Elektrifisering av Melkøya: Hvor skal strømmen gå?

Europa skriker etter norsk gass, men oppstart av LNG fra Melkøya er utsatt fra mars til mai i år. Foto: Einar Aslaksen/Equinor

Store verdier står på spill. I debatten om elektrifisering blir det et spørsmål om en skal bruke ressurser i Nord-Norge for å nå nasjonale mål eller om de samme ressursene skal brukes til industriutvikling. Det er ikke plass til begge.

Av – Knut Ørjasæter

Noen tall

Først litt overordnede tall. Kraftproduksjonen i Nord-Norge er på nærmere 30 TWh årlig. Og det har vært en forholdsvis kraftig vekst i produksjonen, spesielt i Finnmark. Dette primært grunnet utbygning av vindkraft. Vannkraft står for nærmere 90 prosent av kraftproduksjonen i Nord-Norge. Det er Nordland som har den største produksjonen med mellom 18 og 19 TWh. Statkraft er den største kraftprodusenten med i overkant av 12 Twh. Gasskraftverket på Melkøya produserer 3,4 TWh. Dette er like mye som Finnmark som fylke forbruker. Troms og Finnmark har et kraftoverskudd på nær 500 GWh. Et av de viktigste spørsmålene politikere både regionalt og sentralt skal ta stilling til fremover er hvem skal få bruke kraftoverskuddet Nord-Norge har. En må se på tilhørigheten til aktørene for å forstå uttalelser og posisjonene til de ulike aktørene i debatten om elektrifisering av norsk sokkel og elektrifisering av Melkøya.

Melkøya: Elektrifisering fra land kan spare eierne av Melkøya for vel 3 milliarder
kroner årlig. Foto: Ole Jørgen Bratland/Equinor

Elektrifisering: Melkøya vil tjene stort

For Equinor er regnestykket enkelt. Selskapet vil spare store summer på elektrifisering og spesielt gjelder dette for Melkøya. Selskapet produserer nær 1 million tonn CO2. Det koster Equinor vel 500 millioner kroner årlig i CO2 avgift. Kostnaden vil øke kraftig ettersom CO2 avgiften skal økes fra 500 kr. per tonn til 2000 kr. per tonn. For eieren av Melkøya vil kostnadene øke tilsvarende. Videre vil eierne av Melkøya ved elektrifisering kunne selge gassen som tidligere ble brukt til å produsere elektrisk strøm. Årlig utgjør det mellom 330 og 340 Sm3 LNG-gass. Prisen på gass har svingt mye blant annet på grunn av konflikten i Ukraina der det går en rørledning som forsyner Europa med russisk gass. Slik konflikten har utviklet seg vil gassprisene holde seg høye. I kjølvannet av Ukrainakonflikten vil det dessuten bygges en rekke LNG-anlegg for å redusere Europas avhengighet av russisk gass. Det gjør det lettere og øker markedet for gass fra Melkøya. Regner vi forsiktig med at gassen kan selges for 3 milliarder kroner, blir regnestykket litt forenklet for Melkøya-eierne som følger: 2 mrd. kroner spart i CO2 -avgift pluss 3 mrd. kroner i økte salgsinntekter ved salg av gass som ellers ville bli brukt på Melkøya, til sammen spares det vel 5 mrd. kroner. På den annen side vil anlegget måtte betale for strøm fra land. Denne kostnaden er beregnet til mellom 1,9 og 2,2 mrd. kroner gitt en pris på 0,55 til 0,65 kr. per KWh. Samlet årlig besparelse blir på vel 3 milliarder kroner for Melkøya-eierne. Det er derfor ikke merkelig at Equinor kjemper det de kan for elektrifisering.

«Det er derfor ikke merkelig at Equinor kjemper det de kan for elektrifisering.»

Elektrifisering: Enklest og rimeligst sett fra Oslo

Det hører med til regnestykket at det er uklart hvem som eventuelt skal ta regningen med å bygge ut nettet, for det vil være betydelige kostnader forbundet med hva nett/over- føringskostnadene eventuelt blir.  Denne regningen vil for en stor del måtte betales av Melkøya-eierne. Regnestykket vil uansett vise et solid, årlig milliardpluss i regnskapene til Equinor. I tillegg kommer miljøargumentene ved reduserte CO2-utslipp. Her er vi ved det som er det viktigste argumentet fra sentrale myndigheter (og politikere) som har forpliktet seg til kraftige kutt av CO2-utslippene i årene som kommer. I det regnskapet vil en reduksjon på nær 1 million tonn CO2 slå kraftig ut. Det er derfor heller ikke merkelig at sentrale myndigheter velger det som fremstår som den enkleste løsningen teknisk og økonomisk.

Økte kostnader i nord

For regionen Nord-Norge for øvrig og innbyggerne i nord ser regnestykket annerledes ut. Med et økt kraftuttak som tar det meste av overskuddskraften i et normalår, vil det naturligvis medføre kraftig økte strømpriser. Hvor mye er vanskelig å beregne. Det vil avhenge av hvor mye og hvor raskt nye kraftverk blir bygd ut. Det vil også av-henge av utbygging av strømnettet. Dette er forhold som er konsesjonsbelagt, noe som ofte tar svært lang tid før en får en endelig beslutning, selv om planer er lagt. Enkelte har beregnet at strømregningen til nordnorske husstander kan øke med opptil 6000 kroner årlig. Dette beregnet ved at en tar utgangspunkt i dagens kraftpris på i overkant av 0,30 kr. per KWh til vel 0,60 kr. per KWh etter eventuell elektrifisering av Melkøya. Vi kan ikke gå god for tallet, men med økt forbruk uten tilsvarende vekst i tilbudet gjennom økt produksjon av kraft vil prisene øke for alle. Det er elementær økonomisk teori.

Alternativer

Det finnes alternativer som kan redusere Melkøyas CO2-utslipp uten å bruke landsdelens kraftoverskudd. Det krever imidlertid både teknologiutvikling som medfører kraftig reduksjon av utslipp fra gasskraftverk. Et annet alternativ er å rense/fange CO2 fra gasskraftverk og reinjisere det i gassreservoarene. Men det blir vesentlig mer kostbart for Melkøya-eieren enn elektrifisering fra land. Vi kan ikke begi oss inn på spekulasjoner om kostnader. Til det er det for mange usikkerhetsfaktorer blant annet med hensyn til teknologi. Et annet aspekt som ikke har vært oppe i debatten, men som ganske sikkert kommer nå i kjølvannet av Ukrainakrisen, er  sikkerhetssituasjonen i Norge. Her har Nord-Norge spesiell status. For å kunne ivareta norsk sikkerhet i nord må det bo folk i regionen. Da er det industri og industriutvikling som gjelder. Hvilke alternativ finnes? Nord-Norge har mange store ressurser, men de må utvikles i Nord-Norge og sikre at det bor folk i regionen. Det er mange som har kastet seg på den grønne bølgen med muligheter for både rimelig kraft og solide offentlige tilskudd. Flere kraftkrevende industriprosjekter er under planlegging og noen er allerede påbegynt.

Industriutvikling: Freyr bygger batterifabrikk I Mo og trenger deler av nordnorsk
overskuddskraft. Freyr Battery Norway AS vil trenge mellom 1,2 og 1,3 Twh når
anlegget er i full drift. Illustrasjon: Freyr Battery Norway AS

• Freyr er i ferd med å bygge batterifabrikk i Mo i Rana. Første fase er en fabrikk som skal stå ferdig mot slutten av 2022. Prosjektorganisasjonen teller et trettitalls mennesker, og utvikles parallelt med fabrikken. Innen utgangen av 2023 skal det være 300 ansatte på plass og det er ventet at antallet skal opp i over 1500 ansatte. Batterifabrikkene vil kreve store mengder elektrisk kraft.

• Det er også flere datasentre under planlegging. Datasentre er også storforbrukere av elektrisk strøm.

• Det jobbes med finansiering og planlegging av flere hydrogenfabrikker.

• Barents Blue-prosjektet som skal omdanne Snøhvit-gass til ammoniakk og hydrogen. Hva som faktisk vil bli bygd ut, gjenstår å se.

Samfunnsbyggeren som ikke visste noe om oppdrett

Bent Eriksen ble en holden mann da han solgte oppdrettsbedriften sin og tjente 400 millioner kroner. Men penger har aldri vært hans motivasjon. Det er bare et verktøy som gir muligheter.

Av – Edd Meby

Foto: Anki Gerhardsen

Han har 122 millioner i formue og er på listen over de 100 mest formuende i Nord-Norge. Bent Eriksen sto i skatteåret oppført med 7 millioner i inntekt, og selv om han betalte 3,8 millioner i skatt, så har han til salt i maten. Millionverdiene bygde han sakte og sikkert opp i oppdrettsbedriften Pundslett Laks AS, der det meste av overskuddet ble brukt til å investere i ansatte, kompetanse og utstyr. Og han investerte i det vesle lokalsamfunnet utenfor Svolvær. Både tid og penger. For Eriksen visste at uten veier, ferger, butikk, skole og musikkorps, så ville det heller ikke bo folk der, og bedriften hans ville ikke kunne eksistere.

Tvunget ut i oppdrett

Jeg visste jævla lite om oppdrett da vi startet opp, og det var ikke så mye hjelp å få. Beskjeden jeg fikk fra Fiskeridirektoratet var at oppdrettslaksen ikke ville overleve så langt nord, sier han. – Vi måtte bare spørre de to-tre andre som drev med oppdrett i nærheten. Så lærte vi mens vi gikk. Året er 1982 og fiskebruket til Eriksen sliter. Det er nesten ikke hvitfisk å få tak i. Ikke i Vest-Lofoten og ikke i Øst-Lofoten. Sildefisket svikter også. Noe må gjøres. – Vi måtte ha flere bein å stå på, og det virket som om det lå muligheter i oppdrett av laks. For oss handlet overgangen til opp drett rett og slett om å overleve.

Måtte ha vei

Det bor rundt 350 innbyggere i Østre Vågan i Lofoten, der Pundslett Laks i alle år hadde sin base. Bygdesamfunnet har skole, kirke og butikk, men ligger en 75 minutter lang kjøretur fra kommunesenteret Svolvær. Da Bent Eriksen solgte bedriften i 2012, hadde den 40 ansatte. Begrepet hjørnesteinsbedrift blir et understatement. – Vi var jo alltid et lite samfunn, langt unna det meste. Jeg skjønte at vi trengte bedre kommunikasjoner. Vi hadde båt og ferge, men vi måtte ha veiforbindelse til resten av verden. Ikke bare for min bedrift, men for resten av bygda også, sier Eriksen.

Politikk og lobbyisme

«Lofast» er navnet på Lofotens fastlandsforbindelse, og utviklet seg til å bli en veikamp med 50 års historie, som endte med åpningen i 2006. Men de første etappene på veien ble bygd i 1998, også den strekningen som gjorde at Digermulen fikk sin veiforbindelse til kommunesenteret Svolvær. For Bent Eriksen var fylkesvei 868 en stor seier. Han engasjerte seg sterkt i kampen for Lofast, gikk inn i lokalpolitikken for Høyre og ble valgt inn på fylkestinget. Han presset på og argumenterte, han drev lobbyisme og inviterte samferdselsministeren til Digermulen. – Vi måtte ha vei og jeg måtte være der beslutningene ble tatt. Jeg vet ikke om jeg ville ha brukt så mye tid i korridorene på fylkeshuset i Bodø og på Stortinget om jeg ikke hadde en bedrift som trengte den veien.

Bent Eriksen på talerstolen i kommunestyret i Svolvær. I motsetning til mange næringsledere har han i mange år engasjert seg i lokal-politikken. Foto: Edd Meby

Stort hjerte, stor i kjeften

Der mange i næringslivet ikke tar seg tid til å delta i politikken, har Bent Eriksen gått motsatt vei. Da han til slutt takket for seg hadde han vært med i kommunestyret i Vågan i 32 år. Brennende opptatt av næringsspørsmål og kommunikasjoner har han stått på for å hindre hurtigbåtkutt og berge fergeruter, i en evig kamp MOT sentralisering og FOR livskraftige lokalsamfunn. Han har hele veien gjort det som medlem i Høyre, men han er ikke mer ideologisk belastet enn at han i enkelte debatter like gjerne kunne representert Rødt. Og alltid med Pundslett og lokalsamfunnet fremst i pannen. Stor i kjeften, vil noen si – men med et enda større hjerte.

Smurt hjulene

For som leder for bygdas eneste bedrift av noen størrelse har han smurt hjulene som må gå rundt, om livet i utkanten skal være levelig. Han har vært sponsor for alt som rører seg av lag og foreninger, og han har i flere omganger vært med på å redde den lokale butikken – både som storkunde og raus huseier. Når bygda skulle ha løst et eller annet problem var det lett å gå til «han Bent». Hvorfor? – Det er jo ingen som har tvunget meg til å engasjere meg. Jeg har gjort det av lyst og fordi jeg har hatt egeninteresse. Du vet, at uten butikk og skole så dør bygda ut. Det har vært grunnlaget for det jeg har gjort i lokalsamfunnet. – Og så har du tjent mye penger? – Ja, det har jeg gjort, men det har ikke vært min drivkraft. Selvsagt er det fint å ha en grei privatøkonomi, men først og fremst er penger noe du kan bruke til å utnytte andre muligheter. Til å investere i bedriften og å starte andre virksomheter. Jeg synes det er artig å være med på å skape noe. Å tjene penger for å sette dem i arbeid; det gir mening for meg.

« Og så har du tjent mye penger? – Ja, det har jeg gjort, men det har ikke vært min drivkraft. Selvsagt er det fint å ha en grei privatøkonomi, men først og fremst er penger noe du kan bruke til å utnytte andre muligheter. Til å investere i bedriften og å starte andre virksomheter. Jeg synes det er artig å være med på å skape noe. Å tjene penger for å sette dem i arbeid; det gir mening for meg.

Kamp mot sykdommen

Da Eriksen solgte Pundslett Laks AS i 2012, var det ikke med glede, eller fordi han ville realisere verdiene i selskapet, men fordi kroppen sa fra. Da hadde han i mange år kjempet med en muskelsykdom som gradvis tok fra ham bevegeligheten, helt til han måtte sette seg i rullestolen. – Ingen av ungene mine var interessert i å overta. De så vel at jeg gikk på jobb klokka sju og kom hjem klokka elleve. Eriksen solgte Pundslett Laks til vesterålsselskapet Norlaks AS for rundt 400 millioner kroner, og ga 5 millioner kroner i gave til sine ansatte. Han fikk inn en klausul om at aktiviteten på Pundslett skulle bestå. 12 måneder senere la Norlaks ned slakteriet på Pundslett. – De holdt ikke ord. Det var ikke slik det skulle gå, sier han i dag.

Investerer formuen

Men 72-åringen sitter ikke i sofaen og teller penger, selv om han har roet ned tempoet og unner seg noen måneder i året i leiligheten på Spanias solkyst. Han har satt pengene sine i arbeid, som han sier. Han er involvert i selskaper som driver med alt fra eiendomsutvikling, til tang- og tareproduksjon, oljevern, støroppdrett og kongekrabbe, selskaper som holder til over hele Nord-Norge. – Når jeg investerer i disse selskapene så får jeg følge med litt på hva som skjer i Nord-Norge. Noen av investeringene går bra, og andre går til he………. Men jeg er engasjert og holder meg aktiv gjennom en 17-18 forskjellige verv, og det synes jeg er interessant.

– Vi tar bærekraft på alvor

MILJØFYRTÅRN: MBA Entreprenør AS i Mo i Rana ble sertifisert som Miljøfyrtårn i desember 2020. Her er Jim, Eskil og Svenn-Thore i full sving på Stokkvågen, der MBA bygger kontor og verksted for Nova Sea. Foto: MBA Entreprenør AS

MBA Entreprenør AS i Mo i Rana ble første byggentreprenør med miljøtårnsertifisering i Rana. Nærmere 650 nordnorske bedrifter er sertifisert så langt.

Av – Jonas Ellingsen

-Det er ikke slik at vi har hatt et dårlig system for gjenvinning og miljøhensyn, men nå er kjørereglene formalisert og konkret i forhold til den daglige driften, sier prosjektleder i MBA Entreprenør, Roy Blokhus.

Han har ledet arbeidet med å implementere systemet i bedriften med 85 ansatte, og sier at det har vært en naturlig og gradvis prosess.

-Vi har ikke regnet timer eller kostnader, men det har vært helt overkommelig. Det er ingen tvil om at det ligger et stort potensial i byggebransjen for å redusere påvirkningen på miljøet. Å få på plass gode og konkrete miljørutiner for hverdagsdriften er kun positivt, sier Blokhus til Nordnorsk Rapport.

Han mener sertifiseringen er viktig for bedriftens ansikt utad. I offentlige anbud er det krav om miljøsertifisering. Generelt er det også viktig å vise samfunnsansvar og at vi tar bærekraft på alvor. Det blir stadig større fokus på dette, både blant kunder og folk flest. Det er en liten fjær i hatten for oss at vi er kommet hit vi er nå, sier prosjektlederen.

Det finnes flere alternativer for miljøsertifisering, men Blokhus sier at Miljøtårn passet godt for for bedriftens virksomhet. – Vi dere stille krav til underleverandørene om miljøsertifisering?

– Vi vil jo oppmuntre til det, men uten å stille krav. Når det gjelder innkjøpsavtalene, vil det nok bli større fokus på bærekraftige leveranser fra en samlet bransje.

Bildetekst: MILJØFYRTÅRN: MBA Entreprenør AS i Mo i Rana ble sertifisert som Miljøfyrtårn i desember 2020. Her er Jim, Eskil og Svenn-Thore i full sving på Stokkvågen, der MBA bygger kontor og verksted for Nova Sea. Foto: MBA Entreprenør AS

Flere Miljøfyrtårn i nord

Stadig flere bygg- og anleggsbedrifter i Nord-Norge blir sertifisert som Miljøfyrtårn.

Av – Jonas Ellingsen

Totalt er er det 7556 miljøfyrtårn-bedrifter i Norge, hvorav 339 befinner seg i Nordland og 298 i Troms og Finnmark. Ordningen omfatter små og mellomstore virksomheter, såvel som store konsern og kommuner.

Et søk i bedriftsregisteret til stiftelsen Miljøfyrtårn viser at 29 nordnorske selskap i kategorien Byggentreprenører er sertifisert. Tilsvarende tall for maskinentreprenørene er 25. Elektrisk installasjonsarbeid er den største gruppen med hele 48 bedrifter sertifisert som Miljøfyrtårn i Nord-Norge.
Flere søk viser at 14 rørleggerbedrifter og 11 bedrifter innen ventilasjon, varme og kulde har sertifiseringen på plass.

Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar. Miljøfyrtårn-ordningen driftes av Stiftelsen Miljøfyrtårn. Gjennom et digitalt system får virksomheter konkrete verktøy for å jobbe målrettet med å forbedre sine miljøprestasjoner innen områdene arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport.
Sertifisering er anerkjent av myndighetene ved offentlige innkjøp, og godkjent som miljødokumentasjon i anbudskonkurranser.

Konkurransefortrinn
Det stilles stadig strengere miljøkrav ved offentlige anskaffelser. Med Miljøfyrtårn-sertifisering blir det enklere å dokumentere virksomhetens miljøarbeid, og bedriften kvalifiserer til å delta i flere anbud.
Miljøfyrtårn er den første nasjonale ordningen i Europa som er blitt anerkjent av EU. Det betyr at sertifiserte virksomheter kan fremlegge Miljøfyrtårn-sertifikatet som dokumentasjon når offentlige oppdragsgivere i andre europeiske land gjennomfører konkurranser der det stilles krav om EMAS eller andre miljøledelsessystemer.

Merkevare og omdømme
Ved å jobbe konkret med bærekraft, kan bedriften skape økt miljøbevissthet, stolthet og engasjement blant ansatte og kunder.
Kunder, ansatte og myndigheter forventer i stadig større grad at bedrifter tar bærekraftsansvar.
I følge Sustainable Brand Index sier 6 av 10 at bærekraft påvirker hva de kjøper, mens en måling fra Respons Analyse sier at 75 % foretrekker å kjøpe varer og tjenester fra miljøsertifiserte virksomheter.

Tlf.: 75 12 80 80 – www.mba.no

Sertifiserte bygg- og anleggsbedrifter i Nord-Norge

Byggentreprenører

Nordland (12):

Moldjord Bygg og Anlegg AS, Bodø
MBA Entreprenør AS, Mo i Rana
Hadsel Bygg og Vedlikehold AS, Stokmarknes
Fasaderenovering AS, Bodø
Bygg og vaktmesterservice AS, Narvik
Byggtorget Rognan AS / Rognan Byggsenter AS, Rognan
Byggmester V. Lillegaard AS, Bodø
Bodø Glass & Ramme A, Bodø
Snekkerbjørn AS, Bodø
Narvik Boligstiftelse, Narvik
Multibetong Drift AS, Narvik
Varme & Bad Narvik AS, Narvik

Troms og Finnmark (17) :

Peyma Entreprenør AS, Alta
Kivijervi Entreprenør AS, Alta
Entreprenør Harald Nilsen AS, Alta
Pro Con Bygg As, Storsteinnes
Storegga Entreprenør AS, Bardufoss
Fiskebeck Håndverk AS, Kirkenes
Bmba Entreprenør AS, Alta
ALTiBYGG AS, Harstad
Maxi Tjenester AS, Finnsnes
Schwenke & Sønn AS, Tromsø
All-Tjeneste AS, Tromsø
T. Johansen Drift AS, Alta
Tecto Entreprenør AS, Alta
Harstadbygg Entreprenør AS, Harstad
NT Entreprenør AS, Tromsø
Volt Entreprenør Harstad AS, Harstad
TotalRenovering AS, Tromsø

Maskinentreprenører

Nordland (9):

A. Markussen AS, Narvik
Magne Torheim A/S og Lofoten avfall A/S, Ballstad
Holdahl Maskin og Transport AS, Gravdal
Bendiksen Entreprenør AS, Brønnøy
Salten Entreprenør & Eiendom AS, Straumen
Thore Magnussen og Sønn AS, Bøstad
Ottar Bergersen & Sønner AS, Straumsjøen
Anleggsgartnermester Svein Erik Johansen as, Bodø
Veinor AS, Bodø

Troms og Finnmark (16):

K.Strandheim AS, Storslett
SMB AS, Storslett
Brødrene Killi AS, Harstad
Skjervøy Park & Anleggsservice AS, Skjervøy
Nord Troms Maskin og Anlegg AS, Sørstraumen
Robertsen og Slotnes AS, Skjervøy
RMT AS, Sørkjosen
Roald Madsen AS, Tromsø
Harstad Maskin AS, Harstad
Målselv Maskin & Transport AS, Karlstad
Multiconsult Norge AS, Tromsø
GraveTjenesten AS, Tromsø
Maxi Tjenester AS, Finnsnes
Manndalen Maskin AS, Samuelsberg
Park & Anlegg Alta AS, Alta
Vinter Entreprenør AS, Harstad

Leder nr. 1 – 2024: Smuler fra rikets bord

Les denne lederen fra siste utgave av Nordnorsk Rapport, nr. 1 – 2024. (Bildet.)

Etter alle solemerker blir 2024 året Johan Castberg-feltet i Barentshavet kommer i produksjon. Produksjonsstarten kommer til å bli markert med velskrevne festtaler fra konsernsjefer og ministere på alle skjermmedier: Festtaler som kappes om å tegne det lyseste bildet av fremtiden dette bringer til folket her i nord.

▪ Enhver kritisk innvending vil bli druknet i unison messing om «ringvirkninger» og iherdige forsikringer om at dette er begynnelsen på noe stort; at det nå skal satses i nord! Høres det kjent ut? Dette kommer vi tilbake til.

▪ Skuffelsen var stor da Eni og lisenspartner Statoil i 2008 besluttet at de ikke ville ilandføre oljen fra Goliat grunnet en ekstrakostnad på ti milliarder kroner. Som plaster på såret ble Hammerfest valgt som operatørsete og baseby for forsyninger, mens lokale fiskere ble involvert i oljevernet.

▪ Fire år senere lovet Statoil ilandføring og rørledning til oljeterminal på Veidnes og produksjonsstart i 2018. Sånn ble det ikke. Først løp man fra løftet om oljeterminal og ilandføring på Veidnes grunnet prislappen på NOK 3,6 milliarder, mens man i kulissene søkte å stilne både allierte og motstandere med antydninger om omlastningssentral fra shuttletanker til tankskip på samme sted.

▪ Mange ble skuffet – men få forbauset – da Statoil/Equinor og lisenspartner Eni/Vår Energi til slutt valgte en løsning med produksjons- og lagerskip på feltet, operatørsete i Harstad, mens Hammerfest ble valgt for forsynings- og tilbringertjenester. Akkurat som på Goliat valgte parhestene å droppe ilandføring for å spare investeringsutlegget.

▪  «Levert»-rapporten har kommet ut årlig siden 2010 med Arctic Energy Partners (tidligere Petro Arctic) som pådriver. Rapporten skal ifølge egen beskrivelse «synliggjøre utviklingen, og samtidig gi en oppdatert og lett tilgjengelig oversikt over hvilke deler av næringslivet i Nord-Norge som har hatt leveranser til petroleumssektoren.»

▪ Arctic Energy Partners har stått på for å legge til rette for at nordnorske bedrifter skal få en fot innafor, men fasit viser at siden 2010 og har totalleveransene fra Nord-Norge til petroleumssektoren stått på stedet hvil. Leveransene har aldri oversteget NOK 5,64 milliarder i ett enkeltår (2014), mens gjennomsnittet har vært på rett under NOK 4,3 milliarder årlig.

▪ Den nyeste rapporten viser at nordnorske bedrifter i 2022 leverte varer og tjenester for NOK 5,1 milliarder, som utgjør bare 2,9 prosent av de samlede investeringene på norsk sokkel i 2022 (NOK 176,8 milliarder).

▪ Når et petroleumsprosjekt til mer enn NOK 20 milliarder skal godkjennes, er det Stortinget og ikke regjeringen som må si ja. I en verden hvor en enighet mellom Arbeiderpartiet og Høyre ikke lengre garanterer flertall, vil troverdigheten til utbyggernes løfter om «ringvirkninger» bli avgjørende. Equinor og Vår Energi har to ganger valgt å overse finnmarkingenes ønsker for å oppnå en kortsiktig bedriftsøkonomisk gevinst. Siden har de to prosjektene pådratt seg samlede prosjektoverskridelser til NOK 50 milliarder.

▪ Så: Hvorfor skal nordnorske politikere tro på ringvirkningsløfter fra nevnte selskaper ved neste korsvei?

▪ Og hvorfor skal noen tro på statsministerløfter om «nordområdesatsing» når landsdelen som årlig produserer olje og gass for NOK 155 milliarder og sjømat/villfisk for NOK 70 milliarder avspises med 2,8 milliarder per år for å bygge å vedlikeholde veinettet som trengs for å opprettholde produksjonen?

– Vårt største fiskeriprosjekt

SETTER NY STANDARD: Den nye avtalen er et resultat av flere tiår med gjensidig tillit mellom Nova Sea og Baader og setter ny standard for bransjen. Fra venstre Kjell Arthur Lind-Olsen, salgssjef i Baader Norge, Börkur Árnason, fabrikksjef i Nova Sea, Robert Focke, CEO for BAADER Fish, Tom Eirik Aasjord, administrerende direktør i Nova Sea, og Espen Aleksander Gleinsvåg, prosjektleder i Nova Sea Foto: Nova Sea AS

Tyske Baader er valgt som Nova Seas viktigste prosessleverandør til det nye lakseslakteriet på Lovund.

Av – Jonas Ellingsen

– Vi har alltid trodd på å flytte grensene for innovasjon, og i dette prosjektet med Nova Sea gjør vi det. Ikke bare er dette vårt største prosjekt innen fisk, men det uttrykker også vår forpliktelse til effektivitet, hygiene og åpenhet, sier Robert Focke, administrerende direktør for Baader Fish, i en pressemelding.

Avansert teknologi
Sløyesystemet kan behandle opptil 150 laks i minuttet. Det inkluderer et distribusjonssystem med verdens raskeste helfiskgrader og avanserte fileteringslinjer.
Satsingen legger vekt på redusert menneskelig kontakt og «overlegen produksjonskontroll», og fokuserer på automatisering. I dette inngår automatisk mating av sløyemaskinene med roboter og avansert visjonsteknologi som markerer overgangen fra prototypefasen.
Prosjektet introduserer BAADER 102, et nytt bedøvings- og utblødningssystem – det første i bransjen. I løsningen inngår også avansert dataovervåking, inkludert data- og bildefangst med databaselagring, for å sikre mattrygghet, produktivitet og forlenget holdbarhet.

Ny æra
– Vi har et brennende ønske om å produsere laks i verdensklasse basert på ansvarlighet i alt vi gjør. For våre ansatte er det bare én måte å produsere Nova Sea-laks på: med omtanke. Vårt fokus på omsorgsfull produksjon har satt en utfordrende kriterieliste for vår nye fabrikk. Vi er stolte av å kunngjøre vårt partnerskap med Baader, et selskap som står for helhetlige løsninger som øker verdi, sikkerhet og effektivitet – som er noen av våre viktigste kriterier, sier Tom Eirik Aasjord, administrerende direktør i Nova Sea.

– Sammen er Baader og Nova Sea AS klare til å innlede en ny æra innen fiskeforedling, noe som styrker deres status som pionerer i bransjen. Det underliggende budskapet er klart – Baader handler ikke bare om maskiner, men tilbyr løsninger som skaper verdi, sikkerhet og effektivitet for partnerne sine. Og NOVA SEA vil fortsette å produsere verdens fineste laks, avrunder Robert Focke.

 

Høydepunkter i prosjektet:

• Strategisk partnerskap: BAADER fortsetter å være Nova Seas primære prosessleverandør og viser sin ekspertise i å levere komplette fabrikkløsninger.
• Raskere prosessering: Det toppmoderne sløyesystemet kan behandle opptil 150 laks i minuttet. Et distribusjonssystem med verdens raskeste helfiskgrader og avanserte fileteringslinjer.
• Setter gullstandarden:Satsingen legger vekt på redusert menneskelig kontakt og overlegen produksjonskontroll, og omdefinerer automatisering innen fiskeforedling.
• Fokus på innovasjon: Prosjektet introduserer BAADER 102, et revolusjonerende bedøvings- og utblødningssystem – det første i bransjen.
• Evolusjon innen automatisering: Automatisk mating av sløyemaskinene med roboter og avansert visjonsteknologi som markerer overgangen fra prototypefasen.
• Helhetlig prosesseringstilnærming: Ved å bruke respekterte BAADER-maskiner og integrere BAADER 1860 Fillet Inspector sikres uovertruffen fleksibilitet i fileterings- og pakkeprosessen.
• Et stort engasjement for hygiene: Vi introduserer CIP-systemet for BAADER 1750 Spiraltanker, som reduserer den manuelle rengjøringstiden betydelig.
• BLogic® Factory Software: Denne programvaren underbygger BAADERs engasjement for optimal drift av enkeltmaskiner så vel som fabrikkens samlede ytelse.
• Banebrytende sporbarhet: Avansert dataovervåking, inkludert data- og bildefangst med databaselagring, gjør at BAADER skiller seg ut, og garanterer enestående mattrygghet, produktivitet og forlenget holdbarhet.

BYGGEKLAR TOMT: Tomta på Naustholmen er i stor grad klargjort for bygging av det nye prosessanlegget. Foto: Nova Sea

Lokale ringvirkninger

Når hjørnesteinsbedriften investerer, så drypper det på lokale bedrifter.

Før planene om nytt slakteri ble satt på vent i mai 2022, fortalte
prosjektleder Espen Gleinsvåg at Nova Sea forsøker å handle lokalt også på de større delene av prosjektet. To lokale leverandører hadde allerede nådd opp i konkurransen med andre nasjonale aktører: Polar Tugs AS på Dønna for transportering av 340 000 kubikkmeter med stein fra Nesna til Lovund, samt Mo i Rana-selskapet Infrakon AS for etablering av ny kaikonstruksjon og spuntvegg til det nye slakteriet.

I tillegg leveres en rekke varer og tjenester direkte og indirekte til prosjektet fra lokale firmaer i Lurøy og resten av Helgeland, som f.eks. Lovund bedriftsservice, MBA, Momek Services, Brødrene Dahl Mo i Rana, Lovund hotell, Lovund fiber, Elektro Helgeland og Lundeli, sier Gleinsvåg.

 

Nova Sea på Lovund: Millardprosjekt tilbake i sporet

STOLT EIER: – Kjærligheten til Helgelandskysten resulterte i det Nova Sea vi ser i dag . Vi bygger videre fordi vi ønsker å være en viktig samfunnsaktør i Nordland også i fremtiden, sier styreleder og majoritetseier Aino Olaisen.

Etter over et år med usikkerhet rundt grunnrenteskatten gjenopptar Nova Sea byggingen av nytt slakteri til to milliarder kroner på Lovund.

Av – Jonas Ellingsen

Styret i Nova Sea har besluttet å gjenoppta byggingen av nytt slakteri på Lovund. Spaden skal settes i jorda i april 2024, og etter planene skal det nye slakteriet ta imot sin første laks i 2026.

Med det nye slakteriet vil Nova Sea øke slaktekapasiteten betraktelig. Avhengig av aktivitetsnivå, vil slakteriet bidra til 10 til 40 nye arbeidsplasser på den lille øya på Helgelandskysten. Dette kommer i tillegg til de arbeidsplassene Nova Sea har der i dag.

– Det gamle slakteriet er utdatert og trangt. Vi må ha et nytt slakteri for å henge med i utviklingen i bransjen. Med denne investeringen får vi et topp moderne og fremtidsrettet slakteri på Lovund. Dette gir en enda bedre hverdag både for fisken vår og for våre ansatte, sier Tom Eirik Aasjord, administrerende direktør i Nova Sea.

Går videre
– Byggingen av slakteriet ble satt på vent da regjeringen i fjor høst lanserte grunnrente for havbruksbransjen. De endelige vedtakene for hva skattbar grunnrenteinntekt skal være er ennå ikke på plass, men skattesatsen er redusert fra foreslåtte 40% til 25%. I tillegg er formueskattegrunnlaget redusert betraktelig, samt at avgiftene for bransjen har blitt redusert. Nå iverksetter Nova Sea sin største investering noensinne.

NYTT SLAKTERI: Det planlagte slakteriet kan håndtere over 500 tonn slaktefisk pr. døgn, men vil med enkle grep kunne tilpasses en høyere produksjon. Illustrasjon: Nova Sea AS

– Nå har vi gått gjennom et år med stor usikkerhet som følge av grunnrenteskatten. Men vi ønsker å utvikle lokalsamfunnet vårt, gi arbeid til leverandørene våre, ha god kvalitet på fisken vi selger, samt ta godt vare på våre ansatte. Det er langt viktigere for oss enn grunnrenten, og vi er utrolig glade for å ha et styre som velger å satse så offensivt i en tid der det fortsatt er mye usikkerhet, fortsetter Aasjord.

Stort løft
Han understreker dog at investeringen er betydelig mer krevende å realisere nå etter at grunnrenteskatten ble innført. «Investeringen er en stor økonomisk belastning for oss, nå som grunnrenteskatten er innført. Vi forventer at politikerne fremover bidrar med å legge forholdene til rette langs kysten, gjennom stabile og forutsigbare rammebetingelser for oppdrettsnæringa. Nå gjør vi et formidabelt løft for å sikre både oppdrettsnæringen og leverandørindustrien i landsdelen. Vi forventer at politikerne ser nytten i å være med på reisen videre.» sier Tom Eirik Aasjord.

Grunn til feiring
For Håkon Lund, ordfører i Lurøy var nyhetene vakker musikk og et løfte om fortsatt vekst og positiv utvikling i distriktskommunen i havgapet: – Dette er det beste som kunne skjedd. Satsingen vil bidra til at selskapet sikrer dagens arbeidsplasser, i tillegg til at nye etableres. Investeringen på om lag 2 milliarder, er den største enkeltinvestering som noen gang er gjort i Lurøy kommune. Den vil ha stor betydning for Lovund som samfunn, og for hele kommunen. En slik satsing vil også ha ringvirkninger langt ut over kommunegrensen, og dermed ha stor regional betydning. Vi har grunn til å feire i hele Lurøy, jubler Lund.

NOVA SEA: Med om lag 300 ansatte, 33,3 heleide og 4 deleide laksekonsesjoner er Nova Sea AS med hovedkontor på øya Lovund en av de største produsentene av oppdrettslaks i Nord-Norge. Foto: Nova Sea AS

Samfunnsbygger
Nova Sea har en lang historie som oppdrettsselskap på Helgelandskysten. Det er litt over 50 år siden den første laksen ble satt i merd utenfor Lovund. Nova Sea ønsker å være en viktig samfunnsbygger og matprodusent i de neste 50 årene som kommer.

– Selskapet vårt ble etablert med et brennende ønske om å skape et levedyktig og attraktivt samfunn for hele regionen vår. Kjærligheten til Helgelandskysten resulterte i det Nova Sea vi ser i dag, med et stort antall arbeidsplasser, og betydelige ringvirkninger for hele regionen. Vi bygger nå bedriften videre, fordi vi ønsker å være en viktig samfunnsaktør i Nordland også i fremtiden» sier styreleder og majoritetseier Aino Olaisen

Mange millioner havner i Finnmark

HJØRNESTEIN: Nå håper de ansatte det blir helårsarbeidsplasser hos Lerøy. (Foto: Lerøy Seafood)

I løpet av et hektisk døgn ble det klarert investeringer for 400 millioner kroner i fiskeværet Kjøllefjord.

Av Edd Meby

Først kom statsbudsjettet der utbedringen av havna ble finansiert med de første 20 millionene av et prosjekt på totalt 236 millioner kroner, og dagen etter fulgte hjørnesteinsbedriften Lerøy Seafood opp med å bestemme seg for å investere 158 millioner kroner i fornyelse av sin fabrikk i Kjøllefjord.

Kystverket fornøyd
Og Kjøllefjord er ikke alene. Mehamn fiskerihavn i Gamvik kommune er planlagt ferdig i 2025 og Husøy fiskerihavn i Senja kommune er planlagt ferdig samme år. Til sammen foreslo regjeringen i høst en totalramme på om lag 3,6 milliarder kroner til Kystverkets virksomhet i 2024, som er økning på om lag 400 millioner kroner fra 2023. Fungerende kystdirektør Per Jan Osdal var fornøyd med rammen regjeringen foreslo.

– Vi vet hvor viktige fiskerihavnene er for å beholde og utvikle næringslivet langs hele kysten. Vi er derfor glade for at regjeringen i forslaget til statsbudsjettet for 2024 viser en tydelig satsing på arbeidet med statlige fiskerihavner. Regjeringen har foreslått en styrking av midler både til konkrete fiskerihavnprosjekt og tilskuddsordningen for kommunale fiskerihavntiltak, sa Osdal da statsbudsjettet ble lagt frem.

Tungsjø og bølger
Kjøllefjord er ei viktig fiskerihavn i Finnmark, der det i gjennomsnitt ble landet 4 896 tonn fisk mellom 2016 og 2021, mens antall fiskere på blad B, har vokst fra 58 til 90 de siste 20 årene. Havna i Kjøllefjord har imidlertid lenge vært et problem, der både bølger og tungsjø påvirker trafikken negativt og i havnebassenget på sørsiden er det dybdeforholdene som er problemet. Samlet sett mener Kystverket dette «har en negativ påvirkning på fiskemottak, fiskefartøy i alle størrelser, turistnæring, fritidsflåte og næring knyttet til fiske eller havnearbeid.» Kystverket vil derfor anlegge to moloer i ytre havn, samt gjøre utdypning og utfylling i indre havn. Disse tiltakene vil gi Kjøllefjord større og mer regelmessig råstofftilgang. Prosjektet er nå i planleggingsfasen, men prioritert slik at det blir oppstart innen om lag to år.

Investerer i Mehamn
Kystverket har også i sine planer en mudring i Mehamn fiskerihavn, for å få bedre tilgjengelighet og økt manøvreringsmulighet for større fartøy som skal levere fangster. Arbeidet er planlagt gjennomført i 2024 og 2025. Finansministeren ga i sommer 20 millioner til utbedring av Husøy fiskerihavn på Senja. De senere år har Senja opplevd en markant økning i tilreisende fiskere, spesielt fra Lofoten og Vesterålen. Det er stor pågang for å få levert fangst, men de nåværende dybdeforholdene medfører at man må si fra seg mange leveranser.

Båtsfjord har styrket posisjonen som en de viktigste havnene i Nord-Norge. Kystverket har brukt 170 millioner kroner på å utdype flere steder i havna, slik at stort sett alle kommunale kaier har en dybde på minimum 9,3 meter. Den nye dampskipskaia ble ferdig gjenoppbygd i 2022. I løpet av 2023 ferdigstilles også den nye servicekaia, der det investeres 95 millioner til å bytte ut 300 meter kaifront.

Vardø får ny molo
Også i Vardø satses det i havna. Prosjektet med ny molo er i planleggingsfase og det tilsier at tiltaket er klart for igangsetting innen 2025, men regjeringen vil ha tempo og vil sette av midler allerede i 2024. Vardø er Finnmarks eldste fiskevær og kommunen livnærer seg i stor grad av fiskerinæringen. Antall fiskefartøy har mer enn doblet seg siden 2010, men det har i lang tid vært problemer med urolige forhold i havna på Vardøya, som følge av bølger, strømmer og vind. Værforholdene medfører risiko ved lasting og lossing, samt slitasje og skader på både fartøy og kaier, en belastning for fiskere og andre brukere. De dårlige forholdene i store deler av havnen har en negativ virkning på næringsliv og lokalbefolkning i Vardø, der hele 32 prosent av den private sysselsettingen kommer fra villbasert fiskeindustri. Det ble i gjennomsnitt landet 1965 tonn fisk i Vardø havn mellom 2016 og 2021. Prosjektet til Kystverket er på 363,8 millioner kroner og består av merking, utdyping og skjerming.

Miljø og næring
Prosjektet Hammerfest Ren Havn er på 348 millioner kroner, og er et viktig miljø-, infrastruktur- og byutviklingsprosjekt, som både utvikler næringsgrunnlaget i Hammerfest havn med nye kaiareal og fjerner miljøforurensinga i en av Norges mest forurensede havner. Prosjektet omfatter utdyping av Fuglenes fiskerihavn, utbedring av farleden inn til, og utdyping av, Forsøl fiskerihavn, samt opprydning av forurenset sjøbunn i Hammerfest havn og bygging av en ny sentrumskai, der deponi for forurensede sediment innebygges i kaia.

Opinionen har snudd om kjernekraft

– De politiske partiene viser nå større interesse for kjernekraft, sier en fornøyd Truls Olafsen-Mehus (KrF). Foto: Rino Engdal

Det er vanlige folk som nå driver frem en holdningsendring om kjernekraft.

Av – Edd Meby

Det mener Truls Olafsen-Mehus, KrF-politikeren fra Hammerfest som de senere år har markert seg som en av ytterst få tilhengere av kjernekraft i den offentlige debatten. Men nå er han ikke lenger alene.

– Det siste året har det skjedd en markert endring i opinionen. Meningsmålinger viser at folk er mer positive til kjernekraft som en del av energiløsningen. Selv får jeg mange henvendelser når jeg reiser rundt og holder foredrag om temaet. Dyr strøm presser frem et folkekrav om at kjernekraft skal være en del av løsningen.

Folk vil ha kunnskap
Olafsen-Mehus mener det er dyr strøm som har gjort at folk ser etter alternativer, og flere setter seg inn i hva kjernekraftalternativet ville bety.

– Verken media eller regjeringen sprer kunnskap om kjernekraft, så folk må sette seg inn i dette selv. Særlig er det unge voksne som driver denne prosessen. De ønsker mer kunnskap. De fleste jeg møter i den offentlige debatten har ikke satt seg inn i hva moderne kjernekraft egentlig er, og det er et problem at manglende kunnskap ofte får stå uimotsagt. For meg er det derfor veldig inspirerende å se at opinionen endrer seg, selv om en del myter ennå består.

– Hva er disse mytene?

– Tid, pris og frykt. Det tar for lang tid å bygge ut kjernekraft, den er for dyr og frykten for ulykker. Mange har ennå bildet av Tsjernobyl i hodet.

Rolls-Royce-modellen
KrF-politikeren har fått med seg nyheten om at bilgiganten Rolls-Royce vil bygge kjernekraft i Norge. Målet til det britiske selskapet er å bygge 200 små modulære kjernekraftverk (SMR) innen 2050, og ønsker at noen av dem skal ligge i Norge. Rolls-Royce har utpekt de mest attraktive markedene for deres kjernekraftsatsing i Tsjekkia og Polen, og de nordiske landene Finland, Sverige og Norge. Kraftverkene fra Rolls-Royce skal ha kapasitet til å generere 470 megawatt kraft. Til sammenligning har vindkraftanleggene på Storheia og Fosen en samlet kapasitet på 543,6 megawatt.

Vannkraft ikke grønn
Flere eksperter er skeptiske til SMR (små, modulære reaktorer), både på grunn av teknologien og fordi de mener de ikke er konkurransedyktig på pris, men Truls Olafsen-Mehus har en annen oppfatning:

– Jeg har fått med meg nyheten om Rolls-Royce, som vil bruke modulær kjernekraft som de vet fungerer. Denne anses som grønn, i motsetning til norsk vannkraft som, på grunn av de store naturinngrepene, av EU ikke lenger klassifiseres som grønn. Rolls-Royce vil standardisere byggingen, slik at prisen på hvert enkelt kjernekraftanlegg går ned. Pris har ofte vært et argument mot kjernekraft. Jeg tror Rolls-Royce vil nå sine mål, sier han.

Politisk endring
Samtidig som det skjer en endring i opinionen, og det er en økende debatt i offentligheten, skjer det også endringer i politikken.

– Vi ser at partiene viser større interesse for kjernekraft, og bruker norsk ekspertise for å lære mer. Dette er viktig for å høyne kunnskapsnivået. Mitt parti var det første til å ytre seg positivt om kjernekraft, og rett etterpå gjorde Fremskrittspartiet det samme.

– Er kjernekraft i Norge mer sannsynlig nå enn for 12 måneder siden?

– Ja, i aller høyeste grad.

———————————————————————————————————-

FAKTA: ROLLS-ROYCE-PLANENE

Rolls-Royce har som mål å bygge 200 mindre kjernekraftverk innen 2050.
Målet til Rolls-Royce er å bygge små, modulære reaktorer (SMR) i Norge.

SMR er en ny type kjernereaktorer som skiller seg fra de tradisjonelle, store kjernekraftverkene. Modulene til kjernekraftverket skal produseres i Rolls-Royces egne fabrikker.

Så vil modulene bli fraktet dit kjernekraftverket skal ligge og satt sammen som legobrikker.

Flere kvinner gir mer mangfold

Sigrid Ina Simonsen i NHO Arktis mener bedre kjønnsbalanse kan gi ny og viktig kompetanse inn i styret i nordnorske bedrifter. Foto: NHO Arktis

Nordnorske bedrifter må bruke 2024 til å få flere kvinner inn i styret.

Av Edd Meby

I norske aksjeselskaper er bare 20 prosent av styrerepresentantene kvinner. For 20 år siden var tallet 15 prosent, og regjeringen har i høst bestemt seg for å gjøre noe med det. De nye reglene krever at mellomstore og store selskaper skal ha minst 40 prosent kjønnsbalanse i styret. Reglene blir gradvis innført fra 1.1.2024 og vil etter hvert omfatte om lag 20.000 selskaper. Norge er det første landet i verden som tar dette skrittet.

Mye å gå på
De nye reglene er utarbeidet i nært samarbeid med NHO og LO, og leder i NHO Arktis, Sigrid Ina Simonsen, mener det er et skritt i riktig retning.

– Vi er åpenbart på etterskudd når det gjelder kjønnsbalanse i styrerommene i Nord-Norge og det er rett å sette krav til næringslivet. Men dette handler ikke bare om balanse. Like viktig er det at bedriftene får mer mangfold og forskjellig kompetanse i styret ved at de rekrutterer flere kvinner.
– Synes du næringslivet gjør dette bra i dag?
– Generelt har vi mye å gå på. Noen er kommet langt og innfrir allerede reglene, mens andre har en jobb å gjøre.

20.000 selskaper
Målet om 40 prosent oppnås ikke over natten, og det er laget en overgangsperiode fram til 1. juli 2028 (se egen sak). Reglene innføres i 2024 og vil omfatte om lag 8.000 selskaper. I første omgang gjelder det selskaper med mer enn 100 millioner kroner i inntekt. Deretter vil reglene utvides årlig frem til 2028 og vil da omfatte ca. 20.000 selskaper.

– Det er bra at bedriftene har fått tid på seg. Det betyr at de har tid på seg til å fokusere på rekruttering og kvalitet i styrearbeidet. Etter min mening kan dette fokuset føre til økt profesjonalisering av styrearbeidet og det vil alle bedrifter tjene på, mener Simonsen.

Kan anbefales
NHO-direktøren har selv erfaring fra styrearbeid i bedrifter og organisasjoner i privat og offentlig sektor gjennom mange år, og mener det også er viktig at kvinner i større grad sier ja når de blir spurt om å ta styreverv.

– Det er utrolig mye kompetanse blant kvinner som næringslivet har bruk for, men undersøkelser viser dessverre at de har mindre interesse for næringsliv enn menn. Det synes jeg absolutt vi bør forsøke å gjøre noe med. Min egen erfaring er at styrearbeid er en måte å øke sin kompetanse på, det er interessant, lærerikt og kjempeartig – og jeg kan anbefale det til andre.

Nord-Norge best
Nord-Norge har lenge vært best på andel kvinner i styrerommene i næringslivet, og lå fortsatt øverst når det gjelder andel foretak med kjønnsbalanse i styre i 2021. Fra 2017 til 2021 har Rogaland, Oslo, Innlandet og Møre og Romsdal hatt den største økningen i kvinneandel og bedre spredning av kvinner i styrer, men Nord-Norge er fortsatt best.

– Det var jeg ikke klar over, men det er jo positivt for oss. Likevel vil jeg oppfordre næringslivet i nord til å jobbe aktivt med rekruttering. Det betyr blant annet å se etter kvinner, også innenfor andre bransjer og områder enn der man tradisjonelt har rekruttert. Og så må man sikre at de som skal delta i styrene får riktig opplæring og god innføring i hva som forventes, slik at man kan lære og utvikle seg i rollen. Da vil bedriften få mest mulig ut av hver enkelt styremedlems kompetanse, og det blir morsommere å sitte i styret. Vinn-vinn, med andre ord.

———————————————————————————————————-

FAKTA

Disse omfattes av reglene:

Forslaget vil innebære krav til styresammensetningen i følgende foretak:

• De som har slike krav etter regelverket i dag
• Aksjeselskaper, samvirkeforetak eller boligbyggelag som enten har mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter, eller flere enn 30 ansatte. Det samme gjelder ansvarlige selskaper som bare har juridiske personer som deltakere
• Samvirkeforetak eller boligbyggelag med mer enn 500 medlemmer/andelseiere
• Stiftelser som er næringsdrivende eller som har utdeling som formål, eller der en offentlig myndighet velger minst ett styremedlem

Gradvis innføring

Første trinn skal oppfylles senest 31. desember 2024:
– Foretak med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.
Andre trinn skal oppfylles senest 30. juni 2025:
– Foretak med flere enn 50 ansatte, samt samvirkeforetak og boligbyggelag med mer enn 500 medlemmer og stiftelser som er næringsdrivende eller som har utdeling som formål
Tredje trinn skal oppfylles senest 30. juni 2026:
– Foretak med flere enn 30 ansatte
Fjerde trinn skal oppfylles senest 30. juni 2027:
– Foretak med mer enn 70 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.
Femte trinn – skal oppfylles senest 30. juni 2028:

Melbu Systems AS: – Oppdragene blir større og mer komplekse

SYNLIG I MARKEDET: Melbu Systems AS tar oppdrag over hele landet og tilstedeværelse på messer er en viktig del av markedsarbeidet. Fra venstre: Salgssjef Magnus Steien, formann-servicesalg Ole Nilsen og adm. dir Einar Roger Pettersen. Foto: Melbu Systems.

Det er full fart hos Melbu Systems AS, som på få år har doblet både omsetning og antall ansatte.

Av – Jonas Ellingsen

Melbu Systems AS er i dag en totalleverandør til fiskeri- og havbruksnæringen, inkludert fiskeflåten. Bedriften har gjort store investeringer i utstyr og kompetanseheving de senere år og utfører alt av mekanisk arbeid, automasjon og robotisering for kunder over hele landet.

Full fart
Et godt renomme og evnen til å innfri oppdragene til fornøyde kunder generer nye oppdrag i kjølvannet av de gamle. Arbeidsstyrken har økt fra 20 til 40 på få år, og de ansatte har mer enn nok å henge fingrene i.
Akkurat nå er Melbu Systems i gang med montering av ny fabrikk hos Brødrene Karlsen på Husøy i Senja. Et oppdrag til over 40 millioner kroner, der fabrikken skal være klar til sesongstart. Samtidig monteres fabrikk på en kystbåt under bygging i Danmark, som senere skal til Senja, Et eldre fartøy fra Øksnes ligger nå ved kai på Melbu for montering av ny fabrikk, en såkalt retrofit. Montering på nye fartøy skjer på byggestedet, så for fagarbeiderne ved Melbu Systems blir det fort mange reisedøgn pr. år.

Totelleverandør
– Stikkordet er større oppdrag og mer omfattende og komplekse leveranser. Generelt ser vi også at oppdragsgiverne blir færre og større. I stadig økende grad er vi totalleverandører, der utstyr fra bl a Marel og Baader inngår i leveransen, sier adm. dir. Einar Pettersen til Nordnorsk Rapport.

Han forteller at størrelsen på de typiske kystbåtene bedriften arbeidet med før lå rundt 90 fot. De har nå doblet seg i størrelse og har også plass til dobbelt så mye utstyr ombord.

– Båtene rigges med et stort spekter av utstyr for flere driftsformer og fangst på flere arter – og utstyres gjerne med komplette frysefabrikker. Det kommer stadig mer nytt utstyr på markedet, og kombinasjonene av det som bestilles er uendelig. Utviklingen har stilt store krav til vår kompetanse, sier Pettersen.

Kraftig vekst
Flere oppdrag, flere totalleveranser og markant prisstigning har gitt utslag i regnskapet. Omsetningen til Melbu Systems har siden 2018 ligget på rundt 55 millioner kroner, men økte bratt til 86 millioner i 2022. I følge Einar Pettersen blir det en vesentlig økning også i 2023.

– Utfordringen er å få resultatet til å henge med, medgir Pettersen.
– For det første har vi vokst betydelig de senere år, noe som har sine egne utfordringer. Kombinasjonen av prisstigning, økte renter, lønnsvekst og fastlåste kontrakter er vi ikke alene om å merke. Vi møter situasjonen med større grad av planlegging og prøver å jobbe så smart som vi kan. Det inkluderer å sikre et lager av materialer, spesielt innen elektronikk. I perioder har det vært krevende og til dels umulig å skaffe nødvendige elektronisk komponenter. Vi har kjøpt inn materiell på forskudd for å sikre oss, noe som igjen påvirker økonomien. Tilgangen har heldigvis bedret seg nå, sier han.

Selvforsynt
Prinsippet om selvforsyning gjelder også bedriftens kompetanse.
Melbu Systems har jobbet mye med å utvikle egne styresystemer og tekniske løsninger. For syv år siden hadde bedriften en person på automasjon, men har nå en egen avdeling på seks ansatte som tar seg av automasjon og bygging av egne styresystemer og programmeringer.

– De siste årene har vi sett betydningen av å gjøre mest mulig selv. Baserer man driften på å kjøpe mange tjenester, havner man fort i en sårbar situasjon, sier Einar Pettersen.

Færre forespørsler
Melbu Systems har 30 % av omsetningen innen havbruk – de resterende 70 % er oppdrag innen hvitfiskforedling og kystflåten.

– Bedriften kan se tilbake på mange år med høy etterspørsel og brukbar inntjening. Hva ser direktøren i glasskulen for de kommende år?
– Vi har mye å gjøre også til neste år, men vi merker at det er færre forespørsler. Nedgangen i kvoter de siste årene og bekymringer rundt årets kvotemeldingen er nok en viktig årsak. Landindustrien tjener også mindre penger på hvitfisk, slår Pettersen fast.

Lokal tilhørighet
– Fremover kan dette påvirke markedet vi opererer i. Vår strategi er uansett å fortsette å være gode på det vi driver på med, utvikle oss videre som bedrift – og innfri oppdragene på beste måte. Vår lokale tilhørighet er et fortrinn som blir trukket positivt frem i mange sammenhenger: At vi snakker godt norsk og er ekspeditt – og at vi er der når kundene trenger oss. Flyforbindelsene med Widerøe til både Tromsø og Båtsfjord fungerer ennå godt, til tross for at de er dyrere enn en billett til Kuala Lumpur, sier Einar Pettersen med glimt i øyet.

 

Fiskeriene i Norge: Svært gode år

Forenklet kan vi si at kystfiskeflåten hovedsakelig fisker i kystnære områder. Båtene er forholdvis små. Fartøyene varierer fra under 10 meter lengste lengde og opp til 28 meter. Foto: Fiskeridirektoratet/Vegard Hatten

Fiskeriene i Norge har hatt noen svært gode år de siste årene. 2023 ser ut til å bli like bra. Nøkkelen til de gode tider er gode priser på fisk og svak krone.

Av Knut Ørjasæter

Årlig blir det tatt opp vel 2,5 millioner tonn med fisk av norske fartøy. Dette representerer en førstehåndsverdi på godt over 20 milliarder kroner. Det gjør Norge samlet sett til Europas største fiskerinasjon og en av de 10 største globalt.

De siste 60-70 årene har det vært en rivende utvikling innen teknologi og utstyr som har gjort fiske mer effektivt. Det kan illustreres med at fangst per fisker har økt fra under 10 tonn per fisker i 1945 til over 220 tonn per fisker i 2020.

Det er vanlig å dele fiskeriene inn etter størrelse på fartøy, hvor de fisker, og hvilke redskap som blir brukt. Kategorisering av fartøy og redskap brukes også av myndighetene for å regulere fiske for å kunne ha et bærekraftig uttak av ulike fiskesorter. En ønsker å hindre overbeskatning. Reguleringen brukes også for å sikre bosetting langs kysten.

Forenklet kan vi si at kystfiskeflåten hovedsakelig fisker i kystnære områder. Båtene er forholdvis små. Fartøyene varierer fra under 10 meter lengste lengde og opp til 28 meter. Det finnes unntak. Fartøy som er over 28 meter, men med lasteromsvolum under 500 kubikkmeter, karakteriseres også som en del av kystfiskeflåten. Kystfisket er svært variert. Det fiskes på mange ulike fiskeslag og fisket foregår med en rekke ulike fiskeredskaper, som jukse, teiner, ruser, garn, line, snurrevad, not og reketrål. Torskefiske regnes som det viktigste for kystfiskeriet både med hensyn til volum og verdi. Fartøyene som deltar i kystfisket leverer primært fersk fisk til fiskemottak på land fra en til flere ganger i uken.

Trålerne er kjernen i det som kalles havfiskeflåten, selv om mange ringnotfartøy også fisker langt til havs. Trålerne kan ha prosess- og fryseanlegg ombord. Ringnotfiske er primært fiske etter stimfisk, blant annet sild, brisling, makrell, lodde, sei og størje. Fartøyene varierer i størrelse, men er som regel over 28 meter.

Det er betegnende at alle, både kystfiske, trålerne og ringnotflåten for 2022 har driftsmarginer på over 20 prosent. Det er imidlertid store individuelle forskjeller fra et selskap til et annet. Salg av fartøy og kvoter kan gi store gevinster som slår ut i enkeltår. Kvotene har blitt svært viktige og er verdifulle rettigheter som har verdier i 100 millioners-klassen.

Trålfiske – stabilt god inntjening
De nordnorske trålerrederiene er de som jevnt over har best inntjening av de ulike fiskeriene. Driftsmarginene ligger i snitt på over 25 prosent og totalrentabiliteten ligger på i underkant av 15 prosent. Det er tre til fire ganger høyere enn du får på de beste høyrente pengeplasseringene i bank.

Det mest imponerende
Det mest imponerende med trålerrederiene er at de har levert gode resultater hvert år siden 2020.

Fra 2020 til og med 2022 har den samlede omsetningen for de 10 rederiene vi har med i vår oversikt, økt med 50 prosent til i 2022 nær 5 milliarder kroner. Lerøy-gruppen har 3 av sine selskaper med i oversikten. Disse 3 selskapene hadde en samlet omsetning på 2,2 milliarder kroner i 2022. Det utgjorde ca. 45 prosent av samlede driftsinntekter for trålerrederiene. Legger vi i tillegg til Holmøy-konsernets Prestfjord AS og Nergård Havfiske AS har disse til sammen over 80 prosent av det nordnorske trålerfisket.

For øyeblikket pågår det en diskusjon der sentrale SV-medlemmer har tatt til ordet for å redusere kvotene til trålerne og gi dem til kystfiske. Dette gjelder spesielt for torskefiske. Dette opplever både ledelsen og ansatte i de store trålerrederiene som en svært alvorlig trussel og har satt seg sterkt imot. Dette er en diskusjon som trolig vil øke i styrke utover 2024.

Det har generelt vært stor politisk enighet om formålene med kvotesystemet blant de politiske partiene i Norge.

Formålene er:
• Å bidra til en bærekraftig utnyttelse av bestandene
• Bidra til at lønnsomheten i fiskeriene ivaretas
• Fisket skal også bidra til arbeidsplasser og bosetting i kystsamfunn.
Uenighetene mellom partiene dreier seg i hovedsak om prioriteringene mellom de ulike målene. Et problem er den ujevne tilgangen på fisk og usikkerheten og problemene det kan skape for mottak på land som skal sikre kontinuitet for arbeid og arbeidsplasser.

Ringnot – resultatene svinger
Ringnotselskapenes inntjening varierer mye fra ett år til annet. Vi ser blant annet at Snarsetværing AS og Bfisk AS i 2021 hadde driftsmarginer på over 90 prosent. Det skyldes salg av fartøy og kvoter, ikke aktivt fiske. Fallet for disse to selskapene ble derfor dramatisk fra 2021 til 2022. Tallene for disse to selskapene er så store at de påvirker de samlede tallene i oversikten både for 2021 og 2022. Samlet omsetning for de selskapene vi har i vår ringnotoversikt falt med 13 prosent fra 2021 til 2022. I tillegg ble det fall i samlet driftsresultat og i totalrentabilitet.

Ringnotfiske er primært fiske etter stimfisk, blant annet sild, brisling, makrell, lodde, sei og størje. Fartøyene varierer i størrelse, men er som regel over 28 meter. Foto: Grethe Hillersøy/Norsk Sjømatråd

Snarsetværing har fått et nytt fartøy som ble satt i drift i 2023. Det nye fartøyet er 15 meter langt og har større kapasitet enn det selskapet hadde tidligere.

Fem av ringnotrederiene imponerer: Dahl Fiskeri AS, Ytterstad Holding AS, Odd Lundberg AS, Andreassen Rederi AS og Bjarne Nilsen AS. Disse fire selskapene leverer gode tall år etter år både med hensyn til driftsmarginer og totalrentabilitet. Bjarne Nilsen AS er likevel i en klasse for seg selv med en totalrentabilitet på mellom vel 20 opp til 36 prosent de siste tre årene.

Bjarne Nilsen AS er et fiskebåtrederi med ett fartøy, ringnotfartøyet M/S Bjarne Nilsen. Det drives fiske hele året med leveranser av torsk, sei, makrell og sild fra Nordsjøen, Norskehavet, Barentshavet, i tillegg til fiskefelt rundt Svalbard. I 2022 var selskapet finansielt omorganisert gjennom en trekant-fisjon. Det er med på å gi 2022-tallene et kraftig løft. Selskapet eies og drives av Lyder/Nilsen familien gjennom Lyder Invest AS.

Den nest siste ringnotvirksomheten i Troms, Grimsholm Fiskedrift AS, skal nylig være solgt uten at vi per dato er kjent med hvem som har overtatt virksomheten.

Kystfiske – omsetningsvinner
I nordnorske fiskerier er kystfiskeflåten de siste årene en klar vinner. I perioden 2020 til og med 2022 har samlet omsetning for de største rederiene som vi har med i vår oversikt økt med 63 prosent. Omsetningen til de største nordnorske trålerrederiene har i samme periode økt med i underkant av 50 prosent. Ringnotflåten har en tilsvarende økning på vel 17 prosent.

Også når vi ser på utviklingen i samlede driftsresultat er kystfiskeflåten en vinner. Samlet driftsresultat for de største selskapene har gått opp fra 363 millioner kroner i 2020 til over 850 millioner kroner i 2022. Det er økning på 135 prosent i toårsperioden. Fem selskaper tjener over 40 øre på drift per krone omsatt.

Tre grupperinger skiller seg ut på lønnsomhetstoppen: Kransvik, Sedeniussen og Benonisen.

I 2022 var Benonisen Fiskeri suverent på lønnsomhetstoppen med en driftsmargin på over 50 prosent. Også målt etter totalrentabilitet ligger Benonisen på lønnsomhetstoppen. De gode tider har fått ledelsen til aktivt å være ute for å utvide virksomheten ved kjøp av flere fartøy med kvoter.

Mosken Kystfiske som har Benonisen som minoritetsaksjonær med 49 prosent av aksjene og Sedeniussen-familien som hovedeier ligger helt på lønnsomhetstoppen målt etter totalrentabilitet med en forrentning av kapitalen på over 17 prosent.

2023-tallene kommer først om 6-7 måneder. Både fiskeriene og vi gleder oss til å se fasiten på 2023 når tallene er tilgjengelig.

Luftbåren laks er god butikk

SUKSESS MED FLYFRAKT: – Vi satser bevisst på samarbeid med underleverandører i små og mellomstore bedrifter med aktive eiere. Der finner vi de sterkeste incentivene til å stå på og gjøre en god jobb, sier Fred Persen i M3Cargo AS. Foto: Privat

Flyspeditøren M3Cargo AS har hatt luft under vingene siden starten i 2019. I 2023 besørget selskapet flyfrakt av sjømat fra Lakselv og Alta til en verdi av 440 millioner kroner.

Av – Jonas Ellingsen

Omsetningen har økt bratt siden første driftsår 2019, der selskapet hadde salgsinntekter på 36,8 millioner. Da drev selskapet riktignok bare i et halvt år. I 2022 hadde salgsinntektene vokst til hele 367 millioner, der årsresultatet endte på rett under 7,5 millioner kroner. Også i 2023 kan selskapet notere en betydelig omsetningsvekst på rundt 20 %.

– Bransjen tilsier små marginer, så volum må være ganske høyt for å oppnå lønnsomhet. Vi har klart en resultatmargin før skatt på 2,7 – 3,0 prosent årlig. Det er vi fornøyde med . Gjennom andre halvår 2023 befestet vi posisjonen som Norges tredje eller fjerde største flyfraktselskap i volum, sier Fred Persen til Nordnorsk Rapport.

Startet i DHL
Fred Persen er grunnlegger, styreleder og 50% eier i M3Cargo AS. Den andre halvdelen eies av Gorm Fekstad. Begge jobber som flyfraktmeglere i selskapet.
Frem til april 2019 jobbet Persen som DHL’s lokale representant i Lakselv, der DHL hadde opprettet en transportrute med flyfrakt til Oslo to år tidligere. At DHL innstilte ruten like etter at Persen sluttet i jobben, fikk behørig oppmerksomhet både lokalt og i bransjemedier. Det ble etterhvert klart at det nye og lokalt forankrede selskapet M3Cargo AS sto klare til å videreføre flyfrakt fra Lakselv.

Tror på aktivt eierskap
I et intervju med iLaks like etterpå snakket Persen varmt om ressursene og mulighetene i Finnmark. Han mente det var et marked for en liten flyspeditør i Norge med fokus på kvalitet. – Dette er også noe av bakteppet til M3Cargo. Vår bransje håndterer enorme verdier skapt i distrikts-Norge. Vi ønsker samtidig å gi noe tilbake til regionene der verdiene skapes ved at selskapet både har adresse og tilstedeværelse i nord. Vi ønsker primært å samarbeide med underleverandører som er små- og mellomstore private selskaper, der eierne aktivt og operativt deltar i den daglige driften. Slike virksomheter er de som har de iboende incentiver til å gjøre en veldig god jobb. M3Cargo er organisert på samme måte, der de som jobber i selskapet også er eiere, sa Persen til iLaks.

Kontrollert vekst
I starten hadde M3Cargo kun tre heltids ansatte – og betjente fem kunder i Finnmark.

– Jeg vil ikke ha flere kunder nå. Det er ingen vits å bli grådig og prøve å gape over for mye. Jeg vil heller sørge for å levere topp kvalitet til de fem kundene vi har. For oss betyr det hardt og målbevisst arbeid hver eneste dag, sa Persen til iFinnmark høsten 2020.

Selv midt under pandemien hadde bedriften nylig hatt rekorddag med 17 lastebiler i sving for å hente levende kongekrabber fra ulike mottak i Finnmark. En delikat og tidskritisk vare som setter strenge krav til logistikk og løsninger.

– Vi har bare har sett starten på sjømateventyret i Finnmark. Og mer laks vil reise samme veien som krabben, sa han til avisen den gang.

Den siste spådommen har slått til for M3Cargo’s del. I dag utgjør laks 95 % av fraktvolumet. Krabbe, kreps og andre skalldyr utgjør de resterende 5 %.
Antall ansatte har også vokst til 15, der seks arbeider ved kontorene i Lakselv og Oslo. Resten er sjåfører og terminalansatte.

Direkterute i det blå
I 2019 så Fred Persen store muligheter for direktefly fra Lakselv til Asia. Nødvendig infrastruktur på og rundt flyplassen var i stor grad på plass, inkludert status som såkalt «kode 4E lufthavn» som innebærer at jumbojet kan operere på flyplassen uten krav til dispensasjon fra Luftfartstilsynet. Finnmarks beliggenhet mot øst er også et fortrinn, der Lakselv har 1,5 timer kortere flytid enn Oslo til Beijing.

I dag er han ikke så optimistisk:
– Med bakgrunn i krigen er det nå utopi å håpe på å kunne utnytte vårt geografiske fortrinn. Vestlige flyselskap vil ikke få fly over Russland direkte til Asia. Russiske flyselskap vil heller ikke få landingstillatelse i Norge. Putins militære aggresjon i hjertet av Europa har ikke bare drept hundretusener av soldater, det har også satt næringsutvikling i nordområdene årtier tilbake, sier styrelederen i M3Cargo til Nordnorsk Rapport.

“Innsigelseshelvete”
– Du fremstår som en engasjert Finnmark-patriot og har samtidig satt fingeren på det du mener er en ydmyk kultur i “de indre fjordene”, der fremskritt og utvikling ikke står øverst på listen ?

– Mangel på risikokapital er en av Finnmarks største utfordringer. I tillegg til det politiske bakteppet med et innsigelseshelvete mot all næringsutvikling som betinger et visst arealbehov. Konsekvensen er hjerneflukt og at fylket ender opp bestående av mørkerødgrønne anorakker som tror det er mulig å leve av fin utsikt alene. Det første kan vi gjøre noe med, dog med museskritt. Så langt det lar seg gjøre velger vi derfor underleverandører fra Finnmark med lokalt eierskap, for derigjennom å bidra til å styrke næringslivet i regionen, sier Persen.

Hurtige endringer
– Verden har endret seg raskt siden dere startet opp i 2019. Hva ser du i glasskulen, og hvordan vil det påvirke selskapets forretningsområde?

– Asia er verdens største marked. Vi er mao avhengig av en politisk ro mellom Kina og Taiwan. Dernest vil den globale inflasjonen og økt rentenivå kunne bidra til etterspørselsdemping.

Samtidig vokser jordas befolkning. Og den trenger mer mat. Bare i Kina blir de hver eneste dag flere enn vi totalt bor i Finnmark. Kun 2 prosent av maten som spises produseres i havrommet. Det gir perspektiver.
Potensialet for norsk sjømateksport er mao betydelig. Vi har verdens nest lengste kystlinje. Kun Canada, et land så enormt at hver av landets tre fylker alene er større enn hele Europa, har lengre kystlinje enn Norge. Da må man forvalte dette komparative fortrinnet på andre måter enn å innføre en særnorsk lakseskatt; et rammevilkår som kun bidrar til at Chile, Skottland eller Island i tillegg til landbaserte anlegg nær de store markedene oppnår gevinster, avslutter Fred Persen.