Hi-Tec i oppdrettsnæringen: Kartlegger lus med kunstig intelligens

iFarm-sensoren skanner hver fisk og bruker automatisk bildebehandling for å gjenkjenne hvert enkelt individ. Foto: Cermaq

STEIGEN: Ved hjelp av kunstig intelligens og maskinlæring ønsker Cermaq å identifisere hver enkelt fisk i en merde og gi den en egen oppfølging og helsejournal.

 

Av – Edd Meby

Cermaq er den første bedriften i verden som forsøker å få til individbasert oppfølging av laksen i mæra gjennom utviklingskonseptet iFarm – et høyteknologisk system under utvikling. Dette skal installeres i mærene og gi detaljert informasjon om tilstanden til laksen, blant annet er det meningen at systemet etter hvert skal scanne og gjenkjenne hver enkelt laks. Det vil gjøre det lettere å bekjempe lakselus og gi hver enkelt laks tilpasset oppfølging. iFarm-prosjektet ble startet i 2020 og skal avsluttes i 2025.

Midtveis i prosjektet

Vi er nå midtveis i andre utsett og fase 2 i iFarm-prosjektet, der vi blant annet har hatt fokus på driftsoptimalisering og tilpasninger. Vi har også testet ut sorteringsmekanisme inne i merden. Nå klargjør vi parallelt for 3.utsett og 3.fase, der hovedfokus vil være på sensorene; datainnsamling og maskinlæring, og videreutvikling av sortering. Dersom vi lykkes vil vi kunne få til individbasert omsorg i havbruk. Dette vil ha stor betydning for fiskehelse og -velferd, sier Karl Fredrik Ottem, fiskehelsesjef i Cermaq, og prosjektleder for iFarm-prosjektet.

Karl Fredrik Ottem er prosjektleder for iFarm-prosjektet. Foto: Cermaq

Slik fungerer iFarm

En merd har ca. 200 000 fisk, eller 200 000 individer. Med iFarm kan disse individene behandles separat. Laksen holdes dypt i merda ved hjelp av et not-tak. Når den søker til overflaten for å fylle luft i svømmeblæren, ledes den gjennom iFarm-sensoren. iFarm-sensoren skanner hver fisk og bruker automatisk bildebehandling for å gjenkjenne hvert enkelt individ. Vekt og vektutvikling på hvert individ måles. Lus telles på hele fisken, også tidlige stadier av lus. Eventuelle sår og sykdomstegn registreres også i fiskens helsejournal.
iFarm kan sortere fisken slik at behandling tilpasses individets behov og man behandler kun fisk som trenger det – uten at håndtering eller sortering stresser fisken. Dette vil redusere dødelighet i sjøfasen med 50-75%.

Stor mengde data

iFarm genererer rapporter for alle ønskede data. Det er mye detaljert data om hver fisk – data man kan stole på. Dette vil forenkle forvaltningen og gi bedre basis for kunnskapsbaserte beslutninger. Når iFarm er ferdig utviklet vil den kunne tas i bruk på både eksisterende og nye havbrukslokaliteter langs kysten. Investeringskostnaden blir også lav, og vil kunne nedbetales i løpet av én produksjonssyklus.

———————————————————————————————————-

FAKTA: Dette løser iFarm

Håpet er at iFarm skal bidra til å løse noen av de viktigste utfordringene for havbruksnæringen:

  • Med detaljert informasjon om fiskens vekst og utvikling kan oppfølgingen i større grad tilpasses fiskens behov, og dermed forbedre fiskehelse og -velferd
  • iFarm vil kunne telle lakselus på alle fiskene, og også oppdage lus mens de fortsatt er små. Fisk med lus vil kunne skilles ut fra den øvrige fisken og behandles
  • Svak og syk fisk kan oppdages tidlig, og tiltak kan settes inn for å hindre smittespredning i populasjonen
  • Ved å skille ut og behandle kun de fiskene som trenger det, reduseres rømningsfaren
  • Med full oversikt over fisken i merda blir fôringen mer presis, og det går mindre til spille

———————————————————————————————————-

Videreutvikler laserskyting av lus

Det forskes som aldri før for å løse oppdrettsnæringens lakselusproblem. Arbeidet til forskningsinstituttet Nofima, Gratanglaks og Kleiva Fiskefarm skal ha vist positive resultater med lusebehandling uten bruk av legemidler. Metoden er en kombinasjon av luseskjørt, rognkjeks og laser, skriver kyst.no.

  • Ved bruk av denne kombinasjonsmetoden har vi oppnådd redusert medikamentell behandling og i perioder kunnet unngå bruk av medikamenter i det hele tatt, sier forsker Øyvind J. Hansen i Nofima

Den positive teknologiutviklingen skaper også optimisme hos de store havbruksselskapene.

  • Havbruksnæringen har løst utfordringene med antibiotika. Det gjør at vi er ved godt mot når vi skal løse utfordringene med lakselus.

Hi-Tec i Grovfjord: Stor dreining mot hybride fartøy

Digital markedskoordinator hos GMV, Eline Meek. Foto: GMV

Grovfjord Mek. Verksted har de siste årene opplevd voldsom vekst og etterspørsel etter deres fartøydesign og løsninger, i alle deres markeder.

Av – Alf Fagerheim

Verftet holder til i Grovfjord, ei bygd med drøyt 500 innbyggere, og har klart å utvikle verdensledende teknologi på automasjon og batteridrift. Det være seg fartøy innen oppdrett, service og offshorevind, samt autonome fartøy. Digital markedskoordinator hos GMV, Eline Meek, forteller at de kunne bygget mange flere fartøyer enn de i dag har kapasitet til.

Grovfjord Mek. Verksted har hatt en stor vekst og etterspørsel etter deres fartøydesign og teknologi de siste årene. Foto: GMV

Tidlig ute

I år har GMV hatt nok å henge fingrene i. Fem autonome fartøyer til Ocean Infinity og tre oppdrettsbåter er under bygging i Grovfjord, samt at to skrog bygges i Polen. Begrenset produksjonskapasitet gjør at de må bygge flere av fartøyene andre steder. Verftet var tidlig ute med å ta i bruk nullutslippsteknologi om bord i arbeidsbåter og servicefartøy, og var overbevist om at det var nødvendig for å få ned de globale klimautslippene.

Dreining mot hybrid

-Vi ser en stor dreining i markedet mot hybride løsninger. I dag er det ingen som etterspør rene dieselmekaniske båter. Alle skal ha rene batterielektriske fartøy eller hybride løsninger, forteller Meek.

Hun forteller at de opplever stor etterspørsel etter disse fremdriftsløsningene, og klarer knapt å svare på alle forespørslene de får. Om lag 80 % av deres nybygg for tiden gjøres med hybrid eller elektriske fremdriftsløsninger.

GMV Zero er den første helelektriske oppdrettsbåten bygd ved verftet. Foto: GMV

Autonome fartøy

Neste teknologiske steg på veien for Grovfjord-verftet er førerløse nullutslippsfartøy. Fokuset for verftet er å kombinere teknologi og bærekraft, ifølge Meek. Disse fartøyene vil markere et stort teknologisk fremskritt i bransjen, og vil produsere opptil 90 % mindre CO2 enn andre konvensjonelle kartleggingsfartøy.

GMV har utviklet autonome fartøyer for det britiske selskapet Ocean Infinity Group. De vil være utstyrt for å utføre en rekke operasjoner, innen datainnsamling og intervensjoner ned til en dybde på 6000 meter ved hjelp av ROV`er og AUV`er, for offshore – og vil derfor kunne betjene et bredt spekter av bransjer.

Bård Meek Hansen, daglig leder i GMV, utvikler stadig verftet. Foto: Alf Fagerheim

Avventende marked

Fartøyene drives ubemannet og trenger ikke et vertsfartøy i nærheten. De vil bli kontrollert og operert av erfarne sjøfolk via satellittkommunikasjon fra moderne landanlegg i Austin (Texas, USA) og Southampton (England). Fremdriftsløsningen i fartøyene er hybrid-elektrisk.

-Vi leverer også tekniske løsninger som gjør at det er mulig å fjernstyre fartøyet via satellitt fra kontrollsenter på land, og har under bygging ni autonome fartøy til Ocean Infinity. Dette har også åpnet dørene for mange spennende prosjekter mot det norske Forsvaret. Interessen i markedet for denne type fartøy er stor, men også avventende. Mange ønsker å se hvordan disse fungerer først, forteller Meek.

Offshorevind

I vinter leverte de offshorevind-fartøyet «Energizer» til rederiet Northern Offshore Service (NOS). Et fartøy som fremstilles som fremtiden innen offshorevind, og er et såkalt Crew Transfer Vessel (CTV). GMV har signert kontrakt på tre fartøyer av denne typen, men har opsjon på fire til.

-De siste fem årene har vi kun levert ett fartøy. Det sier seg selv at en slik kunde har stor betydning. Vi er deres utviklingsmiljø, og i samarbeid med dem streber vi etter å utvikle stadig bedre og mer klimavennlige fartøyløsninger. Selskapet er verdens største operatør av CTV`er og er på vei inn i markeder over hele verden med våre fartøydesign, sier hun.

«Energizer» er et moderne offshorevind-fartøy, bygget ved Grovfjord Mek. Verksted. Foto: GMV

Stilles økende krav

Havvindparkene bygges stadig lengre fra land, som betyr at fartøyene har lengre transitt til og fra parkene. I tillegg må de ligge ute ved vindparkene i om lag ei uke før de kan returnere til havna. Det gjør at det stilles økende krav til komfort og sjøegenskaper om bord i denne type fartøyer.

-Vi anser dette markedet for å være meget bra. Våre fartøyer har så langt satt en standard for bransjen, og andre måler seg opp mot våre design. Dette forspranget har vi tenkt å beholde, poengterer hun.

Produksjon av servicebåter og havvind-fartøy har blitt GMVs varemerke. Foto: GMV

Hun legger til at disse fartøyene har meget gode sjø- og dokking-egenskaper, lavt drivstofforbruk og lave CO2-utslipp. I tillegg til komfortable løsninger for mannskap og teknikere.

Personlige egenskaper er like viktig som kompetanse

Foto: Redd, Unsplash

Det er dyrt å mislykkes med ansettelser. Tenk deg godt om før du starter prosessen.
Arbeidsmarkedet koker.

Det er registrert over 30.000 ledige stillinger i Norge i august 2022, og dette etterfølger 2021 som var et rekordår. Arbeidsledigheten i Norge har ikke vært lavere på 14 år. Ferske tall fra NAV viser en registrert ledighet helt nede på 1,6 prosent. Rekordmange stillinger er ubesatte. Det gjør det enda vanskeligere å rekruttere nye ansatte, men her er noen tips du kan ta med deg i rekrutteringsprosessen:

1. Du er like viktig som kompetansen din

Møter du på jobb selv om du har vondt i ryggen? Tar du i litt ekstra når det trengs? Er du en positiv faktor i arbeidsmiljøet? Dette er gode spørsmål til en arbeidstaker. Driv, utholdenhet, læringsvilje og samarbeidsevne er like viktig som formalkompetanse. Kompetanse vil uansett gå ut på dato, men personligheten har du med deg. Det viktigste er ikke hva du KAN, men hva du kan LÆRE deg.

2. Senk kravene

Når det blir større konkurranse om arbeidstakerne, må noen arbeidsgivere senke kravene. De gir flere kandidater å velge mellom, og bedriften kan satse hardere på intern kompetanseutvikling. Altså, finn rett person med de rette personlige egenskapene, og tilfør kompetansen underveis. Sluttresultatet kan bli like bra som å ansette den perfekte.

3. Lag karrieremuligheter

Mange arbeidstakere ser på arbeidsgiver som et springbrett for rask videre karriere. For å holde på disse er viktig å legge til rette for at ansatte kan bygge karriere internt i organisasjonen, ved å bytte til nye stillinger og avdelinger. På den måten kan bedriften beholde flinke folk lengre.

4. Ikke vær redd for forskjeller

Nils Arne Eggen brukte ofte uttrykket «komplementære ferdigheter» når han bygde sine Rosenborglag. Ikke vær redd for å rekruttere de som er annerledes enn de ansatte du allerede har. Å legge til rette for mangfold er viktig for å tiltrekke seg, utvikle og holde på all slags kompetanse. Se aktivt etter forskjellige typer med ulik kompetanse.

5. Gjør en jobbanalyse

Gjør en analyse av hva slags kompetanse og utdanning den nye medarbeideren må ha. Det er jo ikke sikkert at den nye skal gjøre akkurat det samme som den tidligere ansatte? Kanskje kan en oppsigelse føre til en smart omfordeling av oppgaver?

6. Lag en nøktern stillingsannonse

Mange krever så mye i stillingsannonsen at de skremmer bort gode søkere. Du får ikke ansatt Supermann uansett. Vær realistisk. Beskriv det viktigste med jobben som skal fylles. Resten tar du i intervjuet.

7. Ta godt vare på søkerne dine

Husk at de danner seg et inntrykk av bedriften din etter hvordan de blir møtt, både de du vil ha og de du ikke vil ha. Selv om søker ikke er perfekt for stillingen du utlyser nå, kan den være midt i blinken til å fylle den neste stillingen du utlyser.  

8. Gjør det enkelt å søke

Hvorfor bruke et komplisert søknadsskjema på nett, hvis du kan få søknadene på e-post? Ha alltid e-postadresse i stillingsannonsen. Kreves det altfor mye av de personene som skal søke på stillingen, vil du raskt miste noen kandidater.

9. Finn det rette kandidatmarkedet

Arbeidstakere har gjerne ulike plattformer de leter etter stillingsannonser på. Bransjespesifikke rekrutteringsportaler og nisjenettsteder er derfor de stedene du med størst sannsynlighet vil nå ut til akkurat din søker.

10. Bruk nettverket ditt

Så snart du vet hvilken type kandidater du er på leting etter, bør du bruke nettverket ditt til å spre budskapet. Spør nettverket ditt om de vet om noen som er gode på de tingene du er på jakt etter.

Elbilen vinner terreng

STERK VEKST: Høye pumpepriser kombinert med  billig strøm i nord har gått i elbilens favør.  Og selv om fordelene reduseres litt etter litt, er det mange økonomiske argumenter for å kjøre elektrisk. (Foto: Norsk Elbilforening)

Selv med redusert skattefordel er elbilen attraktiv som firmabil.

Av – Jonas Ellingsen

– Utviklingen går bare en vei, også i Nord-Norge. Det er ikke uten grunn. Elbiler er langt billigere i drift, har mindre feil og gir en enklere hverdag. Med større rekkevidde og bedre utvalg, blir de stadig mer aktuelle for næringslivet i landsdelen, mener Ove André Nilsen, styreleder i Troms Elbilforening.

Så langt i år har elbiler utgjort 80 prosent av nybilsalget, og i følge Norsk Elbilforening er det nå 500.000 elbiler på norske veier. En rekke økonomiske fordeler har bidratt til den sterke økningen: Lave driftsutgifter, moms- og avgiftsfritak, samt fordeler med lavere satser for ferger, parkering og makspris på 50 % i bommene. Summen av fordeler trekker i elbilens favør. At rekkeviden øker i takt med stadig forbedret teknologi har fått flere til å hoppe ned fra gjerdet og kjøpe elbil.

Moms på vei
Samtidig trappes fordelene gradvis ned. Politikerne har lenge ønsket å innføre moms på de dyreste elbilene, og regjeringen har lovet og varslet moms på den delen av beløpet for en elbil som overstiger 600 000 fra 2023.
– Det er fortsatt usikkert hva satsen blir, men det er liten grunn til å tro at at det går fra avgiftsfritak til 25 % på ett år. Det er uansett viktig at avgiften innføres etter en forutsigbar plan, som ikke skremmer kjøperne, spesielt nå som vi har usikre tider og mange er bekymret for egen økonomi, sier Nilsen til Nordnorsk Rapport.

Redusert skattefordel
Fra nyttår ble elbil som firmabil mindre lønnsomt ved at beskatningsgrunnlaget ble økt for tredje gang. Det har vært en trinnvis økning fra 50 %, så 60% og nå 80 % gjeldende fra 1. januar 2022.
Tiden er dermed over da eiere av nye elbiler slapp langt billigere unna skatten for firmabil.

Fra nyttår gjelder tre nivåer for firmabilbeskatning:

– Biler som kjører under 40.000 km og er yngre enn 3 år, der grunnlaget er 100 prosent av nybilprisen.

-Biler som enten kjører over 40.000 km, eller er over tre år, der grunnlaget er 75 prosent av nybilprisen.

-El-biler, der grunnlaget er 80 prosent av nybilprisen, opp fra 60 prosent i 2021.

Fortsatt fordel

I følge en en beregning utført av Smartepenger.no vil økningen på 20 prosent i beregningsgrunnlaget for nye elbiler gi økt skatt på 13.166 kroner for en ny bil til 400.000 kroner. For en bil til 600.000 kroner øker skatten med 21.262 kroner.

Total skatt for bilene blir henholdsvis 41664 og 55969 kroner, for ansatte med en marginalskatt på 43,4 prosent. Tross redusert skattefordel er det fortsatt penger å spare på ny elbil kontra ny fossilbil. Fossilbiler i samme prisklasse vil gi  total skatt på henholdsvis 48.842 og 66.202 kroner.

Billig i bruk

Ove André Nilsen representerer Norsk Elbilforening i Troms, og mener en potensiell kjøper må vurdere kjøpesum og skattefordel opp mot hva bilen koster i daglig bruk.  Selv kjører han 35.000 kilometer i året, eier for tiden sin tredje elbil og ser seg ikke tilbake etter å ha kjørt elektrisk i åtte år.  Kombinasjonen av billig støm i nord og tidvis skyhøye pumpepriser gjør at regnestykket blir ekstra gunstig akkurat nå.  – Jo mer du kjører, dess mer sparer du, sier Nilsen, og forteller at  en måneds kjøring med fossilbil ville ha kostet ham 5.500 kroner pr måned i drivstoff og bompenger.  Nå slipper han unna med den nette sum av 300 kroner pr måned. – Jeg har ikke hatt feil på de tre bilene jeg har eid, og og har kun hatt 1500 kroner i ekstra kostnader utover vanlig service. Prisene for service ligger på rundt halvparten av en fossildrevet bil, legger han til.

———————————————————–

Avventende bedrifter i nord

Ove André Nilsen, som er styreleder i Troms Elbilforening, kjøpte sin første elbil for åtte år siden. Han har aldri sett seg tilbake. (Foto: Norsk Elbilforening)

Mens privatmarkedet i nord omfavner elbilen, venter bedriftene i landsdelen med å bytte ut sine dieseldrevne arbeidsbiler.

Av – Jonas Ellingsen

Ove André Nilsen tror lange avstander og færre ladepunkter i distriktene er en delvis forklaring. Merkostnader ved montering av hjemmeladere hos ansatte er et annet moment.

– Det må også sies at utvalget og priser på kassebiler og varebiler, som næringslivet bruker mye av, ennå ikke er optimalt
– Eksempelvis har kassebilen Peugeots Expert en minstepris som fossil to-seter på 369.000. Som elbil blir den nesten 100.000 kroner dyrere og koster den 459.900. Tilsvarende koster varebilen Peugeot Partner 240.000 kroner som fossilbil og 300.000 som elbil.  Volumfordelene ved produksjon har ennå ikke nådd disse kjøretøyene. Det har også vært noe begrenset utvalg i segmentet, men nå skjer det mange spennende ting i dette markedet også, sier styrelederen i Troms Elbilforening.

Han mener mange bedrifters valg henger fast i konservative tankemønstre, der rekkevidde fortsatt ansees å være en begrensning. Og at man ikke ser fordelene.
– Mange bilister i distriktene har lang vei til nærmeste stasjon, og må av og til kjøre ens ærend for å fylle drivstoff. Det er en helt annen verden å gå ut og starte en bil som er fulladet til enhver tid. Det er en klar fordel i et distrikt, avslutter Nilsen

———————————————————–

Foreslår kutt i elbil-fordeler

Statens vegvesen foreslår flere tiltak for å få folk tilbake i kollektivtrafikken. Blant annet kutt i elbilfordeler og skatt på gratis jobb-parkering.

Etter to år med koronarestriksjoner er biltrafikken stort sett tilbake til normalen, men kollektivtrafikken har bare 67,1 prosent av trafikkmengden i forhold til i 2019.

Samferdselsministeren har derfor bedt en ekspertgruppe i Statens vegvesen om å foreslå tiltak for å få flere til å reise kollektivt. I et brev til departementet foreslår arbeidsgruppen å redusere fordelene for bruk av elbil i og i nærheten av byområder, særlig i bomringer, i kollektivfelt og for parkering i byer. Slik skal disse bilistene få riktigere signaler om kostnadene ved bruk av veikapasitet. Gruppen foreslår også å skattlegge fordelen til folk som får gratis parkering ved arbeidsplassen.

 

Kriminalitet eller kriminalisering?

Hvem har rett? Økokrim mener det jukses for milliarder, en virkelighet fiskerne ikke kjenner seg igjen i. Foto: Edd Meby

Er fiskerikriminalitet en av de største truslene mot Norge? Eller kriminaliseres en hel næring?

 

Av – Edd Meby

Norske fiskerier er et skattkammer, og Norges nest største eksportartikkel. I 2021 ble det eksportert norsk sjømat til en verdi av 129 milliarder kroner. Norsk sjømat er en suksesshistorie, også fordi vi i en internasjonal sammenligning har klart å forvalte de fornybare ressursene bedre enn de fleste andre fiskerinasjoner. Likevel; bransjen har fått et juksestempel.

Kriminelt

Derfor var det for så vidt ingen bombe da Økokrim ganske nylig sa dette om fiskerinæringen: «Norske fiskeriressurser og deres store økonomiske verdi tiltrekker seg aktører som profitterer på systematisk under- og feilrapportering av fangst ved fiskemottak. Dette foregår enten i samarbeid med fiskerne eller ved at mottakene underslår fangst eller fangstverdi fra fiskerne. Ved samarbeid kompenserer mottakene under- og feilrapporteringen ved å betale en høyere pris for fangsten. Mottaket får dermed mer råstoff og fartøyet kan fiske mer enn det har på kvoten.»

Kriminalisering

Det som virkelig provoserte fiskerne og overrasket mange, var at Økokrim delte denne informasjonen i sin rapport om det nasjonale trusselbildet i 2022. «Hårreisende å kriminalisere en hel næring», var reaksjonen fra mange fiskere.
Leder i Norges Fiskarlag, Kåre Heggebø, var ikke nådig:
– Det er en virkelighetsbeskrivelse som er totalt ute av proporsjoner, sa han – og reagerte på at Økokrim ikke var mer konkret i sin trusselvurdering.
– Hårreisende og trist. En hel næring kriminaliseres av Økokrim. Jeg vil si at 99 prosent av alle fiskere er lovlydige, sa daglig leder Hanne Fagertun i Nordland fylkesfiskarlag til NRK – og viste til at dagens fiskerinæring er strengt lovregulert.

Slik foregår jukset

Økokrim på sin side mener det er «meget sannsynlig at enkelte fiskere og foretak som driver mottak av fisk er involvert i systematisk under- og feilrapportering av fisk og skalldyr.»
Dette skal etter Økokrims mening skje enten i samarbeid mellom fiskere og fiskemottakene, ved å underslå fangst eller fangstverdi. Her er noen juksemetoder:
-Ved samarbeid kompenserer mottakene under- og feilrapportering ved å betale en høyere pris for fangsten. Mottaket får dermed mer råstoff og fartøyet kan fiske mer enn det har på kvoten.
-Bruk av pallevekter muliggjør omskrivning av sluttsedler. Også omskriving av art gir økonomiske fordeler for både fisker og mottaket.
-Fiskeren får en pris som ligger over minstepris for innrapportert art mens mottaket betaler under halv pris for en vare som kan omsettes for full pris i markedet.
-Foretak som eier flere mottak eller kontrollerer flere ledd i verdikjeden kamuflerer under- og feilrapporteringen ved å flytte sjømat mellom foretakene.

Gammelt nytt

Påstander om fiskejuks er ikke ukjent. Dette har alltid hengt ved næringen. Det snakkes i bransjen og ryktene går, og den offentlige debatten blusser fra tid til annen opp. Matforskningsinstituttet NOFIMA ba i en undersøkelse i 2013 fiskerne vurdere ulike juksemetoder etter omfang på en skala fra 1 til 5. Tre metoder skilte seg ut:
Storhundre er et gammelt begrep som anvendes om situasjonen der fisker og fiskebruk blir enige om å melde inn et mindre kvantum enn det reelle. Noe avhengig av aktørenes forhandlingsstyrke kompenseres fiskeren gjennom en høyere pris enn markedsprisen.

I stedet for at fiskeren skal få lavere pris på fisk av dårlig kvalitet, blir fisker og fiskekjøper enige om at denne fisken ikke skal rapporteres til myndighetene.
Slik reduseres fiskerens tap ved at fisken ikke trekkes fra kvoten, og den kan dermed fiskes «en gang til», mens kjøperen får fisk til redusert pris samt mulighet til å motta mer fisk av bedre kvalitet.
Om lag 40 % av fiskerne i undersøkelsen svarte at juks er akseptert, og 60 % hevdet at fiskere de har nær kjennskap til underrapportering. I en undersøkelse i 2014 svarte over 40 % av fiskerne at utkast og under- og feilrapportering kan rettferdiggjøres «av og til».

Få alvorlige lovbrudd

Slike undersøkelser til tross; det avdekkes svært få alvorlige lovbrudd i Fiskeridirektoratets kontroller, og direktoratet innrømmer at dagens kontrollregime ikke gir trygghet for at lover og regler etterleves. Riksrevisjonens kritikk av ressurskontrollen i sin undersøkelse av fiskeriforvaltningen i Nordsjøen og Skagerrak i 2017 konkluderte med det samme. Riksrevisjonen stilte da kritiske spørsmål ved organiseringen av ressurskontrollen og den samlede bruken av kontrollressursene.
Er det da slik at fiskerne har et avslappet forhold til lover og regler, samtidig som det er vilkårlig kontroll og at fangstregistrering skjer manuelt?
– Kontroll gjør vi på vidt grunnlag. Det aller viktigste er at vi får rapportert den lovlige aktiviteten, forklarer fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen, som er klar på at Økokrim langt på vei har rett i sin rapport.

Ny teknologi skal erstatte de gamle manuelle vektene på fiskemottakene langs kysten. Foto: Edd Meby

Vil bruke teknologi

Et regjeringsoppnevnt utvalg foreslo i 2019 flere endringer i innretningen av den nasjonale kontrollen med fiskerinæringen. Utvalget foreslo en rekke konkrete
tiltak og regelverksendringer, som skal redusere muligheten for regelbrudd og effektivisere myndighetenes tilsyns- og kontrollarbeid. «En del av tiltakene, som krav til gjennomgående automatiske veiesystemer, vil være viktige skritt mot målet om et automatisert dokumentasjonssystem.», sa utvalget.
Gjennom dataregistrering skal kontrollmyndighetene kunne hentes ut verifisert dokumentasjon om hvem og hvilket fartøy som fisker, fartøyets fisketillatelser og gjenstående kvote, og hva som høstes hvor og når. Ved hjelp av kunstig intelligens kan man registrere fangstene uten at fisker eller fiskekjøper er involvert. Det vil fjerne mulighetene til feilregistrering. Sporing og rapporteringskrav for alle fiskefartøy vil bli innført for kystflåten i løpet av 2022 og 2023. Deretter vil det komme nye krav til veiesystemer ved fiskemottakene.

De fleste får en liten bot

Med dette arbeidet følger regjeringen opp sentrale anbefalinger i den offentlige utredningen «Framtidens fiskerikontroll» fra 2019. Straffes fiskerikriminalitet i Norge? Svaret er ja. Men langt fra alle lovbrudd, og straffen er mild. I tillegg vet vi lite om mørketallene; lovbruddene som ikke oppdages eller anmeldes. Av de 5 731 fiskekrim-sakene opprettet av politiet i perioden 2013 til 2018 for brudd på fiskerilovgivningen, ble det ilagt straff i 1 831 saker, eller 32 pst. av sakene. Straff i disse sakene er fortrinnsvis bøter (81 pst. av registrerte straffereaksjoner), og bøtene ble i snitt satt til kr 9 415.
Nå setter myndighetene altså sin lit til at ny teknologi skal redusere mulighetene for juks.

«Hvor er bevisene, Økokrim?»

HENNINGSVÆR: – Jeg synes Økokrim går altfor hardt ut i sin omtale av fiskerinæringen, og jeg må si jeg forventer at etaten da har mer fakta enn det som er kommet frem til nå.

 

Av – Edd Meby

Holger Pedersen fra Henningsvær er yrkesfisker og har lang fartstid som lokalpolitiker i Vågan i Lofoten, der han representerer Arbeiderpartiet. Han har også hatt flere verv i fiskerinæringen, blant annet med åtte år i styret i Råfisklaget. Sånn sett uttaler han seg med en viss tyngde når han vurderer omfanget av fiskejuks:
For fem-ti år siden ville jeg vært mer enig med Økokrim, men ærlig talt, i dag ser jeg ikke noe som skulle tilsi at fiskerinæringen passer inn i trusselbildet til Økokrim. Med dagens kontrollordninger forstår jeg rett og slett ikke hvordan det kan jukses i et slikt omfang. Her snakkes det milliarder, og jeg skjønner det faen ikke!

Hvor er bevisene?

Pedersen er enig med Norges Fiskarlag som har kritisert Økokrim for å kriminalisere en hel næring.
Jeg venter spent på hvilke bevis Økokrim har. Hvis det jukses så stort som dette, så må jo Fiskeridirektoratet vite om det. Og da forventer jeg jo at det blir gjort noe med det. Da må vi få flere kontrollører på kaia. Da må vi få flere uanmeldte stikkprøver. Da må man ta tips og rykter på alvor. I stedet virker det som om Fiskeridirektoratet i stadig større grad skal basere kontroll på digital overvåking, og lemper kostnadene over på oss fiskere. Fra 1. mars 2023 er jeg pålagt å investere 15.000-20.000 i slikt nytt sporingsutstyr, og får årlige lisenskostnader i samme størrelsesorden.
Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett foreslått en tilskuddsordning, som skal halvere denne kostnaden for fiskerne med båter under 15 meter.

Leder nr. 3 – 2022: Alle vil ha strøm men ingen vil se den

FAKKEN VINDPARK: Godt bortgjemt på Vannøya – lengst nord i Nord-Troms, der «ingen» behøver å se den! Foto: Troms Kraft

Skal naturvern være det eneste premisset i diskusjonen om fremtidens energikilder? Da kan vi nok vinke farvel til elektrifiseringen av det norske samfunnet.

I utgave nr. 3 – 2022 av Nordnorsk Rapport beskriver vi konflikten mellom reindriftsinteresser og utbygging av sentralnettet i Øst-Finnmark. I mer enn 20 år har Varanger Kraft jobbet med å bedre forsyningssikkerheten i denne delen av fylket, men nå har Sametinget sagt nei til planene. Etter en dom i Høyesterett i 2021 står reindriftsamene sterkt juridisk i slike tilfeller.

Inngrep i naturen og trusler mot tradisjonelle næringer er ikke bagateller. Det er ikke noe pussig i at fiskerinæringen er på vakt når det skal deles ut konsesjoner for havvind. Tvert imot. Det er heller ikke rart at ingen vil ha vindmøller som nærmeste nabo, eller at synet av kraftledninger og store master får det til å gå kaldt nedover ryggen på de som er glad i norsk urørt natur.

Utbyggingen av norsk vannkraft har nesten stoppet opp, og mange vassdrag er fredet. Protestene mot Alta-utbyggingen satte på mange måter standarden for motstand mot slike prosjekter, det er ingen grunn til å tro at det ville blitt mindre støy om noen foreslo store vannkraftprosjekter i dag. Til tross for at Senterpartiet og Arbeiderpartiet åpner for å vurdere vernede vassdrag på nytt.

Dette blir ekstra utfordrende når Statkraft anslår at Norge, som alltid har hatt overskudd av kraft, i løpet av 5 år kan ha skuslet dette bort.

Samtidig øker vårt behov for strøm. Det øker enormt. NVE sine prognoser viser at vi i 2040 vil forbruke 174 TWh. I 2021 brukte vi 138. NVE legger likevel opp til at produksjonen vil øke fra 159 TWh i 2021 til 186 i 2040. Det er ingen grunn til å tvile på tallene. Fremtiden krever en gigantisk elektrifisering for å berge kloden. Det store spørsmålet er hvor økt produksjon av ny energi skal komme fra. Spesielt hvis kraftproduksjon skal være usynlig og ikke medføre inngrep i natur.

Denne debatten vil sette store krav til våre politikere. Løsningene på disse store spørsmålene ligger neppe i nisjepartier som MDG eller Rødt, som av og til argumenterer som om de lever i en alternativ virkelighet. Som vanlig vil det være styringspartiene Høyre og Arbeiderpartiet som må tenke helhetlig, se de store linjene – og meisle ut fremtidens energipolitikk. Det er i sentrum av norsk politikk de vanskelige og nødvendige kompromissene ligger, og vi forventer at spesielt disse to partiene tar sitt ansvar.

Morgendagens energiutfordringer krever kompetente politikere som tør å stå i stormen, og de må også være i stand til å ta upopulære beslutninger. Det er etter vår oppfatning vanskelig å se for seg løsninger på fremtidens energibehov der vern av natur er det eneste eller viktigste premiss. Selv naturvernere ønsker å ta seg en varm dusj.

Stor interesse for bærekraftige bygg

BÆREKRAFT OG OMBRUK: Den gamle bygningsmassen til Mack bryggeri inneholder mange materialer som kan brukes på nytt. Kartleggingsrapporten fra Asplan Viak er på 190 sider, og alt inventar er lagt ut i en landsdekkende database for ombruk. Foto: Mack-kvartalet

Vi opplever et stort oppsving i interessen for bærekraftsertifiserte bygg og BREEAM etter innføringen av grønn finansiering.

Av – Jonas Ellingsen

Det sier John Ingar Jenssen, som er gruppeleder for energi og miljø ved Asplan Viaks avdeling i Tromsø.

Bærekraft utgjør en stadig større del av arbeidsdagen for fagfolkene i konsulentselskapet. En viktig årsak er at EU’s taksonomi er i ferd med å innføres i Norge, der prosjekter som skal finansieres av en bank må innfri visse krav til bærekraft for å få best mulig rente. De som velger å sertifisere bygget sitt får lavere rente.

John Ingar Jenssen, gruppe-leder hos Asplan Viak, Tromsø.

– Tidligere var miljøsertifisering en ekstra kostnad for bedriftene som ville stå frem som bærekraftige. Nå får kundene pengene tilbake i løpet av to til syv år, i form av lavere rente. Etterpå er rentefordelen en ren gevinst. Det har rett og slett blitt lønnsomt å få en sertifisering, forteller Jenssen.

Kunder stiller krav

Asplan Viak har nå stor pågang fra kunder med spørsmål om Breeam eller andre sertifiseringsordninger som kan gi grønn finansiering. Konsulentselskapet bistår sine kunder hele veien med overordnet planlegging, via tekniske og økonomiske mulighetsstudier, til beregning og prosjektering, der prosjektene tar sin endelige form og blir realisert. Asplan Viak har nå en referanseliste på rundt 40 utvalgte Breeam-prosjekter med store kunder.

– Det er ikke bare muligheten til lavere rente som gjør at flere velger å sertifisere byggene. Utbyggere opplever i økende grad at bevisste leietakere stiller krav til miljøsertifisering. Spesielt gjelder det store selskaper med internasjonalt tilsnitt, forteller gruppelederen hos Asplan Viak.

– For privatkunder er Svanemerking den mest aktuelle sertifiseringen. 1 500 boliger er sertifisert i Norge, noe som kvalifiserer for grønn finansiering og lavere rente, legger han til.

Ombruk

Sirkulær økonomi og gjenbruk er avgjørende for at bygg- og anleggsbransjen skal nå sine klimamål.
En ny manual i Breeam, som Asplan Viak følger, stiller krav til vurderinger av ombruk i byggeprosjektene. Ombruk er her å forstå som gjenbruk, men med minst mulig bearbeiding. Materialene skal i hovedsak kunne brukes som de er.

– Veldig mange materialer fra norske kontorbygg kan ombrukes og gjøre nytte i nye bygg: Taksperrer, kontormøbler, skillevegger, himlingsplater, ventilasjonsanlegg og kanaler, ja til og med hulldekker. Vi er den eneste aktøren i regionen som har gjort ombrukskartlegginger, med bakgrunn i aktører som har vært veldig opptatt av bærekraft. Sammen med Fremtiden i våre hender har vi også tatt initiativ til en ombruksklynge som drives i fylkeskommunal regi gjennom Klimapartner Troms og Finnmark, forteller John Ingar Jenssen.

Dyrere byggevarer

Målsettinger i klyngen er å dele kunnskap for å realisere brukte materialer som en ressurs, øke sysselsetting i regionen, unngå økende materialkostnader, spare på kostnader til deponering av avfall og oppnå miljø-, klima-, og økonomiske gevinster.
– Ombruk får stadig større plass i sertifiseringsordningene, og vil derfor tvinge seg frem på byggeplassene i årene som kommer. Spørsmålet har vært om det kan skapes fortjeneste av det.
Hvis prisene på råvarer og byggevarer fortsetter å stige, er det liten tvil om at vi når et break even-punkt der det vil lønne seg å hente inn brukte og resertifiserte komponenter, sier gruppelederen.

Ser mot Lofoten og Vesterålen

Asplan Viak er største aktør i Troms-regionen med tre sertifiserte Breeam-prosjektledere. Nå utvider selskapet innen Breeam i Lofoten og Vesterålen. Her er det mange spennende prosjekt på gang. Blant annet har Vågan og Vestvågøy gått sammen i prosjektet “De grønne øyer” med fokus på å bygge bærekraftige nabolag og kvartaler.

– I planene for et nytt kommunehus i Vågan legges det opp endring av et helt kvartal, i en blanding av rehabilitering, ombruk og nybygg . Her skal det også etableres et fjernvarmeanlegg basert på varmegjenvinning fra sjø, der Asplan Viak har gjort hele analysen.

Eiendomsselskapet “E i nor” utvikler et spenstig bygg basert på et gammelt maskinverksted i Svolvær der vi er involvert med energianalyser og Breeam-analyser. Det er mye positivt som skjer i denne regionen, og det ønsker vi å være med på, sier John Ingar Jenssen.

Tromsø trenger mer plass

Prosjekter som Norheim viser hvordan folk vil bo, mener Peab Bjørn Bygg. Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen

Skal Tromsø vokse trenger byen tilgang på nye areal. For å kunne bygge det folk vil ha.

 

Av – Edd Meby

Selv om det er sammensatte årsaker til de høye boligprisene i Tromsø, peker administrerende direktør i Peab Bjørn Bygg AS, Gro Skaar Knutsen, på to faktorer som hun mener må innfris dersom man skal få prisene ned: Byen må ha tilgang på nye areal.

Man må bygge de boligtypene markedet vil ha. Dette opptar meg både som arbeidsgiver og utbygger. Vi må lytte til de unge og ta hensyn til hvordan de vil bo. De kan greit bo i en liten leilighet noen år, men når de etablerer seg med familie så vil de ha småhus med et lite uteområde, og det forstår jeg godt, sier hun.

Gro Skaar Knutsen mener Kvaløya er godt egnet for boligutvikling i fremtiden. Foto: Peab Bjørn Bygg

Skyhøye priser

Bakteppet for debatten rundt boligutviklingen i Tromsø er som regel de skyhøye prisene. Sammen med Bodø konkurrerer Tromsø med andre større norske byer om å ligge høyt på listen over dyre boliger. Tall fra 2021 viste at Tromsø hadde den nest høyeste prisveksten i årene fra 2010, kun slått av Oslo.
Samtidig legger byens beliggenhet på ei øy sterke begrensninger på Tromsø sine muligheter til å vokse i sentrum, og nye miljøkrav betyr at politikerne er opptatt av å bremse biltrafikken. Mindre biltrafikk gjør det vanskeligere å pendle. Så hvor skal Tromsø vokse? Hvor skal det bygges? Og hva skal bygges?

Tenk småhus

Mens politikere ofte er opptatt av fortetting og billig infrastruktur tegner Skaar Knutsen et annet bilde av den typiske kunden. Unge mennesker er attraktiv arbeidskraft som byen vil ha, og de flytter til Tromsø for å kunne ha lett tilgang til naturen. Det rimer ikke med å bo i blokk i sentrum. Derfor mener hun mer av utviklingen i fremtiden må skje i randsonene rundt Tromsø.
Prosjektet vårt på Nordheim er et godt eksempel. Der bygde vi 43 småhus, som ble revet bort. 120 kvadratmeter med litt uteområde – det er det kundene etterspør.

Kvaløya

På den bakgrunn er det lett å forstå Skaar Knutsens begeistring for en utbygging på Tisnes på Kvaløya.
Det har lenge vært min fanesak. Der finnes store sentrumsnære arealer, som samtidig ligger nært de naturopplevelsene og friluftslivet folk etterspør når de velger å flytte til Tromsø. Natur er vårt fortrinn og vi må lage en boligutvikling som bygger opp om det fortrinnet. Men for å realisere Tisnes-utbygging må vi ha tunell. Uten den skaper vi bare nye trafikkproblemer.

Godt initiativ

Mens kommunen pålegger utbyggerne stadig mer omfattende og dyre utbyggingsavtaler, ønsker utbyggerne seg mer forutsigbarhet og effektivitet i byggesaksbehandlingen. Gro Skaar Knutsen brukte Tisnes-eksemplet på et seminar Tromsø kommune arrangerte tidligere i år.

Det var et godt initiativ fra kommunen, men hva skjer etter et slikt seminar, spør hun. Hvordan er dialogen med politikerne?

Det er ikke så ofte vi snakker med dem, og jeg kan ikke si at de spør oss som til daglig jobber med boligbygging.

Tenk arbeidsmarked

Jens Arne Johnsen er administrerende direktør i Barlindhaug Eiendom, og var til stede på seminaret til Tromsø kommune.

Det er vi som bygger, men politikerne som legger premissene. Problemet er at de ikke alltid ser konsekvensene ev de premissene de vedtar. Samtidig mener han å registrere et økende gehør for en annen storbyutvikling i Tromsø.

Vi må i større grad betrakte Tromsø som en arbeidsmarkedsregion i stedet for en storby. I stedet for bare å tenke fortetting, må vi bygge mer variert. Det er det markedet vil ha. Da har vi et tilsvarende boligtilbud som andre regioner vi konkurrerer mot om arbeidskraft og innbyggere.

Må ut av byen

Han peker på forskjellene mellom Tromsø og andre norske storbyer. Tromsø har rett og slett ingen randsonekommuner som kan drive en boligutvikling som tjener byen. Mens man kan bo på Eidsvoll og jobbe i Oslo, kan du ikke gjøre det samme i randsonene utenfor Tromsø. Avstandene blir for store, biltrafikken gir lange køer og det kollektive trafikktilbudet er ikke utbygd.
Når vi har stengt Kvaløya for utbygging har vi ikke noen soner hvor vi kan bygge rekkehus og få et mer variert boligtilbud i arbeidsmarkedsregionen. Det trenger vi, for det er det barnefamilier leter etter. Rekkehus gir en billigere bolig for en familie på fire enn en leilighet.

Vil ikke bo i blokk

I prosjektet Fløylia, som Barlindhaug Eiendom utvikler er det på to år solgt 130 enheter.

Det er et svært høyt tall for Tromsø, og viser hva vi bør bygge. Det samme så vi på Strand på Kvaløya. Det som etterspørres er småhus. Folk vil ikke bare bo i blokk i sentrum.

– Men vil prisene gå ned hvis dere får bygge mer av dette?
Byggeprisene er de samme. Det er tomteprisene som avgjør. Og det dyreste er å omregulere industritomter og sentrumstomter til bolig. Slipper vi det, så blir det billigere.