Vinteren 2023 vil prøveproduksjonen være i gang hos Lofoten Biomarine AS på Værøy. Foto: Alf Brekken AS

Lofoten Biomarine AS har en ambisjon om en årlig omsetning på 500 millioner kroner.

Av – Edd Meby

Foreløpig er det gravemaskinene som dominerer på anleggsområdet i havna på Værøy, men det daglig leder Jon Vestengen ønsker seg til jul er et ferdig produksjonsanlegg til ca 500 millioner. Der skal Lofoten Marine AS ta steget inn i fremtiden med fôr av høyeste kvalitet til oppdrett av laks – uten co2-avtrykk.
– Hva er forretningsideen til Lofoten Biomarine?
– Vi satser tungt på sirkulær bioøkonomi og skal skape verdier både hos leverandører, kunder, samfunnet rundt oss og for miljøet. Vi mener at vi ved å ta i bruk ny teknologi, kan vi bidra til en reduksjon av klimagasser i storsamfunnet med rundt 18.000 tonn, forklarer Vestengen.

Bruker spillvarme
Prosessen og teknologien når produksjon er i gang, vil være som dette: Selskapet satser tungt på å bruke den spillvarme som produksjonen selv skaper, der det tradisjonelt tas opp enorme mengder med kjølevann for å slippe ut energien. Lofoten Biomarine skal i samarbeid med ledende aktører bruke varmepumpe-teknologi som går på vanndamp, fordi vanndamp ikke er en klimagass.
– Hvilke muligheter ser dere i dette markedet?
– Målsettingen til regjeringen er at fremtidig matproduksjon skal søkes i havet, og våre kunder kan være oppdrettere som ønsker å være klimanøytrale, eller noen av de store allerede etablerte aktører. 

Kritisk innseiling
Værøy er Norges sjuende største fiskerihavn og kan levere kortreist råstoff av beste kvalitet. Dette er nøkkelen til å lykkes, og derfor etableres produksjonen på Værøy. Nå satser Vestengen på at innseilingen til havna utbedres.
– Innseilingen er kritisk for oss, men også for resten av lokalsamfunnet. Vi får håpe at vi ikke ender i samme situasjon som med flyplassen på Værøy, at det skal gå menneskeliv tapt blant fiskere eller fraktebåter. Det er viktig at dette blir prioritert og fulgt opp, sier Vestengen, som skryter av samarbeidet med kommunen: Vi har fint samarbeid med en optimistisk ledelse, politikere og administrasjonen og vi har stor respekt for at dette er et krevende prosjekt å behandle administrativt med de ressurser en liten kommune har. 

I gang om 7-8 måneder
På anleggsområdet har firma Alf Brekken & sønner AS vært i gang i mange måneder. Hvis den tidsplanen holder, betyr det prøveproduksjon i første kvartal i 2023. Utslippstillatelsen er nå til behandling hos Statsforvalteren i Nordland.
– Mål for omsetning første hele driftsår?
– Vi håper på en omsetning rundt en halv milliard i året, avhengig av når vi er i drift kan dette bli justert noe ned i 2023, sier Vestengen.

Investerer 500 millioner
– Ferdig anlegg på Værøy vil bestå av en produksjonsbygning på 2000 kvadratmeter, med kontorer, verksted og maskiner og et produktlageranlegg med tanker og infrastruktur på rundt 9.500 kvadrat. Totalt investeres det rundt 500 millioner kroner i alt som bygges – alt med et blikk på fremtiden både teknologisk, men også med tanke på miljøet og utslipp. Jeg har 15 års erfaring med dette og er helt sikker på vi kommer til å sette en ny standard i bransjen, sier en optimistisk daglig leder Jon Vestengen.

—————————————————————–

FAKTA LOFOTEN BIOMARINE AS
Etablert: 26.05.2021
Morselskap: Lofoten Viking AS
Bransje: Selskapet skal produsere protein og olje fra restråstoff fra fiskeindustrien.
Kapasitet: Skal ta imot 150.000 tonn fiskeavfall pr år.
Produksjon: Ca 77.000 tonn fiskeprotein og 16.000 tonn fiskeolje i året.

ØKENDE PROBLEM: 58 prosent av respondentene i fersk undersøkelse sier at de er mer bekymret for cybertrusler i dag enn for ett år siden. Foto: Unsplash

“Dine filer har blitt kryptert. Klikk her for å betale”. Når denne beskjeden dukker opp på skjermen har du et problem.

Av – Jonas Ellingsen

Flere nye undersøkelser viser at hacking og cyber-kriminalitet er i sterk vekst – samtidig som IT-sikkerhet er et nedprioritert område i mange bedrifter og kommuner.

PwCs siste cyber-rapport viser at hemmelig bedriftsdata havner stadig oftere på åpne nettsider. 119 norske IT-ledere og sikkerhetsspesialister har i år svart på undersøkelsen. Her fremgår det at nesten halvparten har blitt utsatt for bedrageri det siste året (CEO-svindel, kredittkortsvindel og manipulerte banktransaksjoner) Sju av ti bedrifter har opplevd phishing.

Eksploderer
– Det har vært en eksplosjon av bedriftshemmeligheter som legges ut på det åpne nettet, sier Jan Henrik Straumsheim som leder cyber threat operations i PwC.
58 prosent av respondentene sier de er mer bekymret for cybertrusler i dag enn for ett år siden. Blant de største bekymringene er at kritiske systemer blir utilgjengelige over lengre tid, eller at fortrolig informasjon havner på avveie. Nesten to av ti forteller at de har opplevd utpressing. Noen har fått løsepengevirus, andre har fått trusler om datalekkasjer i løpet av året som har gått.

Ikke prioritert
En fersk rapport fra Trend Micro, et globalt selskap innen cybersikkerhet, avdekker at problemet ikke har høy prioritet i alle bedrifter. Her  kommer det frem at hele 9 av 10 IT-beslutningstagere hevder at virksomheten deres er villig til å gå på akkord med egen cybersikkerhet til fordel for økt digitalisering, økt produktivitet eller andre mål. På toppen av det føler 83 prosent av de norske IT-beslutningstagerne seg presset til å bagatellisere alvorlighetsgraden av cyberrisiko ovenfor eget styre.

Konstant press
– Forskningen viser klart og tydelig at dagens IT-ledere sensurerer seg selv i møte med sitt styre i frykt for å virke repeterende eller for negative. Og nesten hver tredje IT-leder hevder at dette er et konstant press. Disse funnene korresponderer godt med tidligere undersøkelser hvor det kom frem at hele 8 av 10 norske IT-beslutningstakere er i ferd med å bli utbrent og at nesten 9 av 10 virksomheter forventer å bli utsatt for cyberangrep i løpet av det kommende året, sier kommunikasjonssjef i Trend Micro, Karianne Myrvold.
– Jeg tror det er avgjørende at IT-ledere og øvrige beslutningstakere blir gode på å snakke om risiko som en grunnleggende driver for vekst. Og at god IT-sikkerhet er fundamentalt for virksomhetens suksess. En felles forståelse er helt avgjørende for å få hele ledelsen til å kjempe for samme sak, tilføyer Myrvold.

Hvem er egentlig ansvarlig?
Rapporten avdekker også at det er store uenigheter mellom IT- og bedriftsledere om hvem som er ansvarlig for å håndtere og redusere risikoen. Faktisk hevdet hele 49 prosent av respondentene at cyberrisiko blir behandlet som et IT-problem fremfor en forretningsrisiko. Blant norske ledere er dette derimot holdningen i nesten 6 av 10 tilfeller.
-. Mens de norske lederne først og fremst definerer manglende innovasjonsevne som den fremste forretningsrisikoen, er det manglende cybersikkerhet som står øverst på listen når vi ser på det globale resultatet. Her bør flere ledere høre på IKT-Norge, som påpeker at den største trusselen mot Norge, er nettopp cybertrusler, sier Karianne Myrvold.

———————————————————————————————————-

 Tre råd for å unngå å bli hacket

1. Virksomhetene må vite hva som er viktigst å forsvare, hva som er bedriftens kronjuveler. Det er her det viktigste forsvaret settes inn. Det koster for mye å bygge murer overalt.
2. Følg hygienerådene som gis av nasjonal sikkerhetsmyndighet, hold utstyret oppdatert og ha kontroll på hvem som logger seg på systemene. Kontroll på hvem som logger seg på
3. Det nytter ikke bare å bygge høye murer og tekniske sikkerhetsmekanismer. Invester i de ansatte, så du luker bort de enkleste formene for svindel: Hackerne bruker stress, press og frykt for å få oss til å klikke på et vedlegg eller en lenke.
   (Kilde: PwC)

 

———————————————————————————————————-

Fire trusselaktører som angriper norske bedrifter

1. Spionasje
   Etterretningsdrevne trusselaktører søker ofte å stjele informasjon som vil gi en motpart økonomisk eller politisk fordel.
2. Kriminelle som søker profitt
   Tyveri og salg av tilganger (f.eks. identiteter, brukernavn og passord) eller gjennom direkte utpressing av ofre gjennom ransomware.
3. Hacktivisme: Ideologiske og politiske mål
   Hacktivister utfører angrep for å øke sin offentlige profil og øke bevisstheten om saker de brenner for. Dette gjøres gjennom tjenestenekt (angrep som gjør det umulig for brukerne å komme inn i tjenesten igjen) og vandalisering av nettsteder.
4. Sabotasje
   Skade, ødelegge eller på annen måte undergrave integriteten og tilgjengeligheten til data og systemer.
   (Kilde: PwC)

———————————————————————————————————-

Hva er phishing?

Phishing er en form for sosial manipulering hvor en angriper forsøker å lure noen til å utføre en handling, for eksempel åpne et e-postvedlegg, klikke på en lenke eller betale en falsk regning. Via vedlegg kan det installeres skadevare, for eksempel løsepengevirus («ransomware»), som kan spre seg videre til andre datamaskiner i samme nettverk. Via lenker kan angriperen be om brukernavn og passord til systemløsninger, og videre benytte disse for eksempel til å stjele konfidensielle opplysninger. (Kilde: Datatilsynet)

Da Nordnorsk Rapport etter valget i fjor høste hilste den nye regjeringen velkommen, mante vi Nord-Norge til å ha «skyhøye krav og lave forventninger». Et halvt år etterpå kan vi ikke gjøre annet enn å ta selvkritikk, beklage vår ubegrunnede optimisme, og korrigere oss selv til «skyhøye krav og null forventninger».

Ikke kan vi huske å ha sett en norsk regjering så raskt svi av så mye av sin politiske kapital som det regjeringen Støre nå gjør i nord. Utstyrt med kommunikasjonsevner som får tankene til å henfalle til enorme elefanter og veldig små glassmagasin, snubler statsråder fra katastrofe til katastrofe med en tilsynelatende fullkommen mangel på politisk teft. Er det virkelig dette som er Støres visjoner for Nord-Norge?

Det er som om man 15 minutter ut i filmen oppdager at noen har snudd manuset på hodet. Mente ikke regjeringen egentlig å vente med å bygge ut kraftkabler, slik at Nord-Norge kunne beholde sitt helt nødvendige fortrinn i utviklingen av ny og gammel industri? Det er noe grotesk ironisk i det faktum at når en norsk regjering for en gangs skyld skal sette fart i noe i Nord-Norge, så er det å eksportere våre fortrinn og i samme slengen importere høyere priser til forbrukere og næringsliv.

Og var ikke hensikten for Støre å heller sette opp farten med å prioritere Tromsø sin byvekstavtale foran andre norske byer? I stedet skal regjeringen vurdere ambisjonsnivået i samferdselssektoren. Slike vurderinger betyr sjelden noe annet enn lavere ambisjoner. Greit nok, men da foreslår vi at ambisjonene justeres ned andre steder i Norge. Start gjerne med å se kritisk på prestisjeprosjektet fergefri E39 på Vestlandet. Hvis det er mindre penger i samferdselskassen, er det ganske selvsagt at det må prioriteres hardere.

Så kan man spørre seg hva som egentlig foregår internt i Arbeiderpartiet? Hva skal man med politiske fiender når man har slike venner? Vi ser ikke bort fra at tromsøordfører Gunnar Wilhelmsen stiller seg det spørsmålet, etter at han ble satt i forlegenhet av samferdselsministeren fra sitt eget parti. Uansett hva man ellers måtte mene om ordføreren, er det ingen tvil om at han i kampen for byvekstavtale har utført solid politisk håndverk på vegne av de som har valgt ham – folk i Tromsø.

Hva den siste tids utvikling i kraftsaken og byvekstpakken vil ha å si for Arbeiderpartiet og Senterpartiet i den nordligste delen av Nord-Norge er selvsagt tidlig å være skråsikker på, men likevel – det skal ikke mye politisk fantasi til for å se for seg en velgeroppslutning som står i fare for å forfalle fortere enn en dårlig vedlikeholdt nordnorsk riksvei. De siste dagers politiske selvmål kommer på toppen av ferske meningsmålinger som viser at de to regjeringspartiene hadde skuslet vekk hele forspranget de hadde ved valget. Det er ikke det minste rart at Høyre sitter helt rolig i båten, og lar de to regjeringspartiene konkurrere om å drive med mest selvskading. Man må alltid bygge egen suksess på egne ferdigheter, men motstandernes tabber er heller ikke å forakte, og Høyre har nok for lengst festet blikket på kommunevalget i 2023.

FABRIKK: På Markoppneset i Hammerfest kommune vil Horisont Energi bygge Europas største ammoniakkfabrikk basert på gass fra Barentshavet og Melkøya. Illustrasjon: Horisont Energi AS

Gjennom prosjektet Barents Blue skal Horisont Energi etablere ammoniakkproduksjon fra naturgass med karbonfangst på Markoppneset i Finnmark. Prosjektet støttes med inntil 482 millioner kroner av Enova.

Av – Jonas Ellingsen

Det er Sandnes-selskapet Horisont Energi, Equinor og Vår Energi som gjennom et planlagt fellesforetak vil bygge den første fabrikken i Europa for  karbonnøytral produksjon av ammoniakk i stor skala. Dette er såkalt blå ammoniakk som er produsert fra naturgass, men med CO₂-håndtering.

IPCEI-status
Anlegget tar sikte på å produsere 1 million tonn ammoniakk per år.  CO₂ skal transporteres til det fremtidige karbonlageret  “Polaris”  for permanent deponering  under havbunnen.
Det ferdige produktet, blå ammoniakk, skal gjøres kommersielt tilgjengelig som drivstoff til maritim sektor eller som råvare i prosessindustrien.

Prosjektet er ett av tre norske prosjekt som får status som IPCEI Hydrogen prosjekt i regi av EU.  Det vil demonstrere nye teknologier tilpasset storskala lavutslipps-ammoniakkproduksjon, samt gi kunnskap om sikkerhet og drift av et slikt anlegg.

– Flaggskip
– Barents Blue kan bli et flaggskip-prosjekt som har stor betydning for Norge og Europa. Prosjektet skal demonstrere at ny energieffektiv teknologi for ammoniakkproduksjon med tilhørende karbonfangst kan gjøre lavutslipps-ammoniakk konkurransedyktig, sier adm. dir. i Enova, Nils Kristian Nakstad.

Han understreker at Barents Blue skal benytte nye teknologier som er optimalisert for en energieffektiv ammoniakkproduksjon med karbonfangst.
– Kjerneteknologiene er ikke tidligere brukt i industriell skala for ammoniakkproduksjon, og vil i seg selv være banebrytende. Dette er særlig med tanke på den reduserte energibruken i konseptet samt den høye karbonfangstraten, sier Nakstad.

Enovas støtte til “Barents Blue Ammonia Plant” må godkjennes av ESA.

Starter produksjonen i 2025

Første del av fabrikken i Repparfjorden planlegges å stå ferdig i 2025 – og vil da ha behov for mellom 50 og 100 ansatte til produksjon og utskiping av ammoniakk.

Av – Jonas Ellingsen

– Arbeidsplassene vil være tilknyttet selve produksjonen, kaidrift, anleggsdrift og administrasjon. I tillegg vil det bli mange andre synergieffekter for samfunnet, sier adm. dir. i Horisont Energi Bjørgulf Haukelidsæter Eidesen til iFinnmark.

I valget av lokalisering har en rekke vurderinger spilt inn. Rypefjord i Hammerfest og Veidnes i Nordkapp var blant alternativene, men valget falt til slutt på Markoppneset i Repparfjorden. Arealbehovet har Horisont Energi beregnet til rundt 300 mål, når hele anlegget er på plass. Utbygging planlegges i inntil tre byggetrinn og i  første trinn er det behov for rundt 125 mål.

– Målet er å produsere 3000 tonn ammoniakk per dag. Dette vil bli ett av de største anleggene i verden, sier Bjørgulf Haukelidsæter Eidesen. Han er klar på at prosjektet er i full gang og vil bli realisert. – Toget går nå, sier han.

Karbonfangst
99 prosent av CO₂’en fra produksjonen skal fanges og lagres i et reservoar under havbunnen. Polaris-reservoaret utenfor kysten av Finnmark har et lagringspotensiale på over 100 millioner tonn, noe som tilsvarer det dobbelte av Norges samlede utslipp av CO₂ i løpet av et år. Eidesen fortalte i juni i fjor at arbeidene med å utvikle et CO₂-lager hadde pågått i 1,5 år allerede.

 

TESTSENTER: Daglig leder i Norlense AS, Geir Sørensen, viser hvor det nye testsentret på Fiskebøl skal ligge.

FISKEBØL: -Det kommer lite godt ut av kriser, bortsett fra at det setter beredskapen på prøve. Vi har med profesjonelle aktører å gjøre og da kreves det utstyr i svært høy kvalitet, forteller daglig leder Geir Sørensen hos Norlense.

Tekst og foto: Alf Fagerheim

Selskapet har gått fra å være en dominant nasjonal og global aktør innen oljevern til å bli en like ledende aktør innen utvikling og produksjon av oppblåsbare beredskapstelt. Og i dag er i overkant 50 % av aktivitet til selskapet rettet mot produksjon av denne type telt.

Solid kundebase
Sørensen forteller at de har en solid kundebase, med blant annet rammeavtale med det norske Forsvaret og andre NATO-land. Samtidig satser de mot humanitære organisasjoner som krever tilsvarende utstyr for å opprette beredskapsleirer og feltsykehus rundt omkring i verden. Disse har tett dialog med FN og Røde Kors.
De følger med de internasjonale rammebetingelsene, og ser at de påvirker fremdriftene i ulike prosjekter. Koronapandemien og den pågående Ukrainakrisen er ifølge Sørensen ytre påvirkninger som kan spille inn.
-Vi jobber i en beredskapsindustri og ser en høyere ustabilitet rundt i verden. Ingen er forberedt på kriser, men vi har generelt sett en økt aktivitet knyttet til beredskapstelt, sier han og presiserer at de har en jevn pågang, globalt, knyttet til telt.

Etterspurt partner
Norlense har etablert salgskontor i Sandvika, hvor de har to ansatte. Ifølge Sørensen handler det om å være nærmere kundene. Samtidig mener han det er viktig å være en attraktiv arbeidsgiver, som jobber ut mot spennende markeder. Planen er at bemanningen der skal økes for å være rustet mot vekst.
-Vi ser at vi får et sterkere fotfeste inn mot industrien og er blitt en etterspurt samarbeidspartner. Det betyr mye når man kommer seg inn som leverandør til Forsvaret og NATO. Dette er aktiviteter som har svært høye kvalitetsnormer, forteller han.

Strategisk retning
Selskapet har siden midten av 1970-tallet bygd seg opp som en ledende aktør i utviklingen av oljevernutstyr. Etter Bravo-utblåsningen på Ekofisk B ble det besluttet å etablere 15 depoter langs kysten, og Norlense fikk kontrakt for produksjon og testing av oljelenser til depotene. Dette var hovedgeskjeften til selskapet frem til for noen år tilbake.

Lavere aktivitet i oljebransjen tilbake i 2014 førte til et par tunge år for Norlense, inntil nye eiere kom inn i 2016-2017. Da ble det tatt noen tydelige strategiske valg, som bidro til å endre retningen for selskapet. I løpet av de siste fem-seks årene har selskapet vært under en betydelig omstillingsprosess.
-Vi har lagt ned mye arbeid, men har hatt en målrettet strategisk retning hvor vi har vært bevisst på hvilke områder vi har ønsket aktivitet i. Vi mener vi har lykkes med å omstille oss for en mer bærekraftig drift, forteller daglig leder Geir Sørensen hos Norlense.

Høye kvalitetsnormer
Et av områdene de ønsket å satse mer på var nettopp utviklingen av beredskapstelt for militær, humanitær og beredskapsaktivitet. Selskapet har over mange år produsert oppblåsbare telt, men dette var kun en liten sporadisk del av aktiviteten. Derfor ønsket de nå økt satsing på denne type telt.
-Vi har brukt ressurser på å bygge opp dette konseptet. Det har vært et bevisst strategisk valg for å øke vår satsing på beredskapstelt, sier han.
Historisk sett har offshorenæringen hatt svært høye kvalitetsnormer. Da selskapet fikk avtaler med Forsvaret og NATO var det ytterligere steg opp med tanke på kvalitetsnorm i utvikling og produksjon. De gjør egne tester av råvarer og benytter høyfrekvente sveisemaskiner i produksjonen, slik at de tilfredsstiller kundenes kvalitetskrav. Alle komponenter blir testet før og under produksjon, som sikrer en høy kvalitet og at eventuelle avvik blir avdekket. Alle produktene testes under optimale testfasiliteter i hardført arktisk klima.

Nytt testsenter
Han legger til at til tross for bedriftens beliggenhet ute i distriktet er det en rekke fordeler med tanke på testfasiliteter i området på Fiskebøl.
-Vi har optimale testfasiliteter her, og kan teste produktene ute i røffe farvann og kraftig vind hele året, sier han.
Myndighetene skal snart sette i gang med å etablere et eget senter for testing, øving og teknologiutvikling i forbindelse med oljevern og andre typer akutt forurensning på Fiskebøl. Vegg i vegg med Norlense. Sentret har en prislapp på 300 millioner kroner, og etter planen skal byggingen starte opp i 2023. Sørensen mener dette vil gi ringvirkninger både for bedriften og lokalsamfunnet.

Brasil-kontor
Fremdeles utgjør produksjon av oljevernutstyr en stor del av aktiviteten, og en egen hall på 50 meter forteller om dimensjonene til dagens oljelenser.
-Vi produserer lenser opptil 400 meter i hallen, med fribord opp til 1,5 meter. De rulles opp på trommel og fylles automatisk med luft under utsett, forteller han. Siden 2018 har de hatt eget salgskontor i Brasil, samt i Australia. Disse jobber i hovedsak opp mot offshorebransjen.
-Brasil er et viktig marked for oss. De har satset mye på offshore de siste årene og ønsket den beste beredskapen innen oljevern. Derfor har de sett til Norge og har nærmest kopiert den norske modellen. De benytter det utstyr som vi produserer og har fått på plass en god beredskap, forteller Sørensen.

——————————————————-

Norlense: Flere bein å stå på

-Vi søkte etter flere bein å stå på, og har kunnskapen for å utvikle og produsere marine konstruksjoner og komponenter. Det sier daglig leder i Norlense, Geir Sørensen.

Tekst: Alf Fagerheim

Selskapet hadde frem til 2018 egen havbruksavdeling, men overkapasitet i bransjen gjorde at de valgte å ta ned aktiviteten og satse i en annen retning. De senere årene har de utviklet flere aktuelle produkter for havbruksnæringen, blant annet luseskjørt, ferskvannsbasseng og beredskapscontainer.

Bevisst på kvalitet
-Vi har merket større interesse og etterspørsel etter våre produkter. Vi vet at havbruksnæringen er veldig bevisst på kvalitet, og stiller strenge krav til utstyret de benytter, forteller han.

Han har tro på at havbrukssektoren vil vokse og at potensialet for næringen vil være større i fremtiden, dersom næringen klarer å få til en mer bærekraftig utvikling.
-Vi er inne i flere FoU-prosjekter med ulike samarbeidspartnere. Dette er mindre typer utstyr beregnet for komplekse og større installasjoner. Men det går mer i retning mot lukkede merder, forteller han videre.  

Uavhengig aktør
-Vårt mål er å bli den foretrukne samarbeidspartneren innen utvikling av nye produkter for næringen. Samtidig ønsker vi å være en uavhengig aktør i markedet, ikke gå i kompaniskap og binde oss til en kunde, påpeker han.

Selskapet har for tiden høy aktivitet, som følge av omstillingsprosessen de gjorde for noen år tilbake. Bedre vareflyt og logistikk har vært viktige tiltak som har bedret lønnsomheten hos Norlense.
-At uforutsette ting kan oppstå under transport og logistikk må vi nesten ta høyde for når vi holder til ute i distriktet, og er avhengig av ferge, sier Sørensen. 

Viktig for vareflyt
Han sikter til ferga over Hadselfjorden, mellom Melbu og Fiskebøl.
-Ferga er viktig med tanke på vareflyt og pendlere. For oss er det viktig med regularitet på ferga, men det er tidvis truet med nedskjæringer på sambandet, kan han fortelle.

Selskapet har i dag 45 ansatte, der 25-30 % er av utenlandsk opphav. Men de fleste bor på Melbu og pendler over med ferga. Det kjøres normalt to skift, men i travle perioder har de mulighet å ta inn flere folk for et ekstra skift.
-Vi er heldig som har fast bemanning og det har gått bra under koronapandemien, uten noen stans i produksjon. Men vi er nødt til å leie inn vikarer for å ta unna produksjonstoppene. Utfordringene er derimot å få tak i dyktige folk, forteller han.

-Vi er nesten kontinuerlig ute etter folk. Kompetansen må vi tilegne de underveis, ettersom det ikke finnes utdanning eller lærlinger i produksjonsfaget.

Fungerende ordfører Tor Mikkola i Nordkapp kommune er også sjarkfisker. Her sammen med sin kone, Bjørg S. Pettersen, som også er fisker. (Foto: Geir Johansen).

I fjor var Nordkapp kommune den kommunen i landet hvor det ble landet mest fersk hvitfisk. Verdien av den leverte mengde med fisk og kongekrabbe var på nær 563 millioner kroner. – Vi er inne i ei fin utvikling, og vi forøker å legge forholdene best mulig til rette for fiskeriene, sier fungerende ordfører Tor Mikkola i Nordkapp.

Av Geir Johansen

Verdien på 563 millioner kroner er regnet ut fra Norges Råfisklag sin førsteomsetning; altså den omsetningen som skjer fra båt til mottaksanlegg. Her beløper kongekrabbeomsetningen seg til omlag 103 millioner kroner, mens ferskfiskleveransene beløper seg til 460 millioner kroner. Tilsvarende tall fra 2020 var 83,7 millioner kroner for kongekrabbe og omlag 380 millioner kroner for fersk fisk. I fjor ble det ilandført omlag 38,9 tusen tonn fisk og nesten 500 tonn kongekrabbe.

Største mottaker

Den klart største mottakeren av fisk i fjor var selskapet Myre Fiskemottak, som har etablert avdeling i Honningsvåg. Avdelingen tok imot vel 14,5 tusen tonn med fisk i fjor, mens tallet var 9,4 tusen tonn i 2020. Bedriftens avdeling i Kamøyvær var nest største fiskemottaker i Nordkapp. Der ble det mottatt nesten 11 tusen tonn fisk i 2021. Året før var tallet 6,7 tusen tonn.

Andre bedrifter

Etter de to avdelingene av Myre fiskemottak kommer fiskeindustribedriften Nordvågen AS, som i 2021 tok imot 6,5 tusen tonn med fisk. Tallet for 2020 var 5,1 tusen tonn. Skarsvåg Fiskeriservice tok imot 2,8 tusen tonn i fjor og to tusen tonn i 2020. North Export AS i Gjesvær tok imot 2,4 tusen tonn i fjor, mot 2,1 tusen tonn i 2020. Storbukt Fiskeindustri tok imot 1,1 tusen tonn  i fjor og 0,8 tusen tonn i 2020.

Fra Tromsø til Honningsvåg

Hovedårsaken til den sterke økningen av ilandført fisk er at det de siste årene har blitt levert fisk fra flere større båter til kommunen. I 2015 flyttet de to driftige islandske brødrene Hrafn og Helgi Sigvaldason sitt fiskebåtrederi «Eskøy» AS fra Tromsø til Honningsvåg. De tok med seg to større autolinebåter; «Valdimar H» og «Trygve B». Etter å ha vært ei uke på havet leverer båtene i snitt gjennom året fangster på 50-55 tonn når de kommer i land. 12-14 personer arbeider på skift ombord i båtene. Hrafn Sigvaldason har inngått i samarbeid med Ted Robin Endresen i Myre Fiskemottak AS om mottak, pakking og salg av fisk i lokaler som tidligere rommet Hordafòr AS. Også båter fra Myre-selskapet sitt rederi leverer fisk til anlegget.

Solid servicemiljø

Hvorfor valgte så de to selskapene å etablere seg akkurat i Honningsvåg?  Stedet er kjent for sine lange fiskeritradisjoner, og i løpet av flere tiår er det blitt bygd opp et meget solid servicemiljø rettet mot fiskeflåten. Det er mekaniske bedrifter, bedrifter som tilbyr skipselektro, butikker som selger redskaper og utstyr til fiskerne og mye mer. – Når du driver med helårlig fiske så er du avhengig av å få utført reparasjoner og service raskt og effektivt. Det sørger dyktige folk innen de mange maritime bedriftene i Honningsvåg for. Dessuten er her gode fritids- og kulturtilbud, samt videregående skole som våre barn etter hvert kunne gå på, uttalte Hrafn Sigvaldason til avisa Ságat i 2020.

Flere unge fiskere

Etter at kongekrabben ble «gull verdt» har stadig flere unge fiskere satset på fiskeri og kjøpt seg sjark i Nordkapp.  Da bare fiske av kongekrabbe kan gi ei inntekt på rundt 500.000 kroner i året har mange unge oppdaget at de gjennom å bli fiskere kan leve et fritt yrkesliv; samtidig som de kan tjene godt med penger. De siste årene har det også vært gunstige finansieringsordninger for unge som vil inn i fiskeryrket; blant annet gjennom tilskudd til kjøp av båt og utstyr fra Sametinget. Nordkapp er nå kommunen i Finnmark med klart flest registrerte fiskefartøyer og flest heltidsfiskere på blad B. Nordkapp er også kommunen med flest kvinnelige fiskere av kommunene i Norge.

God tilgjengelighet på fisk

Fungerende ordfører i Nordkapp, Tor Mikkola (Sp), er selv sjarkfisker, og det samme er hans kone, Bjørg S. Pettersen. – Det er selvsagt svært gledelig at vi har havnet på landstoppen for levert hvitfisk her i landet. De siste årene har flere satset på fiskeri i Nordkapp, og større båter har ført til at mengden ilandført kvantum har økt. En hovedårsak til at det går så bra er nok tilgjengeligheten på fisk i løpet av året. Jeg har selv drevet fiske fra Myre, og der var sesongen på fire måneder. I Nordkapp varer sesongen fra åtte til ti måneder, påpeker Mikkola.

Bør bosette seg her

– Vi er inne i ei fin utvikling, og vi forøker å legge forholdene best mulig til rette for fiskeri. Det handler blant annet om bedre havneforhold for flåten. Og så er det en annen sak vi bør få gjort noe med: Veldig mange av de som arbeider innen fiskeindustrien i kommunen er sesongarbeidere som hentes inn fra utlandet; fra Latvia, Litauen, Polen. De pendler for å arbeide her. Men vi trenger sårt at folk som arbeider her også bosetter seg i Nordkapp kommune; gjerne kjøper hus og stifter familie her. De siste årene har vi opplevd stor fraflytting. Da er det av desto større viktighet at de som arbeider i fiskeindustrien også etablerer seg her i kommunen, sier Tor Mikkola.

WISTING: Equinors konsekvensutredning viser at Wisting-feltet  vil gi store positive virkninger, både i utbyggingsfasen, og i driftsfasen som er forventet å vare i 30 år.  Med en prisplapp på 50-75 milliarder er det Europas største industriprosjekt.
(llustrasjon: Equinor/ Asle Haugland)

Equinor vil bygge videre på sine miljø i Nord-Norge, og ønsker derfor en delt driftsmodell mellom Harstad og Hammerfest.

Av – Jonas Ellingsen

Konsekvensutredningen som Equinor på vegne av partnerne  sendte ut på høring 1. februar omhandler både utviklings- og driftsfasen av Wisting-prosjektet i Barentshavet.

– I vurderingene rundt lokalisering av driftsstøttefunksjoner har det vært viktig for oss å finne en robust industriell løsning som utnytter og bygger på eksisterende kompetansemiljøer i Hammerfest og Harstad på en god, langsiktig og balansert måte.

Delt driftsmodell
– For å bygge på de miljøene Equinor allerede har i Nord-Norge, ønsker vi en delt driftsmodell

mellom Harstad og Hammerfest. Planen er å etablere et kontrollrom på land i tillegg til

driftstøtteoppgaver i Hammerfest, mens funksjoner knyttet til administrativ drift og øvrige faglige funksjoner lokaliseres i Harstad, sier Kristin Westvik, som områdedirektør for utforsking og produksjon nord hos Equinor.

Både forsyningsbase og helikopterbase planlegges lokalisert i Hammerfest. Avstand og seilingstid til feltet, tilgang på eksisterende infrastruktur og kompetanse samt kapasitet og synergier med eksisterende brukere er forhold som har vært vektlagt i valget.

Investeringsbeslutning i år
Konsekvensutredningsprosessen er åpen med en høringsfrist på 12 uker fra offentliggjøring.
Det arbeides nå med å detaljere ut planene ytterligere fram mot en investeringsbeslutning i slutten av året.

Det nye feltet Wisting ligger i Barentshavet, 310 kilometer utenfor kysten av Finnmark, nord for Johan Castberg på 73 grader nord.
Wisting-funnet ble gjort i 2013 og beregninger har vist at funnet har en størrelse på nær 500 milioner fat olje. Til sammenligning har gigantfunnet Johan Sverdrup i Nordsjøen en forventet ressursmengde på 2,1 til 3,1 milliarder fat olje.

Samfunnsvirkninger

Utbygging og drift av Wisting vil skape store positive samfunnsvirkninger lokalt, regionalt og

nasjonalt. Både utbyggings- og driftsfasen vil bidra til betydelig verdiskapning i Nord-Norge og for det norske samfunnet.

Det er beregnet at norsk andel av vare- og tjenesteleveranser til utbyggingen av feltet vil være mer enn 35 milliarder kroner og utgjøre minimum 50 prosent av totale investeringer. Dette er beregninger gjort før alle kontraktene er tildelt. Det tilstrebes at den norske andelen økes etter hvert som kontrakter tildeles.

Det vil også være store ringvirkninger i driftsfasen, og det er estimert at norsk andel av

driftskostnadene vil beløpe seg til om lag 1,7 mrd kroner i året over 30 år som er forventet levetid for feltet.

Konseptvalg og kraft fra land

Konseptet som er valgt for Wisting-utbyggingen består av en sirkulær, flytende produksjons- og lagerinnretning (FPSO) med strøm fra land som en integrert del av den tekniske løsningen. Oljen skal prosesseres og lagres på den flytende produksjonsinnretningen og vil deretter skipes til markedet.

Equinor og industrien har ambisiøse planer for å redusere klimagassutslippene fra virksomheten på norsk sokkel. Det er ikke tilstrekkelig gass i reservoaret til å kunne bruke egen gass til å forsyne feltet med kraft gjennom hele levetiden og gassimport vil være både teknisk krevende og kostbart.

Elektrifisering er derfor vurdert som den beste løsningen som også vil gi de laveste utslippene i hele produksjonsperioden. I driftsfasen vil kraftbehovet til Wisting være cirka 80 MW. Lengden på strømkabelen er omtrent 340 km.

Rettighetshavere i Wisting er: Equinor Energy AS (35 %), Lundin Energy Norway AS (35 %), Petoro AS (20 %) og INPEX Idemitsu Norge AS (10 %).

 

BETYDELIG AKTØR: Det fusjonerte selskapet blir en betydelig aktør på Utsirahøyden og stor eier (31,5%) av Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen. (Foto Espen Rønnevik  Øyvind Gravås – Equinor ASA)                 

Aker BP kjøpte Lundins olje- og gassvirksomhet og fikk samtidig inn Lundin-familien på eiersiden. Det fusjonerte selskapet er nå nest størst etter Equinor på norsk sokkel.

Av – Jonas Ellingsen

I slutten av desember kjøpte Aker BP kjøper den svenske konkurrenten Lundin Energys olje- og gassvirksomhet. Transaksjonen ble i børsmeldingen beskrevet som en fusjonsavtale verdsatt til 125 milliarder kroner. Det er den største børstransaksjonen i Norge på 15 år.

Fusjonen vil ifølge meldingen skape det største børsnoterte oljeselskapet som utelukkende er basert på norsk sokkel.

De to selskapene vil ha en samlet markedsverdi på 20,4 milliarder dollar (183 milliarder kroner), opplyser Aker BP.

En visjon er blitt virkelighet

Fusjonen medfører at  Lundin-familien inn på eiersiden i Aker BP, og Lundin vil ha en representant i styret.

– Vi har alltid beundret Lundin Energy både som en partner og som en god operatør på den norske sokkelen, uttalte Aker-sjef og styreleder i Aker BP, Øyvind Eriksen etter fusjonen. Og fortsatte:

– I 2016 skapte vi Aker BP sammen med BP da vi kombinerte Det norske og BP Norge. Vi delte da en visjon om et påfølgende oppkjøp av Lundin Energy.
I dag er visjonen blitt virkelighet. Vi er takknemlige for forholdet med BP og deres betydelige bidrag til Aker BPs suksess. Nå ønsker vi Lundin-familien velkommen som medaksjonærer i Aker BP, sa Eriksen.

Vil skape et bedre Aker BP

Aker-konsernet er hovedeier i oljeselskapet Aker BP. Øyvind Eriksen, Karl Johnny Hersvik og David Rønne vil fortsette i stillingene som styreformann, sjef og finansdirektør i Aker BP. Ashley Heppenstall blir Lundins representant i styret til selskapet, og alle Lundins ansatte vil fortsette å være ansatt av Aker BP.

– Vi kjenner Lundin-organisasjonen godt, og vi er overbevist om at vi vil skape et enda bedre Aker BP sammen, sa Aker BP-sjef, Karl Johnny Hersvik.

Gir løfter om aktivitet
Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi sier fusjonen viser at norsk sokkel fortsatt er i en spennende utvikling.
-Vi hadde nylig et kontaktmøte med ledelsen i AkerBP der de understrekte at de har stor tro på norsk sokkel framover. Kjøpet av Lundin bekrefter dette, sier Alfheim. Han mener det er et positivt signal for alle som lever av aktiviteten på norsk sokkel.
-Dette er et tydelig eksempel på at det definitivt ikke er snakk om noe avvikling av aktiviteten på sokkelen, sier han.
Klubbleder i Industri Energi-klubben ABC, Ingard Haugeberg, mener fusjonen gir selskapet betydelig økt produksjon, nye spennende muligheter og gode framtidsutsikter.
-Vi blir et selskap for framtiden på sokkelen, med lave produksjonskostnader og lave CO2-utslipp, sier Haugeberg.

Det nye eierskapet
Etter sammenslåingen vil det nye Aker BP være eid av Kjell Inge Røkkes Aker med 21,2 prosent, BP med 15,9 prosent og Lundin-familiens Luxembourg-baserte selskap Nemesia S.á.r.l. med 14,4 prosent.

—————————————————

Øker utbyttet

Aker BP trekker frem flere positive effekter som følge av fusjonen:

– Økt utbyttekapasitet
– Mulighet for å realisere årlige kostnadssynergier på opp mot 200 millioner dollar
– Total ressursbase på 2,7 milliarder fat oljeekvivalenter, med betydelig vekstpotensial
– Anslått produksjon i 2022 på over 400.000 fat per dag.

Aker BP kunngjorde etter fusjonen  i desember at selskapet øker det kvartalsvise utbyttet med 14 prosent til 0,475 dollar pr. aksje fra januar.

—————————————————

Stor operatør

Aker BP er operatør på oljefeltene Alvheim, Ivar Aasen, Edvard Grieg, Skarv, Vallhall, Hod, Ula og Tambar, i tillegg til å være partner på gigantfeltet Johan Sverdrup.

Særlig i kjerneområdet rundt Utsirahøyden blir det fusjonerte selskapet en betydelig aktør. Kombinert med Lundin vil Aker BP nå ha eierskap på hele  31,6 prosent av det gigantiske Johan Sverdrup-feltet.

Europa skriker etter norsk gass, men oppstart av LNG fra Melkøya er utsatt fra mars til mai i år. Foto: Einar Aslaksen/Equinor

Store verdier står på spill. I debatten om elektrifisering blir det et spørsmål om en skal bruke ressurser i Nord-Norge for å nå nasjonale mål eller om de samme ressursene skal brukes til industriutvikling. Det er ikke plass til begge.

Av – Knut Ørjasæter

Noen tall

Først litt overordnede tall. Kraftproduksjonen i Nord-Norge er på nærmere 30 TWh årlig. Og det har vært en forholdsvis kraftig vekst i produksjonen, spesielt i Finnmark. Dette primært grunnet utbygning av vindkraft. Vannkraft står for nærmere 90 prosent av kraftproduksjonen i Nord-Norge. Det er Nordland som har den største produksjonen med mellom 18 og 19 TWh. Statkraft er den største kraftprodusenten med i overkant av 12 Twh. Gasskraftverket på Melkøya produserer 3,4 TWh. Dette er like mye som Finnmark som fylke forbruker. Troms og Finnmark har et kraftoverskudd på nær 500 GWh. Et av de viktigste spørsmålene politikere både regionalt og sentralt skal ta stilling til fremover er hvem skal få bruke kraftoverskuddet Nord-Norge har. En må se på tilhørigheten til aktørene for å forstå uttalelser og posisjonene til de ulike aktørene i debatten om elektrifisering av norsk sokkel og elektrifisering av Melkøya.

Elektrifisering: Melkøya vil tjene stort

For Equinor er regnestykket enkelt. Selskapet vil spare store summer på elektrifisering og spesielt gjelder dette for Melkøya. Selskapet produserer nær 1 million tonn CO2. Det koster Equinor vel 500 millioner kroner årlig i CO2 avgift. Kostnaden vil øke kraftig ettersom CO2 avgiften skal økes fra 500 kr. per tonn til 2000 kr. per tonn. For eieren av Melkøya vil kostnadene øke tilsvarende. Videre vil eierne av Melkøya ved elektrifisering kunne selge gassen som tidligere ble brukt til å produsere elektrisk strøm. Årlig utgjør det mellom 330 og 340 Sm3 LNG-gass. Prisen på gass har svingt mye blant annet på grunn av konflikten i Ukraina der det går en rørledning som forsyner Europa med russisk gass. Slik konflikten har utviklet seg vil gassprisene holde seg høye. I kjølvannet av Ukrainakonflikten vil det dessuten bygges en rekke LNG-anlegg for å redusere Europas avhengighet av russisk gass. Det gjør det lettere og øker markedet for gass fra Melkøya. Regner vi forsiktig med at gassen kan selges for 3 milliarder kroner, blir regnestykket litt forenklet for Melkøya-eierne som følger: 2 mrd. kroner spart i CO2 -avgift pluss 3 mrd. kroner i økte salgsinntekter ved salg av gass som ellers ville bli brukt på Melkøya, til sammen spares det vel 5 mrd. kroner. På den annen side vil anlegget måtte betale for strøm fra land. Denne kostnaden er beregnet til mellom 1,9 og 2,2 mrd. kroner gitt en pris på 0,55 til 0,65 kr. per KWh. Samlet årlig besparelse blir på vel 3 milliarder kroner for Melkøya-eierne. Det er derfor ikke merkelig at Equinor kjemper det de kan for elektrifisering.

«Det er derfor ikke merkelig at Equinor kjemper det de kan for elektrifisering.»

Elektrifisering: Enklest og rimeligst sett fra Oslo

Det hører med til regnestykket at det er uklart hvem som eventuelt skal ta regningen med å bygge ut nettet, for det vil være betydelige kostnader forbundet med hva nett/over- føringskostnadene eventuelt blir.  Denne regningen vil for en stor del måtte betales av Melkøya-eierne. Regnestykket vil uansett vise et solid, årlig milliardpluss i regnskapene til Equinor. I tillegg kommer miljøargumentene ved reduserte CO2-utslipp. Her er vi ved det som er det viktigste argumentet fra sentrale myndigheter (og politikere) som har forpliktet seg til kraftige kutt av CO2-utslippene i årene som kommer. I det regnskapet vil en reduksjon på nær 1 million tonn CO2 slå kraftig ut. Det er derfor heller ikke merkelig at sentrale myndigheter velger det som fremstår som den enkleste løsningen teknisk og økonomisk.

Økte kostnader i nord

For regionen Nord-Norge for øvrig og innbyggerne i nord ser regnestykket annerledes ut. Med et økt kraftuttak som tar det meste av overskuddskraften i et normalår, vil det naturligvis medføre kraftig økte strømpriser. Hvor mye er vanskelig å beregne. Det vil avhenge av hvor mye og hvor raskt nye kraftverk blir bygd ut. Det vil også av-henge av utbygging av strømnettet. Dette er forhold som er konsesjonsbelagt, noe som ofte tar svært lang tid før en får en endelig beslutning, selv om planer er lagt. Enkelte har beregnet at strømregningen til nordnorske husstander kan øke med opptil 6000 kroner årlig. Dette beregnet ved at en tar utgangspunkt i dagens kraftpris på i overkant av 0,30 kr. per KWh til vel 0,60 kr. per KWh etter eventuell elektrifisering av Melkøya. Vi kan ikke gå god for tallet, men med økt forbruk uten tilsvarende vekst i tilbudet gjennom økt produksjon av kraft vil prisene øke for alle. Det er elementær økonomisk teori.

Alternativer

Det finnes alternativer som kan redusere Melkøyas CO2-utslipp uten å bruke landsdelens kraftoverskudd. Det krever imidlertid både teknologiutvikling som medfører kraftig reduksjon av utslipp fra gasskraftverk. Et annet alternativ er å rense/fange CO2 fra gasskraftverk og reinjisere det i gassreservoarene. Men det blir vesentlig mer kostbart for Melkøya-eieren enn elektrifisering fra land. Vi kan ikke begi oss inn på spekulasjoner om kostnader. Til det er det for mange usikkerhetsfaktorer blant annet med hensyn til teknologi. Et annet aspekt som ikke har vært oppe i debatten, men som ganske sikkert kommer nå i kjølvannet av Ukrainakrisen, er  sikkerhetssituasjonen i Norge. Her har Nord-Norge spesiell status. For å kunne ivareta norsk sikkerhet i nord må det bo folk i regionen. Da er det industri og industriutvikling som gjelder. Hvilke alternativ finnes? Nord-Norge har mange store ressurser, men de må utvikles i Nord-Norge og sikre at det bor folk i regionen. Det er mange som har kastet seg på den grønne bølgen med muligheter for både rimelig kraft og solide offentlige tilskudd. Flere kraftkrevende industriprosjekter er under planlegging og noen er allerede påbegynt.

• Freyr er i ferd med å bygge batterifabrikk i Mo i Rana. Første fase er en fabrikk som skal stå ferdig mot slutten av 2022. Prosjektorganisasjonen teller et trettitalls mennesker, og utvikles parallelt med fabrikken. Innen utgangen av 2023 skal det være 300 ansatte på plass og det er ventet at antallet skal opp i over 1500 ansatte. Batterifabrikkene vil kreve store mengder elektrisk kraft.

• Det er også flere datasentre under planlegging. Datasentre er også storforbrukere av elektrisk strøm.

• Det jobbes med finansiering og planlegging av flere hydrogenfabrikker.

• Barents Blue-prosjektet som skal omdanne Snøhvit-gass til ammoniakk og hydrogen. Hva som faktisk vil bli bygd ut, gjenstår å se.