Vedlikeholdsetterslep på 3.200 milliarder

Et utdatert ledningsnett koster millioner å vedlikeholde. Foto: Edd Meby

En rapport fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) viser at vedlikeholdsetterslepet for landets infrastruktur og offentlige bygg fortsetter å vokse.

Av – Edd Meby

Det er nødvendig med et krafttak, mener Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF), som har laget rapporten «State of the Nation».

Rapporten fra 2021 er tredje gang foreningen kartlegger tilstanden på offentlig infrastruktur som totalt anslås å ha en verdi på vel 7.000 milliarder kroner. Den første rapporten kom i 2010 og den andre i 2015. Frem til 2010 fantes det ingen fullstendig oversikt over tilstanden til offentlige infrastruktur, heller ikke hos staten eller kommunene. Forvaltningsansvaret var delt mellom over 300 kommuner, 19 fylker, en rekke etater og offentlige foretak som igjen var underlagt ulike målemetoder, sektorlover og krav. Noe som gjorde det vanskelig å holde oversikt.

Frykter kostnadsbombe
Arbeidet med rapporten fra 2021 ble utført av ledende ingeniører, og kvalitetssikret av uavhengige fageksperter.
– Siden forrige kartlegging i 2015 har oppgraderingsbehovet på bygg og infrastruktur økt med 600 milliarder kroner. Dersom vi lar denne veksten fortsette vil vi sende en kostnadsbombe videre til neste generasjon. Kommune, fylkeskommune og stat må forplikte seg til å gjennomføre nødvendig vedlikehold, og de må ha ressurser til å gjøre jobben, sa Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i RIF, da rapporten ble offentliggjort.

Kommunale veier råtner på rot. Foto: Edd Meby

58,- pr. kvadratmeter

State of the Nation 2021 viser at verken staten, fylkeskommunene eller kommunene tar sitt fullt ut tar sitt ansvar, og har samlet seg et oppgraderingsbehov på 1.800 milliarder kroner. Kommunale veier og bygg, fylkeskommunale veier og sykehus, samt jernbane kommer verst ut. Rapporten anslår ressursinnsatsen på ordinært vedlikehold til vel 58 kroner per kvadratmeter, mens det anbefalte nivået er 90-115 kroner per kvadratmeter. Norsk kommunalteknisk forening anslo i 2019 at norske kommuner årlig investerer 35 milliarder kroner i nybygg og oppgraderinger.

Etterslepet

Etterslep defineres i rapporten som et etterslep i henhold til dagens standarder, basert på gjeldende krav og behov. Altså; hva vil det koste å oppgradere et bygg eller bygg nytt i samsvar med dagens krav og standard?

Slik er etterslepet på vedlikehold kostnadsberegnet i rapporten:
Kommunale bygg: 160 milliarder
Helsebygg (statlige): 40-55 milliarder
Andre statlige bygg: 11 milliarder
Jernbane: 600 milliarder
Riksveier: 1000-1100 milliarder
Fylkesveier: 700 milliarder
Kommunale veier: 300 milliarder
Vannforsyning: 250 milliarder
Avløpsanlegg: 320 milliarder

Politisk handling
Et sentralt poeng i State of the Nation 2021 er at samfunnet må rustes for å håndtere de utfordringene som kommer fremover. «Mer ekstremvær, økt press på byene og behovet for å stimulere til næringsutvikling over hele landet er forhold som må tvinge frem politisk handling». Rapporten viser at Avinor, Statsbygg og Statnett utmerker seg positivt når det gjelder forvaltningen av egen bygningsmasse og infrastruktur. Dette er aktører som i all hovedsak jobber godt og langsiktig. I tillegg har de økonomiske rammer til å gjennomføre vedlikehold og oppgraderinger.
Rapporten slår fast at 70 prosent av dagens kommunale og fylkeskommunale bygg er over førti år og lite tilpasset virksomheten. Dårlig teknisk tilstand og manglende vedlikehold medfører dårlig inneklima og unormal vekst av muggsopp. Den tekniske tilstanden er forverret de siste årene og vedlikeholdsetterslepet har økt.

——————————————————————————————————-

FAKTABOKS: Dette er tilstanden
Dette er den tredje “State of the Nation”-rapporten. Den beskriver Norges tilstand og behov i 2021. Eksperter fra NTNU og TØI, til å kvalitetsikret funn og anbefalinger. 12 samfunnskritiske områder som tilsvarer verdier for 7000 milliarder er gjennomgått i denne rapporten. Den har sett på tilstanden, fremtidsutsiktene, behovene og gitt råd og kunnskapsgrunnlag til forvaltere og politikere.

Magerøya populær blant turistfiskere

Betina Kristiansen fra Brumunddal er en av de unge «søringene» som har flyttet til Gjesvær. Foto: Privat

– Vi sørger for å gi turistene som kommer hit for å fiske kvalitet i absolutt alle ledd. Det sørger for at de vil komme tilbake hit for å fiske. Det er fullstendig fullbooka her for sesongen.

Av Geir Johansen

Dette sier Kjell Ingebrigtsen i Skarsvåg til Nordnorsk Rapport. Ingebrigtsen driver turistfiskebedriften Cape Marina Fishing Camp i Skarsvåg; stedet som gjerne kalles «verdens nordligste fiskevær». Beliggenheten i seg selv sørger for spesielt gunstige forhold for å drive fiske. Etter seks-sju minutters gange med båt kan fiskingen begynne.

Corona

Kjell Ingebrigtsen var mangeårig sjarkfisker. Da han fikk hjerteinfarkt for noen år siden bestemte han seg for å heller satse på  et anlegg for fisketurisme. Praktisk anlagt som han er har han selv bygd mye av anlegget som sto ferdig like før corona satte inn. Han måtte se på at en fullbooket sesong for turistfiske for 2020 med ett bare forsvant i et vell av avbestillinger. Det ble to triste år nesten uten turister ved anlegget.

– Vi sørger for å gi turistene som kommer hit for å fiske kvalitet i absolutt alle ledd. Det sørger for at de vil komme tilbake hit for å fiske, sier daglig leder for Cape Marina Fishing Camp i Skarsvåg, Kjell Ingebrigtsen. Foto: Geir Johansen

Fullt kjør

Men i juni 2022 er det fullt kjør igjen. Anlegget har egen hall for prekivering av fisk, og Kjell Ingebrigtsen bistår gjerne turistene. De fleste som driver turistfiske fra Skarsvåg er tyskere og nederlendere. Mange fisker kun for å fiske; de kaster fisken ut igjen, mens noen tar litt fisk med seg når de drar. Det spises selvsagt også flittig fisk ved anlegget i Skarsvåg.

Vinterturister

Nytt er det at Cape Marina også har blitt til et populært overnattingssted om vinteren. Det kommer stadig flere individuelt reisende i vintersesongen. De siste par årene har det blitt spesielt populært å skulle dra opp til Nordkapp på nyttårsaften og forhåpentlig kunne få se på Nordlyset derfra. Skarsvåg er det stedet som ligger nærmest det populære platået, og dermed velger mange av turistene å overnatte i anlegget til Cape Marina.

Utvider bedriften

Jonathan Dillon, som driver reiselivsbedriften «The North Cape Experience» i Skarsvåg, har mottatt så mange bookinger for fisketurisme for både 2022 og 2023 at han nå satser på å utvide bedriften og ansette flere personer.  Bedriften, som ble startet i 2017, har drevet med fisketurisme, opplevelsesturer, samt drift av en restaurant. Dillon søkte om økonomisk støtte fra næringsfondet i Nordkapp kommune og skrev dette: «Vi er i en prosess med å ekspandere og ansette flere folk. I den  anledning må vi kunne huse våre nye ansatte og legge til rette for økt aktivitet. På grunn av covid-19 må man omstille og tilpasse aktiviteten til nye markeder».

Jonathan Dillon satser på å utvide sitt anlegg for fisketurisme i Skarsvåg. Her med kongekrabbe, som gjerne serveres i restauranten ved anlegget. Foto: Geir Johansen

Utbygging

Da  mange nå viser interesse for å drive med turistfiske  fra anlegget må det utbygging til. Man satser på å få en ny bygning for filetering og pakking av fanget råstoff, å få et nytt lagringsrom for rednings- og sikkerhetsutstyr, samt å få bygd en avdeling med soverom for flere ansatte. Dillon regner med investeringer på nær 500.000 kroner.

Søt musikk

Jonahthan Dillon (48) er opprinnelig fra England, men han har bodd mesteparten av sitt liv på Gran Canaria. I 2003 traff han på Honningsvåg-jenta Elisabeth Jensen. Det oppsto umiddelbart søt musikk, og de giftet seg. De satset på å skape ei framtid  innen reiselivsnæringen og valgte seg Skarsvåg, der de bygde opp sin egen bedrift. Som andre reiselivsbedrifter ble også deres hardt rammet da corona satte inn. Men nå er det tid for ny satsing.

Fascinert av Gjesvær

– Jeg er rett og slett bare stort fascinert av stedet Gjesvær. Både naturen og folket her fremstår som noe helt spesielt; noe som gjør at flere unge «søringer» nå har valgt å flytte hit. Dette sier Filip Nielsen.  Han har, sammen med andre investorer, overtatt fiskecampanlegget  i Gjesvær fra Helene J. Walsø-Kanstad. Det er foreløpig foretatt investeringer for rundt en million kroner i anlegget, og utbyggingen fortsetter. Nå skal man etablere stor grillhytte, badstu og boblebad i tilknytning til anlegget.

Fisker

Filip Nielsen (34) er fra Asker. Han ble adoptert fra Thailand som liten og har dansk far og norsk mor. Han gikk på fiskarfagslole i Bergen, og etter det tok han arbeid ombord i auotlinebåter. Han arbeidet som fisker på slike båter i 13 år. Ved siden av å ha fiske som yrke har han i alle år vært en lidenskapelig sportfisker. Han reiser rundt i flere land og deltar i konkurranser innen sportsfiske.

Filip Nielsen (til venstre) satser sterkt på fisketurisme i Gjesvær. Her samen med gjesværing Jack Remy Andreassen og – kveita.                  Foto: Privat

Kjøpte anlegget

– En kamerat av meg overtok familiens sommerhus i Gjesvær, og jeg dro oppover for å besøke ham. Snart fikk jeg vite at Helene vurderte å selge det anlegget for fisketurisme som hun og hennes avdøde mann hadde bygd opp. I starten av 2020 kjøpte jeg anlegget; like før corona satte inn. Anlegget består av fire leiligheter over to etasjer, hver med tre soverom, stue, kjøkken og bad. Her er 24 sengeplasser tilsammen. Så har vi bryggeanlegg, båter til utleie, fryselager og filethall.

Opplevelsen som teller

Corona satte naturlig nok en brå stopp for fisketurismen i Gjesvær. Men Filip og hans medarbeidere har brukt tiden til å legge framtidige planer for turistanlegget. – Vi ser ti år frem i tid når det gjelder utvikling og drift av anlegget. Dette blir ikke en helt vanlig fiskecamp. Vi legger stor vekt på å gi folk et tilbud om sportsfiske; det vil si at man ligger i mange timer der ute og for eksempel jakter på stor kveite. Så får man den, fotograferer, og setter den ut igjen. Dette har blitt til en form for fiske som blir stadig mer populært. Det er – opplevelsen som teller, påpeker han. Mens anlegget først ble drevet som Gjesvær Fishing Camp har man nå endret navn til Northcape Nature.

Godt belegg i juli og august

Men man ønsker selvsagt også mer ordinære fisketurister velkommen. – De får anledning til å fiske og filetere sin egen fisk. Vi følger reglene strengt. Ingen får ta med seg mer fisk enn det som er lovlig fra vårt anlegg. Vi vil spesialiserer oss på å få til godt og opplevelsesrikt kveitefiske. Dette er noe som stadig flere vil være med på. Nå har vi jevnlig grupper av turister som er innom anlegget. Men vår høysesong er i månedene juli og august, og for disse månedene i år har vi godt belegg av turister. Vel halvparten av dem kommer fra Tyskland, og resten fordeler seg på flere nasjoner; innbefattet nordmenn, opplyser Filip.

Unge «søringer» til Gjesvær

Utover det å  utvikle og drive anlegget er Filip sterkt opptatt av å gjøre noe for Gjesværsamfunnet. – Jeg selv og mine medarbeidere er blitt så varmt og god mottatt av folket her. Det er en fin avslappet atmosfære. Her kan turister bli invitert hjem til folk til middag. Mens jeg selv drev anlegget alene i to år, så har jeg nå ansatt  en sprek 25 år gammel «søring» til. Tre andre «søringer» har også flyttet hit for å bo og arbeide. De er alle under 30 år.  Stedet har jo i mange år opplevd fraflytting og «forgubbing». Men Gjesvær har så mange kvaliteter som unge folk nå oppdager. Utover det gjestfrie og vennlige folket har vi en fantastisk natur; ikke minst med fuglefjellet rett utenfor her. Her kan man også se hvaler, niser og seler. Etter mitt syn er det store framtidsmuligheter i Gjesvær, sier en entusiastisk Filip Nielsen.

Fra anlegget til Kjell Ingebrigtsen tar det bare seks-sju minutters gange med båt før man kan begynne å fiske. Foto: Geir Johansen

Harstad får ny moderne innfartsvei

Innkjøring fra Kanebogen og til sentrum skal stå klar i 2025. Foto: Alf Fagerheim
 
SAMFERDSEL: VEGPAKKE HARSTAD
 

-Vi snakker rett og slett om ett Harstad før og etter utbyggingen av vegpakken.

Tekst: Alf Fagerheim

-Vi snakker rett og slett om ett Harstad før og etter utbyggingen av vegpakken. Det sier prosjektleder for Vegpakke Harstad i Statens Vegvesen, Geir Hartz Jørgensen. Spaden er satt i jorda for byggestart for det største enkeltprosjektet i trinn to av Vegpakke Harstad, eller Harstadpakken som det heter på folkemunne.

Metningspunkt
Dagens innfartsvei fra Kanebogen og til Seljestad, Rv 83 Kanebogen – Margrethe Jørgensens vei, har nådd et metningspunkt og kan ikke håndtere mer trafikk enn det som er i dag. Hovedveien skal derfor bygges helt om, og gjøre at Harstad får en mer fremtidsrettet og effektiv innfartsvei. Strekningen som skal bygges om er på 2,2 km og skal inneholde to rundkjøringer, en påkjøringsrampe og sykkelvei med fortau langs Rv 83.

– Vi får en rundkjøring i Harstadbotn med tre armer og rundkjøring ved Rema på Seljestad med fire armer, noe som betyr at innkjøringen ved Circle K stenges, forklarer Jørgensen.

Prosjektleder Geir Hartz Jørgensen: Foto: Statens Vegvesen

Bedre fremkommelighet
-Vi får en bedre fremkommelighet på riksvegen både for bilister og kollektivtrafikken fordi rundkjøringene vil kunne svelge unna mer trafikk, sier han og legger til at det også innebærer permanente støytiltak på hus og bygg langs Rv 83, som følge av veiprosjektet. Det skal dessuten bygges en påkjøringsrampe opp til riksvegen fra Mercur, slik at man bedrer trafikksikkerheten for gående og syklende langs Kongsveien.

Betydelig oppgradering
Han opplyser at det også blir mange og gode tiltak for kollektive og myke trafikanter på kommune- og fylkesveiene. -Det vil bli en betydelig oppgradering for myke trafikanter når man får en sammenhengende gang- og sykkelvei fra Kanebogen og inn til sentrum, påpeker Jørgensen. Blant annet skal det bygges en planfri overgang over veibanen for syklende og gående ved rundkjøringen ved Rema på Seljestad.

Kostnadsramme på 520 millioner
Prosjektet skal bidra til at andelen bilreiser blir redusert ved at man legger til rette for syklende og gående, samt gi bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken. Deriblant nytt kollektivknutepunkt i sentrum som skal gi mer effektiv overgang mellom transportører, og oppgradering av kollektivholdeplasser til universell utforming.

Kontrakten mellom Statens Vegvesen og Anlegg Øst Entreprenør ble signert i januar, og har en totalkostnad beregnet til 520 millioner kroner. Medregnet i den totale kostnadsrammen er moms, grunnerverv, prosjektering, planlegging og usikkerhet.

Endre sine kjørevaner
Anleggsarbeidet på Rv 83 vil gradvis trappes opp, og fra juni av er det delvis stenging av hovedveien. Bilistene må da belage seg på omkjøring.
Det går opp mot 20 000 biler inn mot sentrum hver dag, Jørgensen har derfor oppfordret byens bilister om å endre sine kjørevaner for å unngå kaos.
-For at vi ikke skal få kaos må det til en dugnad. Vi må ta mer buss, sykle mer og gå mer, velge kompiskjøring og andre tidspunkter til å kjøre til og fra jobb, sier han.

Økte økonomiske rammer
Vegpakke Harstad er et fellesprosjekt mellom Harstad kommune, Troms og Finnmark fylkeskommune og Statens Vegvesen, og er satt sammen av tiltak på flere områder. Etter at Stortinget i juni i fjor vedtok tilleggsbevilling av bypakken, gjennom Prop. 204 S, har man kunne igangsette trinn to i Harstadpakken. Det reviderte finansieringsopplegget innebærer at den økonomiske rammen ble økt med cirka 770 millioner kroner (2021-kr) til om lag 2,6 milliarder kroner (2021-kr).

-Ubetinget suksess
I første trinn av Harstadpakken ble tunnelen fra Seljestad til Sama realisert, et tiltak som allerede har bidratt til å redusere biltrafikken gjennom sentrum med cirka 50 % på hverdager.

– Den har vært en ubetinget suksess, både når det gjelder det kostnadsmessige og resultatmessige. Vi opplever at sentrum er blitt triveligere med mindre støy og eksos, sier Jørgensen.

Direktørlønninger: Høye lønninger til færre fiskere

TJENER GODT: Fiskerne kan tjene opptil fem ganger mer enn en arbeider i fiskeindustrien. Foto: Fiskeridirektoratet/Vegard Hatten

– Den gjenværende fiskeflåten gir lønninger og avkastning på totalkapitalen som man bare kan drømme om i de fleste andre bransjer.

Av – Jonas Ellingsen

– I alle fartøygrupper oppnås det lønninger som langt overstiger norsk gjennomsnittslønn på om lag 580 000 kroner pr. år og en normal avkastning på totalkapitalen på fire prosent. Kontrasten til arbeiderne på fiskemottakene er slående. Et årsverk i fiskeindustrien betales med en minimumslønn på 380 000 kroner, det vil si at fiskerne kan tjene opptil fem ganger årsinntekten til en arbeider i fiskeindustrien.

Fiskeripolitikkens virkninger
Det er  økonom Torbjørn Trondsen og  jurist Peter Ørebech, begge professorer ved UiT Norges Arktiske Universitet, som fastslår dette i en artikkelen “Fiskeripolitikk for god verdiskaping og utvikling av norske kystsamfunn?” i  tidsskriftet Samfunn og økonomi. Her ser de på grunnlaget for Riksrevisjonens og Stortingets kritiske merknader til fiskeripolitikkens negative virkninger for befolkningsutviklingen i fiskerikommunene – virkninger som står  i motstrid til de samfunnsøkonomiske bosettingsmålene nedfelt i havressursloven.

Tall fra Fiskeridirektoratets siste lønnsomhetsundersøkelse viser at både fiskerlønningene og kapitalavkastningen i fisket er økt to til tre ganger på ti år – særlig i havfiskeflåten. Lønnsomhetsutviklingen kan forklares både av en sterk prisoppgang av fisk – som har vært betydelig større enn den norske konsumprisindeksen – og konsentrasjon av kvotene på færre fartøyer.

Færre fiskere

– Sammenslåing av kvoter gjennom privat kjøp og salg av de tildelte offentlig garanterte kvoterettighetene, har resultert i en kraftig nedgang i antall fiskerårsverk i de fartøygruppene hvor strukturering har vært tillatt. Vekst i sysselsettingen har det bare vært i fartøygruppene under elleve meter hvor nyrekruttering har vært tillatt, konstaterer professorene Ørebech og Trondsen.

De slår fast “at  den fiskeripolitikken som Riksrevisjonen presist beskriver i sin rapport har gitt de negative konsekvensene for kystkommunene, ut over det som kan forventes av den generelle samfunnsutviklingen.»

Er hackeren i gang med å angripe din bedrift?

ØKENDE PROBLEM: 58 prosent av respondentene i fersk undersøkelse sier at de er mer bekymret for cybertrusler i dag enn for ett år siden. Foto: Unsplash

“Dine filer har blitt kryptert. Klikk her for å betale”. Når denne beskjeden dukker opp på skjermen har du et problem.

Av – Jonas Ellingsen

Flere nye undersøkelser viser at hacking og cyber-kriminalitet er i sterk vekst – samtidig som IT-sikkerhet er et nedprioritert område i mange bedrifter og kommuner.

PwCs siste cyber-rapport viser at hemmelig bedriftsdata havner stadig oftere på åpne nettsider. 119 norske IT-ledere og sikkerhetsspesialister har i år svart på undersøkelsen. Her fremgår det at nesten halvparten har blitt utsatt for bedrageri det siste året (CEO-svindel, kredittkortsvindel og manipulerte banktransaksjoner) Sju av ti bedrifter har opplevd phishing.

Eksploderer
– Det har vært en eksplosjon av bedriftshemmeligheter som legges ut på det åpne nettet, sier Jan Henrik Straumsheim som leder cyber threat operations i PwC.
58 prosent av respondentene sier de er mer bekymret for cybertrusler i dag enn for ett år siden. Blant de største bekymringene er at kritiske systemer blir utilgjengelige over lengre tid, eller at fortrolig informasjon havner på avveie. Nesten to av ti forteller at de har opplevd utpressing. Noen har fått løsepengevirus, andre har fått trusler om datalekkasjer i løpet av året som har gått.

Ikke prioritert
En fersk rapport fra Trend Micro, et globalt selskap innen cybersikkerhet, avdekker at problemet ikke har høy prioritet i alle bedrifter. Her  kommer det frem at hele 9 av 10 IT-beslutningstagere hevder at virksomheten deres er villig til å gå på akkord med egen cybersikkerhet til fordel for økt digitalisering, økt produktivitet eller andre mål. På toppen av det føler 83 prosent av de norske IT-beslutningstagerne seg presset til å bagatellisere alvorlighetsgraden av cyberrisiko ovenfor eget styre.

Konstant press
– Forskningen viser klart og tydelig at dagens IT-ledere sensurerer seg selv i møte med sitt styre i frykt for å virke repeterende eller for negative. Og nesten hver tredje IT-leder hevder at dette er et konstant press. Disse funnene korresponderer godt med tidligere undersøkelser hvor det kom frem at hele 8 av 10 norske IT-beslutningstakere er i ferd med å bli utbrent og at nesten 9 av 10 virksomheter forventer å bli utsatt for cyberangrep i løpet av det kommende året, sier kommunikasjonssjef i Trend Micro, Karianne Myrvold.
– Jeg tror det er avgjørende at IT-ledere og øvrige beslutningstakere blir gode på å snakke om risiko som en grunnleggende driver for vekst. Og at god IT-sikkerhet er fundamentalt for virksomhetens suksess. En felles forståelse er helt avgjørende for å få hele ledelsen til å kjempe for samme sak, tilføyer Myrvold.

Hvem er egentlig ansvarlig?
Rapporten avdekker også at det er store uenigheter mellom IT- og bedriftsledere om hvem som er ansvarlig for å håndtere og redusere risikoen. Faktisk hevdet hele 49 prosent av respondentene at cyberrisiko blir behandlet som et IT-problem fremfor en forretningsrisiko. Blant norske ledere er dette derimot holdningen i nesten 6 av 10 tilfeller.
-. Mens de norske lederne først og fremst definerer manglende innovasjonsevne som den fremste forretningsrisikoen, er det manglende cybersikkerhet som står øverst på listen når vi ser på det globale resultatet. Her bør flere ledere høre på IKT-Norge, som påpeker at den største trusselen mot Norge, er nettopp cybertrusler, sier Karianne Myrvold.

———————————————————————————————————-

 Tre råd for å unngå å bli hacket

  1. Virksomhetene må vite hva som er viktigst å forsvare, hva som er bedriftens kronjuveler. Det er her det viktigste forsvaret settes inn. Det koster for mye å bygge murer overalt.
  2. Følg hygienerådene som gis av nasjonal sikkerhetsmyndighet, hold utstyret oppdatert og ha kontroll på hvem som logger seg på systemene. Kontroll på hvem som logger seg på
  3. Det nytter ikke bare å bygge høye murer og tekniske sikkerhetsmekanismer. Invester i de ansatte, så du luker bort de enkleste formene for svindel: Hackerne bruker stress, press og frykt for å få oss til å klikke på et vedlegg eller en lenke.
    (Kilde: PwC)

 

———————————————————————————————————-

Fire trusselaktører som angriper norske bedrifter

  1. Spionasje
    Etterretningsdrevne trusselaktører søker ofte å stjele informasjon som vil gi en motpart økonomisk eller politisk fordel.
  2. Kriminelle som søker profitt
    Tyveri og salg av tilganger (f.eks. identiteter, brukernavn og passord) eller gjennom direkte utpressing av ofre gjennom ransomware.
  3. Hacktivisme: Ideologiske og politiske mål
    Hacktivister utfører angrep for å øke sin offentlige profil og øke bevisstheten om saker de brenner for. Dette gjøres gjennom tjenestenekt (angrep som gjør det umulig for brukerne å komme inn i tjenesten igjen) og vandalisering av nettsteder.
  4. Sabotasje
    Skade, ødelegge eller på annen måte undergrave integriteten og tilgjengeligheten til data og systemer.
    (Kilde: PwC)

———————————————————————————————————-

Hva er phishing?

Phishing er en form for sosial manipulering hvor en angriper forsøker å lure noen til å utføre en handling, for eksempel åpne et e-postvedlegg, klikke på en lenke eller betale en falsk regning. Via vedlegg kan det installeres skadevare, for eksempel løsepengevirus («ransomware»), som kan spre seg videre til andre datamaskiner i samme nettverk. Via lenker kan angriperen be om brukernavn og passord til systemløsninger, og videre benytte disse for eksempel til å stjele konfidensielle opplysninger. (Kilde: Datatilsynet)

Fem tips til den nye lederen

HVA TROR DU?: En smart leder ber om råd fra erfarne medarbeidere som sitter nært problemet. Foto: Austin Ditsel – Unsplash.

Det jeg lærte den første uken som leder har dannet grunnlaget for min lederstil.

Av – Jonas Ellingsen

– Jeg ble kastet inn i ledelsen. Brått og uventet. Jeg hadde bare jobbet noen måneder i markedsavdelingen da sjefen vår kunngjorde: «Jeg drar  ut neste uke. Tina vil være ansvarlig. ”

Jeg var ikke så kjent med selskapet, prosessene eller personalet som andre. 26 år gammel var jeg også den yngste medarbeideren, forteller forfatter og mangeårig leder innen markedsledelse, Tina L. Smith. Her deler hun fem “skuddsikre hemmeligheter” som tjente henne godt den første uken, og som kan være nyttige for andre nye ledere:

1. Ta med mat

Jeg var nervøs helgen før debuten som sjef  og bekymret for om jeg virkelig ville mestre dette. Avdelingen jobbet for å oppfylle fristen for et stort prosjekt. Vi måtte  jobbe jevnt og effektivt for å holde skjema.

På vei til kontoret mandag morgen stoppet jeg og kjøpte ferske bagels og kremost. Man kan si at det var et billig frieri til mine medarbeidere. Men… det fungerte! De satte stor pris på maten og anerkjente det som gesten den var – et forsøk på å skape et positivt arbeidsmiljø.

Mennesker er sosiale dyr, og å spise er en sosial aktivitet. Det er noe magisk ved å samles uformelt med kolleger og hive innpå. Man glemmer hierarki og posisjoner – og bygger kameratskap.

Gjennom årene har jeg lært at det å ha mat på møtene fremmer kreativ tenkning (en must for  idédugnad), løser opp spenninger og oppmuntrer til deltakelse. Det er vel verdt prisen for noen pizzaer, donuts  – eller hva nå teamet ditt liker best.

2. Be om innspill

Allerede første dag oppsto en situasjon som krevde en lederbeslutning. Avdelingslederen så forventningsfullt på meg for et svar. Jeg hadde ingen anelse om hva jeg skulle si.

I fortvilelse uttalte jeg ordene som viste seg å være det beste styringsverktøyet jeg har kommet over: «Hva tror du?»

Han tok en pause, listet opp flere alternativer, og ga deretter sin mening om den beste måten å gå videre. Han hadde naturligvis helt rett. Hans kunnskap og analyse var på plass fordi han var nærmest problemet og hadde den nødvendige erfaringen.

Jeg har lært at dette nesten alltid er tilfelle. Som leder er du ikke pålagt å vite svaret på alt. Folk rundt deg har ofte svaret og løsningene.

«Hva tror du?» Det er virkelig så enkelt. Du vil oppnå  respekt blant medarbeider ved å respektere deres dyktighet og erfaring og søke deres mening. Du vil også ta mye bedre avgjørelser.

3. Ta avgjørelser

Når du har samlet inn informasjon fra de kunnskapsrike medarbeidere og gjort din egen vurdering: Ta avgjørelsen og gå videre.

Den mest ineffektive lederen er den ubesluttsomme, etter min mening. Det forsinker arbeidet og legger større press på teamet. Det gir også signaler om at du er utrygg i rollen som leder.

4. Skap fortrolighet

Er du forfremmet til en stilling der du skal lede tidligere kolleger, så har du kunnskap om innsiden. Du har sannsynligvis delt meninger og frustrasjon med dem, inkludert ting sjefen ikke burde høre. Nå er du sjefen.

Bruk aldri noe som ble fortalt deg som kollega mot dem, nå som du er i en autoritetsposisjon. Det eneste unntaket vil være et etisk eller juridisk brudd, som du er forpliktet til å iverksette tiltak mot.
Å opptre med fortrolighet er den beste måten for å skape respekt og tillit.

5. Vær forberedt på å bli behandler annerledes

Når du begynner å administrere mennesker (til og med midlertidig), blir du umiddelbart behandlet annerledes. Det kan være både positivt og negativt.

For eksempel vil medarbeidere vise deg tillit på måter som ikke alltid er komfortable. I min første uke som leder kom en ansatt til meg med et personlig problem. Jeg ble lamslått over graden av selvutlevering, som gikk langt utover det som virket passende i et forretningsmiljø.

Men ansatte er også mennesker, og som en del av livet må vi alle håndtere problemer og utfordringer. Noen har ingen andre steder å vende seg til. Det er fortsatt viktig å opprettholde en profesjonell avstand. Sørg for at du har ressurser til å dele med ansatte som har problemer, slik at du kan koble dem med støtte. Jeg garanterer deg, du trenger dem.

Du blir også unngått til tider. Folk vil snakke og le til du vises. Så blir det plutselig stille. Ikke bli fornærmet. Ansatte fortjener sin plass til å lufte eller ha private diskusjoner. Smil og lat som at du ikke legger merke til det.

Nova Sea vil doble slaktekapasiteten

STOR FYLLING: For å bygge nytt lakseslakteri på Lovund, må det lages ei stor fylling med et areal på 40 dekar. Illustrasjon: Nova Sea AS.

Nova Sea er godt i gang med prosessen rundt bygging av nytt slakteri på Lovund. Med det nye slakteriet vil selskapet  doble sin kapasitet,  med produksjon opp mot 125.000 tonn i året.

Av – Jonas Ellingsen

Investeringen ligger foreløpig på nærmere 1 milliard kroner og ferdigstillelse er beregnet til 2024, går det fram av siste nyhetsmelding på hjemmesiden til Nova Sea. Her presenteres også bilder av det planlagte anlegget, der selskapet opplyser at planene er ikke endelig og at flere forhold vil kunne endre seg fram mot ferdigstillelse.

 

INDUSTRIKAI: Bildet viser brønnbåt fortøyd ved Industrikaia med baug mot foajé, terrasse og kantine. Til venstre vises et rensebygg som i tillegg inneholder garderobe, pauserom og kontrollrom for ensilasje og holdetanker. Illustrasjon: Nova Sea AS.

Utfylling igang
Første del av planen er opparbeidelse av ny tomt på rundt 40 dekar som vil strekke seg ut i havet, som er fra 2 til 11 meter djupt på stedet. Entreprenør John S Syltern leverer stein og har i den forbindelse funnet synergier med et prosjekt på Nesna. Til utfyllingen trengs rundt 345.000 kubikkmeter og fyllmassen må fraktes ut med lekter til øya.
Oppstart av fylling av steinmasser i sjø er allerede i gang. I februar ble det utlyst konkurranse for de nye kaikonstruksjonene. Planlagt oppstart for utførelse av kaikonstruksjonene blir sommer 2022. Videre jobbes det med forespørsler knyttet til riggfasiliteter, fabrikkstyring, prosessutstyr og støttesystemer før selskapet forespør på bygg.

SLUSER: Her ser vi lastesluser for ferskt produkt, med tilhørende ekspedisjon og oppholdsrom for sjåfører. Parkering for ansatte vist mot nytt inngangsparti. Illustrasjon: Nova Sea AS.

Eiere som  satser
Administrerende direktør i Nova Sea, Tom Eirik Aasjord, sier at investeringen i nytt slakteri er en stor og viktig beslutning for Nova Sea. – Det viser at vi har et styre og et eierskap som ønsker å satse og investere i selskapet og på Lovund, noe som har vært en av suksessfaktorene til nå. Denne beslutningen vil ha stor betydning for hele verdikjeden i Nova Sea og våre ansatte. I tillegg vil det ha store ringvirkninger langt ut over Helgeland. Det viser at det er her vi skal være også inn i fremtiden, sier Aasjord.

Med byggingen av det nye slakteriet ønsker Nova Sea å være innovativ og fremtidsrettet i valg av løsninger og investering av utstyr. – Vi kommer til å se på nye, teknologiske og moderne løsninger for slakteriet som skaper en god arbeidsplass for våre ansatte og gir oss best mulig kvalitet på fisken vi prosesserer, forteller Aasjord.

Nødvendig utvidelse
Kapasiteten på dagens slakteri er maksimalt utnyttet.  – Vi vil klare å håndtere eget volum i årene framover, men med økt biomasse som følge av utviklingskonsesjoner og bedre biologiske resultater, vil det bli vanskelig. I tillegg har vi per nå begrenset mulighet til å slakte for andre, fordi kapasiteten er fullt utnyttet. Når vi nå utvider, vil vi ha mulighet til å håndtere egen kapasitet og potensielt kjøre slakt for andre, sier direktøren i Nova Sea.

Nova Sea AS med 311 ansatte er det største lokaleide oppdrettsselskapet på Helgeland.Selskapet har laks i havet fra Sømna i sør, til Sør-Arnøy i nord og omsatte i 2020 for 2,67 milliarder kroner med  et resultat før skatt på 800 millioner kroner.

AREAL: Bildet viser tilgjengelig areal igjen på tomten, med mulighet for plassering av kassefabrikk. I tillegg illustreres fryselager med egen lasterampe. Illustrasjon: Nova Sea AS.

Klimavennlig teknologi skal gi laksen god mat

Vinteren 2023 vil prøveproduksjonen være i gang hos Lofoten Biomarine AS på Værøy. Foto: Alf Brekken AS

Lofoten Biomarine AS har en ambisjon om en årlig omsetning på 500 millioner kroner.

Av – Edd Meby

Foreløpig er det gravemaskinene som dominerer på anleggsområdet i havna på Værøy, men det daglig leder Jon Vestengen ønsker seg til jul er et ferdig produksjonsanlegg til ca 500 millioner. Der skal Lofoten Marine AS ta steget inn i fremtiden med fôr av høyeste kvalitet til oppdrett av laks – uten co2-avtrykk.
– Hva er forretningsideen til Lofoten Biomarine?
– Vi satser tungt på sirkulær bioøkonomi og skal skape verdier både hos leverandører, kunder, samfunnet rundt oss og for miljøet. Vi mener at vi ved å ta i bruk ny teknologi, kan vi bidra til en reduksjon av klimagasser i storsamfunnet med rundt 18.000 tonn, forklarer Vestengen.

Bruker spillvarme
Prosessen og teknologien når produksjon er i gang, vil være som dette: Selskapet satser tungt på å bruke den spillvarme som produksjonen selv skaper, der det tradisjonelt tas opp enorme mengder med kjølevann for å slippe ut energien. Lofoten Biomarine skal i samarbeid med ledende aktører bruke varmepumpe-teknologi som går på vanndamp, fordi vanndamp ikke er en klimagass.
– Hvilke muligheter ser dere i dette markedet?
– Målsettingen til regjeringen er at fremtidig matproduksjon skal søkes i havet, og våre kunder kan være oppdrettere som ønsker å være klimanøytrale, eller noen av de store allerede etablerte aktører. 

Kritisk innseiling
Værøy er Norges sjuende største fiskerihavn og kan levere kortreist råstoff av beste kvalitet. Dette er nøkkelen til å lykkes, og derfor etableres produksjonen på Værøy. Nå satser Vestengen på at innseilingen til havna utbedres.
– Innseilingen er kritisk for oss, men også for resten av lokalsamfunnet. Vi får håpe at vi ikke ender i samme situasjon som med flyplassen på Værøy, at det skal gå menneskeliv tapt blant fiskere eller fraktebåter. Det er viktig at dette blir prioritert og fulgt opp, sier Vestengen, som skryter av samarbeidet med kommunen: Vi har fint samarbeid med en optimistisk ledelse, politikere og administrasjonen og vi har stor respekt for at dette er et krevende prosjekt å behandle administrativt med de ressurser en liten kommune har. 

I gang om 7-8 måneder
På anleggsområdet har firma Alf Brekken & sønner AS vært i gang i mange måneder. Hvis den tidsplanen holder, betyr det prøveproduksjon i første kvartal i 2023. Utslippstillatelsen er nå til behandling hos Statsforvalteren i Nordland.
– Mål for omsetning første hele driftsår?
– Vi håper på en omsetning rundt en halv milliard i året, avhengig av når vi er i drift kan dette bli justert noe ned i 2023, sier Vestengen.

Investerer 500 millioner
– Ferdig anlegg på Værøy vil bestå av en produksjonsbygning på 2000 kvadratmeter, med kontorer, verksted og maskiner og et produktlageranlegg med tanker og infrastruktur på rundt 9.500 kvadrat. Totalt investeres det rundt 500 millioner kroner i alt som bygges – alt med et blikk på fremtiden både teknologisk, men også med tanke på miljøet og utslipp. Jeg har 15 års erfaring med dette og er helt sikker på vi kommer til å sette en ny standard i bransjen, sier en optimistisk daglig leder Jon Vestengen.

—————————————————————–

FAKTA LOFOTEN BIOMARINE AS
Etablert: 26.05.2021
Morselskap: Lofoten Viking AS
Bransje: Selskapet skal produsere protein og olje fra restråstoff fra fiskeindustrien.
Kapasitet: Skal ta imot 150.000 tonn fiskeavfall pr år.
Produksjon: Ca 77.000 tonn fiskeprotein og 16.000 tonn fiskeolje i året.

Norlense: Lokal aktør i et globalt marked

TESTSENTER: Daglig leder i Norlense AS, Geir Sørensen, viser hvor det nye testsentret på Fiskebøl skal ligge.

FISKEBØL: -Det kommer lite godt ut av kriser, bortsett fra at det setter beredskapen på prøve. Vi har med profesjonelle aktører å gjøre og da kreves det utstyr i svært høy kvalitet, forteller daglig leder Geir Sørensen hos Norlense.

Tekst og foto: Alf Fagerheim

Selskapet har gått fra å være en dominant nasjonal og global aktør innen oljevern til å bli en like ledende aktør innen utvikling og produksjon av oppblåsbare beredskapstelt. Og i dag er i overkant 50 % av aktivitet til selskapet rettet mot produksjon av denne type telt.

Solid kundebase
Sørensen forteller at de har en solid kundebase, med blant annet rammeavtale med det norske Forsvaret og andre NATO-land. Samtidig satser de mot humanitære organisasjoner som krever tilsvarende utstyr for å opprette beredskapsleirer og feltsykehus rundt omkring i verden. Disse har tett dialog med FN og Røde Kors.
De følger med de internasjonale rammebetingelsene, og ser at de påvirker fremdriftene i ulike prosjekter. Koronapandemien og den pågående Ukrainakrisen er ifølge Sørensen ytre påvirkninger som kan spille inn.
-Vi jobber i en beredskapsindustri og ser en høyere ustabilitet rundt i verden. Ingen er forberedt på kriser, men vi har generelt sett en økt aktivitet knyttet til beredskapstelt, sier han og presiserer at de har en jevn pågang, globalt, knyttet til telt.

Etterspurt partner
Norlense har etablert salgskontor i Sandvika, hvor de har to ansatte. Ifølge Sørensen handler det om å være nærmere kundene. Samtidig mener han det er viktig å være en attraktiv arbeidsgiver, som jobber ut mot spennende markeder. Planen er at bemanningen der skal økes for å være rustet mot vekst.
-Vi ser at vi får et sterkere fotfeste inn mot industrien og er blitt en etterspurt samarbeidspartner. Det betyr mye når man kommer seg inn som leverandør til Forsvaret og NATO. Dette er aktiviteter som har svært høye kvalitetsnormer, forteller han.

Strategisk retning
Selskapet har siden midten av 1970-tallet bygd seg opp som en ledende aktør i utviklingen av oljevernutstyr. Etter Bravo-utblåsningen på Ekofisk B ble det besluttet å etablere 15 depoter langs kysten, og Norlense fikk kontrakt for produksjon og testing av oljelenser til depotene. Dette var hovedgeskjeften til selskapet frem til for noen år tilbake.

OLJEVERN: Produksjon av oljelenser har vært en av pilarene til bedriften.

Lavere aktivitet i oljebransjen tilbake i 2014 førte til et par tunge år for Norlense, inntil nye eiere kom inn i 2016-2017. Da ble det tatt noen tydelige strategiske valg, som bidro til å endre retningen for selskapet. I løpet av de siste fem-seks årene har selskapet vært under en betydelig omstillingsprosess.
-Vi har lagt ned mye arbeid, men har hatt en målrettet strategisk retning hvor vi har vært bevisst på hvilke områder vi har ønsket aktivitet i. Vi mener vi har lykkes med å omstille oss for en mer bærekraftig drift, forteller daglig leder Geir Sørensen hos Norlense.

Høye kvalitetsnormer
Et av områdene de ønsket å satse mer på var nettopp utviklingen av beredskapstelt for militær, humanitær og beredskapsaktivitet. Selskapet har over mange år produsert oppblåsbare telt, men dette var kun en liten sporadisk del av aktiviteten. Derfor ønsket de nå økt satsing på denne type telt.
-Vi har brukt ressurser på å bygge opp dette konseptet. Det har vært et bevisst strategisk valg for å øke vår satsing på beredskapstelt, sier han.
Historisk sett har offshorenæringen hatt svært høye kvalitetsnormer. Da selskapet fikk avtaler med Forsvaret og NATO var det ytterligere steg opp med tanke på kvalitetsnorm i utvikling og produksjon. De gjør egne tester av råvarer og benytter høyfrekvente sveisemaskiner i produksjonen, slik at de tilfredsstiller kundenes kvalitetskrav. Alle komponenter blir testet før og under produksjon, som sikrer en høy kvalitet og at eventuelle avvik blir avdekket. Alle produktene testes under optimale testfasiliteter i hardført arktisk klima.

Nytt testsenter
Han legger til at til tross for bedriftens beliggenhet ute i distriktet er det en rekke fordeler med tanke på testfasiliteter i området på Fiskebøl.
-Vi har optimale testfasiliteter her, og kan teste produktene ute i røffe farvann og kraftig vind hele året, sier han.
Myndighetene skal snart sette i gang med å etablere et eget senter for testing, øving og teknologiutvikling i forbindelse med oljevern og andre typer akutt forurensning på Fiskebøl. Vegg i vegg med Norlense. Sentret har en prislapp på 300 millioner kroner, og etter planen skal byggingen starte opp i 2023. Sørensen mener dette vil gi ringvirkninger både for bedriften og lokalsamfunnet.

Brasil-kontor
Fremdeles utgjør produksjon av oljevernutstyr en stor del av aktiviteten, og en egen hall på 50 meter forteller om dimensjonene til dagens oljelenser.
-Vi produserer lenser opptil 400 meter i hallen, med fribord opp til 1,5 meter. De rulles opp på trommel og fylles automatisk med luft under utsett, forteller han. Siden 2018 har de hatt eget salgskontor i Brasil, samt i Australia. Disse jobber i hovedsak opp mot offshorebransjen.
-Brasil er et viktig marked for oss. De har satset mye på offshore de siste årene og ønsket den beste beredskapen innen oljevern. Derfor har de sett til Norge og har nærmest kopiert den norske modellen. De benytter det utstyr som vi produserer og har fått på plass en god beredskap, forteller Sørensen.

——————————————————-

Norlense: Flere bein å stå på

-Vi søkte etter flere bein å stå på, og har kunnskapen for å utvikle og produsere marine konstruksjoner og komponenter. Det sier daglig leder i Norlense, Geir Sørensen.

Tekst: Alf Fagerheim

Selskapet hadde frem til 2018 egen havbruksavdeling, men overkapasitet i bransjen gjorde at de valgte å ta ned aktiviteten og satse i en annen retning. De senere årene har de utviklet flere aktuelle produkter for havbruksnæringen, blant annet luseskjørt, ferskvannsbasseng og beredskapscontainer.

Bevisst på kvalitet
-Vi har merket større interesse og etterspørsel etter våre produkter. Vi vet at havbruksnæringen er veldig bevisst på kvalitet, og stiller strenge krav til utstyret de benytter, forteller han.

Han har tro på at havbrukssektoren vil vokse og at potensialet for næringen vil være større i fremtiden, dersom næringen klarer å få til en mer bærekraftig utvikling.
-Vi er inne i flere FoU-prosjekter med ulike samarbeidspartnere. Dette er mindre typer utstyr beregnet for komplekse og større installasjoner. Men det går mer i retning mot lukkede merder, forteller han videre.  

Uavhengig aktør
-Vårt mål er å bli den foretrukne samarbeidspartneren innen utvikling av nye produkter for næringen. Samtidig ønsker vi å være en uavhengig aktør i markedet, ikke gå i kompaniskap og binde oss til en kunde, påpeker han.

Selskapet har for tiden høy aktivitet, som følge av omstillingsprosessen de gjorde for noen år tilbake. Bedre vareflyt og logistikk har vært viktige tiltak som har bedret lønnsomheten hos Norlense.
-At uforutsette ting kan oppstå under transport og logistikk må vi nesten ta høyde for når vi holder til ute i distriktet, og er avhengig av ferge, sier Sørensen. 

Viktig for vareflyt
Han sikter til ferga over Hadselfjorden, mellom Melbu og Fiskebøl.
-Ferga er viktig med tanke på vareflyt og pendlere. For oss er det viktig med regularitet på ferga, men det er tidvis truet med nedskjæringer på sambandet, kan han fortelle.

TELT: Daglig leder Geir Sørensen og Norlense har lang erfaring med å produsere telt til forsvaret og humanitære organisasjoner.

Selskapet har i dag 45 ansatte, der 25-30 % er av utenlandsk opphav. Men de fleste bor på Melbu og pendler over med ferga. Det kjøres normalt to skift, men i travle perioder har de mulighet å ta inn flere folk for et ekstra skift.
-Vi er heldig som har fast bemanning og det har gått bra under koronapandemien, uten noen stans i produksjon. Men vi er nødt til å leie inn vikarer for å ta unna produksjonstoppene. Utfordringene er derimot å få tak i dyktige folk, forteller han.

-Vi er nesten kontinuerlig ute etter folk. Kompetansen må vi tilegne de underveis, ettersom det ikke finnes utdanning eller lærlinger i produksjonsfaget.

OPPBLÅSBARE: Norlense produserer oppblåsbare telt, som enkelt kan rigges opp av et par personer.