FORSKNING OG PRODUKSJON: Med tre forskningskonsesjoner og to utviklingskonsesjoner produserer selskapet nærmere 6000 tonn lusefri laks pr år.

Med egne patenterte løsninger klarer teknologi- og oppdrettsselskapet AkvaFuture AS i Brønnøysund å produsere laks i lukkede sjømerder – uten lus og rømming.

Av – Jonas Ellingsen

– Lakselus har vært den største utfordringen og veksthemmeren for norsk havbruk. Vi har løsningene som gjør at næringen kan vokse videre i sjø på en bærekraftig måte, og samtidig utnytte det konkurransefortrinnet vi har som kystnasjon.

Det sier daglig leder i Akva Future Thomas Myrholt til Nordnorsk rapport. Den tidligere aksjestrategen og sjømatanalytikeren forlot Oslo i sommer og begynte i ny jobb for et selskap han mener har en svært spennende fremtid.

– I løpet av ni år har Aqua Future bygd opp unik kompetanse og løsninger. Selskapet har innfridd kravene om innovasjon som var bakgrunn for at det ble tildelt to utviklingskonsesjoner og tre FOU-konsesjoner. Vi håper myndighetene ser potensialet i det som er utviklet her – og legger til rette for mer bærekraftige konsesjoner, sier Myrholt.

Lusefri laks

Selskapet ble startet opp i 2011 av Anders Næss og og driver i dag tre oppdrettsanlegg med lukkede merder. Lusefrie merder medfører at det ikke er behov for mekanisk eller kjemisk avlusning, som er en stor påkjenning både for fisken og miljøet. I følge AkvaFuture bidrar dette til økt dyrevelferd og en dødelighet på under fem prosent – mot 15-20 prosent i tradisjonelle anlegg.

Konseptet

Anleggene består av merder med lukket pose i stedet for åpen not. Den lukkede posen holdes oppe av en flytering i plastmateriale som igjen er omsluttet av og sammenkoblet med en betongring. Til betongringen er det montert en sertifisert not for dobbel sikring mot rømming. Friskt og lusefritt vann hentes på 25 meters dyp og pumpes inn i merdene fra fire kanter, slik at det oppstår en strøm som laksen kan svømme mot og dermed holde seg aktiv og sunn.

I tillegg blir slam i form av avføring og matrester samlet opp og hentet ut gjennom et avløp i bunnen av posen. Slammet leveres til anlegg som omdanner det omdannes til biogass og gjødsel.

Multitrofisk havbruk

I følge Myrholt er målet å suge opp og gjenvinne vesentlige deler av slammet på en energieffektiv måte. – Vi har en utfordring med å hente ut de mest finoppløste massene. Her har vi siden 2017 hatt et prosjekt basert på integrert multitrofisk havbruk i samarbeid med universitetet i Gøteborg, der vi forsker på oppdrett av blåskjell og sukkertare utenfor anlegget, som tilføres disse næringsstoffene. Lykkes vi også her, har vi en komplett loop i henhold til sirkulær økonomi. Miljøavtrykket fra oppdrettsvirksomheten blir minimalt, sier Myholt.

Miljølaks

Laksen fra AkvaFuture har ingen mekaniske skader fra avlusing. At laksen svømmer i strøm gjør at fiskekjøttet er fast. Fasongen er slankere og minner om villaks, i følge selskapet. Basert på bærekraftig produksjon uten lus og med minimale utslipp, markedsføres produktet som Miljølaks. Thomas Myrholt mener produktets kvalitet og lave miljøavtrykk kan sammenliknes med organisk eller premium laks, som kan gi 30 – 40 kroner mer pr kilo i markedet.

– Denne merverdien klarer vi bare delvis å ta ut med dagens volum og produksjon. Å bygge en merkevare krever at vi er i butikkhyllene hele tiden, men pr i dag kan vi ikke tilby ukentlige leveranser. Vi er i dialog med flere interesserte kjeder, men begrenset volum og leveringsevne er en hemsko, sier han.

Trenger rammevilkår

I 2018 gikk selskapet med 35 ansatte for første gang med overskudd. Av en omsetning på 204 millioner kroner satt AkvaFuture igjen med et overskudd på nesten 12 millioner kroner. I 2019 omsatte selskapet for 307 millioner kroner, og gikk til topps i DN’s kåring av Norges fremste gasellebedrift.

KORTREIST VARME: Varmesentralen på Skattøra har siden 2017 forsynt store deler av Tromsø med vannbåren varme og varmt tappevann. Med 90 millioner i støtte fra Enova planlegger Kvitebjørn Varme store utvidelser av varmesentral og fjernvarmenett – samt sesong og døgnlagring av energi.

Restavfall som ikke kan gjenvinnes varmer opp stadig flere bygg og gater i Tromsø by. Storhaugen er et av de nyeste boligprosjekter som får miljøvennlig oppvarming fra Kvitebjørn Varme.

Universitetssykehuset NordNorge, Tinghuset, Universitetet i Tromsø, idrettshallene i Tromsø, barnehager, skoler, nængsbygg og en rekke bolig- områder får i dag vannbåren varme og varmt tappevann fra Kvitebjørn.

Daglig leder Frank Mathillas slår fast at Tromsø er en ideell by for fjernvarme med sin kompakte utforming, høye byggeaktivitet og et stort kundegrunnlag. En lang fyringssesong kombinert med relativt milde vintre bidrar også til at fjernvarme passer godt i Ishavsbyen. – Fjernvarme har blitt veldig godt mottatt av utbyggerne og vi har inngått mange avtaler de siste årene. Leveransene er dermed langt høyere enn det vi så for oss da anlegget ble dimensjonert, sier Mathillas.

Kortreist energi

Lederen understreker at selskapets primære oppgave ikke er å produsere fjernvarme, men å destruere restavfall som ikke kan gjenvinnes. Spillvarmen fra forbrenningen tas vare på og

distribueres som miljøvennlig oppvarming. Det er forbud mot deponering av restavfall i Norge – og i store deler av landet sendes det i dag til Sverige for forbrenning. Restavfallet fra Tromsø ble frem til 2016 fraktet til Sør-Sverige. Etter driftssetting av energigjenvinningsanlegg på Skattøra i Tromsø i 2017 blir avfall fra Tromsø og nabokommunene nå utnyttet som kortreist varme for innbyggere og næringsliv.

Fornybare kilder

Kvitebjørn Varme produserer over 170 GWh varme årlig ved varmesentralene sine. I løpet av noen få år vil leveransen øke til over 200 GWh per år. Varmesentralene bruker ulike energikilder til å varme opp vann som distribueres gjennom rør under bakken til kundene. Over 84 % av energikildene er fornybare og stadig økende. – På de kaldeste dagene må vi i dag benytte elektrisitet og lettolje for å supplere produksjonen. Ambisjonen til Kvitebjørn Varme er likevel klar: På sikt skal all fjernvarme i Tromsø produseres fra fornybare energikilder, sier Frank Mathillas.

Innovasjon

Med 90 millioner i støtte fra Enova planlegger Kvitebjørn Varme utvidelse av varmesentralen på Skattøra samt utbygging av linjenettet der områdene Fagereng/Flyplassen og Hamna/Langnes tilknyttes fjernvarmeanlegget. Større forbrenningskapasitet vil da gjøre det mulig å ta imot og utnytte restavfall fra større geografiske områder, blant annet Finnmark. I planene for utbygging ligger også innovative løsninger for både døgnlagring og sesonglagring av varme. – Restavfall er ferskvare som må brennes fortløpende.

Overskuddsvarmen på sommeren har vi hittil kjølt av over tak, men i fremtiden skal den lagres i berggrunnen. Døgnlagring skal skje i varmebatteri etter “termosprinsippet”, forklarer daglig leder ved Kvitebjørn Varme. Han regner med at den utvidede utslippstillatelsen for utbygging foreligger før jul.

Avlaster strømnettet

Ifølge Mathillas har fjernvarme en viktig rolle ved den videre utbygging og elektrifisering av byen Tromsø, siden strømnettet, som er i effektunderskudd, avlastes. – Etter utbygging vil effekten av vårt fornybare bidrag ha økt fra 27 til 70 megawatt. Differansen på 40 megawatt tilsvarerhurtiglading av 800 elbiler (eller effektbehovet til 11.000 innbyggere eller ladestrøm til 20 elektriske ferger), forteller han.

Med sine 21 årsverk og en omsetning på nærmerer 180 millioner kroner er Kvitebjørn Varme en betydelig næringsaktør i Tromsø og den største leverandøren av fjernvarme i Nord-Norge.

Kvitebjørn Varme er eid av Kvitebjørn Energi AS (51%) og Whitehelm Capital (49%). Kvitebjørn Energi er et energiselskap hvor Daimyo AS er majoritetseier. Daimyo har utviklet og driftet prosjekter innen avfalls- og energisektoren i Norge siden 2003. Whitehelm Capital er et privateid australsk investeringsselskap innenfor infrastrukturforvaltning med 20 års bransjeerfaring.

MULIGHET OG BEGRENSNINGER: Batteridrift kan bidra til svært lave totale utslipp om forutsetningene er tilstede. Teknologien har også klare begrensninger som beslutningstakere bør ta med i vurderingen av et hurtigbåtsamband, er blant konklusjonene i en ny rapport fra Asplan Viak.

Batteri, hydrogen eller biodrivstoff? På oppdrag fra Maritime Cleantech har Asplan Viak sett på livssyklusen og de totale utslippene av klimagasser ved ulike fremdriftsløsninger for skip.

Av – Jonas Ellingsen

– Vi har trukket til dels uventede konklusjoner ved å se på helheten og de totale utslippene fra “vugge til grav”, sier John Ingar Jenssen, som er gruppeleder for Energi og Miljø hos Asplan Viak i Tromsø. Sammen med Erik S Hognes har han bidratt med maritim kompetanse og kvalitetssikring, mens forsker Linda Ager-Wick Ellingsen, som blant annet har en doktorgrad i livsløpsvurderinger (LCA) av batteriteknologi, har ledet prosjektet.

Tre rapporter

I den første rapporten “Life cycle assessment of express boat propulsion system” som ble sluppet sent i sommer har Asplan Viak sett på bærekraften ved ulike fremdriftssystemer i hurtigbåtsamband. I en ny rapport som offentliggjøres senere i høst vurderes driften av PSV (Platform supply vessel) og kjemikalietankskip ut fra samme kriterier. Rapportene er laget på oppdrag fra den norske sammenslutningen NCE Maritime CleanTech som er blant verdens ledende og mest komplette maritime klynger innen utvikling av energieffektive og miljøvennlige teknologier. Selskapet investerer blant annet 200 millioner kroner i et nytt testsenter på Stord for nye energibærere som hydrogen og ammoniakk, som skal stå ferdig i 2021.

Ser på hele livsløpet

John Ingar Jenssen forteller at rapportene fra Asplan Viak ikke bare ser på utslipp av drivhusgasser som et resultat av forbrenning av et drivstoff som mineralsk gassolje eller ammoniakk , men betrakter de totale utslippene av drivhusgasser i livsløpet til de ulike løsningene.

Det gjelder blant annet utslipp ved:

• Utvinning av både fossile og fornybare drivstoff og energibærere
• Produksjon av motorer, brenselceller og batterier
• Frakt av drivstoff, motorer og materialer
• Sluttbehandling av de brukte komponentene etter et livsløp

– Når alle disse utslippene ses i lys av en livssyklus til skipet, eksempelvis 25 år, sier det totale regnestykket mye om hvilket fremdriftsalternativ som er mest bærekraftig, sier Jenssen til Nordnorsk Rapport.

Mange faktorer spiller inn

Det er store forskjeller mellom driften av hurtigbåter, PSV’ er og kjemikalieskip. Konklusjoner kan ikke uten videre overføres fra en fartøygruppe til en annen. Det gjelder også internt i fartøygruppen. For hurtigbåter har blant annet avstander mye å si.

På kortere samband er batteridrift et svært energieffektivt alternativ og enkel i bruk. På lengre avstander taper teknologien mot forbrenningsløsninger, siden det kreves batterier med større vekt og volum, noe som påvirker passasjerkapasitet samt motstand og fremdrift i sjø. I rapportens konklusjon poengteres begrensningene som ligger i batteridrift av hurtigbåter – og at usikkerhet også med hensyn til totale miljøkostnader bør tas i betrakting av beslutningstakere.

Hydrogen overrasker

På lengre samband seiler hydrogen i form av brenselceller opp som et veldig lovende alternativ.

– Hydrogen produsert av norsk, fornybar el-kraft viser generelt et overraskende godt totalregnskap for utslipp, til tross for at energi må konverteres både ved produksjon og ved bruk. Hydrogenproduksjon basert på naturgass eller “skitten strøm” har derimot langt høyere totalkostnader i form av utslipp. Produksjonsmetoden er dermed en viktig faktor i det totale regnskapet, sier gruppeleder hos Asplan Viak, John Ingar Jenssen.

Elektrisitet vs forbrenning

Oppdraget i den første rapporten til NCE Maritime CleanTech var å se på totale utslipp for 15 ulike fremdriftsløsninger for hurtigbåter – over en driftsperiode på 10 år. Løsningene fordeler seg på to hovedgrupper. Elektriske motorer og forbrenningsmotorer. I rapportens konklusjon understrekes at flere av de belyste teknologiene er i en tidlig fase – og dermed også har stort potensiale for videre utvikling. Produksjonsmetoder, opprinnelse, transportavstander og tilgjengelighet for det aktuelle drivstoffet påvirker både mengden utslipp og mulighet for praktisk anvendelse.

I følge rapporten fremstår ingen av de undersøkte alternativene som ideelle erstattere for mineralsk gassolje (MGO) som i dag benyttes på dieseldrevne fartøyer.

– Rapporten er ikke ment å gi noen fasitsvar. Den skal derimot bidra til et overblikk og nyttig innsikt i det totale utslippsregnskapet, sier John Ingar Jenssen. Han forteller at det kommer en rekke spennende konklusjoner i den neste rapporten som betrakter PSV og kjemikalietankskip, og som slippes senere i høst.

Bærekraft i fokus

Bærekraft utgjør en stadig større del av arbeidsdagen for fagfolkene i Asplan Viak.

– Foruten bærekraft i skip jobber vi også med bærekraft i oppdrettsnæringa og i bygg og industri. Vi opplever et stort oppsving i interessen for bærekraftsertifiserte bygg og BREEAM. Dette er standarder som sikrer utbygger om at bygget blir oppført i henhold til bærekraftsmålene, sier John Ingar Jenssen, som er gruppeleder for energi og miljø ved Asplan Viak sin avdeling i Tromsø. Han legger til at Asplan Viak er ledende i regionen på BREEAM med to sertifiserte BREEAM prosjektledere lokalt.

GRØNN AMMONIAKK: Anlegget for testproduksjon av hydrogen står allerede klart i Berlevåg. Nå lanserer Varanger Kraft neste steg: Produksjon av ammoniakk basert på vindkraft fra Raggovidda. Foto: Arnt Eirik Hansen – Varanger Kraft

Med industrielle tungvektere med på laget blir det fart i Varanger Krafts planer om produksjon av grønn hydrogen og ammoniakk basert på vindkraft i Berlevåg.

Av – Jonas Ellingsen

Ambisjonen er å forsyne skipsfarten og avsidesliggende kraftverk med karbonfri energi innen 2025. Et politisk flertall på Svalbard er klar til å inngå avtale.

– Det planlagte produksjonsanlegget for grønn ammoniakk i Berlevåg viser de store mulighetene som den pågående overgangen til karbonfrie drivstoff gir til å utvikle ny industri og sysselsetting i Nord-Norge. – Med sine store ressur-ser innen fornybar energi, har Norge en unik mulighet til å imøtekomme behovene for elektrifisering og avkar-bonisering av industrien vår, sier Terje Skansen, administrerende direktør i Varanger kraft.

Partnerskap

Industrikonstellasjonen som står bak planene om en ny infrastruktur for grønn ammoniakk har sitt utspring i ZEEDS-initiativet (se faktaboks). Det er det første partnerskapet i Norge med deltakere som er spesialiserte i alle deler av verdikjeden i produksjon og distribusjon av ammoniakk. Gruppen består av aktører som Aker Solutions, Grieg, Kværner og Wärtsilä, sammen med energiselskaper som Varanger kraft, Statkraft og Store Norske. Statnett vil være en tilknyttet partner i konstellasjonen

Allerede i gang

I forrige utgave av Nordnorsk Rapport omtalte vi hydrogenprosjktet til Varanger Kraft i Berlevåg, der pilotproduksjon av hydrogen basert på vindkraft og elektrolyse startes i disse dager. Målet i første omgang er å produsere ett tonn hydrogen pr døgn basert på innesperret vindkraft fra Raggovidda. Siden hydrogen er en energibærer, kan det brukes til å lagre energi i perioder der det blåser mye, men ikke er plass på nettet. En forstudie viser at det er fullt mulig å gjøre dette i stor skala i Øst-Finnmark, og til en konkurransedyktig pris. Prosjektet er støttet med 50 millioner kroner fra EU sitt Horizon 2020-program – og gjennomføres i samarbeid med flere aktører.

100.000 tonn pr år

Utfordringen med transport og bruk av hydrogen som energikilde er at det er volumiøst. Flytende ammoniakk er en mer effektiv måte å pakke og frakte hydrogen på. Betegnelsen “grønn ammoniakk” innebærer at det er produsert helt uten co2-utslipp.

I følge Varanger Kraft vil produksjonen av grønn ammoniakk delvis skje i Berlevåg kommune der Varanger kraft allerede driver en vindpark på 50 MW og har planer om ytterligere utvidelse i to steg til rundt 200 MW i løpet av de neste årene. Den grønne ammoniakken vil bli produsert fra fornybar energi i en ny fabrikk, før den distribueres til forbrukere innen skipsfarten, offshoreinstallasjoner eller til energisystemer i isolerte øysamfunn som Longyearbyen.

I følge Varanger Kraft vil anlegget ved full produksjon i 2025 kunne levere rundt 100.000 tonn grønn NH3 per år.

Ny industri og sysselsetting

– Dette initiativet er i en tidlig planleggingsfase og det er en rekke brikker som må på plass for at dette skal lykkes. Produksjon av ammoniakk fra et småskala anlegg basert på vindkraft vil være kostbart i starten, så man er avhengig av gode offentlige rammebetingelser for å få dette til.

– Med sine store ressurser innen fornybar energi, har Norge en unik mulighet til å imøtekomme behovene for elektrifisering og avkarbonisering av industrien vår. Det planlagte produksjonsanlegget for grønn ammoniakk i Berlevåg viser de store mulighetene som den pågående overgangen til karbonfrie drivstoff gir til å utvikle ny industri og sysselsetting i Nord-Norge, sier Terje Skansen.

Longyearbyen ønsker nullutslipp

Ulike grupperinger, deriblant Wärtsilä, tester nå grønn ammoniakk som et karbonfritt drivstoff for skipsfarten, benyttet i multifuel forbrenningsmotorer eller i brenselceller. Drivstoffet har også et stort potensial til å forsyne kraftsystemer med ren energi – for eksempel på offshoreinstallasjoner i Nordsjøen eller i kraftanlegg på isolerte øysamfunn som på Svalbard.

Et tverrpolitisk lokalstyre i Longyearbyen, Svalbard, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet har signalisert et ønske om et tettere samarbeid med Varanger kraft og ZEEDS-partnerne for å finne en karbonfri energiløsning for øysamfunnet.

– Skal Norge ta en ledende posisjon som et av de første fornybare og fullelektriske samfunn i verden, må også Nord-Norge spille en viktig rolle. Den planlagte utbyggingen i Berlevåg kan skape mange nye lokale arbeidsplasser. Bruken av grønn ammoniakk som energi, både i skipsfarten og i Longyearbyen, kan redusere de samlede norske utslippene med 115 000 – 130 000 tonn CO2 per år, avslutter Skansen.

Les hele saken på Issuu…

Les også saken: Svalbard vil ha hydrogen fra Finnmark

Politikerne må skjønne alvoret i situasjonen

 

Les mer -->

 

Vil produsere «grønn» hydrogen fra vindkraft

 

Les mer -->

 

Milepæl for Kimek

 

Les mer -->

 

Andfjord Salmon vil skrive oppdrettshistorie

 

Les mer -->

 

Gedigen opptur

 

Les mer -->