TEAM TROMSØ: Servicetekniker Kristoffer Gjengedal og teamleder Stian Granli fra Johnson Controls sitt kontor i Tromsø foran InnovaNor sitt nye anlegg. Foto: Johnson Controls, avd. Tromsø

Kuldeproduksjon og energigjenvinning er løftet til et nytt nivå på InnovaNor. Det skyldes ikke minst innsatsen og engasjementet fra byggherre SalMar.

Av – Jonas Ellingsen

Det sier salgssjef for industriell kjøling hos Johnson Controls, Roar Trælnes. Han er svært fornøyd med oppdraget og samarbeidet med SalMar.

– Det er sjelden vi møter så stort engasjement og involvering fra en kunde. Det har pushet oss ekstra, og vi har snudd på alle steiner for å skape et best mulig resultat, sier Trælnes til Nordnorsk Rapport.

Korrekt temperatur
Johnson Controls har hatt kontrakt direkte mot SalMar for oppdraget på Senja. Relasjonene var allerede på plass gjennom tidligere oppdrag for SalMar på Frøya.

I følge Trælnes er det levert et anlegg til InnovaNor som løser kundens komplette behov for kuldeenergi. Og det er ikke så rent lite i et gigantisk slakte- og foredlingsanlegg som InnovaNor. Her er korrekt temperatur avgjørende for å beholde best mulig kvalitet på det verdifulle råstoffet gjennom alle ledd i produksjonen.

– Anlegget leverer kulde til å produsere is og til å senke temperatur i sjøvannet som fisken kjøles ned i. Videre skal romtemperatur i produksjonslokalene holdes nede på + 12 grader, mens rom der fisken palleteres og lagres skal ligge mellom null og to grader. Kulden brukes også til innfrysing i frysetunneler og på fryselager, samt til platefrysing for spesifikke produkter, forteller Roar Trælnes.

Den viktige tidslinjen
Kuldeproduksjon skaper mye varme, og et klart mål i prosjektet har vært å gjenvinne mest mulig av denne energien.

– Ikke minst har vi hatt fokus på at varmeenergien skal være tilgjengelig når det er bruk for den, noe som svært mange tilsvarende anlegg i dag ikke har gode løsninger på. Hos InnovaNor er dette er tatt et steg videre. Det har skjedd gjennom en nøye kartlegging av rytmen i produksjonen over døgnet og året som helhet. Med tidslinjen som utgangspunkt, har vi hatt en meget fruktbar sparring mellom SalMar, konsulentene og oss. Det har vært en omfattende jobb, men vi føler alle at resultatet har blitt veldig bra, forteller han.

Lagring av energi
Den paradoksale utfordringen ligger i at varmen produseres og forbrukes på vidt forskjellige tidspunkt ved anlegget på Senja.
Behovet for varme er størst på kveld/natt når anlegget vaskes ned med varmt vann – mens produksjon av kulde, som gir overskuddsvarme, er størst på dagtid når anlegget produserer for fullt.

Nøkkelen er å lagre energien som produseres på dagtid. Det er derfor investert i store vanntankvolum for å lagre/akkumulere denne energien.

– Fra kuldeanlegget tar vi så godt som mulig vare på den verdifulle energien som oppstår når kondensatorene dumper varme. Dette temperaturnivået er ikke veldig høyt, men brukes til å forvarme tappevannet, som heves videre opp med varme fra de oljekjølte kompressorene. Deretter overtar varmepumpen, som varmer vannet videre opp til ønskelig temperatur, forklarer Trælnes.

Han erfarer at mange industrianlegg er bygd opp på statiske modeller, med fokus på effekt. – Komponentene er som regel der, men det blir mindre payback for energigjenvinning, siden samspillet over døgnet og året ikke er tilstrekkelig vektlagt ved design av anlegget. Da er ikke energien tilgjengelig når man trenger den mest, slår Trælnes fast

Vellykket prosjekt
Han gir honnør til SalMars prosjektleder Ole Meland som har vært en pådriver for at kuldeanlegget og energigjenvinning skal bli best mulig.
– SalMar har åpenbart gjort verdifulle erfaringer om hva som fungerer bra og mindre bra ved InnovaMar-anlegget på Frøya, og har brukt denne innsikten på Senja. På InnovaNor har selskapet tatt høyde for å kunne utvide anlegget på en smart og god måte i fremtiden. Som leverandør bifaller vi dette, siden vi opplever at behovene for ekspansjon melder seg raskere enn man tror.

Det må også nevnes at kuldeanlegget baserer seg på naturlige og klimanøytrale kuldemedier i form av ammoniakk og CO2, noe som har vært viktig for byggherre, understreker Trælnes.

Trælnes ser tilbake på en prosjektperiode på to år som han beskriver som svært ryddig og konstruktiv. Anlegget er nå i full drift og det er Johnson Controls avd. Tromsø som skal stå for den videre oppfølging.

– InnovaNor er blant de fem største industriprosjektene vi har jobbet med i Norge. Vi er takknemlig for tilliten og ønsker SalMar lykke til med produksjonen i årene fremover, avslutter Roar Trælnes fra Johnson Controls.

SalMar har bygd Nord-Norges største og mest moderne lakseslakteri på Senja. I løpet av sommeren blir det full produksjon på milliardanlegget, som kan produserere 225.000 laksemiddager i timen.

Av – Jonas Ellingsen

Det 20.000 kvadratmeter store anlegget ruver på industriområdet Klubben på Grasmyr i Senja kommune. Ilandføringsanlegget for laks med slakteri og bearbeidingsavdeling er utstyrt med det nyeste som finnes av teknologi og produksjonsutstyr. I tillegg rommer også anlegget hovedadministrasjonen for SalMar Nord.

Mot full produksjon
Etter planen skulle produksjonen ha startet i mai i fjor, men forsinkelser grunnet corona og utfordringer med innkjøring av maskiner og systemer gjorde at oppstart trakk ut i tid. Først på slutten av året begynte brikkene å falle på plass.
– Oppstart av fabrikken ble langt mer krevende enn vi hadde forventet, sier fabrikksjef Jørn Tore Fjellstad.

Men nå ser han absolutt lys i tunnelen. – Filetproduksjonen startet i januar. Slakteriet har hengt litt etter, men den siste måneden har vi vært oppe i 70 prosent kapasitet. I løpet av de neste to månedene skal vi produsere for fullt. Det gleder vi oss til, sier en entusiastisk fabrikksjef til Nordnorsk Rapport.
Han forteller om veldig god stemning på huset. – Smilene sitter løst for tiden. Jeg må virkelig berømme de ansatte for å ha vært utrolige fleksible og tålmodige i innkjøringsfasen. Holdningen er at “dette er vårres fabrikk” og noe vi skaper sammen. Da står alle på for å få det til, sier han.

Attraktiv arbeidsplass
Anlegget har en årlig kapasitet på 75.000 tonn pr. skift, noe som tilsvarer to fullastede vogntog fra fabrikken pr time. Det kreves mange hender for å håndtere et så stort volum, og SalMars storsatsing gir tilflytning til Senja og fornyet puls til lokalsamfunnet på Grasmyr. 170 ansatte er allerede på plass ved den nye hjørnesteinsbedriften i kommunen.

Den moderne fabrikken kan skilte med attraktive fasiliteter, inkludert flott kantine og treningsrom med panoramavinduer i andre etasje. Beliggenheten med nærhet til bylivet i Finnsnes og Tromø har nok også bidratt til stor interesse for de utlyste stillingene.

Rekruttering
Av de første hundre ansatte var halvparten lokale fra Senja og omegn i Midt-Troms, der mange hadde erfaring fra fiskeri eller industri. Senere er det ansatt tilflyttere fra Finnmark, Nord-Troms, og Nordland. Ja, til og med fra Frøya på Vestlandet. En god del ansatte har utenlandsk bakgrunn, men har jobbet ved andre lakseslakterier i Norge.

I starten av juli kommer det ytterligere 28 nye arbeidere fra andre deler av landet. Snart passeres den magiske grensen på 200 ansatte. – Vi har vært heldige å sikre oss mange ansatte med relevant yrkesbakgrunn og vi er spesielt fornøyd med at alle tekniske støttefunksjoner er besatt. Filetproduksjon er derimot et eget fag, og “jentan på fileten” er det ikke overskudd på i dagens arbeidsmarked, sier Fjellstad.

Hotspot Senja
Flere ansatte skal det bli på sikt, men Jørn Tore Fjellstad ser noen flaskehalser for videre rekruttering. Det blir stadig større konkurranse om arbeidskraften. Med høy aktivitet på Senja og 1000 nye arbeidsplasser de siste fem årene, har også boligmarkedet strammet seg til. – Kvadratmeterprisen for en grei leilighet ligger nå opp mot 60.000 kroner og turiststrømmen til Senja bidra også til at mange leiligheter kun leies ut på Airnbnb.

Det bygges nye boliger, men ikke fort nok til å møte etterspørselen akkurat nå, forteller han.

SalMar-kulturen
Jørn Tore Fjellstad er oppvokst i Båtsfjord og fikk lukten av sjø og fisk inn med morsmelken. De siste to årene har han jobbet som driftsleder i SalMar Farming segment nord. Han tar med seg en en bred erfaring fra næringsmiddelproduksjon og sjøsiden innen oppdrett til lederjobben på InnovaNor.

Interessen for bearbeiding av fisk og det han kaller “SalMar-kulturen” gjorde at han siktet på fabrikksjef-jobben, allerede da planene om anlegget ble lansert.
– Hva kjennetegner SalMar-kulturen?
– Hardt arbeidende folk som ikke ser seg forbalt. SalMar har et “trøkk” som tiltrekker seg folk som liker å jobbe og få ting til. Jeg tror egentlig at man finner den samme kulturen i mange kystsamfunn, så den er nok ikke eksklusiv for Frøya. Jeg ser at vi er godt på vei her på InnovaNor, og det er veldig positivt, avslutter fabrikksjefen.

ATTRAKTIV ARBEIDSPLASS: Kantine og treningsstudio med panoramautsikt bidrar til en attraktiv arbeidsplass på det moderne anlegget. Fotos: Salmar

VEGG I VEGG: På industriområdet Klubben på Grasmyr på Senja ligger SalMar’s lakseslakteri “Innovanor” og Bewi’s emballasjefabrikk vegg i vegg. Samlokaliseringen er basert på at BEWI skal produsere EPS-kasser til slakteriet. Til høyre ses Bewi’s fabrikk på 3.500 kvm. Foto: Rune Ottarsen

BEWI’s nye fabrikk for fiskekasser ligger vegg i vegg med SalMars nye lakseslakteri og foredlingsanlegg på Senja. Mer kortreist kan ikke leveranser bli.

Av – Jonas Ellingsen

Samlokaliseringen gir en meget effektiv logistikk. Emballasjen fra Bewi sendes bokstavelig talt rett gjennom veggen og inn til Salmars lakseslakteri Innovanor. Her blir fisken så pakket i EPS-kasser med lokk før den sendes videre ut til markedene.

– Dette er både effektivt, økonomisk og miljøvennlig, sier leder for markedskommunikasjon i Bewi, Eskil Wahl. I tillegg til fordelene ved et kortreist produkt som leveres “just in time”, altså akkurat når Salmar trenger det, fremhever han kassenes lette vekt.

– Siden EPS-kasser er 98 prosent luft sparer man store transportkostnader, sier Wahl.

Samarbeid
Frøya-selskapet Bewi er en ledende europeisk produsent, distributør og selger av emballasje og isolasjonsløsninger – og en av de største produsentene av ekspandert Polystyren (EPS) i Europa. Ekspandert Polystyren (EPS) lages av petroleum og 98 prosent luft. I det daglige kjenner vi materialet først og fremst fra emballering av hvite- og brunevarer, men også fiskekasser.

Bak etableringen på Senja ligger en langsiktig samarbeidsavtale med SalMar.
– SalMar er hovedkunden vår og har klar førsteprioritet. På sikt er planen også å kunne levere emballasje til fiskeindustri og oppdrettsnæringen på Senja, forteller Eskil Wahl.

Vannkvalitet
I følge markedsdirektøren i Bewi har den full-integrerte fabrikken solid produksjonskapasitet. Hele produksjonskjeden er helautomatisert, der alt av maskiner og ventiler styres av trykkluft. Råstoffet hentes med bil fra leverandør i Finland. Ved å tilsette damp til råstoffet fremstilles kulene som kjennetegner EPS-materialet.

Flytende naturgass er energikilden som får vannet til å koke og skape damp. Selv om prinsippene for produksjon med dampanlegg er enkle, er det detaljene som avgjør om produktet blir bra. Fravær av oksygen og urenheter i vannet er avgjørende for resultatet.

– Vannet må også ha korrekt temperatur og PH-verdi. Vi har et eget vannbehandlingsanlegg for rensing, måling og tilsetning av kjemikalier, sier Wahl.

Leder fabrikken
Allerede i februar 2021 var Morten Bondestad på plass som driftsleder for Bewi’s fabrikk på Senja. Han har fulgt opp fremdriften frem til anlegget ble ferdigstilt i september i fjor. Bondestad er utdannet automasjonsingeniør og har fagbrev som motormann. Han kom fra jobb som vedlikeholdsingeniør hos ferrosilisiumprodusenten Finnfjord AS, der han har arbeidet siden 2014.

Med oppvekst på en gård fem kilometer unna ble både praktisk sans og interessen for mekanikk etablert. – Å få være med på å starte opp en ny fabrikk fra grunnen av har vært utrolig spennende, sier Bondestad.

———————————————————————————————————-

FAKTA BEWI:

BEWi Produkter AS feiret 40-årsjubileum i 2020. Fra hovedkontoret i Hamarvik på Frøya ledes produksjon av EPS emballasje, isolasjonsprodukter til byggeindustrien samt produksjon av formstøpte plastprodukter.

Familien Bekken begynte å produsere fiskekasser i EPS for de lokale laksefiskerne på øya Frøya i 1980. I dag produserer selskapet mer enn 10 millioner fiskekasser hvert år, i tillegg til EPS-emballasje for mat, legemidler, e-handel, bilkomponenter, varmeisolasjon for byggebransjen, råmateriale EPS-perler og mye mer. I tillegg leveres sjømatemballasje til fiskerinæringen i hele verden.

Veksten i utlandet startet i 2006 ved å gå inn på det svenske markedet. Siden den gang har det vært mange oppkjøp og en strategisk fusjon, som har forvandlet selskapet til en av de ledende produsentene av utvidbart polystyren (EPS) i Europa. Selskapet har 38 produksjonsanlegg i Norge, Danmark, Sverige, Finland, Nederland, Portugal, England og har ca. 1400 ansatte.

Bewi er notert på Oslo børs. Selskapet kunngjorde i fjor høst at det har mål om å tilnærmet doble omsetningen og mer enn å doble EBITDA innen 2026. Av dette målet vil om lag en tredjedel være organisk og to tredjedeler gjennom oppkjøp, ifølge selskapet.

Foto: Norvald Jørgensen AS

Økte priser på drivstoff slanker bunnlinjen i de fleste bedrifter. For transportnæringen og maskinentreprenørene er det kritisk.

Av – Jonas Ellingsen

Simen Workinn er en av mange maskinentreprenører som jobber lange dager, og som allerede nå vet at prosjektet de er i gang med vil gå med tap. – Det er en krevende situasjon, og vi er langt fra alene. Det er en hel bransje som sliter nå, sier han til Nordnorsk Rapport.

Milliontap
Tromsø-selskapet Workinn AS med 18 ansatte er underleverandør til havneprosjektet i Senjahopen (se egen sak på side 36-38). Her går det med mengder av drivstoff på å ta imot massene som tas inn til land og kjøre dem videre til området som skal fylles. Arbeidet involverer både gravemaskin, dumpere og doser. Kontrakten ble inngått i fjor høst, før prisene steg for alvor.

– Siden den gang har prisene på diesel økt med 44 prosent, og det spiser ikke bare opp overskuddet. Vi ender opp med røde tall på dette prosjektet, sier Simen Workinn.

Han forteller at normalt skulle 10 prosent av kontraktsverdien endt opp som overskudd. Istedet ligger det an til et underskudd på 1,5 million kroner.

– Dette kommer på toppen av noen turbulente år med pandemi, der vi mistet flere oppdrag. Vi har vært nødt til å tenke nytt og finne andre markeder. Nå rammes vi igjen, slår Workinn fast.

– Kan stoppe opp
Maskinentreprenøren Norvald Jørgensen AS befinner seg på samme anleggsområde og har kontrakt for etablering av moloen. Det går unna på dieselen når lastebilene går i skytteltrafikk mellom havna og steinbruddet to kilometer unna. Daglig leder Morten Jørgensen opplever tidene som utfordrende. Det er ikke bare dieselprisene som er skyhøye. Prisene på sprengstoff har også gått til himmels.

– Alt oppleves som ute av kontroll for tiden. De fleste priser stiger, og vi risikerer at det stopper opp til slutt og at byggeprosjekter settes på vent. I denne situasjonen burde myndighetene vurdere å kompensere prisvekst for pågående prosjekt. I det minste burde det gis en generell kompensasjon. Men det er urovekkende stille fra regjeringen. Det virker ikke som de har en plan, sier Jørgensen.

Brøyter med tap
Drivstoffpriser opp mot 27 kroner literen får konsekvenser for mange, både privatpersoner og bedrifter. For Larsen Maskin og Transport i Hammerfest, som brøyter lokale veier, er det kritisk.

– Vi jobber gratis, og betaler AS Norge for å brøyte veier, sier Larsen til Nettavisen. Bedriften har inngått en fast kontrakt, som bare blir indeksregulert en gang i året. Det er krise i dagens situasjon.

– Vi har fremmet krav på en hyggelig måte til oppdragsgiveren vår, og vi må bare satse på oppdragsgivers velvilje, sier Svend Ingvar Hoel Larsen.
I likhet med resten av bransjen etterlyser han handling fra politisk hold – Et samlet politisk Norge må gjøre noe med dette. De kan ikke bare se på inntektssiden i oljesektoren. Nå må de ta grep og berge små- og mellomstore bedrifter, sier Larsen.

Frykter snarlig konkurs
Blant 2300 medlemmer i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) er stemmingen preget av alvor.

– Jeg har aldri opplevd å få så mange telefoner. Store, tøffe entreprenører er på gråten fordi de ser at livsverket forsvinner. Det sier administrerende direktør i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) Julie Brodtkorb til NRK.

En medlemsundersøkelse viser at 31 prosent av bedriftene i anleggsbransjen frykter at de må permittere eller si opp ansatte og slutte å ta imot nye oppdrag. Fem prosent oppga at de er redd for snarlig konkurs. I følge Brodtkorb er dette den største krisen bransjen har opplevd på ti år.
For enkelte bedrifter har kostnadene økt med 40 prosent siden nyttår.

– Det er ikke bare arbeidstakerne det går utover om bedriftene går konkurs. Disse bedriftene sørger for å holde vei og avløp, kaier og sørger for brøyting. Nå taper de penger på å jobbe. Om de slutter å ta imot oppdrag, er det mye som ikke blir som før i Norge, sier Brodtkorb.

-Vi snakker rett og slett om ett Harstad før og etter utbyggingen av vegpakken.

Tekst: Alf Fagerheim

-Vi snakker rett og slett om ett Harstad før og etter utbyggingen av vegpakken. Det sier prosjektleder for Vegpakke Harstad i Statens Vegvesen, Geir Hartz Jørgensen. Spaden er satt i jorda for byggestart for det største enkeltprosjektet i trinn to av Vegpakke Harstad, eller Harstadpakken som det heter på folkemunne.

Metningspunkt
Dagens innfartsvei fra Kanebogen og til Seljestad, Rv 83 Kanebogen – Margrethe Jørgensens vei, har nådd et metningspunkt og kan ikke håndtere mer trafikk enn det som er i dag. Hovedveien skal derfor bygges helt om, og gjøre at Harstad får en mer fremtidsrettet og effektiv innfartsvei. Strekningen som skal bygges om er på 2,2 km og skal inneholde to rundkjøringer, en påkjøringsrampe og sykkelvei med fortau langs Rv 83.

– Vi får en rundkjøring i Harstadbotn med tre armer og rundkjøring ved Rema på Seljestad med fire armer, noe som betyr at innkjøringen ved Circle K stenges, forklarer Jørgensen.

Bedre fremkommelighet
-Vi får en bedre fremkommelighet på riksvegen både for bilister og kollektivtrafikken fordi rundkjøringene vil kunne svelge unna mer trafikk, sier han og legger til at det også innebærer permanente støytiltak på hus og bygg langs Rv 83, som følge av veiprosjektet. Det skal dessuten bygges en påkjøringsrampe opp til riksvegen fra Mercur, slik at man bedrer trafikksikkerheten for gående og syklende langs Kongsveien.

Betydelig oppgradering
Han opplyser at det også blir mange og gode tiltak for kollektive og myke trafikanter på kommune- og fylkesveiene. -Det vil bli en betydelig oppgradering for myke trafikanter når man får en sammenhengende gang- og sykkelvei fra Kanebogen og inn til sentrum, påpeker Jørgensen. Blant annet skal det bygges en planfri overgang over veibanen for syklende og gående ved rundkjøringen ved Rema på Seljestad.

Kostnadsramme på 520 millioner
Prosjektet skal bidra til at andelen bilreiser blir redusert ved at man legger til rette for syklende og gående, samt gi bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken. Deriblant nytt kollektivknutepunkt i sentrum som skal gi mer effektiv overgang mellom transportører, og oppgradering av kollektivholdeplasser til universell utforming.

Kontrakten mellom Statens Vegvesen og Anlegg Øst Entreprenør ble signert i januar, og har en totalkostnad beregnet til 520 millioner kroner. Medregnet i den totale kostnadsrammen er moms, grunnerverv, prosjektering, planlegging og usikkerhet.

Endre sine kjørevaner
Anleggsarbeidet på Rv 83 vil gradvis trappes opp, og fra juni av er det delvis stenging av hovedveien. Bilistene må da belage seg på omkjøring.
Det går opp mot 20 000 biler inn mot sentrum hver dag, Jørgensen har derfor oppfordret byens bilister om å endre sine kjørevaner for å unngå kaos.
-For at vi ikke skal få kaos må det til en dugnad. Vi må ta mer buss, sykle mer og gå mer, velge kompiskjøring og andre tidspunkter til å kjøre til og fra jobb, sier han.

Økte økonomiske rammer
Vegpakke Harstad er et fellesprosjekt mellom Harstad kommune, Troms og Finnmark fylkeskommune og Statens Vegvesen, og er satt sammen av tiltak på flere områder. Etter at Stortinget i juni i fjor vedtok tilleggsbevilling av bypakken, gjennom Prop. 204 S, har man kunne igangsette trinn to i Harstadpakken. Det reviderte finansieringsopplegget innebærer at den økonomiske rammen ble økt med cirka 770 millioner kroner (2021-kr) til om lag 2,6 milliarder kroner (2021-kr).

-Ubetinget suksess
I første trinn av Harstadpakken ble tunnelen fra Seljestad til Sama realisert, et tiltak som allerede har bidratt til å redusere biltrafikken gjennom sentrum med cirka 50 % på hverdager.

– Den har vært en ubetinget suksess, både når det gjelder det kostnadsmessige og resultatmessige. Vi opplever at sentrum er blitt triveligere med mindre støy og eksos, sier Jørgensen.

TJENER GODT: Fiskerne kan tjene opptil fem ganger mer enn en arbeider i fiskeindustrien. Foto: Fiskeridirektoratet/Vegard Hatten

– Den gjenværende fiskeflåten gir lønninger og avkastning på totalkapitalen som man bare kan drømme om i de fleste andre bransjer.

Av – Jonas Ellingsen

– I alle fartøygrupper oppnås det lønninger som langt overstiger norsk gjennomsnittslønn på om lag 580 000 kroner pr. år og en normal avkastning på totalkapitalen på fire prosent. Kontrasten til arbeiderne på fiskemottakene er slående. Et årsverk i fiskeindustrien betales med en minimumslønn på 380 000 kroner, det vil si at fiskerne kan tjene opptil fem ganger årsinntekten til en arbeider i fiskeindustrien.

Fiskeripolitikkens virkninger
Det er  økonom Torbjørn Trondsen og  jurist Peter Ørebech, begge professorer ved UiT Norges Arktiske Universitet, som fastslår dette i en artikkelen “Fiskeripolitikk for god verdiskaping og utvikling av norske kystsamfunn?” i  tidsskriftet Samfunn og økonomi. Her ser de på grunnlaget for Riksrevisjonens og Stortingets kritiske merknader til fiskeripolitikkens negative virkninger for befolkningsutviklingen i fiskerikommunene – virkninger som står  i motstrid til de samfunnsøkonomiske bosettingsmålene nedfelt i havressursloven.

Tall fra Fiskeridirektoratets siste lønnsomhetsundersøkelse viser at både fiskerlønningene og kapitalavkastningen i fisket er økt to til tre ganger på ti år – særlig i havfiskeflåten. Lønnsomhetsutviklingen kan forklares både av en sterk prisoppgang av fisk – som har vært betydelig større enn den norske konsumprisindeksen – og konsentrasjon av kvotene på færre fartøyer.

Færre fiskere

– Sammenslåing av kvoter gjennom privat kjøp og salg av de tildelte offentlig garanterte kvoterettighetene, har resultert i en kraftig nedgang i antall fiskerårsverk i de fartøygruppene hvor strukturering har vært tillatt. Vekst i sysselsettingen har det bare vært i fartøygruppene under elleve meter hvor nyrekruttering har vært tillatt, konstaterer professorene Ørebech og Trondsen.

De slår fast “at  den fiskeripolitikken som Riksrevisjonen presist beskriver i sin rapport har gitt de negative konsekvensene for kystkommunene, ut over det som kan forventes av den generelle samfunnsutviklingen.»

LØRDAGSKVELDEN AVHOLDES FESTMIDDAG FOR UTSTILLERNE: Da skal kåringen av Nord-Norges beste byggeprosjekt og beste anleggsprosjekt avvikles, samt prisen for årets beste messestand utdeles. Denne kåringen regnes som et av høydepunktene på messen. Foto: Nordnorsk Bygg og Anleggsmesse / www.nnba.no

Nordnorsk Bygg- og Anleggsmesse 2022 er en happening for bransjen som mange ser fram til. Lørdagskvelden er satt av til et stort sosialt arrangement med festmiddag for utstillerne.

Av Dag Danielsen

Da skal også kåringen av Nord-Norges beste byggeprosjekt og beste anleggsprosjekt avvikles, samt prisen for årets beste messestand utdeles. Denne kåringen regnes som et av høydepunktene på messen.

Etter en nominasjonsprosess blir det også i 2022 kåring av beste bygg og beste anlegg.

I 2019 vant Anlegg Nord AS med prosjektet Salkobekken i kategorien beste anleggsprosjekt. I kategorien beste byggeprosjekt vant Øksnes Entreprenør AS med prosjektet Holmen Industripark. Hvem som stikker av med gjeve priser i år knyttes det selvsagt stor spenning til.

Et godt prosjekt

– Hva definerer et godt byggeprosjekt eller et godt anleggsprosjekt?

– Det er en helhetsvurdering, sier prosjektleder for NNBA 2022, Jorunn Nyheim. Det er for eksempel aspekter som har med ivaretakelse av energi og miljøkrav å gjøre, god byggeskikk og arkitektur, HMS, funksjonalitet, samarbeid mellom aktørene i byggeprosjektet, materialvalg, nytenkning, tekniske løsninger og grader av digitalisering.

– Hvordan ligger Nord-Norge an med hensyn til miljøkrav i bruken av ny teknologi i forhold til resten av landet og EU?

– Når det gjelder anleggsbransjen er utslippsfrie anleggsmaskiner nasjonalt i en veldig tidlig innovasjonsfase.Det er produsert veldig få nullutslippsmaskiner over 10 tonn. Dagens nullutslippsmaskiner er ombygde dieselmaskiner som det er satt inn batteri i. Når det gjelder nullutslipp er vi dessverre kommet kort på nasjonalt nivå, men på flere grønne tiltak ligger Norge langt fremme i europisk sammenheng. Også i forhold til at nasjonale myndigheter stiller krav.

Det grønne skiftet driver frem et teknologisk skifte, dagens dieseldrevne anleggsmaskiner vil gradvis bli erstattet av fossilfrie og utslippsfrie løsninger. Vi kan ikke utføre mer enn den teknologiske utviklingen tilsier. Det som er mest mulig å bruke i dag er moderne biodiesel, noe som kutter klimagassutslipp på mellom 80 og 90 prosent. De fleste maskiner kan i dag gå på biodiesel. Fremover kan vi se for oss en kombinasjon av ulike teknologier, med maskiner som er hydrogendrevne og ikke bare elmaskiner, forteller Nyheim som har en fortid i Mesta, en av de største anleggsbedriftene i Norge.

Beste stand

– Og helt til slutt, hva avgjør kåringen av beste stand?

– Det er også en helhetsvurdering, forteller prosjektlederen. – Det er en jury som er satt ned som ser på den mest unike standen og som ser på hvem som har gjort en fremragende innsats med å synliggjøre sin stand, sier en travel Jorunn Nyheim.

 

DEN STØRSTE BYGG OG ANLEGGSMESSEN I NORD-NORGE: I juni 2019 hadde de over 9.000 besøkende i løpet av messehelga, noe som er en oppgang på rundt 3.000 i fra 2016. – Vår ambisjon er å ligge på om lag 10.000 besøkende, sier prosjektleder Jorunn Nyheim. Foto: Nordnorsk Bygg og Anleggsmesse / www.nnba.no

10. juni er det klart for ny dyst: Nordnorsk Bygg og Anleggsmesse er endelig her igjen. Bortimot 10 000 besøkende er ventet for å få med seg det største arrangementet innenfor bygg- og anleggsbransjen i Nord-Norge. Forberedelsene har foregått i lang tid. Nordnorsk Rapport har snakket med Jorunn Nyheim, prosjektleder for messen og til daglig  Distriktssjef Troms i Maskineiernes Forbund (MEF).

Av Dag Danielsen

Siden forrige messe i 2019 har det vært mange utfordringer for nordnorsk næringsliv, ikke minst for bygg- og anleggsbransjen. Mange er derfor svært glad for å igjen treffe folk, se nyheter og få en skikkelig motivasjonsboost.

I 2019 besøkte over 9.000 mennesker messeområdet i Tromsdalen, som i flere tiår var grusbelagte fotballbaner og bedriftsfotballens Mekka i Tromsø.

Etter Mandela-konserten i 2005 har området blitt omdøpt til ”Mandela-sletta”. Men denne helgen i uke 23, fra fredag 10. juni til og med søndag 12. juni er det messedeltakernes Mekka. Utstillere og besøkende kommer fra fjern og nær.

 – Det er den syvende messa som snart går av stabelen?

– Ja, det stemmer. Og i år legger vi opp til et nydelig vær, ler prosjektleder Jorunn Nyheim.

– Det er stor interesse for messen, og det er 284 stander med en rekke utstillere. I skrivende stund er det ledige noen mindre stand inne i store oppvarmede telt. Alle store utestandene er utsolgt.

Den største bygg- og anleggsmessen i Nord-Norge avholdes hvert tredje år. I juni 2019 hadde de over 9.000 besøkende i løpet av messehelga, noe som er en oppgang på rundt 3.000 i fra 2016.

– Vår ambisjon er å ligge på omlag 10.000 besøkende, og det er mange på ei helg, forklarer Nyheim. Vi har reservert en rekke rom på hotellene i Tromsø for tilreisende messedeltakere, og i disse dager er det stor aktivitet med booking av hotellrom via hjemmesidene våre. I tillegg har vi etablert gratis skyttelbusser for publikum som går hver halvtime mellom messeområdet i Tromsdalen og Tromsø sentrum, forteller hun. Vi oppfordrer besøkende til å la bilen stå og benytte bussene som går mellom sentrum og messen.

– Hva er motivet for å arrangere messa?

– Først og frem er dette en stor møteplass for leverandører, samarbeidspartnere og bransjen forøvrig. Dette er jo er en happening som veldig mange ser frem til, og messa er etablert og godt kjent i bransjen. Det er mange som ser muligheten til å samle hele bedriften og som ønsker å ta en team-tur hit for å oppleve det nyeste innen maskiner, utstyr, byggevarer og så videre, sier Nyheim. Det er jo med dette et treffpunkt for bransjen. Vi favner et bredt spekter av næringslivet, med leverandører som har direkte eller indirekte med bygg- og anleggsbransjen å gjøre. Det kan være bank- og finansselskaper, rekrutteringsselskaper, Telenor, vi har flere forsikringsselskap med og mange andre ulike aktører, kan Nyheim fortelle.

– Offentlig sektor er også til stede: Fylkeskommunen, Nav, med flere. Det er treffsted for oss og for leverandører og samarbeidspartnere til bransjen som kommer fra ulike næringer.

– For det andre ønsker vi å sette fokus på rekruttering til bransjen. Vi ønsker å synliggjøre at dette er en spennende og fremtidsrettet bransje. Derfor har vi en egen rekrutteringsdag. Til fredagen inviteres det inn elever fra ungdomsskoler i Tromsø kommune, så her kommer det masse ungdommer som kan bli mer kjent med bransjen – og som mange andre interesserte overvære det nordnorske mesterskapet for lærlinger i maskinkjøring og byggfag.

Et viktig ”verktøy” i rekrutteringsprosessen og ikke minst god underholdning, sier prosjektlederen. Dette er en bransje med et stort spenn i arbeidsoppgaver og med en rivende teknologisk utvikling med for eksempel økt bruk av GPS, maskingstyring, el-drevne gravemaskiner og ikke minst den økologiske utviklingen. Bransjen har forandret seg masse på bare få år. Vi ønsker å synliggjøre at dette er en spennende bransje for de som ønsker denne yrkesretningen.

– Det tredje jo at bransjen i Nord-Norge skal få anledning til å synliggjøre hvor stor og allsidig den er, bygg og anlegg er en kjempestor næring i nord både hva gjelder antall ansatte og økonomi.

– Og det fjerde er jo å samle, samt det å invitere publikum inn. Det er mange som kommer for å se; som tar lørdagsturen eller søndagsturen innom. Viktig er det å nevne at messa er uten inngangsbillett og ”åpen for alle”.

– Og så er det to organisasjoner med ganske små administrasjoner, MEF og NESO som skal samarbeide om å administrere denne messen. Hvordan fungerer det?

– De to organisasjonene har god erfaring i å arrangere messen. Det er ei kjempeartig helg, og det er mye planlegging. Vi har samarbeidet om denne messa i flere år. Det er veldig fint å kunne fronte både bygg- og anlegg på en sånn måte med disse to organisasjonene våre. Bygg- og anlegg totalt er jo ei veldig stor næring som står for en stor del av verdiskapingen i Nord-Norge, og med all utviklingen som skjer er det ei viktig næring å hjelpe med å få rekruttering til.

I tillegg til har vi jo opprigging og nedrigging og mye logistikk med alt utstillingsutstyr, samt at vi har mye vakthold. Det er mye dyrt utstyr for hundrevis av millioner av kroner på området, så vi har engasjert vaktselskap.

– Bruker dere alle de gamle fotballbanene på Mandela-sletta nå, dere har jo brukt 30.000 kvadratmeter tidligere der hovedinngangen har vært ved veikrysset Tromsøysundvegen/ Gåsværvegen?

– Ja, det stemmer. Det som er en fin forandring siden sist er at det har blitt et lyskryss der, så trafikken får bedre flyt. Akkurat ved inngangen rigger vi også opp et sekretariat. I tillegg til en barnehage… Altså, for anledningen etablerer vi en ”entreprenørbarnehage” med blant annet elektriske smågravere, et kjempepopulært tiltak, forteller hun.

– Hvordan er trafikkavviklingen, det er vel mange som ikke kommer med bil enten det er utstillere eller besøkende med tanke på at det kan bli mye kaos i trafikken?

– Vi oppfordrer i år som i 2019 alle til å benytte seg av de gratis skyttelbussene, noe som har gitt god flyt, og det regner vi med at det blir denne gangen også. Ellers så har vi jo bilparkering ved småbåthavna, altså bare et par-tre minutters spasertur til messeinngangen. Der har vi også parkeringsvakter som skal sørge for å styre trafikken på best mulig måte, og å sørge for orden og sikkerhet, avslutter Nyheim.

 

 

 

STOR FYLLING: For å bygge nytt lakseslakteri på Lovund, må det lages ei stor fylling med et areal på 40 dekar. Illustrasjon: Nova Sea AS.

Nova Sea er godt i gang med prosessen rundt bygging av nytt slakteri på Lovund. Med det nye slakteriet vil selskapet  doble sin kapasitet,  med produksjon opp mot 125.000 tonn i året.

Av – Jonas Ellingsen

Investeringen ligger foreløpig på nærmere 1 milliard kroner og ferdigstillelse er beregnet til 2024, går det fram av siste nyhetsmelding på hjemmesiden til Nova Sea. Her presenteres også bilder av det planlagte anlegget, der selskapet opplyser at planene er ikke endelig og at flere forhold vil kunne endre seg fram mot ferdigstillelse.

 

Utfylling igang
Første del av planen er opparbeidelse av ny tomt på rundt 40 dekar som vil strekke seg ut i havet, som er fra 2 til 11 meter djupt på stedet. Entreprenør John S Syltern leverer stein og har i den forbindelse funnet synergier med et prosjekt på Nesna. Til utfyllingen trengs rundt 345.000 kubikkmeter og fyllmassen må fraktes ut med lekter til øya.
Oppstart av fylling av steinmasser i sjø er allerede i gang. I februar ble det utlyst konkurranse for de nye kaikonstruksjonene. Planlagt oppstart for utførelse av kaikonstruksjonene blir sommer 2022. Videre jobbes det med forespørsler knyttet til riggfasiliteter, fabrikkstyring, prosessutstyr og støttesystemer før selskapet forespør på bygg.

Eiere som  satser
Administrerende direktør i Nova Sea, Tom Eirik Aasjord, sier at investeringen i nytt slakteri er en stor og viktig beslutning for Nova Sea. – Det viser at vi har et styre og et eierskap som ønsker å satse og investere i selskapet og på Lovund, noe som har vært en av suksessfaktorene til nå. Denne beslutningen vil ha stor betydning for hele verdikjeden i Nova Sea og våre ansatte. I tillegg vil det ha store ringvirkninger langt ut over Helgeland. Det viser at det er her vi skal være også inn i fremtiden, sier Aasjord.

Med byggingen av det nye slakteriet ønsker Nova Sea å være innovativ og fremtidsrettet i valg av løsninger og investering av utstyr. – Vi kommer til å se på nye, teknologiske og moderne løsninger for slakteriet som skaper en god arbeidsplass for våre ansatte og gir oss best mulig kvalitet på fisken vi prosesserer, forteller Aasjord.

Nødvendig utvidelse
Kapasiteten på dagens slakteri er maksimalt utnyttet.  – Vi vil klare å håndtere eget volum i årene framover, men med økt biomasse som følge av utviklingskonsesjoner og bedre biologiske resultater, vil det bli vanskelig. I tillegg har vi per nå begrenset mulighet til å slakte for andre, fordi kapasiteten er fullt utnyttet. Når vi nå utvider, vil vi ha mulighet til å håndtere egen kapasitet og potensielt kjøre slakt for andre, sier direktøren i Nova Sea.

Nova Sea AS med 311 ansatte er det største lokaleide oppdrettsselskapet på Helgeland.Selskapet har laks i havet fra Sømna i sør, til Sør-Arnøy i nord og omsatte i 2020 for 2,67 milliarder kroner med  et resultat før skatt på 800 millioner kroner.