FOTBALLMILLIONÆR: Morten Gamst Pedersen tjente ifølge VG 175 millioner kroner i tiden som fotballproff. Men der andre fotballprofiler har blåst bort pengene på luksusbiler og overdådig livsstil, har Gamsten investert tungt i IT og eiendom. Gamsten ønsker også å starte oppdrettsanlegg i hjembyen Vadsø. Foto: Alta IF

Investeringene gjøres gjennom selskapet Gamst Invest AS, der han eier 80 prosent av aksjene.

Av – Bjørn Arne Johansen

Morten Gamst Pedersen (40) tjente ifølge VG omtrent 175 millioner kroner i løpet av tiden han var utenlands-proff i England og Tyrkia. Og det var som spiller i Premier League-klubben Blackburn at Pedersen startet investeringsselskapet Gamst Invest AS. Gamst Pedersen eier 80 prosent av selskapet, mens faren Ernst Pedersen og onkelen Olav Werner Pedersen har ti prosent hver.  Sistnevnte er også styreleder i selskapet. Flest aksjer eier Gamst Invest i IT-selskapet Itera ASA. Med sine 2.384.165 aksjer eier Gamst Invest dermed 2,9 prosent av Itera. En aksjepost som med dagens kurs har en verdi på 38 millioner kroner.

Satser på oppdrett

Fotballspilleren har også satset på fiskeoppdrett gjennom selskapet Vardiar AS der Gamst Invest eier 20 prosent. Selskapet fikk i 2018 en avtale om eksklusiv tilgang til fremtidige oppdrettslokaliteter med Vardø kommune, men denne skapte uro blant yrkesfiskere, som mente lokalitetene ville forstyrre kongekrabbefisket i området. Dette ifølge Fiskeribladet Fiskaren. Morten Gamst Pedersen har forståelse for kritikken: – Folk må få lov å ha egne meninger om dette, og de har jeg respekt for. Men vi håper å kunne skape noe i Vardø og forsøke å løfte ting der. Målet er å få skape arbeidsplasser i en region der vi kommer fra selv, sier han til avisa. Men selskapet var ikke lenge i paradis. I september 2019 overtok nemlig MDG ordfører-klubba i byen. Ironien skal også ha det til at det var Ørjan Jensen, gammelordfører Robert Jensen (Ap) sin bror, som ble ny ordfører. Og noe av det første Jensen gjorde som ordfører var å fastslå at det ikke skulle bli etablert åpne oppdrettsanlegg i Vardø kommune. – Velgerne stemte fram partier med dette synspunktet med over 50 prosent av stemmene. Selvfølgelig er ikke oppdrett i åpne anlegg aktuelt i perioden, kunne han fastslå overfor Fiskeribladet.

Milliardinvestering

Men Vardiar og Morten Gamst Pedersen hadde ennå ikke gitt opp planene. Sommeren etter prøvde han seg i hjembyen Vadsø. Hit ankom han i helikopter for å overbevise formannskapet i kommunen om å la dem etablere oppdrettsanlegg. – Jeg syns det er veldig viktig å vise hvem vi er. Nå er ikke alle til stede. Men vi er en solid gruppe. Vi er ikke bare en investeringsgruppe med tilfeldige  mennesker. Vi er venner også utenfor dette. Det er solide folk med tung bakgrunn i næringslivet fra før av. Det er morsomt å kunne spille på flere strenger. Så er det artig at alle kommer fra Nord-Norge. Jeg vil kalle det en lokal forankring i det store Norge. Men tar man det området her, så er man helt i smørøyet også, sa han til iFinnmark. Vardiar AS regner med å måtte ut med om lag én milliard kroner når oppdrettsanlegget skal bygges opp fra bunn. – Vi har meldt oss opp til en auksjon som skal være i august, så får vi håpe ting går i orden der og at vi får kjøpt biomasse. Dette er en investering på lang sikt. Det er som når du bygger hus. Du betaler ikke huset på forhånd. Vi skal bygge oss sakte, men sikkert opp over tid, sier Gamst Pedersen til avisen.

Eiendommer

Men fotballspilleren har også plassert mye penger i eiendom. I fjor solgte han blant annet en 122 kvadratmeter stor leilighet på Solsiden i Trondheim til 16,5 millioner kroner. Adresseavisen kunne da melde at det var det den høyeste kvadratmeterprisen i Trondheim noensinne. Pedersen kjøpte også en toppleilighet på 160 kvadratmeter  i Tromsø til 11,5 millioner i fjor.  Tidligere har han kjøpt en leilighet på 185 kvadratmeter på Tjuvholmen i Oslo for 18 millioner kroner i 2010, og har også en leilighet i Tromsø som han betalte cirka 3,2 millioner kroner for i 2004. Gamst Invest eier også halvparten av aksjene i eiendomsselskapet Tuesday AS. Dette selskapet ble startet opp i 2019 og  eier tomter, bygninger og annen fast eiendom til en verdi av 12,72  millioner kroner, ifølge regn skapstallene.

Nestleder i AP Bjørnar Skjæran: – Er enig i at beslutningstakerne alt for lenge har sett seg blinde på det såkalte samfunnsregnskapet i store samferdselsprosjekter. Altså; argumentet om at det må brukes mest penger der det bor mest folk. Foto: Bernt Sønvisen

Nord-Norge får ikke sin andel

Så lenge samfunnsregnskapene teller hoder, ikke verdiskaping, vil Nord-Norge tape i kampen om pengene som skal gå til samferdsel, enten det er veier, havner, tog eller flyplasser.

Av – Edd Meby

I perioden 2008-2018 har veksten i verdiskaping pr innbygger i Nord-Norge vært dobbelt så høy som i resten av landet. Mens landsdelen har ca. 9% av  befolkningen, ligger den nordnorske andelen av Nasjonal Transportplan (NTP) på 2-3%. I NTP 2022-2033 får prosjekter i Nord-Norge 26 av 1200 milliarder kroner.

Bør telle «torskhau»

Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) mener Nord-Norge aldri har fått sin relative andel av penger til samferdsel. Han setter det på spissen:- Så lenge man teller hoder, ikke «torskhau», vil Nord-Norge være en samferdselstaper. Da vil Oslo ha vakuumtog lenge før Tromsø får Thomas-tog. Det er et paradoks at regjeringen Solberg på den ene siden har satt opp drømmer og visjoner om en norsk satsing på ressursene i havet, og på den andre siden  bidrar så lite til den infrastrukturen som skal til for å gjennomføre denne satsingen – som alle partier forøvrig er enige i.

Må ta en ny rolle

Så er spørsmålet om nordnorske politikere opp gjennom historien har gjort en for dårlig jobb med å påvirke vekslende regjeringer. De har jobbet i oppoverbakke. Krav fra nord er ofte blitt fremstilt som syting, mener Fylkesnes.

– Den politiske kjøttvekta ligger ikke i nord, og det er psykologisk til å forstå at det satses mest der makta er. Det er derfor jeg er opptatt av at Nord-Norge må innta en ny rolle. Norge trenger Nord-Norge i det grønne skiftet. Vi i nord må bli flinkere å bygge allianser mellom politikere og næringsliv, slik at vi unngår å bli spilt ut mot hverandre. Og så kan vi med fordel legge bort litt misunnelse og lokaliseringskamp. Se på Nord-Sverige, og lær. Avfolkningen der er mye større enn i Nord-Norge, men industrien i Nord-Sverige gir økonomisk og politisk tyngde, og den bruker de til å ta på seg en viktig rolle. Det må også Nord-Norge gjøre, sier sier Fylkesnes, som selv får muligheten til å påvirke dette i sin nye rolle som leder av SVs nyetablerte forhandlingsutvalg  i Stortinget.

Mangler kunnskap

– En viktig årsak til den skjeve fordelingen er at nordnorske politikere har ikke vært flinke nok til å stå sammen om samferdselsprosjekter, mener Senterpartiets Geir Adelsten Iversen, og peker samtidig på det han hevder er en annen grunn;

– Etter min oppfatning er det manglende kunnskap om Nord-Norge sørpå. Beslutningstakere sør for Trondheim vet ikke nok om hvordan det er her i Finnmark når været er dårlig og veiene blir stengt, mens trailere står fulle av fisk som skal til markedene i Europa. Verdiskapingen i nord ikke er nok verdsatt. Vi blir sett på som et sted der ressursene hentes opp av havet og sendes fra oss, sier Adelsten Iversen.

– Verdiskapingen i nord ikke er nok verdsatt. Vi blir sett på som et sted der ressursene hentes opp av havet og sendes fra oss, sier Geir Adelsten Iversen i Finnmark Senterparti. Foto: Stortinget

Rystet over Solberg

Fiskeriminister og nestleder i Arbeiderpartiet, Bjørnar Skjæran er enig i at beslutningstakerne alt for lenge har sett seg blinde på det såkalte samfunnsregnskapet i store samferdselsprosjekter. Altså; argumentet om at det må brukes mest penger der det bor mest folk. På den måten skal staten få mest igjen for hver investerte krone. – Jeg gjør meg en observasjon, og det er at det stadig påstås at samferdselsprosjekter nordpå må være såkalt samfunnsøkonomiske lønnsomme. Men da regner de bare antall biler som kjører på veien og ikke antallet laks som skal nå Europa eller hvor stor verdiskaping man får. Det preget kanskje regjeringen Solberg sitt syn på samferdsel i nord, og jeg blir rystet når de sier de vil legge enda større vekt på disse analysene. PS! Ifølge en rapport fra analysebyrået Menon Economics, vil samferdselsprosjektene E10 over  Bjørnfjell i Narvik og E6 over  Sennalandet i Troms og Finnmark gå fra å være svært ulønnsomme til lønnsomme samfunnsøkonomisk – hvis man investerte mer i veier slik at det ble mindre forsinket sjømat.

Aktiviteten i Bø kommune har eksplodert etter at omstridt skattevedtak trådte i kraft

Sture Pedersen ble landskjent da han som ordfører  i Bø kommune skrudde ned formueskatten i kommunen for å tiltrekke seg kapitalsterke investorer. Han er ikke fremmed for å gjøre lignende vedtak allerede denne høsten.

Av – Bjørn Arne Johansen

Foto: Bø kommune

I desember 2019 vedtok et overveldende flertall i Bø kommunestyre å kutte den kommunale formuesskatten fra 0,7 til 0,2 prosent. Grepet ble gjort for å motvirke fraflyttingen i kommunen ved å legge til rette for næringslivet og skape nye arbeidsplasser. – Vi har lenge mangla kapital til nye investeringer og nye arbeidsplasser. Så da gjorde vi vedtaket for å se om det kunne ha betydning, forklarer Pedersen. Kapitalsterke folk som Bjørn Dæhli har latt seg lokke. I 2020 kjøpte skikongen med 500 millioner kroner i formue et lite hus og meldte flytting til Bø. Det sparer han cirka 2,5 millioner kroner i året på i formuesskatt. Også Erik Harlaugseter, Wiggo Erichsen og Benn Eidissen, alle med en formue på pluss-minus 300 millioner kroner, har gjort det samme. Den virkelige storfisken ble landet da investor Kristian Adolfsen, til stormende applaus i Bøhallen, meldte at han ville flytte hjem. Ifølge Kapital er han god for 2,8 milliarder kroner og vil anslagsvis spare rundt 10 millioner kroner i for- muesskatt på flyttingen. Adolfsen Group omsatte i 2019 for omtrent 15 milliarder kroner og har 24.000 ansatte. Ifølge ordføreren i Bø har et tyvetalls nordmenn med det han kaller «sterk kapitalbase» valgt å melde flytting til den lille kommunen ytterst ute på Langøya  i Nordland. – Vi har fått inn kapital til bygda vår. Disse investorene sitter på omtrent fem milliarder kroner. Så vil vi sammen med dem og gründere skape næringslivsprosjekter som skal ende i arbeidsplasser. Det er det som er målet. Folketallet må stabiliseres først og  deretter økes. Det er ikke bærekraftig ellers. Verken i denne eller i andre kommuner, sier Pedersen.

Femdoblet aktivitet

Skattevedtaket ble effektuert samtidig som nyttårsrakettene for det nye året 2021 dalte ned mot jorden igjen etter sin korte ferd mot himmelen. Ni måneder senere ser Pedersen at vedtaket allerede har hatt effekt. – Vi har merka det på større aktivitet, spesielt på saker til behandling hos teknisk etat. Vanligvis har vi behandlet 50-60 saker i året. I år har vi så langt runda 250. Det er alt fra vanlige byggesaker, husbygging, reiselivsanlegg, samt kontorbygg til nye bedrifter som skal inn. Det er der vi har merka trøkket først, forklarer Pedersen. Og der man tre år tidligere ikke hadde ett eneste nytt boligbygg til behandling, vil det i år starte opp nærmere 40 nye bygg/leiligheter, forteller han. Også det eksisterende næringslivet har begynt å merke effekten. Det har rett og slett blitt flere jobber og det har blitt lettere å rekruttere folk. – Flere reiselivsbedrifter har kommet på plass, og det er andre bedrifter som vokser. De påstår det er lettere å få tak i folk. Vi er blitt bedre kjent, sier Pedersen. Det jobbes også med å få på plass en ny rusklinikk, en hjerteklinikk, samt en nasjonal base for internettsalg. – Best resultat vi ser på kort sikt er innen reiselivsanlegg. Vi har Ringstad Resort som har rundt 20 ansatte. Det er flere på tegnebrettet, men vi regner med at vi ser resultater først om pluss minus 3 år, forklarer ordføreren.

18 av 19 stemte for

Da formueskatten var til behandling i kommunestyret stemte 18 av 19 representanter for forslaget fra Pedersens parti Høyre. Det eneste partiet som stemte i mot var SV. Også nasjonalt har SV vært kritisk til Bøs nyvinning og har uttalt at de vil sette en stopper for at nye kommuner skal kunne gjøre lignende vedtak i fremtiden. Ordføreren i Bø tar den trusselen med knusende ro: – Jeg tenker ikke spesielt mye på det.  Jeg registrerer at SV har sagt det. Men jeg synes det er en dårlig tanke. For meg er dette distriktspolitikk. Da bør dem hoste opp noe annet for at man skal kunne lykkes tilsvarende, og det ser jeg ikke de har kommet med. For i bunn og grunn handler ikke dette om skattepolitikk, men om distrikts- og næringslivspolitikk, påpeker han. – Er det meningen at vi skal ha bosetting i hele landet, må man finne opp en distriktspolitikk som fungerer. Vi har blant annet pekt på dette tiltaket, men i bunnen ligger satsingen på det private næringsliv. Vi har ikke ropt på staten, men på privat næringsliv, fastslår Pedersen.

Nye vedtak til høsten?

Og ordføreren i Bø er heller ikke fremmed for å utvide tilbudet. – Til høsten skal vi se på andre økonomiske tiltak for å være mer offensiv for å trekke spesielt flere unge folk til Bø. Jeg er overbevist om at distriktspolitikk blant annet blir å handle om skatt, sier Pedersen. For lavere skatt er absolutt ikke ukjent som distriktspolitisk virkemiddel i Norge,  mener Pedersen. – Svalbard er kanskje det aller beste eksempelet på at man bruker skatt som virkemiddel. Og så lenge jeg har vært ordfører så har distriktene ropt på kapital for å investere. Å da satse på næringslivet gjennom å senke formuesskatten mener jeg er et meget godt tiltak, konkluderer han. At tiltaket koster kommunen penger er heller ikke et motargument, mener han: – All distriktspolitikk koster noe.  Og det vil det fortsatt gjøre. Hvor mye Bø eventuelt har tjent eller tapt på skattevedtaket vil man uansett ikke se før neste høst.– Det vi måler det på er innbyggertall. Og der har vi økt. Men skatteregningen for 2021 gjøres opp høsten 2022, sier Pedersen. Bø hadde 2. kvartal i år 2596 inn-byggere. En vekst på 20 personer sammenlignet med utgangen av 2020. Dette ifølge tall fra SSB. Ordføreren ser gjerne at flere  kommuner gjør samme vedtak  som Bø. – Om dette brer om seg vil jo Bø miste «konkurransefortrinnet»? – Neida. Om alle flytter til Bø, hadde vi ikke klart å brukt all den kapitalen. Nå har det flyttet omtrent 20 med en ganske god kapitalbase. Målet vårt var at det skulle flytte fire-fem. Det er mange å ta av. Vi kan jo starte med å få alle som har flyttet til utlandet tilbake til Norge, sier Pedersen. – Da ville kanskje den store gullfisken vært John Fredriksen? – Ja, hvorfor ikke? Da må man legge til rette for en skattepolitikk slik at man får det til. Istedenfor å se på hva de sparer i skatt må man fremheve alle disse karene. Prøve å se bak tallene. Se hva de har skapt av arbeidsplasser. Og Fredriksen er et godt eksempel på det, fastslår ordfører Sture Pedersen.

OPPSTART: Statssekretær John-Ragnar Aarset markerte oppstarten av anleggsarbeidet som skal gi en mer forutsigbar ferdsel over Kvænangsfjellet i Troms og Finnmark. E6 over Kvænangsfjellet er eneste vei mellom Troms og Finnmark og resten av landet med en alternativ omkjøringsvei via Finland på nesten 700 km. Foto: Nye Veier AS.

I august startet byggingen av ny E6 over Kvænangsfjellet. Prosjektet som har en kostnadsramme på snaue to milliarder kroner skal gi en mer forutsigbar ferdsel over Kvænangsfjellet i Troms og Finnmark.

Fjellovergangen har en historie som ofte stengt eller kolonnekjørt vinterstid, og er også en ekstra utfordring for tunge og store kjøretøy. På på grunn av utfordrende værforhold med sterke vinder og drivsnø, dårlig sikt og fare for skred kan veien være stengt så mye som 80 dager hver eneste vinter.

E6 over Kvænangsfjellet er eneste vei mellom Troms og Finnmark og resten av landet, og eneste alternative omkjøringsrute går via Finland og er nesten 700 kilometer lang.

I august markerte statssekretær John-Ragnar Aarset oppstarten av anleggsarbeidet som skal skape en bedre og mer forutsigbar fjellovergang.

– Vinterstengte fjelloverganger er en stor utfordring i Nord-Norge. Derfor er slike veiprosjekter viktige. Det fører til at veien er mer åpen, og vi får færre lange omkjøringer. Da kommer folk og varer fortere fram. Det betyr penger spart, og er viktige for samfunnet, sa Aarset da han inspiserte anlegget på fjellets nordside.

Den nye veien strekker seg fra Oksfjord i Nordreisa kommune til Karvika i Kvænangen kommune og har en total veilengde på ca. 24 km og inkluderer blant annet to nye tunneller. Fjellovergangen skal stå klar høsten 2024.

Leonhard Nilsen & Sønner AS (LNS)  ble tidligere i vinter tildelt milliardkontrakten for utbygging. LNS ble etablert i 1961 av Malvin Nilsen og hans far Leonhard Nilsen og holder til på det lille tettstedet Risøyhamn i Andøy kommune.

Selskapets lange erfaring med utfordrende og harde værforhold ble trukket frem av administrerende direktør i Nye Veier, Anette Aanesland, da selskapet signerte kontrakten med Nye Veier for et halvt år siden:

– Med LNS får vi en kompetent og solid norsk aktør som kjenner de klimatiske forholdene i nord. Vi er trygge på at entreprenøren vil bidra til at Nye veier når sine prosjektmål – blant annet om en skade- og ulykkesfri anleggsplass, at vi minimerer klimagassutslipp og øvrige belastninger på ytre miljø og at vi gjennomfører prosjektet med minimale midlertidige og varige konsekvenser for reindriftsnæringen.

Våt start

Ifølge prosjektleder for Nye Veier AS, Steinar Rask, holder man nå på med å etablere de to forskjæringene i fjellet slik at man kan komme inn og drive selve tunellen. Og været har allerede hatt en rolle i arbeidet.

– Selve boreriggen kommer på plass i dag. Det har vært litt mye vind slik at båten kom seg ikke til kai, men vi fikk landet den i går kveld, forklarer han.

Islandske Sigþór Sigþórsson er prosjektleder for entreprenør LNS og kan fortelle at prosjektets to første måneder har gått veldig bra selv om det har vært våtere enn planlagt.

– Det har vært litt mer nedbør enn forventet, og vi har hatt litt utfordringer med det, men ellers har det bare gått veldig bra, forteller han.

Prosjektet vil ikke forsinkes av den grunn, mener Sigþórsson.

– Det er jo sånn at man alltid ligger etter med noe, og noe man ligger foran med. Det tar litt lenger tid å jobbe i nedbør, men det er ikke sånn at det holder oss våken på natta, sier Sigþórsson.

Islendingen er heller ikke ukjent med barskt klima og forklarer at god planlegging er viktig for å unngå forsinkelser når vinteren kommer.

– Vi planlegger alltid for hva kan vi gjøre om vinteren og hva kan vi gjøre om sommeren. I vinter skal vi komme oss inn i tunnelen slik at vi kan jobbe der med med stein og fjell, forklarer han.

Heldigitalt prosjekt

Per i dag er det 40 personer på prosjektet, men Sigþórsson forteller at bemanningen vil øke med skiftordningen som starter når midnattsola gjør seg gjeldende på den nord-norske himmelen til neste år.

– Vi vil øke litt i vinter, men når vi kommer til sommeren 2022 vil vi være i overkant av hundre personer på anlegget, forklarer han.

Ifølge Sigþórsson er prosjektet et av de største LNS har hatt noensinne. I tillegg er prosjektet heldigitalt og totalt papirløst. Noe som er helt nytt for 53-åringen.

– Det er det mest spennende med prosjektet og jeg håper vi får det til. Den fjerde industrirevolusjonen har kommet til anleggsbransjen som hos alle andre bransjer, sier han.

Islendingen beskriver seg selv som en helt vanlig pc-bruker, dog med en stor interesse for ny teknologi.

– Dette må jo være ett av de første prosjektene der ungdommene som kommer på prosjektene har mer kunnskap og erfaring enn oss eldre på visse områder, konkluderer Sigþór Sigþórsson.

Et verktøy for effektivisering

Anette Aanesland, administrerende direktør i Nye Veier AS, kan fortelle at alle veiprosjektene til Nye Veier er heldigitale. Nye Veier ønsker en felles digital plattform sammen med den aktuelle entreprenøren der dokumentasjonen fortløpende produseres, justeres og oppdateres slik at informasjonsflyten effektiviseres.

Målet er at all dokumentasjon er på plass i databasen allerede når siste spadetak tas på anlegget, slik at man slipper å rydde og sortere dette i ettertid.

– Digital teknologi gjør det mulig å bytte ut gammeldagse tegninger med visuell fremstilling gjennom f.eks VR-briller ute på anlegget. Da kan man stå ute i terrenget og se hvordan det ferdige veiprosjektet vil være akkurat der, eller hvordan grøfter og rør vil henge sammen med vegutstyr forøvrig. Akkurat det er nok viktigst for de som gjør det fysiske arbeidet der ute, sier Aanesland.

Aanesland forteller at det i enkelte av Nye Veiers prosjekter brukes VR-teknologi (Virtuell virkelighet), et teknologiområde som er blant de raskest voksende i verden.

– Vi er opptatt av at digitalisering er et verktøy som skal hjelpe oss nå våre mål, mer enn digitalisering kun for å digitalisere. Vi stiller kontraktuelle krav til våre entreprenører. Det er funksjonskrav mer enn å spesifisere det veldig detaljert, sier Aanesland.

At entreprenørene tar i bruk VR-teknologi er et mål på sikt, dog ikke noe krav i dag. 

– Vi prøver å pushe og utfordre bransjen i en retning og har lykkes ganske godt med det. Dette istedenfor å stille krav i forhold til utstyret som tas i bruk.

Nye Veiers prosjektleder, Steinar Rask, ønsker digitalisering og VR-teknologi hjertelig velkommen:

– Det gir mange flere muligheter. Man får et bedre bilde og oversikt over det som skal bygges, og man får se at man gjør de riktige tingene til riktig tid. Jeg synes det er veldig bra at samferdselsprosjektene kommer etter, og at VR-teknologi ikke bare brukes i byggebransjen, sier Rask.

FAKTA:

Leonhard Nilsen & Sønner AS (LNS)

Selskapet er både anleggsentreprenør, gruveentreprenør og gruveeier, og har blant annet stått bak utbyggingen av Svalbard Globale frøhvelv. LNS har bygget flere av Norges lengste tunneler, hovedsakelig veitunneler, men også jernbanetunneler og tunneler tilknyttet vannkraftverk.

LNS-konsernet består av 13 ulike selskaper, har cirka 850 ansatte og omsatte for omkring 2,11 milliarder kroner i fjor. Konsernet endte opp med et positivt resultat før skatt på 244 millioner kroner og et årsresultat på 158 millioner kroner.

Konsernet inkluderer blant annet morselskapet Leonhard Nilsen & Sønner AS (LNS), LNS Spitsbergen AS, samt gruveselskapet Rana Gruber AS. Sistnevnte selskap hadde i fjor en omsetning på 1,29 milliarder kroner og endte opp med et driftsresultat på 511 millioner kroner i pluss.

Morselskapet omsatte for 799 millioner kroner og endte opp med et ordinært resultat på 9 millioner kroner i overskudd.

LNS-konsernets selskaper:
• Leonhard Nilsen & Sønner Eiendom AS
• LNS AS (Leonhard Nilsen & Sønner AS)
• Hålogaland Element AS
• LNS Spitsbergen AS
• Svalbard Busservice AS
• Svalbard Auto AS
• Svalbard Buss og Taxi AS
• LNS Mining AS
• Rana Gruber AS
• Rana Gruber Mineral AS
• Greenland Ruby DK APS
• Greenland Ruby AS
• LNS Greenland AS

(Kilder: LNS.no, proff.no)

Hovedtemaer transport og samferdsel + bergverk og gruvedrift

RANA GRUBER: Industrivirksomheten til Rana Gruber har generert enorme overskudd de siste årene. Foto: Rana Gruber AS / Se Nor AS

MO I RANA: Første halvår 2021 må være et av tidenes rareste halvår for eierne av Rana Gruber. Fortjenesten har gått til himmelen, eierne er velsignet med stort utbytte, men aksjekursen butter.

Av – Geir Bjørn Nilsen

26. februar i år ble det ringt i børsbjellene for Rana Gruber, et av landsdelens eldste industrikonsern. Jernmalmforekomstene omkring Mo er slett ikke uvant med å være børsnotert. Allerede i 1902 ble Dunderland Iron Ore Company etablert i London av blant annet Thomas Alva Edisson, mannen som fant opp glødelampen. Han hentet 200.000 pund på londonbørsen for å vinne ut malmen.
Mye jernmalm er hentet opp, men mye ligger fortsatt gjemt i fjellet. Det er påvist 117 millioner tonn masse, og indikert 305 millioner tonn. Til sammen kan selskapet ha tilgang til 509 millioner tonn malm.
På kort sikt planlegger selskapet et uttak på 4,8 millioner tonn per år.

LNS-historie
Mye har skjedd med Rana Gruber-historien siden 1902, men foran børsnoteringen i februar i år var året 2008 helt sentralt. Da overtok LNS-konsernet (Leonhard Nilsen & Sønner) fra Strandland i Andøy aksjemajoriteten i Rana Gruber for 200 millioner kroner. Det har vist seg å være en utrolig god investering. Selskapet tjente nemlig 783 millioner kroner på driften i perioden 2008 til 2013. I 2014 og 2015 falt jernmalmprisene kraftig og Rana Gruber meldte om underskudd, men fra 2016 til i fjor var Rana Gruber en suksesshistorie. Selskapet sopte inn 990 millioner kroner i overskudd. En halv milliard ble skapt i overskudd i 2020 alene. Det var ny rekord.

Solgte seg ned
I februar ble selskapet tatt på børs. LNS Mining eide 100 prosent av Rana Gruber. LNS Mining var eid to tredjedeler av Leonhard Nilsen & Sønner Eiendom As, 26,7 prosent av forretningspartnerne Benn Eidissen, Even Carlsen, Roger Adolfsen og Kristian Adolfsen og 6,7 prosent av A.H. Holding på Andenes (Haugen-familien med flere), som tidligere drev trålere. LNS Mining solgte seg ned til 50 prosent eierskap i Rana Gruber mot et vederlag på 925 millioner kroner. Vederlaget ble dels brukt til å betale utbytte til LNS Mining-eierne, men den viktigste verdien, den andre 50 prosentandelen av Rana Gruber-aksjene, ble delt mellom de tre grupperingene. I dag eier LNS-konsernet 31 prosent av Rana Gruber.
De to første månedene på børsen ble et lite eventyr for alle eierne. Kursen startet på 65 kroner og ble notert til over 80 kroner på sitt aller høyeste. Det priset selskapet til 3,1 milliarder kroner.

Rekorder
Aksjeeierne hadde rett og slett et utrolig hyggelig første halvår. I tillegg til at aksjekursen steg jevnt og trutt, meldte selskapet om pene overskudd. Med overskuddene kom utbyttene. Rana Gruber har vedtatt en svært offensiv utbyttepolitikk. 50-70 prosent av overskuddet i hvert kvartal skal over i aksjonærenes lommer. De seks første månedene i år har aksjonærene fått utbytte på 6,76 kroner per aksje. Den siste utbetalingen ble meldt 26. august. Da fikk eierne 3,86 kroner per aksje.
For første halvår 2021 noterte selskapet et driftsoverskudd (EBIT) på 674 millioner kroner og et resultat før skatt på 462 millioner kroner. I Nord-Norge er det bare banker og enkelte lakseoppdrettere som kan vise til tilsvarende tall.

Andværinger håver inn
De pene overskuddene – i kombinasjon med den tøffe utbyttepolitikken – har gjort de nordnorske eierne søkkrike. Bare i første halvår har forretningsfolkene fra Lofoten (Eidissen og Carlsen) og Vesterålen (Nilsen, Haugen og Adolfsen) sopet inn 126 millioner kroner i utbytte.
Kristian Adolfsen sier til Nordnorsk Rapport at han er fornøyd med utviklingen i Rana Gruber. Han og broren Roger gikk inn i Rana Gruber i 2016. Brødrene traff tre av Nilsen-søskene ved Andøy videregående skole.
-Vi gikk inn i selskapet med penger, kompetanse og arbeidsinnsats for å hjelpe kjente folk ut av en vanskelig situasjon. I perioden 2016 til 2019 var det vel spennende å sitte i Rana Gruber, men sånn som selskapet har utviklet seg, har det blitt hyggelig, sier Adolfsen.
Han anslår at innsatsen er 200 millioner kroner.
-Disse pengene har vi fått igjen, og sitter med aksjer i Rana Gruber og Greenland Ruby som «oppside», sier Adolfsen.

Hvorfor falt aksjene?
Gode tall og resultater i 2020 og første halvår 2021 har likevel ikke hindret et saftig fall i aksjekursen. Fra mai til oktober har aksjekursen falt fra drøyt 80 til drøyt 50 kroner. Det er gode grunner til dette. Jernmalmprisene har falt. I juli kostet ett tonn jernmalm opptil 220 dollar per tonn. I oktober er prisen 120 dollar per tonn. I et intervju med Vesterålen Online signaliserte konsernsjefen i LNS-konsernet, Frode Nilsen, stor tro på fremtiden.
– De som gikk inn i selskapet da vi gikk på børs, gikk inn for 49,50 per aksje. De har hatt en avkastning på 13,5 prosent på et halvt år. Rana Gruber er den beste utbytteaksjen i Norge nærmest uansett hvilken børsliste du sammenligner med, sier Nilsen, som sier oppturen vil fortsette til neste år, sa han til nettavisen.

FIKK EGEN TV-SERIE: I 2017 gikk tv-serien «Arctic Waters» på norske skjermer med Svein Vegar Lyder som hovedperson. Pressefoto: Discovery Channel

Gründer. Reder. Samfunnsbygger. Skoletaper, slavedriver og surgubbe. Det har aldri manglet beskrivelser av fisker Svein Vegar Lyder. Men ordene arbeidssky, lat og bedagelig har nok aldri blitt brukt.

Av – Bjørn Arne Johansen

Historien om rederen Lyder startet med den forhatte kongekrabben, og fortsetter nå med den stygge fetteren av atlanterhavslaksen, stillehavslaksen. Fisken som russiske myndigheter satte ut i elver rundt Kvitsjøen på 50-tallet som en ekstra ressurs for lokalbefolkningen. Da utsettingen ble avsluttet for cirka 20 år siden hadde pukkellaksen etablert seg i vassdrag både i Russland og Norge.

Varmere klima og varmere hav øker sjansen for at pukkellaksen overlever i nordområdene. Og denne sommeren har Finnmark nærmest blitt invadert av stillehavslaksen. Omkvedet er at fjorden koker over av laks.

Men det har skjedd en stemningsskifte. Der stillehavslaksen tidligere ble ansett som en ufisk som kun fortrengte elvas gull, blir den i dag sett på som en attraktiv matfisk. Nettopp dette har Lyder lagt merke til og har sparket i gang et prosjekt med mål om å kommersialisere fisken.

– Vi har kjøpt en tre-fire tonn laks som vi har singelfrosset i Skjånes. Dette for å ha noe å jobbe med utover høst og vinter for å finne rette produksjonsformene, forklarer han.

Ifølge Lyder planlegger man både å røyke, salte, filetere og om så lage fiskekaker.

– Det handler bare om hvor kreativ man er og deretter teste det ut, sier Lyder videre.

For stillehavslaksen er en god matfisk bare man tar den mens den ennå er i sjøen:

– Jeg har selv smakt den og det er en fantastisk fisk. Noe de fleste som har spist den enig om.

– Og om vi ikke får igjen penger for dette så gråter vi ikke over det. Vi anser dette som et prøveprosjekt, fastslår Lyder, like engasjert som alltid.

Venner og fiender

Når man stikker hodet frem så mye som Lyder gjør kan man ikke unngå å skaffe seg noen uvenner på veien. Og selv om Lyder tidligere har havnet i tottene med både lokale og sentrale myndigheter en rekke ganger, en tidligere ansatt omtalte han som slavedriver, og en lokal herremann fra Veidnes beskrev han som en surgubbe, så kunne kommunedirektør Harald Larssen felle følgende dom over det «lyderske» prosjekt:

– Lyder har gjort utrolig mye bra siden han kom. Før Lyder Fisk etablerte seg på Veidnes og i Dyfjord, lå det ganske brakk, fastslo Larssen overfor NRK Finnmark tidligere i sommer.

Og Lyder har mange jern i ilden. Per i dag driver han fire fiskebruk rundt om i Finnmark. På Veidnesklubben der «morselskapet» Lyder Fisk AS holder til, i Dyfjord som Lyder kjøpte i 2018, på Skjånes som kom inn i folden i 2019, og nå sist, i Bugøynes, der varangerrekene har stått i sentrum siden i fjor.

To nye bruk står også i startgropa:

– Vi har leid et anlegg i Mehamn som skal kjøres i gang løpet av høsten. Vi må se hva vi skal holde på med der. Vi har noen planer som vi ikke ønsker å gå ut med ennå. Vi har også et prosjekt inne i Torhop der vi skal sette opp et lite mottak, forteller Lyder.

– For oss som står på utsiden virker det som at det renner over av nye ideer, nye prosjekter og at dere hele tiden er på utkikk etter noe nytt å begynne med?

– Hehe. Joda, humrer «Svenne» bekreftende, og fastslår: 

– For å holde på med det vi gjør må man like å finne på nye ting og man kan hvert fall ikke være redd for å jobbe.

Og når hovedpersonen selv trives bedre ute på det åpne hav, enn innestengt på et trangt kontor, er man selvsagt også avhengig av flinke folk. Både på vann og på land. 

– De folka som vi jobber med må også brenne og ånde for de små samfunnene, og de må brenne for å skape arbeidsplasser i de samfunnene, sier han.

I fjor bikket Lyders selskaper 200 millioner kroner i omsetning. Morselskapet, Lyder Fisk AS, omsatte i 2019 for over 100 millioner kroner alene. Når halve 2021 er historie har man også passert fjoråret omsetningsmessig, opplyser han. 

– Skal man lykkes må man ut av A4-formatet. Man kan ikke tenke tradisjonell fiskerinæring. Historien viser at tenker man tradisjonelt går det bare nedover med småsamfunnene. Da er plutselig ingenting mulig. Det er det man politisk på man ge måter har vedtatt. Men er man kreativ, tenker nytt, utenfor bobla og annerledes ser man at det er mye som er mulig, fastslår Svein Vegar Lyder.

STYRINGSRETTEN: Kan arbeidsgiver pålegge at ansatte vaksinerer seg? Et aktuelt spørsmål i forbindelse med Covid-19 og de utfordringer som kan oppstå på arbeidsplassen.  Foto: Annie Spratt – Unsplash

Arbeidsgivers styringsrett ble aktuelt på nasjonal skala da koronaviruset slo inn over Norges grenser i fjor og mange av oss ble sendt på hjemmekontor. Men kan arbeidsgiver med styringsretten i hånd kreve at arbeidstaker vaksinerer seg?

Av – Bjørn Arne Johansen

Arbeidsgivers styringsrett avgrenser rammene for hva arbeidsgiver kan og ikke kan gjøre i forhold til sine ansatte. Styringsretten er i svært liten grad regulert via lov og er stort sett utviklet gjennom rettspraksis og juridisk teori.  

I utgangspunktet bestemmer arbeidsgiver alt på en arbeidsplass. Styringsretten er, kort sagt, arbeidsgivers rett til å ansette og si opp ansatte, samt organisere, fordele, lede og kontrollere arbeidsoppgavene.

Begrensninger

Men styringsretten har likevel mange begrensninger. Her kommer blant annet arbeidsmiljøloven, ferieloven og likestillingsloven inn. Også tariff- og arbeidsavtaler begrenser styringsretten.

Arbeidsgiver kan for eksempel ikke tvinge ansatte til å jobbe altfor lange dager, nekte dem å ta ut ferie, ansette, forfremme, si opp eller omplassere noen med bakgrunn i kjønn, religion eller hudfarge.

Likestillingsloven inneholder blant annet et forbud mot innhenting av visse opplysninger ved ansettelse: «En arbeidsgiver må ikke i ansettelsesprosessen, herunder under intervju eller på annen måte, innhente opplysninger om graviditet, adopsjon eller planer om å få barn.»

Diskrimineringsloven på sin side konstaterer: «En arbeidsgiver må ikke i ansettelsesprosessen, herunder under intervju eller på annen måte, innhente opplysninger om hvordan søkeren stiller seg til religiøse eller kulturelle spørsmål.» 

Vaksinekrav?

Men kan arbeidsgiver med styringsretten i hånd kreve at arbeidstaker vaksinerer seg? Og er det oppsigelsesgrunn hvis arbeidstaker nekter? Svarene er ikke krystallklare, men gir en viss pekepinn.

Ifølge Helsedirektoratet kan arbeidsgiver ved ansettelse av helsepersonell spørre om vaksinasjonsstatus hvis det er nødvendig for at arbeidssøker skal kunne yte forsvarlig helsehjelp i stillingen. Arbeidssøker har ikke plikt til å oppgi vaksinasjonsstatus, men uten denne informasjon kan denne være diskvalifisert til stillingen.

Det samme gjelder i løpende ansettelsesforhold. Arbeidsgiver kan spørre, men den ansatte plikter på ingen måte å oppgi denne informasjonen. Helsedirektoratet skriver på sine nettsider: «Dersom den ansatte ikke ønsker å gi den forespurte informasjonen, bør den ansatte anses som ikke-vaksinert.»

Også HR Norge har drøftet spørsmålet i en artikkel på sine nettsider. De fastslår at arbeidsgiver i utgangspunktet har «vid adgang til selv å definere hva som kan stilles som krav for å utføre arbeidet».

Forsvarlig arbeidsmiljø

Arbeidsgiver har også et krav om at de skal tilby et fullt forsvarlig arbeidsmiljø overfor andre arbeidstakere. For hvilken betydning har det at en eller flere av dine kolleger ikke vaksinerer seg, spør HR Norge og svarer:

«Vurderingene bør blant annet knyttes til sikkerhets- og helsespørsmål i din virksomhet og bransje, hvordan den fysiske arbeidsplassen ser ut, tetthet mellom mennesker og kunders behov og krav. Ansatte med spesielle sikkerhetskrav, hvor sykdom skaper stor skade, vil kunne måtte leve med et slikt krav. 
Det samme gjelder innen helsesektoren, dersom arbeidsgiver ønsker det. Det er også enkelt å se for seg problemstillinger knytte til kundekrav: Leier du ut IT-konsulenter til kunder som krever vaksinerte konsulenter, så er ikke lenger den ikke-vaksinerte salgbar. Det betyr ikke nødvendigvis at du har rett til å stille kravet, men det er mulig.»

Hvis arbeidstaker likevel ikke ønsker  å vaksinere seg, oppstår spørsmålet om gyldig grunn for oppsigelse:

«Vurderingen da er om virksomhetens behov er så tungtveiende at de gir tilstrekkelig saklig grunn til å avslutte et arbeidsforhold. Behovene må da veies opp mot arbeidstakers situasjon og grunner for å avslå.»

Hjemmekontor

Mange av oss har hatt hjemmekontor siden 12. mars i fjor. Der arbeidsgiver kan pålegge hjemmekontor basert på smittevernfaglige anbefalinger og råd fra helsemyndighetene, kan ikke arbeidstaker på sin side kreve hjemmekontor som ordning. Og samtidig, ønsker arbeidsgiver å videreføre en ordning med hjemmekontor når pandemien er over, er ikke det noe denne uten videre kan pålegge arbeidstakeren. Dette er noe man må bli enige om i felleskap.

Arbeidstiden reguleres fortsatt av arbeidsavtalen, eventuelt tariffavtalen, og arbeidstakeren kan ikke selv bestemme når arbeidet skal utføres på hjemmekontoret.