Fiskehelse i nord

Sjømat Norge har tro på at ny teknologi vil bidra til løse å utfordringen med lus. Illustrasjon: Olav Rune Godø / Glunn Goric / Havforskningsinstituttet.

På denne siden har vi samlet en del interessante saker om utfordringer og løsninger i sfæren rundt fiskeoppdrettere i nord.

Av: Bjørn Tore Bjørsvik

«Høye havtemperaturer gir lakseluseksplosjon i Nord-Norge.»

Dette meldte Havforskningsinstituttet (HI) i høst.
Den uvanlig varme sommeren i nord har ført til nye utfordringer for oppdrettsfolket. Ifølge HI så man fra slutten av juli at lusetallene steg bratt i Nord-Norge, av HI definert som en epidemi med ekstremt høye lusetall, langt over hva de har sett tidligere.

Tallene til HI viser at temperaturene i havet var flere steder i nord rundt 4–5 grader over normalen. Varmere vann kan både skade fisken direkte og påvirke sykdomsbildet i merdene – i tillegg gir varmere vann oppblomstring av lakselus, hvilket rammet Nord-Norge. Temperaturer på 15–16 grader er optimale forhold for lakselus.

Lengre sør opplever man ofte denne type temperaturer og oppblomstring av lakselus, men dette kom brått på i nord, og næringen måtte håndtere lusa med behandling og ved å slakte laks for å ta ned antall fisk i området.

HI og Sjømat Norge er uenige i om å ta ned antall fisk i merdene vil hjelpe mot luseoppblomstring i varmere vann. Sistnevnte mener ny teknologi i havbruket vil bidra til å løse utfordringen med lus; f.eks. nedsenkbare, delvis lukkede og lukkede anlegg.

Kan genredigering forbedre lakselusresistens?
Det antyder en studie utført av Roslin Institute, melder Nofima. Ifølge studien kan nøkkelen til å forbedre oppdrettslaksens motstand mot lakselus ligge hos en fjern fetter, stillehavslaksen Coho. Atlantisk laks (Salmo Salar) og Coho-laks skilte seg fra en felles stamfar for rundt 30 millioner år siden.

Forskerne har studert hvordan Coho-laksen bekjemper parasittene, og slik skaffet seg innsikt som potensielt kan brukes i genetiske verktøy som avl og genredigering. Det kan igjen bidra til å øke atlantisk laks sin motstand mot lakselus. Så hva er det Coho kan som Salmo Salar ikke kan?

Lakselusa lever av fiskens hud og finner, og forårsaker åpne sår som kan føre til infeksjon. Ulike behandlinger er utviklet for å takle lusepåslag i atlantisk lakseoppdrett, men disse er ofte kostbare og ineffektive, kan skade miljøet og påvirke dyrevelferden negativt. Nofima anslår at forebygging og behandling mot lakselus koster næringen i Norge rundt 7 milliarder kroner årlig.

Mens atlantisk laks er svært utsatt for lakselus, har Coho-laks en medfødt motstand mot dem. Når en lakselus fester seg til en Coho-laks, utløser det lokal hevelse utløst av et lag med hudceller, kjent som keratinocytter. Keratinocytter i bunnlaget styrer utvidelsen og bevegelsen av celler i mellom- og topplaget, som til slutt kan innkapsle og drive ut parasittene hos Coho-laksen. Som et genetisk skjold, altså. Det er imidlertid minimal hevelse hos atlantisk laks, og det ytterste laget av huden brytes raskt ned.

Ved å bruke genredigering kan det være mulig å forbedre lakselusresistens hos atlantisk laks. Det gjøres ved å forandre gener som ligger til grunn for den atlantiske laksens mottakelighet, og Coho-laksens resistens, mot parasittene.

Forskerne mener de gjennom studien ble i stand til å identifisere hvilke typer celler som er ansvarlige for hudhevelsesresponsen som brukes av Coho-laks for å motstå lakselus, og at denne innsikten baner vei for utvikling av nye metoder for å motvirke denne parasitten, som er ødeleggende i fiskeoppdrett.

Studien, som er publisert i tidsskriftet BMC Biology, er finansiert av FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering) og BBSRC (Biotechnology and Biological Sciences Reserach Council).

Avlusning, gjellesykdom og vintersår
Hele 37,7 millioner laks og 2,4 millioner regnbueørret over 3 gram døde fra settefiskproduksjon på land i 2023, viste Fiskehelserapporten 2023 fra Veterinærinstituttet.

I tillegg døde 62,8 millioner laks (16,7 prosent) og 2,5 millioner regnbueørret (14 prosent) i sjøfasen av produksjonen. For laks i sjøfasen er dødelighetstallene i 2023, både i antall og prosentvis, de høyeste registrert så langt, melder Veterinærinstituttet.

Rapporten viser at det var de samme tre helseproblemene som utmerket seg i 2023 som året før: Skader ved avlusningsoperasjoner, kompleks gjellesykdom og vintersår. I tillegg hadde skader forårsaket av maneter meldt seg på i rankingen over de ti viktigste helseutfordringene.

Av alvorlige, smittsomme sykdommer har det i 2023 vært en bekymringsfull økning i påvisninger av bakteriell nyresyke (BKD) og fire tilfeller med pankreassykdom (PD) nord for endemisk PD-sone.

Dataene i Fiskehelserapporten er hovedsakelig hentet fra: Offisielle registre (Fiskeridirektoratet og Mattilsynet), Veterinærinstituttet og private laboratorier, samt en spørreundersøkelse blant fiskehelsepersonell og inspektører og rådgivere i Mattilsynet.

Bygger fisk på fisk: Milliardbutikk er det blitt

Under en av krisene i fiskeriene med svært lave kvoter bestemte Ola Holmøy seg for å prøve å få kvoter i russiske farvann i nord. Her var Holmøy-gruppen pionerer. Ingen andre hadde prøvd dette før dem. Holmøy fikk fiskekvoter uten å måtte betale for dem. Dette reddet Holmøy-gruppen fra en av de alvorligste krisene som har vært i fiskerinæringen. Foto: Holmøy Maritime

Det finnes en historie bakom hvordan de store formuene som har bygget seg opp i fiske- og oppdrettsindustrien er blitt til. En av disse gjelder Holmøy-gruppen der Ola Helge Holmøy og hans barn har bygd opp milliardverdier – fisk på fisk.

Av Knut Ørjasæter

Det hele begynte forsiktig på slutten av 1960-tallet. En ung kar med pågangsmot og røtter fra Vestlandet lot det stå til. Det var fisker han ville bli. Slik ble det.

Den første fisken

Sammen med 3 andre gikk han i 1973 til innkjøp av det som den gangen ble regnet som et ganske stort fiskefartøy, ferskfisktråleren Prestfjord. Hvitfisk var det de skulle satse på. Og Sortland var der virksomheten skulle ha sin base. De var 13 ansatte fra starten, der alle, også eierne, var med ute på jobb på sjøen. Prestfjord-navnet har de beholdt på deler av den opprinnelige virksomheten den dag i dag.

I fjor kunne det som er blitt en av Nord-Norges største fiskerikonsern feire 50 år. I dag er det en milliardbedrift med nærmere 3 milliarder kroner i samlet omsetning med nær 300 ansatte som holder hjulene i gang. De er også viktige bidragsytere som viser betydningen av sterke virksomheter med lokal forankring  for å skape levende, bærekraftige lokalsamfunn. Sortland er fortsatt hjemmebasen. Selv feiret Ola Helge Holmøy 80-års jubileet i mars i år.

Holmøy-gruppen har også gått stegene fra fiske med en båt der alle arbeidet på sjøen til drift av 4 moderne trålere med 12 kvoteenheter for hvitfisk, reker, til å produsere laks, drift av fryseterminal og fiskeslakteri.

I starten var det knapt med penger og det var heller ikke lett å skaffe midler til å kjøpe fiskefartøy.

– Jeg måtte pantsette huset for å bygge min første båt, fortalte Ola Helge Holmøy, til Nord24 da han ga publikasjonen et av de få intervjuene som finnes med ham.

Den andre fisken

En av årsakene til den den tilbaketrukne og mediesky holdningen vi finner hos Holmøy finner vi i hendelser fra midten av 1980-tallet. Holmøy ville investere i fabrikktråler. Det skremte mange, spesielt andre fiskere som fryktet tomt hav – og så dette som trussel mot eget fiske og virksomhet.

– Fabrikktråler var et «fyord» i Nord-Norge, uttalte Ola Helge Holmøy til Nord24. – Alle hadde meninger. Det var litt ubehagelig og førte også til at vi holdt oss unna media. Det var en tung politisk sak som var helt oppe på statsminister Willochs bord. Jeg og familien kunne levd godt med en ferskfisktråler, men for firmaet og lokalsamfunnet har det ført oss inn i en ny divisjon. Vi begynte å jobbe over landegrensene. Vi begynte å tjene store penger. Nå fikk vi kontakter i alle verdenshjørner.

Den tredje fisken

Fiske er en svært syklisk virksomhet der både fangster og priser kan svinge svært mye fra ett år til et annet. Heldigvis er det gjerne slik at prisene går opp når fisket er dårlig og omvendt. Det utjevner svingningene noe for den som sitter på pengesekken og skal sørge for at virksomheten tjener penger og alt går rundt. Det har vært mange kriser opp gjennom de 50 årene det har tatt å bygge opp Holmøy-konsernet. Under en av krisene i fiskeriene med svært lave kvoter bestemte Holmøy-gründeren seg for å prøve å få kvoter i russiske farvann i nord. Her var de pionerer. Ingen andre hadde prøvd dette før dem. Holmøy fikk fiskekvoter uten å måtte betale for dem. Dette reddet Holmøy-gruppen fra en av de alvorligste krisene som har vært i fiskerinæringen.

Den fjerde fisken

Neste steg i utviklingen til det som er dagens Holmøy-konsern, var da de overtok et lakseselskap som skulle avvikles på 90-tallet. – Eidsfjord Sjøfarm AS. Overtagelsen var et genitrekk. Dermed var Holmøy med ett inne i oppdrett. Virksomheten har de utviklet og utvidet kraftig siden de overtok.

Siden er det blitt flere konsesjoner både i oppdrett og innen fiske av hvitfisk, reker, med videre. I dag er laks den største delen av konsernet.  Oppdrettsselskapet Eidsfjord Sjøfarm AS har laksekonsesjoner fordelt på 6 kommuner lokalisert i Nordland og Troms.

I et forholdsvis nytt administrasjonsbygg tegnet av de anerkjente Snøhetta-arkitektene tilbyr Holmøy-konsernet  en moderne servicehavn med frysetjenester, lagerhotell, kai og bunkers.

Fasiten per i dag, er at 80-årige Ola Helge Holmøy figurerer som nummer 26 på listen over de største skatteyterne i Nord-Norge i 2023, nr. 11 over de med største skattbar nettoformue. Av en skattbar inntekt på 4,6 millioner kroner betalte han 8,3 millioner kroner i skatt i 2023. Den skattbare formuen er på 614 millioner kroner. Også sønnen Knut Roald og datteren Heidi er blant de med størst skattbar formue i Nord-Norge med skattbar formue på henholdsvis 450 og 449 millioner kroner. Det er gjør dem til nr. 15 og 16 på listen over nordnorske rikinger. De betaler også mer i skatt enn deres

LEDER DESEMBER 2024: På høy tid med en karensdag

Det norske sykefraværet koster oss 70 milliarder kroner i året. Det kan ikke bare være næringslivet eller staten som skal bære byrden.

Selv de som normalt ikke er så opptatt av LO og NHO har fått med seg et par-tre ting denne høsten:
1. Det norske sykefraværet er rekordhøyt.
2. Det blir ingen IA-avtale.
3. LO vil ikke samarbeide mer med NHO.

Avtale om inkluderende arbeidsliv (IA) har vært en viktig del av grunnmuren i det norske trepartssamarbeidet, der arbeidstakere og arbeidsgivere, sammen med regjeringen, har blitt enige om hvordan man skal få flest mulig inn i arbeidslivet og få ned sykefraværet. Partene har siden 2001 forhandlet seg frem til fire slike avtaler. Disse avtalene har blitt løftet frem som en styrke for det norske samfunnet.

Styrken ligger i partenes gjensidige respekt, kompromissvilje og statens evne til å betale seg ut av alle vanskelige problemer. Men nå går den siste ut. Og den blir ikke erstattet med en ny avtale. Partene har forhandlet i hele høst, men lykkes ikke. NHO vil utrede sykelønnsordningen. LO vil frede den. Da det ikke lenger handlet om penger, men prinsipper – ble regjeringen spilt ut over sidelinjen.

Uavhengig av hva man måtte mene om det norske sykefraværet, så har ikke IA-avtalene vært en suksesshistorie. Mens partene har snakket pent om viktigheten av tett oppfølging av sykemeldte, arbeidsgivers ansvar og ansattes rettigheter, har de gode resultatene latt vente på seg. Sykefraværet i Norge bare øker, og er i 2024 det høyeste på 14 år.
Det er uenighet blant fagfolk om hva det høye sykefraværet skyldes og hvilke tiltak som virker eller ikke. Norge har en særlig høy deltakelse i yrkeslivet. Det betyr også at mange med helseproblemer er i jobb, og dermed lettere blir sykemeldt. Andre hevder de særegne gode norske økonomiske ordningene gjør det for fristende å sykemelde seg. Norge har da også mer generøse ordninger enn andre land.

Sykefravær og uføretrygd er av de siste tabuer i norsk offentlighet. Ordet arbeidsmoral er fraværende i debatten. Det personlige ansvar er pulverisert av kollektive avtaler.

Selv Høyre lister seg på tå nå før stortingsvalget, og peker på staten og arbeidsgiverne når regningen på 70 milliarder skal betales. Kanskje er det ingen katastrofe at LO smeller med dørene? Skal et samarbeid mellom tre parter lykkes, må alle gi og ta – også de ansatte.

Det kan åpne døren for to nye uprøvde strategier:
1. Politikerne tar styringen.
2. Innføre en karensdag for å se om det kan bremse korttidsfraværet.
Så dårlig som IA-avtalene har fungert hittil, er det ingenting å tape.

Takker av etter 35 år i Råfisklaget

Administrerende direktør i Norges Råfisklag Svein Ove Haugland blir pensjonist 31.12.2025: Foto: Norges Råfisklag / Espen Solli

Administrerende direktør Svein Ove Haugland har informert styret og ansatte i organisasjonen om at han planlegger å bli pensjonist fra høsten 2025. Han har hatt ulike stillinger siden han begynte som IT-sjef i 1990; controller, direktør for strategi og samfunnskontakt samt assisterende direktør siden 2007.

Av: Benedicte Nielsen

Han vært administrerende direktør siden 2018. 

«Vi har hatt et kontinuerlig fokus på å forbedre tjenestene våre både til fiskerne og fiskekjøperne. Vi har tatt store steg når det gjelder digitalisering, vi er godt rustet for å tiltrekke oss kompetente folk og jeg vil driste meg til å si at organisasjonen er i god forfatning», sier Haugland.

Styreleder Rolf Guttorm Kristoffersen takker Haugland for den gode jobben han har gjort for Råfisklaget og fiskerinæringa, og han ser fram til å videreføre det gode samarbeidet også i resten av ansettelsestiden. 

Styret vil etter årsskiftet starte prosessen med å ansette ny leder.

Haugland blir pensjonist 31.12.2025.

Norges Råfisklag er landets største fiskesalgslag med en stor og viktig markedsplass for bærekraftig villfanget sjømat. Råfisklaget legger til rette for omsetning av fangstene og garanterer fiskerne oppgjør. Gjennom dokumentasjon og ressurskontroll sikres trygg mat og god forvaltning av havets ressurser. Samlet omsetningsverdi var på 17,8 milliarder kroner i 2023.

Bærekraftig vekst med lukkede merder

Akvafuture benytter fornybar energi fra ren vannkraft, og i sjøen har de pumpesystemer som sørger for friskt og lusefritt vann fra dypet. Foto: Akvafuture

BEDRIFTSPROFILEN: Akvafuture har drevet oppdrett i over ti år, og har utviklet sine lokaliteter og organisasjon for lukket produksjon. Selskapets mål har vært å bevise at man kan oppnå bedre økonomiske og biologiske resultater ved å holde laksen i lukkede merder i sjø.

Tekst: Thomas Myrholt, Akvafuture

I 2023 hadde selskapet en produksjonskostnad som er lavere enn snittet i åpne merder. Selskapet har fire-fem ganger høyere investeringskostnader enn åpne merder, men denne kostnaden dekkes inn ved at de ikke har kostnader til avlusning, samt langt lavere dødelighet enn åpne merder.

Selskapets inngang til næringen har vært gjennom særtillatelser, som har gitt dem den nødvendige produksjons-kapasiteten til å bevise potensialet i lukkede merder i Norge. Særtillatelser har vært den eneste «åpningen» i norsk havbruk. Denne åpningen ble foreslått fjernet av Havbruksutvalgets NoU med begrunnelse i at særtillatelser har vært vanskelige å følge opp. Akvafuture støtter mange av utvalgets forenklingstiltak, men mener at særtillatelser kan gjøres enklere å følge opp. Særtillatelser er avgjørende for å gi nye aktører muligheter og fremme utvikling i næringen.

Akvafuture har kontroll på sjøfasen for laksen sin, og har selv utviklet og produsert teknologien der laksen vokser opp. Foto: Akvafuture

 

Uheldig fordeling
Departementet ber om innspill, men tilbyr lite innsikt i hva de tenker. Dog virker det som om man har fokus på noe som Akvafuture opplever å være et feiltrinn. Havbruksutvalget har satt fokus på en kompensasjonsordning dersom dagens aktører, som driver i åpne merder, går over til mer miljøvennlig produksjon.

Selskapet ser forslaget som en enorm overføring av verdier fra allmennheten til noen få forhåndsbestemte aktører, men også som en svært uheldig fordeling av den bærekraftige veksten til produksjons-områder som allerede er overbelastet. Situasjonen er prekær, og det kreves handlekraft. Lang ventetid på en stor politisk utredning hjelper ikke bio-massen i sjøen. Enkle justeringer av dagens ordninger er nok for nå. Dette vil la private aktører starte oppgradering av infrastrukturen i havet. Akvafuture mener forslaget nedenfor vil løse mange av dagens problemer og være enkelt å følge opp regulatorisk. Deres oppfatning er at ministeren kunne fått det implementert raskt, med begrenset risiko for Norge, samt gitt store inntekter til samfunnet.

Enkle justeringer
Utgangspunktet til selskapet er forslaget til Miljøteknologiordningen som ble ferdig utredet vinteren 2022. I deres forslag forenkles Miljøteknologiordningen ved at finberegningen på slam fjernes. Det foreslåtte er ikke praktisk gjennomførbart, og dette vil uansett fanges i utslipps-tillatelse på lokalitet etter dagens regelverk. Da gjenstår det et enkelt krav i forslaget som enkelt kan følges innenfor dagens driftsrutiner på en lokalitet: 0-lus.

Havministeren bør legge til rette for 25 års særtillatelser med krav om 0-lus-drift.

Dette blir enkelt å følge opp ved at lus må telles ukentlig i dag og er en godt innarbeidet rutine, og allerede lovpålagt rapportering kan automatisk kvalifisere for vekst. Dette vil realisere mange lokaliteter med lusefri drift. Dagens ordning med grunnrente bør gi et sterkt insentiv til å foreta slike investeringer.Dette bør utgjøre 30-50 prosent av samlet tillatelsesvolum i Norge i løpet av noen få år. De første minimum 10 prosentene bør utstedes allerede i høst.

Volumet bør allokeres slik:

Utstedes som kompensasjon for nedtrekk i røde soner:
• Aktørene får beholde produksjon ved å konvertere sine verste lokaliteter til null lus.

Til kvalifiserte aktører for etablering i grønne og gule produksjonsområder:
• Mot vederlag, fastpris eventuelt auksjon.
• For å kvalifisere: Ha lusefri produksjon.

Det er en skikkelig gulrot for alle å bli kvitt lusen! Da får man vokse.

• Aktører som har null lus rapportert siste år på sine lokaliteter.
• eller Mattilsynets vurdering for lusefri drift, Unntaksvekst bokstav A.

• Siden volumet er lusefritt bør det kunne realiseres i grønne og gule soner uten å forverre biologien. Til forskjell fra en konverteringsordning ala «miljøfleks» som vil medføre kraftig vekst i de røde produksjonsområder som er over-belastet i dag.

Det bør stanses salg av åpne tillatelser etter trafikklyssystemet:
• All vekst bør være lusefri

Haster med politiske vedtak
I vinter var i perioder halvparten av laksen som ble slaktet i Norge av nedsatt kvalitet.

Dette er i hovedsak utvendige sår på fisken som i stor grad skyldes mekaniske avlusninger. Den nedklassede andelen er fire-femdoblet på kun fem år. Videre står vi nå til knærne i lus langs kysten etter en varm sommer og høst. I havet er det to-tre grader varmere enn historisk, og da går produksjon av lus og fisk fort!

Med ofte to-tre års saksbehandlingstid for endringer på en lokalitet haster det med politisk vedtak, fordi det kommer til å bli verre før det kan bli bedre. Akvafuture har bevist at lusefritt oppdrett med slamoppsamling er økonomisk konkurransedyktig. Med håpet om en storstilt konverteringsordning går insentivet i dag i retning av investerings-stopp for å få best mulig uttelling i en eventuell konvertering. Dette bør avslås umiddelbart fra politisk hold.

Særtillatelser med 0-lus kan være starten på den bærekraftige veksten som trengs til inntekt for fellesskapet og på tidsbegrenset basis.

Ordningen oppnår følgende:
• Beholder aktivitet i røde soner, samtidig som det blir investert i den produksjonen som kan bidra i å løse de biologiske problemene.
• Bærekraftig vekst i øvrige områder.

Høstens tildelingsrunde (10 prosent, 100kt) vil:
• Sette i gang prosjektering av minimum 30 lusefrie lokaliteter langs kysten.
• Gi milliardinntekter til Havbruksfondet i 2024 (kommune og fylke).
• En bedre dynamikk i en konsesjons- belagt og konkurransebeskyttet industri, og mulighet for nye gründerbedrifter som utfordrer status quo i havbruk.

 


 

Sunn og god laks

MiljøLaks er vår unike laks. Den er produsert på en dokumentert bærekraftig og miljøvennlig måte.

Fiskevelferden til laksen blir godt ivaretatt og laksen får svømme i et godt vannmiljø gjennom hele sitt liv. Dette gir bedre muskulatur og meget god kvalitet på laksen.

Resultatet viser at vår laks er godt trimmet gjennom optimal strøm av vann i den lukkede merden.

Vannet hentes fra dypet, noe som gjør at laksen ikke blir utsatt for lakselus. Dette gir laksen et skinnende og godt utseende, i tillegg til en unik og god kjøttkvalitet og tekstur med optimal fordeling av fett og protein.

Unik produksjonsmetode
Vi har kontroll på sjøfasen for vår laks, og har selv har utviklet og produsert teknologien der laksen vokser opp. Vi benytter fornybar energi fra ren vannkraft, og i sjøen har vi pumpesystemer som sørger for:

• Friskt og lusefritt vann fra dypet
• Sirkulasjon inne merden som holder laksen sunn og aktiv
• Sedimenterbart avfall samles og benyttes for tillaging av fornybare produkter
• Teknologien gir sterkt redusert risiko for rømming av laks til omgivelsene
• Minimal håndtering av fisken skaper god vekst, trivsel og fiskevelferd
• Vi mener dette er den mest miljømessige bærekraftige sjøbaserte lakseproduksjonen i verden så langt

Bærekraftig
Vi har fokus på miljømessig bærekraft gjennom hele produksjonssyklusen.

Det benyttes kun fornybar energi til produksjonen av laksen. Systemet har dobbel sikring, og sørger for sterkt redusert sannsynlighet for rømming. Laksen produseres uten at den blir påført lakselus og sedimenterbart avfall blir brukt i nye, grønne verdikjeder. Vi mener derfor at dette er den mest miljømessige bærekraftige produksjonen av laks i sjøen i verden så langt.

Gjenbruk av avfall
Det er god kontroll på vannparameterene i de lukkede merdene, og sedimenterbare stoffer blir tatt hånd om i produksjonen.

Fôr-rester og naturlige ekskrementer fra laksen samles opp og blir gjenbrukt til produksjon av biogass, gjødsel eller andre fornybare produkter. Slik baner vi vei for en sirkulær matøkonomi der gjenbruk og bærekraft er i fokus.

Selskapsstruktur
Akvafuture AS har hovedkontor i Brønnøysund.

AkvaFuture AS driver oppdrett av bærekraftig og miljøvennlig laks på tre lokaliteter i Vevelstad og Brønnøy kommune. Selskapet prosjekterer, produserer og servicerer våre egne, patenterte og lukkede merder og fasiliteter.

 

www.akvafuture.com

Nytt liv for Sulitjelma?

I 1913, da selskapet var på sitt største, hadde de hele 1750 ansatte, mens den engang isolerte fjellbygdas befolkning hadde vokst fra omkring 50 innbyggere i 1890 til nesten 3000 i 1910! Foto: Creative Commons / J.E. Nahlin

En nylig signert avtale mellom rettighetshaverne i EMX Royalty Corporation og investeringsfondet Alpha Future Funds kan resultere i ny aktivitet i det tradisjonsrike gruveområdet.

Av Bjørn Tore Bjørsvik

EMX er et internasjonalt selskap, notert på New York børsen, som spesialiserer seg på å identifisere og kjøpe lisenser/prospekter for leting etter mineraler. Deretter anvender de sin spesialkunnskap og ny teknologi til å øke verdien på prospektene gjennom å påvise potensielt nye ressurser og utarbeide planer for ytterligere leting. Til slutt markedsføres og selges prospektene under avtaler som sikrer EMX kontant betaling, samt royalties (andel av utbyttet) på eventuell produksjon. Ikke ulikt leteselskaper offshore.   
EMX har en stor portefølje av prospekter i Norge, deriblant i Sulitjelma. Der har de nå inngått en avtale som kan resultere i ny mineralutvinning i området.
 
Bruker 42 millioner over fem år 
I august meldte EMX at de har signert en lete- og opsjonsavtale for sitt Sulitjelma-prosjekt i Norge til Alpha Future Funds S.C.S, et privat Luxembourg-basert selskap. 
Avtalen gir EMX en kontantbetaling på 50.000 US dollar, omkring 525.000 kroner for en ettårig opsjon på området. I løpet av det året må Alpha gjennomføre en rekke arbeidsforpliktelser i prospektet, men ingen av partene har oppgitt hva disse arbeidsforpliktelsene består i. Om Alpha deretter velger å gå videre med avtalen – «utøve opsjonen» – forfaller ytterligere betalinger til EMX for opsjoner. I tillegg vil Alpha forplikte seg til å bruke et samlet beløp på 4.000.000 US dollar, omkring 42 millioner kroner, på prosjektet de neste fem årene.
Til slutt må Alpha «gi EMX en ubegrenset 2 prosents NSR royalty (andel av bruttosalg av mineraler) på prosjektet, samt levere visse milepælsbetalinger knyttet til åremålsdatoer og oppstart av kommersiell produksjon.
 
Ser også på andre prosjekter
Alpha er ifølge EMX «et velkapitalisert investeringsfond med eget teknisk team som søker å revitalisere Sulitjelma-distriktet gjennom ytterligere investeringer og leting.» EMX forteller videre at Alpha også gjennomgår andre prosjekter i hele regionen for ytterligere oppkjøpsmuligheter. Slike prosjekter er det flere av da Sulitjelma ligger i det såkalte VMS-beltet (vulkansk massiv sulfid) i Nord-Midt-Norge, hvor en rekke gruver ble drevet fra 1600-tallet til 1990-tallet.
Sulitjelma-distriktet produserte ifølge EMX over 25 millioner tonn med gjennomsnittlig 1,84 prosent kobber, 0,86 prosent sink, 10 gram per tonn sølv og 0,25 gram per tonn gull. Da gruvene stengte på tidlig 90-tall lå betydelige, kjente ressurser igjen i bakken.  
 
Sulitjelmas stolte gruvehistorie begynte da samiske Mons Petter rundt 1858 fant kobber- og svovelkis i området. Foto: Creative Commons / Mittet & Co
 
Ny datatolkning, nye ressurser
I 2014 utførte geologer en såkalt «Versatile Time Domain Electromagnetics (VTEM)-undersøkelse,» grovt sett en elektromagnetisk undersøkelse fra fly, over området. Dataene fra denne undersøkelsen har nå blitt tolket på ny, og flere potensielle ressurser har blitt påvist i områder man tidligere ikke har boretestet. 
 Videre har geologene digitalisert historiske data fra den tidligere gruvedriften, tatt en rekke nye jordprøver og laget 3D-modeller for å identifiserte boremål for neste fase av letingen.
 – Denne transaksjonen er nok et eksempel på gjennomføringen av EMXs forretningsmodell for å tilby nøkkelferdige og boreklare leteprosjekter til partnerselskapene i bytte mot royaltyinteresser, meldte EMX i forbindelse med avtaleinngåelsen.
 
De røde linjene viser mineraliseringen – hvor ressursene typisk finnes – og stjernene viser EMXs identifiserte letemål. Kart: EMX
 
———————————————————————————————————-
 
 

Fakta: Gruvedrift i Sulitjelma

Sulitjelmas stolte gruvehistorie begynte da samiske Mons Petter rundt 1858 fant kobber- og svovelkis i området. En begrenset undersøkelsesdrift ble i etterkant drevet sporadisk, men det var først da den svenske industrimannen Nils Persson i 1887 sikret seg rettighetene til forekomsten og utviklingen fikk fart.
Undersøkelsesarbeid slo fast at forekomsten var drivverdig, og i 1891 ble Sulitjelma Aktiebolag etablert. Bedriften og stedet opplevde en nærmest eksplosjonsartet utvikling.

Gruveselskapet produserte både svovelkis og kobber og ble allerede tidlig på 1900-landets største bergverk og nest største industribedrift. I 1913, da selskapet var på sitt største, hadde de hele 1750 ansatte, mens den engang isolerte fjellbygdas befolkning hadde vokst fra omkring 50 innbyggere i 1890 til nesten 3000 i 1910!

Opp- og nedtur
Under andre verdenskrig ble Sulitjelma Gruber ansett for å være så viktig for tysk krigsindustri at produksjonen ble holdt i gang til tross for at Gestapo visste at ansatte drev illegale aktiviteter. Okkupantene unnlot angivelig å gripe inn ettersom de fryktet at arrestasjon av nøkkelpersonell ville ramme produksjonen.
Etterspørselen etter Sulitjelmas produkter var stor etter krigen og for å håndtere transporten ble Sulitjelmabanen mellom Sulitjelma og Finneid ved Skjerstadfjorden i Nordland ferdigstilt i 1956. Før dette gikk transporten både med tog og dampskip.
Oppgangstidene etter andre verdenskrig gikk over i usikkerhet da kobberprisene gjorde et kraftig fall i 1975. Den svekkede lønnsomheten som fulgte førte til rasjonaliseringer av driften og oppsigelser. I 1983 hjemfalt bergverkskonsesjonen til staten som dermed overtok gruvedrifta. Den siste rest av bergverksdrift i Sulitjelma ble lagt ned i 1991.

Kilde: Wikipedia/Nordlandsmuseet

Totalbetong leder utviklingen innen landbasert oppdrett i Nord-Norge

Cermaq har valgt Totalbetong som leverandør av et 22.000 kvm landbasert oppdrettsanlegg på Sørøya i Nesna. Foto: Are Sola Thue

BEDRIFTSPROFILEN: Totalbetong tar en ledende rolle i utviklingen av landbaserte oppdrettsanlegg, og med flere store prosjekter på gang, har selskapet utviklet en unik kompetanse innen bygging av anlegg som støtter både fiskehelse og bærekraft. Nå er Totalbetong i gang med tre store prosjekter, med et samlet prosjektvolum på 3,85 milliarder kroner.

– Vi er vant til krevende byggeprosesser. Våre erfarne folk er spesialisert innen landbaserte oppdrettsanlegg og består av dedikerte prosjektledere, prosjekteringsledere, anleggsledere, fagarbeidere og lærlinger som jobber eksklusivt med akvakulturprosjekter, sier Jan Arvid Johansen, forretningsutvikler i Totalbetong.

Jan Arvid Johansen leder Totalbetongs kompetansesenter for akvakultur i Bodø. Foto: Totalbetong

Cermaq Sørøya: Et 22.000 kvadratmeter stort landbasert oppdrettsanlegg
Et av de største prosjektene pågår på Sørøya, hvor Totalbetong bygger et postsmoltanlegg for Cermaq. Her får byggeteknikken møtt naturens utfordringer i et område kjent for sine krevende forhold.

– Sørøya er et fantastisk sted å bygge på med spennende natur og fantastiske lokale mennesker som har tatt imot oss med åpne armer. Byggeprosessen er krevende, men våre erfarne folk er vant til slike utfordringer, og vi har fått mye innsikt fra tidligere prosjekter rundt om i Norge, sier Jan Arvid Johansen, forretningsutvikler i Totalbetong.

Fra venstre: Ordfører Lars Hustad i Hasvik kommune og administrerende direktør i Cermaq Norge, Knut Ellekjær på grunnsteins-nedleggelse på Veines (Hasvik). Foto: Privat

Totalbetong har i flere år bygget spesialiserte anlegg for akvakultur i totalentreprise, på Sørøya er det satt opp betongblandeverk, boligrigg for 132 medarbeidere, samt sosiale rom og administrasjon for prosjektet. Den logistiske utfordringen på Sørøya krever grundig planlegging, men Johansen påpeker at Totalbetongs erfaring med prefabrikasjon og industrialisering av byggeplassene minimerer både risiko og tidspress.

Børge Andreassen: Biologen som sikrer fiskevelferd og bærekraft
En viktig faktor i Totalbetongs arbeid med landbaserte oppdrettsanlegg er Børge Andreassen, som ble ansatt som seniorrådgiver og biolog i Totalbetong nylig. Med en solid bakgrunn fra Norges Fiskerihøgskole og over 20 års erfaring innen oppdrett, har Andreassen blitt en nøkkelperson i selskapets prosjekter.

Børge Andreassen er nylig ansatt som seniorrådgiver og biolog i Totalbetong. Foto: Privat

– Som biolog i tidlig planleggingsfaser kan vi sikre at både fisken og folkene som jobber på anleggene får de beste forholdene. Det handler om å tenke på alt fra vannkvalitet og temperatur til arbeidsmiljøet rundt anlegget. Det er viktig å få på plass gode løsninger tidlig, slik at vi skaper et miljø som er sunt for fisken, men også et arbeidsmiljø som tiltrekker og beholder dyktige mennesker, påpeker Børge Andreassen.

Han forklarer at det er avgjørende å ha biologisk ekspertise med fra startfasen for å utvikle anlegg som sikrer både fiskevelferd og bærekraft. Andreassen jobber tett med kundene, rådgir om både miljø- og helsemessige forhold, og bistår i planlegging og søknadsprosesser.

Hima Seafood Rjukan: Stort prosjekt for fremtiden
Et godt eksempel på Totalbetongs arbeid med landbaserte anlegg er Hima Seafoods anlegg på Rjukan, som er på vei til å bli verdens største landbaserte ørretanlegg. Fisken har allerede nådd 700 gram og vokser etter planen, med første slakt planlagt til juni 2025. Teknologi og bærekraft står i sentrum. Hima Seafood benytter et renseanlegg for utløpsvann og har integrert overskuddsvarme fra nærliggende industri, noe som skaper et miljøvennlig anlegg.

Totalbetong benytter både betong- og ståltanker i sine prosjekter. Her ser vi tanker levert av Arium AS til Hima Seafood på Rjukan. Foto: Totalbetong

 

– Det er spennende å være en del av dette prosjektet, det viser hvordan landbaserte løsninger kan løfte fiskevelferden. Vi kan kontrollere vannkvaliteten og de andre miljøfaktorene, sier Andreassen.

Artic Seafarm Nesna: Bygging fra bunnen av
På Nesna jobber Totalbetong med Artic Seafarm sitt nye matfiskanlegg, der det til nå er sprengt ut 520 000 kubikkmeter fast fjell av 1.500.000m3 som grunnarbeid for det store landbaserte anlegget. Forberedelsene til byggeprosessen starter i januar 2025, og her vil prefabrikasjon og strømlinjeformet logistikk sikre effektiv og risikoredusert fremdrift. Trinn 1 består av 28.000m2 bygg.

 

Illustrasjon av Artic Seafarm sitt landbaserte oppdrettsanlegg på Nesna i Nordland. Foto: Artic Seafarm

– Det å ha et solid fundament, både i form av betong, totalentreprise og biologisk kompetanse, gjør at vi kan levere kvalitet til avtalt tid. Vår biolog er en viktig sparringspartner i hele prosessen, fra design til oppstart, forklarer Jan Arvid Johansen i Totalbetong.

Sikrer fremtidens oppdrettsnæring
Med Børge Andreassen som en sentral ressurs i prosjektutviklingen er Totalbetong i stand til å kombinere biologisk innsikt med teknisk ekspertise. Totalbetongs rolle som sparringspartner for både kunder og prosjektteam sikrer at alle hensyn til fiskevelferd, kvalitet og miljø blir ivaretatt.

– Landbasert oppdrett gir oss et godt utgangspunkt for å sikre fiskevelferd og stabilitet. Denne tilnærmingen vil være avgjørende for fremtidens oppdrettsnæring, og det er en stor fordel at vi kan være med fra planlegging til ferdigstillelse, forklarer seniorrådgiver og biolog i Totalbetong, Børge Andreassen.

– Vi bygger nå opp flere kompetente team som gir Totalbetong økt kapasitet og fleksibilitet, så nye og eksisterende kunder er hjertelig velkommen for en prat. Som oftest liker vi å være tett på og drar gjerne til kundene der de er, avslutter Jan Arvid Johansen, forretningsutvikler i Totalbetong.

 

 

 

 

Notveien 17 • Alsgården 3. etg. • 8013 Bodø • Tlf.: 915 46 813

 

Vil ha full fart forover i det grønne skiftet

– Når myndighetene stiller tøffe miljøkrav, så fremmer det en grønnere utvikling i vår bransje, sier administrerende direktør i Torghatten Nord AS, Marius Hansen. Foto: Torghatten

Torghatten Nord AS rigger seg for fremtiden og har ingenting imot grønt temposkifte.

Av Edd Meby
 
– Vi ivrer etter det grønne skiftet. Samtidig må vi være konkurransedyktige og levere det myndighetene etterspør. Kreves det el-ferger så leverer vi el-ferger. Kreves det ikke, så leverer vi kostnadseffektive tilbud på tradisjonelle ferger, sier administrerende direktør i Torghatten Nord AS, Marius Hansen.
 
Liker tøffe krav
Det er ikke uten grunn han løfter frem fergesambandet Bodø-Moskenes som et fremtidsrettet prosjekt, som er akkurat det selskapet ser etter og fremtiden krever. De to nye fergene som er under bygging skal nemlig drives på hydrogen.
– Der var myndighetene tøffe nok til å kreve at de to nye fergene skal driftes med hydrogen. Da er resten opp til oss. Slike krav fremmer en grønnere utvikling. Slike krav angir både retning og tempo, og det mener vi er svært viktig for å nå de målene for reduserte utslipp som er satt. Hydrogenfergene kommer til å redusere det årlige utslippet med det som tilsvarer utslipp fra 13.000 dieselbiler.
 
Nybrottsarbeid
Fergene over Vestfjorden er et prestisjeprosjekt, der Torghatten Nord har strukket seg langt for å bruke bare norske leverandører. De to fergene bygges på Myklebust verft i Gursken på vestlandet.
– Disse fergene vekker internasjonal oppsikt, og vi er veldig stolte over å få lov å ta dette prosjektet i mål. Det vi holder på med nå er nybrottsarbeid, så selv om vi forsøker å fremskynde ferdigstillelsen tør jeg ikke love mer enn at fergene skal være i drift i løpet av 2026, sier Hansen.
 
Fra luft til sjø
Marius Hansen har vært administrerende direktør i Torghatten Nord siden mars 2024. Han kom fra jobben som toppsjef i Avincis Aviation Norden. 40-åringen kommer fra Lavangen i Troms, er utdannet markedsøkonom fra Handelshøyskolen BI og har de siste syv årene vært administrerende direktør i Avincis Aviation Norden. Avincis drifter luftambulansen i Norge og Sverige, så Hansen har gått fra lufttransport til sjøtransport.
 
Flaskehals
Mens fremtiden er grønn, er hverdagen preget av andre utfordringer. Sommeren 2024 har Torghatten fått kritikk for lang ventetid og avganger har blitt innstilt på grunn av mannskapsmangel.
– Den kritikken er forståelig, men vi leverer i henhold til de kontraktene vi har, og noen ganger mer enn avtalt. Rekruttering til maritim sektor er en av våre største utfordringer og noe som både vi i næringen og myndighetene må ta tak i. Det er jo ikke vi som utdanner sjøfolk, men vi må samtidig forsøke å legge bedre til rette for å trekke til oss flere nye ansatte, mener Hansen.
 
Ny turnusordning
Hadde det ikke vært for at mange pensjonerte sjøfolk trår til som sommervikarer, hadde det stått enda verre til. Vikarbyråer brukes, men helst vil selskapene fikse dette selv. Sjømannsskatt også for fergemannskap vil gjøre jobben mer attraktiv. Hansen mener det må jobbes enda bedre for å få flere lærlinger, og har tro på at nye turnusordninger kan være en vei å gå.
– Vi har testet dette ut, og ser at vi får god effekt. Sjøfolk verdsetter fritid, ikke bare lønn, sier Hansen – og gir et eksempel:
– Vi fikk faktisk null søkere da vi lyste ut jobber på et av våre samband. Så la vi om turnusen og fikk 70 søkere. Dette vil vi nok gjøre mer av.
 
43 fergesamband
Torghatten AS er en stor aktør i den norske transportnæringen, og Torghatten Nord er en viktig del av hverdagen for folk langs kysten i Nord-Norge. Torghatten opererer 43 fergesamband og 15 hurtigbåtsamband. Totalt står rundt 1250 ansatte for en årlig omsetning på om lag tre milliarder kroner. Selskapet har kontorer i Brønnøysund, Trondheim, Horten, Tromsø, Stokmarknes og Os. De største oppdragsgiverne er Statens Vegvesen og fylkeskommuner gjennom anbuds- og rammeavtaler. Torghatten eies av selskapet Nordic Ferry Infrastructure, som er eid av EQT Infrastructure og Nysnø Klimainvesteringer.
 
Satte rekord i 2023
2023 ble et spesielt år for Torghatten Nord AS. For første gang passerte selskapet en omsetning på to milliarder kroner, og endte på 2,2 milliarder og et driftsresultat på 352 millioner kroner – som er det nest beste selskapet har prestert. Det er Marius Hansen tilfreds med:
– Det ble et bra år. Vi drifter sikkert, nøkternt og forsvarlig, og samtidig er det alltid rom for forbedringer. Hver dag jakter vi på de små prosentene som til sammen kan utgjøre store beløp i et regnskap, men uansett; for oss og for folk langs kysten – det aller viktigste er at ferga går når den skal.

50 ideer for din bedrift

Kunstverk forbedrer estetikken og atmosfæren i arbeidsmiljøet.

Her får du mange ideer om hva mange bedrifter behøver å kjøpe, men som ikke mange enda har kjøpt. Hver bedrift har unike behov, men disse er bredt anvendelige i mange ulike industrier.

Ideer for investering i digitale teknologier: Kan gi bedrifter en konkurransefordel i et stadig mer komplekst marked.

1. Mange bedrifter har grunnleggende sikkerhetsløsninger på plass, men med økende trusler som ransomware, kan investering i avanserte cybersikkerhetsløsninger være en god idé. Mange små bedrifter har ennå ikke investert tilstrekkelig i datasikkerhet. Herunder kan vi også nevne identitets- og tilgangsstyringssystemer for å forbedre interne sikkerhetsprotokoller.

2. Blockchain-teknologi: For sikrere og mer transparente transaksjoner.

3. Automatiseringsverktøy. Det er mange bedrifter som ennå ikke fullt ut har utnyttet automatisering for å effektivisere operasjoner. HR-systemer: For bedre personalforvaltning og effektivitet. Automatiserte regnskapssystemer: For å effektivisere bokføring og rapportering.

4. Dataanalyseprogramvare: For å forstå kundeadferd, forbedre tjenester og beslutningstaking kan investering i avansert dataanalyse være nyttig.

5. Fjernarbeidsløsninger: For å bedre tilpasse seg hybride arbeidsmodeller. Pandemien har vist viktigheten av fleksible arbeidsforhold, men mange bedrifter har ikke permanent implementert teknologi for fjernarbeid.

6. Kulturbyggende programvare: Teambygging og bedriftskultur er ofte oversett, men det finnes programvare som kan hjelpe med å bygge en positiv kultur.

7. Kundeopplevelsesplattformer: For å bedre håndtere kundens reise og forbedre deres tilfredshet. For å samle kundeinteraksjoner fra ulike kanaler og analysere dem.

8. KI-drevne markedsføringsplattformer: For å personalisere kundeopplevelser.

9. Chatbots for kundeservice: For å automatisere rutineoppgaver og forbedre kundetilfredshet.

10. E-læringsplattformer: Bedrifter kan forbedre kompetansebygging blant ansatte gjennom online kurs.

11. Augmented Reality (AR)-verktøy: For opplæring eller produktvisninger.

12. 3D-printere: For prototyping eller småskala produksjon.

13. IoT-enheter for overvåking eller strømsparing: Begrepet IoT, eller Internet of Things, refererer til det kollektive nettverket av tilkoblede enheter og teknologi som letter kommunikasjon mellom enheter og skyen, samt mellom enhetene selv. For eksempel for å holde styr på inventar eller utstyr i sanntid.

14. Språkoversettelsesverktøy: For internasjonal ekspansjon eller flerkulturelle arbeidsmiljøer.

15. Droner: For inspeksjon av eiendom, levering, eller markedsføring.

16. Helse- og sikkerhetsteknologi: Som f.eks. berøringsfrie temperaturmålere eller luftkvalitetsmålere.

Ideer for investering i ikke-digitale produkter: Å investere i slike produkter kan bidra til å skape et mer funksjonelt, effektivt og behagelig arbeidsmiljø, og kan forbedre den generelle arbeidskvaliteten, helsen og trivselen blant ansatte.

Mange investeringer kan skape et mer funksjonelt, effektivt og behagelig arbeidsmiljø, og forbedre den generelle arbeidskvaliteten, helsen og trivselen blant ansatte.

17. Bærekraftige forsyninger og teknologi: Energi-effektive maskiner og systemer for avfallsbehandling er ofte oversett, f.eks.: Resirkulerbart kontormateriale, komposterbare kaffekopper, miljøvennlig rengjøringsutstyr, gjenbrukbare matinnpakninger for å redusere bruken av plastfolie og plastposer, gjenbrukbare kluter for å erstatte engangs papirhåndklær og kluter.

18. Verktøy for stresshåndtering: Som stressballer eller små «fidget»-leker.

19. Spill og puslespill i pauserommet: For mental avkobling og teambygging.

20. Mental helsestøtte: I en tid med økende stress, kan psykologtjenester eller mentale helseprogrammer for ansatte være en god investering.

21. Ergonomiske møbler: For å fremme bedre arbeidsstillinger og redusere helseproblemer blant ansatte, f.eks. sitt-/stå-skrivebord: For variert arbeidsstilling gjennom dagen.

22. Ergonomiske tastaturer og mus: For å minske risikoen for muskel- og skjelettplager.

23. Holdningskorrigeringsseler: For å hjelpe ansatte med å vedlikeholde god holdning.

24. Anti-trøtthetsmatter: For de som står mye i jobben, som i butikker eller på verksteder.

25. Lydisolerende materialer: For å skape roligere arbeidsmiljøer.

26. Modulære kontorløsninger: For fleksibel utnyttelse av arbeidsplasser.

27. Plantevern og luftrensere: For å forbedre inneklimaet på kontoret.

28. Nødutstyr og førstehjelpssett: Ofte oversett, men viktig for sikkerheten.

29. Førstehjelpskurs eller brannsikkerhetskurs: Fysisk opplæringsmateriell og dummy-utstyr for praktiske øvelser.

30. Elektriske scootere eller sykler: For kortere reiser rundt på et stort bedriftsområde.

31. Tak- eller veggmonterte whiteboards: For spontane møter og idégenerering.

32. Mikro-kjøkkener eller snack-stasjoner: For å fremme trivsel og samhold blant ansatte.

33. Kvalitetsbelysning: For å forbedre fokus og redusere øyetretthet.

34. Bevegelige skillevegger: For enkel omorganisering av kontorlokaler uten store ombygginger.

35. Hånddrevne papirødeleggere: For å sikre konfidensiell informasjon uten å være avhengig av strøm.

36. Kvalitetskaffe- og te-løsninger: For å forbedre ansattes trivsel og produktivitet.

37. Kjæledyrvennlige fasiliteter: For de bedriftene som tillater kjæledyr på arbeidsplassen.

38. Kunstverk eller dekor: For å forbedre estetikken og atmosfæren i arbeidsmiljøet.

39. Vannfiltreringssystemer: For å tilby renere drikkevann til de ansatte.

40. Solskjerming: For å redusere solblend og varme i kontorbygninger.

41. Magnetiske oppslagstavler: For enkel deling av informasjon og planer.

42. Interaktive informasjonstavler: Fysiske tavler der man kan skrive og feste informasjon for alle ansatte.

43. Gjenbrukbare navneskilt: For enkel identifikasjon i større bedrifter eller ved arrangementer.

44. Ulike typer tidtakere: For å fremme teknikker som Pomodoro for økt produktivitet.

45. Personlige oppbevaringsløsninger: Som låsbare skap for ansattes personlige eiendeler.

46. Fargekoder og etiketter: For bedre organisasjon av fysiske dokumenter, hyller og arbeidsområder.

47. Boksepute for trening og nedsatt stress.

48. Styrketreningsbenk for økt styrke og nedsatt stress.

49. Tredemølle for nedsatt stress og økt utholdenhet.

50. Bordtennisbord for moro, avkopling og nedsatt stress.