Elektrifisering av Melkøya: Hvor skal strømmen gå?

Europa skriker etter norsk gass, men oppstart av LNG fra Melkøya er utsatt fra mars til mai i år. Foto: Einar Aslaksen/Equinor

Store verdier står på spill. I debatten om elektrifisering blir det et spørsmål om en skal bruke ressurser i Nord-Norge for å nå nasjonale mål eller om de samme ressursene skal brukes til industriutvikling. Det er ikke plass til begge.

Av – Knut Ørjasæter

Noen tall

Først litt overordnede tall. Kraftproduksjonen i Nord-Norge er på nærmere 30 TWh årlig. Og det har vært en forholdsvis kraftig vekst i produksjonen, spesielt i Finnmark. Dette primært grunnet utbygning av vindkraft. Vannkraft står for nærmere 90 prosent av kraftproduksjonen i Nord-Norge. Det er Nordland som har den største produksjonen med mellom 18 og 19 TWh. Statkraft er den største kraftprodusenten med i overkant av 12 Twh. Gasskraftverket på Melkøya produserer 3,4 TWh. Dette er like mye som Finnmark som fylke forbruker. Troms og Finnmark har et kraftoverskudd på nær 500 GWh. Et av de viktigste spørsmålene politikere både regionalt og sentralt skal ta stilling til fremover er hvem skal få bruke kraftoverskuddet Nord-Norge har. En må se på tilhørigheten til aktørene for å forstå uttalelser og posisjonene til de ulike aktørene i debatten om elektrifisering av norsk sokkel og elektrifisering av Melkøya.

Melkøya: Elektrifisering fra land kan spare eierne av Melkøya for vel 3 milliarder
kroner årlig. Foto: Ole Jørgen Bratland/Equinor

Elektrifisering: Melkøya vil tjene stort

For Equinor er regnestykket enkelt. Selskapet vil spare store summer på elektrifisering og spesielt gjelder dette for Melkøya. Selskapet produserer nær 1 million tonn CO2. Det koster Equinor vel 500 millioner kroner årlig i CO2 avgift. Kostnaden vil øke kraftig ettersom CO2 avgiften skal økes fra 500 kr. per tonn til 2000 kr. per tonn. For eieren av Melkøya vil kostnadene øke tilsvarende. Videre vil eierne av Melkøya ved elektrifisering kunne selge gassen som tidligere ble brukt til å produsere elektrisk strøm. Årlig utgjør det mellom 330 og 340 Sm3 LNG-gass. Prisen på gass har svingt mye blant annet på grunn av konflikten i Ukraina der det går en rørledning som forsyner Europa med russisk gass. Slik konflikten har utviklet seg vil gassprisene holde seg høye. I kjølvannet av Ukrainakonflikten vil det dessuten bygges en rekke LNG-anlegg for å redusere Europas avhengighet av russisk gass. Det gjør det lettere og øker markedet for gass fra Melkøya. Regner vi forsiktig med at gassen kan selges for 3 milliarder kroner, blir regnestykket litt forenklet for Melkøya-eierne som følger: 2 mrd. kroner spart i CO2 -avgift pluss 3 mrd. kroner i økte salgsinntekter ved salg av gass som ellers ville bli brukt på Melkøya, til sammen spares det vel 5 mrd. kroner. På den annen side vil anlegget måtte betale for strøm fra land. Denne kostnaden er beregnet til mellom 1,9 og 2,2 mrd. kroner gitt en pris på 0,55 til 0,65 kr. per KWh. Samlet årlig besparelse blir på vel 3 milliarder kroner for Melkøya-eierne. Det er derfor ikke merkelig at Equinor kjemper det de kan for elektrifisering.

«Det er derfor ikke merkelig at Equinor kjemper det de kan for elektrifisering.»

Elektrifisering: Enklest og rimeligst sett fra Oslo

Det hører med til regnestykket at det er uklart hvem som eventuelt skal ta regningen med å bygge ut nettet, for det vil være betydelige kostnader forbundet med hva nett/over- føringskostnadene eventuelt blir.  Denne regningen vil for en stor del måtte betales av Melkøya-eierne. Regnestykket vil uansett vise et solid, årlig milliardpluss i regnskapene til Equinor. I tillegg kommer miljøargumentene ved reduserte CO2-utslipp. Her er vi ved det som er det viktigste argumentet fra sentrale myndigheter (og politikere) som har forpliktet seg til kraftige kutt av CO2-utslippene i årene som kommer. I det regnskapet vil en reduksjon på nær 1 million tonn CO2 slå kraftig ut. Det er derfor heller ikke merkelig at sentrale myndigheter velger det som fremstår som den enkleste løsningen teknisk og økonomisk.

Økte kostnader i nord

For regionen Nord-Norge for øvrig og innbyggerne i nord ser regnestykket annerledes ut. Med et økt kraftuttak som tar det meste av overskuddskraften i et normalår, vil det naturligvis medføre kraftig økte strømpriser. Hvor mye er vanskelig å beregne. Det vil avhenge av hvor mye og hvor raskt nye kraftverk blir bygd ut. Det vil også av-henge av utbygging av strømnettet. Dette er forhold som er konsesjonsbelagt, noe som ofte tar svært lang tid før en får en endelig beslutning, selv om planer er lagt. Enkelte har beregnet at strømregningen til nordnorske husstander kan øke med opptil 6000 kroner årlig. Dette beregnet ved at en tar utgangspunkt i dagens kraftpris på i overkant av 0,30 kr. per KWh til vel 0,60 kr. per KWh etter eventuell elektrifisering av Melkøya. Vi kan ikke gå god for tallet, men med økt forbruk uten tilsvarende vekst i tilbudet gjennom økt produksjon av kraft vil prisene øke for alle. Det er elementær økonomisk teori.

Alternativer

Det finnes alternativer som kan redusere Melkøyas CO2-utslipp uten å bruke landsdelens kraftoverskudd. Det krever imidlertid både teknologiutvikling som medfører kraftig reduksjon av utslipp fra gasskraftverk. Et annet alternativ er å rense/fange CO2 fra gasskraftverk og reinjisere det i gassreservoarene. Men det blir vesentlig mer kostbart for Melkøya-eieren enn elektrifisering fra land. Vi kan ikke begi oss inn på spekulasjoner om kostnader. Til det er det for mange usikkerhetsfaktorer blant annet med hensyn til teknologi. Et annet aspekt som ikke har vært oppe i debatten, men som ganske sikkert kommer nå i kjølvannet av Ukrainakrisen, er  sikkerhetssituasjonen i Norge. Her har Nord-Norge spesiell status. For å kunne ivareta norsk sikkerhet i nord må det bo folk i regionen. Da er det industri og industriutvikling som gjelder. Hvilke alternativ finnes? Nord-Norge har mange store ressurser, men de må utvikles i Nord-Norge og sikre at det bor folk i regionen. Det er mange som har kastet seg på den grønne bølgen med muligheter for både rimelig kraft og solide offentlige tilskudd. Flere kraftkrevende industriprosjekter er under planlegging og noen er allerede påbegynt.

Industriutvikling: Freyr bygger batterifabrikk I Mo og trenger deler av nordnorsk
overskuddskraft. Freyr Battery Norway AS vil trenge mellom 1,2 og 1,3 Twh når
anlegget er i full drift. Illustrasjon: Freyr Battery Norway AS

• Freyr er i ferd med å bygge batterifabrikk i Mo i Rana. Første fase er en fabrikk som skal stå ferdig mot slutten av 2022. Prosjektorganisasjonen teller et trettitalls mennesker, og utvikles parallelt med fabrikken. Innen utgangen av 2023 skal det være 300 ansatte på plass og det er ventet at antallet skal opp i over 1500 ansatte. Batterifabrikkene vil kreve store mengder elektrisk kraft.

• Det er også flere datasentre under planlegging. Datasentre er også storforbrukere av elektrisk strøm.

• Det jobbes med finansiering og planlegging av flere hydrogenfabrikker.

• Barents Blue-prosjektet som skal omdanne Snøhvit-gass til ammoniakk og hydrogen. Hva som faktisk vil bli bygd ut, gjenstår å se.

Samfunnsbyggeren som ikke visste noe om oppdrett

Bent Eriksen ble en holden mann da han solgte oppdrettsbedriften sin og tjente 400 millioner kroner. Men penger har aldri vært hans motivasjon. Det er bare et verktøy som gir muligheter.

Av – Edd Meby

Foto: Anki Gerhardsen

Han har 122 millioner i formue og er på listen over de 100 mest formuende i Nord-Norge. Bent Eriksen sto i skatteåret oppført med 7 millioner i inntekt, og selv om han betalte 3,8 millioner i skatt, så har han til salt i maten. Millionverdiene bygde han sakte og sikkert opp i oppdrettsbedriften Pundslett Laks AS, der det meste av overskuddet ble brukt til å investere i ansatte, kompetanse og utstyr. Og han investerte i det vesle lokalsamfunnet utenfor Svolvær. Både tid og penger. For Eriksen visste at uten veier, ferger, butikk, skole og musikkorps, så ville det heller ikke bo folk der, og bedriften hans ville ikke kunne eksistere.

Tvunget ut i oppdrett

Jeg visste jævla lite om oppdrett da vi startet opp, og det var ikke så mye hjelp å få. Beskjeden jeg fikk fra Fiskeridirektoratet var at oppdrettslaksen ikke ville overleve så langt nord, sier han. – Vi måtte bare spørre de to-tre andre som drev med oppdrett i nærheten. Så lærte vi mens vi gikk. Året er 1982 og fiskebruket til Eriksen sliter. Det er nesten ikke hvitfisk å få tak i. Ikke i Vest-Lofoten og ikke i Øst-Lofoten. Sildefisket svikter også. Noe må gjøres. – Vi måtte ha flere bein å stå på, og det virket som om det lå muligheter i oppdrett av laks. For oss handlet overgangen til opp drett rett og slett om å overleve.

Måtte ha vei

Det bor rundt 350 innbyggere i Østre Vågan i Lofoten, der Pundslett Laks i alle år hadde sin base. Bygdesamfunnet har skole, kirke og butikk, men ligger en 75 minutter lang kjøretur fra kommunesenteret Svolvær. Da Bent Eriksen solgte bedriften i 2012, hadde den 40 ansatte. Begrepet hjørnesteinsbedrift blir et understatement. – Vi var jo alltid et lite samfunn, langt unna det meste. Jeg skjønte at vi trengte bedre kommunikasjoner. Vi hadde båt og ferge, men vi måtte ha veiforbindelse til resten av verden. Ikke bare for min bedrift, men for resten av bygda også, sier Eriksen.

Politikk og lobbyisme

«Lofast» er navnet på Lofotens fastlandsforbindelse, og utviklet seg til å bli en veikamp med 50 års historie, som endte med åpningen i 2006. Men de første etappene på veien ble bygd i 1998, også den strekningen som gjorde at Digermulen fikk sin veiforbindelse til kommunesenteret Svolvær. For Bent Eriksen var fylkesvei 868 en stor seier. Han engasjerte seg sterkt i kampen for Lofast, gikk inn i lokalpolitikken for Høyre og ble valgt inn på fylkestinget. Han presset på og argumenterte, han drev lobbyisme og inviterte samferdselsministeren til Digermulen. – Vi måtte ha vei og jeg måtte være der beslutningene ble tatt. Jeg vet ikke om jeg ville ha brukt så mye tid i korridorene på fylkeshuset i Bodø og på Stortinget om jeg ikke hadde en bedrift som trengte den veien.

Bent Eriksen på talerstolen i kommunestyret i Svolvær. I motsetning til mange næringsledere har han i mange år engasjert seg i lokal-politikken. Foto: Edd Meby

Stort hjerte, stor i kjeften

Der mange i næringslivet ikke tar seg tid til å delta i politikken, har Bent Eriksen gått motsatt vei. Da han til slutt takket for seg hadde han vært med i kommunestyret i Vågan i 32 år. Brennende opptatt av næringsspørsmål og kommunikasjoner har han stått på for å hindre hurtigbåtkutt og berge fergeruter, i en evig kamp MOT sentralisering og FOR livskraftige lokalsamfunn. Han har hele veien gjort det som medlem i Høyre, men han er ikke mer ideologisk belastet enn at han i enkelte debatter like gjerne kunne representert Rødt. Og alltid med Pundslett og lokalsamfunnet fremst i pannen. Stor i kjeften, vil noen si – men med et enda større hjerte.

Smurt hjulene

For som leder for bygdas eneste bedrift av noen størrelse har han smurt hjulene som må gå rundt, om livet i utkanten skal være levelig. Han har vært sponsor for alt som rører seg av lag og foreninger, og han har i flere omganger vært med på å redde den lokale butikken – både som storkunde og raus huseier. Når bygda skulle ha løst et eller annet problem var det lett å gå til «han Bent». Hvorfor? – Det er jo ingen som har tvunget meg til å engasjere meg. Jeg har gjort det av lyst og fordi jeg har hatt egeninteresse. Du vet, at uten butikk og skole så dør bygda ut. Det har vært grunnlaget for det jeg har gjort i lokalsamfunnet. – Og så har du tjent mye penger? – Ja, det har jeg gjort, men det har ikke vært min drivkraft. Selvsagt er det fint å ha en grei privatøkonomi, men først og fremst er penger noe du kan bruke til å utnytte andre muligheter. Til å investere i bedriften og å starte andre virksomheter. Jeg synes det er artig å være med på å skape noe. Å tjene penger for å sette dem i arbeid; det gir mening for meg.

« Og så har du tjent mye penger? – Ja, det har jeg gjort, men det har ikke vært min drivkraft. Selvsagt er det fint å ha en grei privatøkonomi, men først og fremst er penger noe du kan bruke til å utnytte andre muligheter. Til å investere i bedriften og å starte andre virksomheter. Jeg synes det er artig å være med på å skape noe. Å tjene penger for å sette dem i arbeid; det gir mening for meg.

Kamp mot sykdommen

Da Eriksen solgte Pundslett Laks AS i 2012, var det ikke med glede, eller fordi han ville realisere verdiene i selskapet, men fordi kroppen sa fra. Da hadde han i mange år kjempet med en muskelsykdom som gradvis tok fra ham bevegeligheten, helt til han måtte sette seg i rullestolen. – Ingen av ungene mine var interessert i å overta. De så vel at jeg gikk på jobb klokka sju og kom hjem klokka elleve. Eriksen solgte Pundslett Laks til vesterålsselskapet Norlaks AS for rundt 400 millioner kroner, og ga 5 millioner kroner i gave til sine ansatte. Han fikk inn en klausul om at aktiviteten på Pundslett skulle bestå. 12 måneder senere la Norlaks ned slakteriet på Pundslett. – De holdt ikke ord. Det var ikke slik det skulle gå, sier han i dag.

Investerer formuen

Men 72-åringen sitter ikke i sofaen og teller penger, selv om han har roet ned tempoet og unner seg noen måneder i året i leiligheten på Spanias solkyst. Han har satt pengene sine i arbeid, som han sier. Han er involvert i selskaper som driver med alt fra eiendomsutvikling, til tang- og tareproduksjon, oljevern, støroppdrett og kongekrabbe, selskaper som holder til over hele Nord-Norge. – Når jeg investerer i disse selskapene så får jeg følge med litt på hva som skjer i Nord-Norge. Noen av investeringene går bra, og andre går til he………. Men jeg er engasjert og holder meg aktiv gjennom en 17-18 forskjellige verv, og det synes jeg er interessant.

BEDRIFTSPROFILEN

Vi tar bærekraft på alvor

Bilde: MILJØFYRTÅRN: MBA Entreprenør AS i Mo i Rana ble sertifisert som Miljøfyrtårn i desember 2020. Her er Jim, Eskil og Svenn-Thore i full sving på Stokkvågen, der MBA bygger kontor og verksted for Nova Sea. Foto: MBA Entreprenør AS

MBA Entreprenør AS ble første byggentreprenør med miljøtårnsertifisering i Rana.
Nærmere 650 nordnorske bedrifter er sertifisert så langt.

Av – Jonas Ellingsen

-Det er ikke slik at vi har hatt et dårlig system for gjenvinning og miljøhensyn, men nå er kjørereglene formalisert og konkret i forhold til den daglige driften, sier prosjektleder i MBA Entreprenør, Roy Blokhus.

Han har ledet arbeidet med å implementere systemet i bedriften med 85 ansatte, og sier at det har vært en naturlig og gradvis prosess.

-Vi har ikke regnet timer eller kostnader, men det har vært helt overkommelig. Det er ingen tvil om at det ligger et stort potensial i byggebransjen for å redusere påvirkningen på miljøet. Å få på plass gode og konkrete miljørutiner for hverdagsdriften er kun positivt, sier Blokhus til Nordnorsk Rapport.

Han mener sertifiseringen er viktig for bedriftens ansikt utad. I offentlige anbud er det krav om miljøsertifisering. Generelt er det også viktig å vise samfunnsansvar og at vi tar bærekraft på alvor. Det blir stadig større fokus på dette, både blant kunder og folk flest. Det er en liten fjær i hatten for oss at vi er kommet hit vi er nå, sier prosjektlederen.

Det finnes flere alternativer for miljøsertifisering, men Blokhus sier at Miljøtårn passet godt for for bedriftens virksomhet. – Vi dere stille krav til underleverandørene om miljøsertifisering?

– Vi vil jo oppmuntre til det, men uten å stille krav. Når det gjelder innkjøpsavtalene, vil det nok bli større fokus på bærekraftige leveranser fra en samlet bransje.

Bildetekst: MILJØFYRTÅRN: MBA Entreprenør AS i Mo i Rana ble sertifisert som Miljøfyrtårn i desember 2020. Her er Jim, Eskil og Svenn-Thore i full sving på Stokkvågen, der MBA bygger kontor og verksted for Nova Sea. Foto: MBA Entreprenør AS

Flere Miljøfyrtårn i nord

Stadig flere bygg- og anleggsbedrifter i Nord-Norge blir sertifisert som Miljøfyrtårn.

Av – Jonas Ellingsen

Totalt er er det 7556 miljøfyrtårn-bedrifter i Norge, hvorav 339 befinner seg i Nordland og 298 i Troms og Finnmark. Ordningen omfatter små og mellomstore virksomheter, såvel som store konsern og kommuner.

Et søk i bedriftsregisteret til stiftelsen Miljøfyrtårn viser at 29 nordnorske selskap i kategorien Byggentreprenører er sertifisert. Tilsvarende tall for maskinentreprenørene er 25. Elektrisk installasjonsarbeid er den største gruppen med hele 48 bedrifter sertifisert som Miljøfyrtårn i Nord-Norge.
Flere søk viser at 14 rørleggerbedrifter og 11 bedrifter innen ventilasjon, varme og kulde har sertifiseringen på plass.

Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar. Miljøfyrtårn-ordningen driftes av Stiftelsen Miljøfyrtårn. Gjennom et digitalt system får virksomheter konkrete verktøy for å jobbe målrettet med å forbedre sine miljøprestasjoner innen områdene arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport.
Sertifisering er anerkjent av myndighetene ved offentlige innkjøp, og godkjent som miljødokumentasjon i anbudskonkurranser.

Konkurransefortrinn
Det stilles stadig strengere miljøkrav ved offentlige anskaffelser. Med Miljøfyrtårn-sertifisering blir det enklere å dokumentere virksomhetens miljøarbeid, og bedriften kvalifiserer til å delta i flere anbud.
Miljøfyrtårn er den første nasjonale ordningen i Europa som er blitt anerkjent av EU. Det betyr at sertifiserte virksomheter kan fremlegge Miljøfyrtårn-sertifikatet som dokumentasjon når offentlige oppdragsgivere i andre europeiske land gjennomfører konkurranser der det stilles krav om EMAS eller andre miljøledelsessystemer.

Merkevare og omdømme
Ved å jobbe konkret med bærekraft, kan bedriften skape økt miljøbevissthet, stolthet og engasjement blant ansatte og kunder.
Kunder, ansatte og myndigheter forventer i stadig større grad at bedrifter tar bærekraftsansvar.
I følge Sustainable Brand Index sier 6 av 10 at bærekraft påvirker hva de kjøper, mens en måling fra Respons Analyse sier at 75 % foretrekker å kjøpe varer og tjenester fra miljøsertifiserte virksomheter.

Tlf.: 75 12 80 80 – www.mba.no

Sertifiserte bygg- og anleggsbedrifter i Nord-Norge

Byggentreprenører

Nordland (12):

Moldjord Bygg og Anlegg AS, Bodø
MBA Entreprenør AS, Mo i Rana
Hadsel Bygg og Vedlikehold AS, Stokmarknes
Fasaderenovering AS, Bodø
Bygg og vaktmesterservice AS, Narvik
Byggtorget Rognan AS / Rognan Byggsenter AS, Rognan
Byggmester V. Lillegaard AS, Bodø
Bodø Glass & Ramme A, Bodø
Snekkerbjørn AS, Bodø
Narvik Boligstiftelse, Narvik
Multibetong Drift AS, Narvik
Varme & Bad Narvik AS, Narvik

Troms og Finnmark (17) :

Peyma Entreprenør AS, Alta
Kivijervi Entreprenør AS, Alta
Entreprenør Harald Nilsen AS, Alta
Pro Con Bygg As, Storsteinnes
Storegga Entreprenør AS, Bardufoss
Fiskebeck Håndverk AS, Kirkenes
Bmba Entreprenør AS, Alta
ALTiBYGG AS, Harstad
Maxi Tjenester AS, Finnsnes
Schwenke & Sønn AS, Tromsø
All-Tjeneste AS, Tromsø
T. Johansen Drift AS, Alta
Tecto Entreprenør AS, Alta
Harstadbygg Entreprenør AS, Harstad
NT Entreprenør AS, Tromsø
Volt Entreprenør Harstad AS, Harstad
TotalRenovering AS, Tromsø

Maskinentreprenører

Nordland (9):

A. Markussen AS, Narvik
Magne Torheim A/S og Lofoten avfall A/S, Ballstad
Holdahl Maskin og Transport AS, Gravdal
Bendiksen Entreprenør AS, Brønnøy
Salten Entreprenør & Eiendom AS, Straumen
Thore Magnussen og Sønn AS, Bøstad
Ottar Bergersen & Sønner AS, Straumsjøen
Anleggsgartnermester Svein Erik Johansen as, Bodø
Veinor AS, Bodø

Troms og Finnmark (16):

K.Strandheim AS, Storslett
SMB AS, Storslett
Brødrene Killi AS, Harstad
Skjervøy Park & Anleggsservice AS, Skjervøy
Nord Troms Maskin og Anlegg AS, Sørstraumen
Robertsen og Slotnes AS, Skjervøy
RMT AS, Sørkjosen
Roald Madsen AS, Tromsø
Harstad Maskin AS, Harstad
Målselv Maskin & Transport AS, Karlstad
Multiconsult Norge AS, Tromsø
GraveTjenesten AS, Tromsø
Maxi Tjenester AS, Finnsnes
Manndalen Maskin AS, Samuelsberg
Park & Anlegg Alta AS, Alta
Vinter Entreprenør AS, Harstad

Personlige egenskaper er like viktig som kompetanse

Foto: Redd, Unsplash

Det er dyrt å mislykkes med ansettelser. Tenk deg godt om før du starter prosessen.
Arbeidsmarkedet koker.

Det er registrert over 30.000 ledige stillinger i Norge i august 2022, og dette etterfølger 2021 som var et rekordår. Arbeidsledigheten i Norge har ikke vært lavere på 14 år. Ferske tall fra NAV viser en registrert ledighet helt nede på 1,6 prosent. Rekordmange stillinger er ubesatte. Det gjør det enda vanskeligere å rekruttere nye ansatte, men her er noen tips du kan ta med deg i rekrutteringsprosessen:

1. Du er like viktig som kompetansen din
Møter du på jobb selv om du har vondt i ryggen? Tar du i litt ekstra når det trengs? Er du en positiv faktor i arbeidsmiljøet? Dette er gode spørsmål til en arbeidstaker. Driv, utholdenhet, læringsvilje og samarbeidsevne er like viktig som formalkompetanse. Kompetanse vil uansett gå ut på dato, men personligheten har du med deg. Det viktigste er ikke hva du KAN, men hva du kan LÆRE deg.

2. Senk kravene
Når det blir større konkurranse om arbeidstakerne, må noen arbeidsgivere senke kravene. De gir flere kandidater å velge mellom, og bedriften kan satse hardere på intern kompetanseutvikling. Altså, finn rett person med de rette personlige egenskapene, og tilfør kompetansen underveis. Sluttresultatet kan bli like bra som å ansette den perfekte.

3. Lag karrieremuligheter
Mange arbeidstakere ser på arbeidsgiver som et springbrett for rask videre karriere. For å holde på disse er viktig å legge til rette for at ansatte kan bygge karriere internt i organisasjonen, ved å bytte til nye stillinger og avdelinger. På den måten kan bedriften beholde flinke folk lengre.

4. Ikke vær redd for forskjeller
Nils Arne Eggen brukte ofte uttrykket «komplementære ferdigheter» når han bygde sine Rosenborglag. Ikke vær redd for å rekruttere de som er annerledes enn de ansatte du allerede har. Å legge til rette for mangfold er viktig for å tiltrekke seg, utvikle og holde på all slags kompetanse. Se aktivt etter forskjellige typer med ulik kompetanse.

5. Gjør en jobbanalyse
Gjør en analyse av hva slags kompetanse og utdanning den nye medarbeideren må ha. Det er jo ikke sikkert at den nye skal gjøre akkurat det samme som den tidligere ansatte? Kanskje kan en oppsigelse føre til en smart omfordeling av oppgaver?

6. Lag en nøktern stillingsannonse
Mange krever så mye i stillingsannonsen at de skremmer bort gode søkere. Du får ikke ansatt Supermann uansett. Vær realistisk. Beskriv det viktigste med jobben som skal fylles. Resten tar du i intervjuet.

7. Ta godt vare på søkerne dine
Husk at de danner seg et inntrykk av bedriften din etter hvordan de blir møtt, både de du vil ha og de du ikke vil ha. Selv om søker ikke er perfekt for stillingen du utlyser nå, kan den være midt i blinken til å fylle den neste stillingen du utlyser.  

8. Gjør det enkelt å søke
Hvorfor bruke et komplisert søknadsskjema på nett, hvis du kan få søknadene på e-post? Ha alltid e-postadresse i stillingsannonsen. Kreves det altfor mye av de personene som skal søke på stillingen, vil du raskt miste noen kandidater.

9. Finn det rette kandidatmarkedet
Arbeidstakere har gjerne ulike plattformer de leter etter stillingsannonser på. Bransjespesifikke rekrutteringsportaler og nisjenettsteder er derfor de stedene du med størst sannsynlighet vil nå ut til akkurat din søker.

10. Bruk nettverket ditt
Så snart du vet hvilken type kandidater du er på leting etter, bør du bruke nettverket ditt til å spre budskapet. Spør nettverket ditt om de vet om noen som er gode på de tingene du er på jakt etter.

Leder nr. 3 – 2022: Alle vil ha strøm men ingen vil se den

FAKKEN VINDPARK: Godt bortgjemt på Vannøya – lengst nord i Nord-Troms, der «ingen» behøver å se den! Foto: Troms Kraft

Skal naturvern være det eneste premisset i diskusjonen om fremtidens energikilder? Da kan vi nok vinke farvel til elektrifiseringen av det norske samfunnet.

I utgave nr. 3 – 2022 av Nordnorsk Rapport beskriver vi konflikten mellom reindriftsinteresser og utbygging av sentralnettet i Øst-Finnmark. I mer enn 20 år har Varanger Kraft jobbet med å bedre forsyningssikkerheten i denne delen av fylket, men nå har Sametinget sagt nei til planene. Etter en dom i Høyesterett i 2021 står reindriftsamene sterkt juridisk i slike tilfeller.

Inngrep i naturen og trusler mot tradisjonelle næringer er ikke bagateller. Det er ikke noe pussig i at fiskerinæringen er på vakt når det skal deles ut konsesjoner for havvind. Tvert imot. Det er heller ikke rart at ingen vil ha vindmøller som nærmeste nabo, eller at synet av kraftledninger og store master får det til å gå kaldt nedover ryggen på de som er glad i norsk urørt natur.

Utbyggingen av norsk vannkraft har nesten stoppet opp, og mange vassdrag er fredet. Protestene mot Alta-utbyggingen satte på mange måter standarden for motstand mot slike prosjekter, det er ingen grunn til å tro at det ville blitt mindre støy om noen foreslo store vannkraftprosjekter i dag. Til tross for at Senterpartiet og Arbeiderpartiet åpner for å vurdere vernede vassdrag på nytt.

Dette blir ekstra utfordrende når Statkraft anslår at Norge, som alltid har hatt overskudd av kraft, i løpet av 5 år kan ha skuslet dette bort.

Samtidig øker vårt behov for strøm. Det øker enormt. NVE sine prognoser viser at vi i 2040 vil forbruke 174 TWh. I 2021 brukte vi 138. NVE legger likevel opp til at produksjonen vil øke fra 159 TWh i 2021 til 186 i 2040. Det er ingen grunn til å tvile på tallene. Fremtiden krever en gigantisk elektrifisering for å berge kloden. Det store spørsmålet er hvor økt produksjon av ny energi skal komme fra. Spesielt hvis kraftproduksjon skal være usynlig og ikke medføre inngrep i natur.

Denne debatten vil sette store krav til våre politikere. Løsningene på disse store spørsmålene ligger neppe i nisjepartier som MDG eller Rødt, som av og til argumenterer som om de lever i en alternativ virkelighet. Som vanlig vil det være styringspartiene Høyre og Arbeiderpartiet som må tenke helhetlig, se de store linjene – og meisle ut fremtidens energipolitikk. Det er i sentrum av norsk politikk de vanskelige og nødvendige kompromissene ligger, og vi forventer at spesielt disse to partiene tar sitt ansvar.

Morgendagens energiutfordringer krever kompetente politikere som tør å stå i stormen, og de må også være i stand til å ta upopulære beslutninger. Det er etter vår oppfatning vanskelig å se for seg løsninger på fremtidens energibehov der vern av natur er det eneste eller viktigste premiss. Selv naturvernere ønsker å ta seg en varm dusj.

Stor interesse for bærekraftige bygg

Bilde: BÆREKRAFT OG OMBRUK: Den gamle bygningsmassen til Mack bryggeri inneholder mange materialer som kan brukes på nytt. Kartleggingsrapporten fra Asplan Viak er på 190 sider, og alt inventar er lagt ut i en landsdekkende database for ombruk. Foto: Mack-kvartalet

Vi opplever et stort oppsving i interessen for bærekraftsertifiserte bygg og BREEAM etter innføringen av grønn finansiering.

Av – Jonas Ellingsen

Det sier John Ingar Jenssen, som er gruppeleder for energi og miljø ved Asplan Viaks avdeling i Tromsø.

Bærekraft utgjør en stadig større del av arbeidsdagen for fagfolkene i konsulentselskapet. En viktig årsak er at EU’s taksonomi er i ferd med å innføres i Norge, der prosjekter som skal finansieres av en bank må innfri visse krav til bærekraft for å få best mulig rente. De som velger å sertifisere bygget sitt får lavere rente.

John Ingar Jenssen, gruppe-leder hos Asplan Viak, Tromsø.

– Tidligere var miljøsertifisering en ekstra kostnad for bedriftene som ville stå frem som bærekraftige. Nå får kundene pengene tilbake i løpet av to til syv år, i form av lavere rente. Etterpå er rentefordelen en ren gevinst. Det har rett og slett blitt lønnsomt å få en sertifisering, forteller Jenssen.

Kunder stiller krav
Asplan Viak har nå stor pågang fra kunder med spørsmål om Breeam eller andre sertifiseringsordninger som kan gi grønn finansiering. Konsulentselskapet bistår sine kunder hele veien med overordnet planlegging, via tekniske og økonomiske mulighetsstudier, til beregning og prosjektering, der prosjektene tar sin endelige form og blir realisert. Asplan Viak har nå en referanseliste på rundt 40 utvalgte Breeam-prosjekter med store kunder.

– Det er ikke bare muligheten til lavere rente som gjør at flere velger å sertifisere byggene. Utbyggere opplever i økende grad at bevisste leietakere stiller krav til miljøsertifisering. Spesielt gjelder det store selskaper med internasjonalt tilsnitt, forteller gruppelederen hos Asplan Viak.

– For privatkunder er Svanemerking den mest aktuelle sertifiseringen. 1 500 boliger er sertifisert i Norge, noe som kvalifiserer for grønn finansiering og lavere rente, legger han til.

Ombruk
Sirkulær økonomi og gjenbruk er avgjørende for at bygg- og anleggsbransjen skal nå sine klimamål.
En ny manual i Breeam, som Asplan Viak følger, stiller krav til vurderinger av ombruk i byggeprosjektene. Ombruk er her å forstå som gjenbruk, men med minst mulig bearbeiding. Materialene skal i hovedsak kunne brukes som de er.

– Veldig mange materialer fra norske kontorbygg kan ombrukes og gjøre nytte i nye bygg: Taksperrer, kontormøbler, skillevegger, himlingsplater, ventilasjonsanlegg og kanaler, ja til og med hulldekker. Vi er den eneste aktøren i regionen som har gjort ombrukskartlegginger, med bakgrunn i aktører som har vært veldig opptatt av bærekraft. Sammen med Fremtiden i våre hender har vi også tatt initiativ til en ombruksklynge som drives i fylkeskommunal regi gjennom Klimapartner Troms og Finnmark, forteller John Ingar Jenssen.

Dyrere byggevarer
Målsettinger i klyngen er å dele kunnskap for å realisere brukte materialer som en ressurs, øke sysselsetting i regionen, unngå økende materialkostnader, spare på kostnader til deponering av avfall og oppnå miljø-, klima-, og økonomiske gevinster.
– Ombruk får stadig større plass i sertifiseringsordningene, og vil derfor tvinge seg frem på byggeplassene i årene som kommer. Spørsmålet har vært om det kan skapes fortjeneste av det.
Hvis prisene på råvarer og byggevarer fortsetter å stige, er det liten tvil om at vi når et break even-punkt der det vil lønne seg å hente inn brukte og resertifiserte komponenter, sier gruppelederen.

Ser mot Lofoten og Vesterålen
Asplan Viak er største aktør i Troms-regionen med tre sertifiserte Breeam-prosjektledere. Nå utvider selskapet innen Breeam i Lofoten og Vesterålen. Her er det mange spennende prosjekt på gang. Blant annet har Vågan og Vestvågøy gått sammen i prosjektet “De grønne øyer” med fokus på å bygge bærekraftige nabolag og kvartaler.

– I planene for et nytt kommunehus i Vågan legges det opp endring av et helt kvartal, i en blanding av rehabilitering, ombruk og nybygg . Her skal det også etableres et fjernvarmeanlegg basert på varmegjenvinning fra sjø, der Asplan Viak har gjort hele analysen.

Eiendomsselskapet “E i nor” utvikler et spenstig bygg basert på et gammelt maskinverksted i Svolvær der vi er involvert med energianalyser og Breeam-analyser. Det er mye positivt som skjer i denne regionen, og det ønsker vi å være med på, sier John Ingar Jenssen.

Tromsø trenger mer plass

Prosjekter som Norheim viser hvordan folk vil bo, mener Peab Bjørn Bygg. Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen

Skal Tromsø vokse trenger byen tilgang på nye areal. For å kunne bygge det folk vil ha.

Av – Edd Meby

Selv om det er sammensatte årsaker til de høye boligprisene i Tromsø, peker administrerende direktør i Peab Bjørn Bygg AS, Gro Skaar Knutsen, på to faktorer som hun mener må innfris dersom man skal få prisene ned: Byen må ha tilgang på nye areal.

Man må bygge de boligtypene markedet vil ha. Dette opptar meg både som arbeidsgiver og utbygger. Vi må lytte til de unge og ta hensyn til hvordan de vil bo. De kan greit bo i en liten leilighet noen år, men når de etablerer seg med familie så vil de ha småhus med et lite uteområde, og det forstår jeg godt, sier hun.

Gro Skaar Knutsen mener Kvaløya er godt egnet for boligutvikling i fremtiden. Foto: Peab Bjørn Bygg

Skyhøye priser
Bakteppet for debatten rundt boligutviklingen i Tromsø er som regel de skyhøye prisene. Sammen med Bodø konkurrerer Tromsø med andre større norske byer om å ligge høyt på listen over dyre boliger. Tall fra 2021 viste at Tromsø hadde den nest høyeste prisveksten i årene fra 2010, kun slått av Oslo.
Samtidig legger byens beliggenhet på ei øy sterke begrensninger på Tromsø sine muligheter til å vokse i sentrum, og nye miljøkrav betyr at politikerne er opptatt av å bremse biltrafikken. Mindre biltrafikk gjør det vanskeligere å pendle. Så hvor skal Tromsø vokse? Hvor skal det bygges? Og hva skal bygges?

Tenk småhus
Mens politikere ofte er opptatt av fortetting og billig infrastruktur tegner Skaar Knutsen et annet bilde av den typiske kunden. Unge mennesker er attraktiv arbeidskraft som byen vil ha, og de flytter til Tromsø for å kunne ha lett tilgang til naturen. Det rimer ikke med å bo i blokk i sentrum. Derfor mener hun mer av utviklingen i fremtiden må skje i randsonene rundt Tromsø.
Prosjektet vårt på Nordheim er et godt eksempel. Der bygde vi 43 småhus, som ble revet bort. 120 kvadratmeter med litt uteområde – det er det kundene etterspør.

Kvaløya
På den bakgrunn er det lett å forstå Skaar Knutsens begeistring for en utbygging på Tisnes på Kvaløya.
Det har lenge vært min fanesak. Der finnes store sentrumsnære arealer, som samtidig ligger nært de naturopplevelsene og friluftslivet folk etterspør når de velger å flytte til Tromsø. Natur er vårt fortrinn og vi må lage en boligutvikling som bygger opp om det fortrinnet. Men for å realisere Tisnes-utbygging må vi ha tunell. Uten den skaper vi bare nye trafikkproblemer.

Godt initiativ
Mens kommunen pålegger utbyggerne stadig mer omfattende og dyre utbyggingsavtaler, ønsker utbyggerne seg mer forutsigbarhet og effektivitet i byggesaksbehandlingen. Gro Skaar Knutsen brukte Tisnes-eksemplet på et seminar Tromsø kommune arrangerte tidligere i år.

Det var et godt initiativ fra kommunen, men hva skjer etter et slikt seminar, spør hun. Hvordan er dialogen med politikerne?

Det er ikke så ofte vi snakker med dem, og jeg kan ikke si at de spør oss som til daglig jobber med boligbygging.

Tenk arbeidsmarked
Jens Arne Johnsen er administrerende direktør i Barlindhaug Eiendom, og var til stede på seminaret til Tromsø kommune.

Det er vi som bygger, men politikerne som legger premissene. Problemet er at de ikke alltid ser konsekvensene ev de premissene de vedtar. Samtidig mener han å registrere et økende gehør for en annen storbyutvikling i Tromsø.

Vi må i større grad betrakte Tromsø som en arbeidsmarkedsregion i stedet for en storby. I stedet for bare å tenke fortetting, må vi bygge mer variert. Det er det markedet vil ha. Da har vi et tilsvarende boligtilbud som andre regioner vi konkurrerer mot om arbeidskraft og innbyggere.

Må ut av byen
Han peker på forskjellene mellom Tromsø og andre norske storbyer. Tromsø har rett og slett ingen randsonekommuner som kan drive en boligutvikling som tjener byen. Mens man kan bo på Eidsvoll og jobbe i Oslo, kan du ikke gjøre det samme i randsonene utenfor Tromsø. Avstandene blir for store, biltrafikken gir lange køer og det kollektive trafikktilbudet er ikke utbygd.
Når vi har stengt Kvaløya for utbygging har vi ikke noen soner hvor vi kan bygge rekkehus og få et mer variert boligtilbud i arbeidsmarkedsregionen. Det trenger vi, for det er det barnefamilier leter etter. Rekkehus gir en billigere bolig for en familie på fire enn en leilighet.

Vil ikke bo i blokk
I prosjektet Fløylia, som Barlindhaug Eiendom utvikler er det på to år solgt 130 enheter.

Det er et svært høyt tall for Tromsø, og viser hva vi bør bygge. Det samme så vi på Strand på Kvaløya. Det som etterspørres er småhus. Folk vil ikke bare bo i blokk i sentrum.

– Men vil prisene gå ned hvis dere får bygge mer av dette?
Byggeprisene er de samme. Det er tomteprisene som avgjør. Og det dyreste er å omregulere industritomter og sentrumstomter til bolig. Slipper vi det, så blir det billigere.

Vedlikeholdsetterslep på 3.200 milliarder

Et utdatert ledningsnett koster millioner å vedlikeholde. Foto: Edd Meby

En rapport fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) viser at vedlikeholdsetterslepet for landets infrastruktur og offentlige bygg fortsetter å vokse.

Av – Edd Meby

Det er nødvendig med et krafttak, mener Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF), som har laget rapporten «State of the Nation».

Rapporten fra 2021 er tredje gang foreningen kartlegger tilstanden på offentlig infrastruktur som totalt anslås å ha en verdi på vel 7.000 milliarder kroner. Den første rapporten kom i 2010 og den andre i 2015. Frem til 2010 fantes det ingen fullstendig oversikt over tilstanden til offentlige infrastruktur, heller ikke hos staten eller kommunene. Forvaltningsansvaret var delt mellom over 300 kommuner, 19 fylker, en rekke etater og offentlige foretak som igjen var underlagt ulike målemetoder, sektorlover og krav. Noe som gjorde det vanskelig å holde oversikt.

Frykter kostnadsbombe
Arbeidet med rapporten fra 2021 ble utført av ledende ingeniører, og kvalitetssikret av uavhengige fageksperter.
– Siden forrige kartlegging i 2015 har oppgraderingsbehovet på bygg og infrastruktur økt med 600 milliarder kroner. Dersom vi lar denne veksten fortsette vil vi sende en kostnadsbombe videre til neste generasjon. Kommune, fylkeskommune og stat må forplikte seg til å gjennomføre nødvendig vedlikehold, og de må ha ressurser til å gjøre jobben, sa Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i RIF, da rapporten ble offentliggjort.

Kommunale veier råtner på rot. Foto: Edd Meby

58,- pr. kvadratmeter

State of the Nation 2021 viser at verken staten, fylkeskommunene eller kommunene tar sitt fullt ut tar sitt ansvar, og har samlet seg et oppgraderingsbehov på 1.800 milliarder kroner. Kommunale veier og bygg, fylkeskommunale veier og sykehus, samt jernbane kommer verst ut. Rapporten anslår ressursinnsatsen på ordinært vedlikehold til vel 58 kroner per kvadratmeter, mens det anbefalte nivået er 90-115 kroner per kvadratmeter. Norsk kommunalteknisk forening anslo i 2019 at norske kommuner årlig investerer 35 milliarder kroner i nybygg og oppgraderinger.

Etterslepet

Etterslep defineres i rapporten som et etterslep i henhold til dagens standarder, basert på gjeldende krav og behov. Altså; hva vil det koste å oppgradere et bygg eller bygg nytt i samsvar med dagens krav og standard?

Slik er etterslepet på vedlikehold kostnadsberegnet i rapporten:
Kommunale bygg: 160 milliarder
Helsebygg (statlige): 40-55 milliarder
Andre statlige bygg: 11 milliarder
Jernbane: 600 milliarder
Riksveier: 1000-1100 milliarder
Fylkesveier: 700 milliarder
Kommunale veier: 300 milliarder
Vannforsyning: 250 milliarder
Avløpsanlegg: 320 milliarder

Politisk handling
Et sentralt poeng i State of the Nation 2021 er at samfunnet må rustes for å håndtere de utfordringene som kommer fremover. «Mer ekstremvær, økt press på byene og behovet for å stimulere til næringsutvikling over hele landet er forhold som må tvinge frem politisk handling». Rapporten viser at Avinor, Statsbygg og Statnett utmerker seg positivt når det gjelder forvaltningen av egen bygningsmasse og infrastruktur. Dette er aktører som i all hovedsak jobber godt og langsiktig. I tillegg har de økonomiske rammer til å gjennomføre vedlikehold og oppgraderinger.
Rapporten slår fast at 70 prosent av dagens kommunale og fylkeskommunale bygg er over førti år og lite tilpasset virksomheten. Dårlig teknisk tilstand og manglende vedlikehold medfører dårlig inneklima og unormal vekst av muggsopp. Den tekniske tilstanden er forverret de siste årene og vedlikeholdsetterslepet har økt.

——————————————————————————————————-

FAKTABOKS: Dette er tilstanden
Dette er den tredje “State of the Nation”-rapporten. Den beskriver Norges tilstand og behov i 2021. Eksperter fra NTNU og TØI, til å kvalitetsikret funn og anbefalinger. 12 samfunnskritiske områder som tilsvarer verdier for 7000 milliarder er gjennomgått i denne rapporten. Den har sett på tilstanden, fremtidsutsiktene, behovene og gitt råd og kunnskapsgrunnlag til forvaltere og politikere.

Elbilen vinner terreng

STERK VEKST: Høye pumpepriser kombinert med  billig strøm i nord har gått i elbilens favør.  Og selv om fordelene reduseres litt etter litt, er det mange økonomiske argumenter for å kjøre elektrisk. (Foto: Norsk Elbilforening)

Selv med redusert skattefordel er elbilen attraktiv som firmabil.

Av – Jonas Ellingsen

– Utviklingen går bare en vei, også i Nord-Norge. Det er ikke uten grunn. Elbiler er langt billigere i drift, har mindre feil og gir en enklere hverdag. Med større rekkevidde og bedre utvalg, blir de stadig mer aktuelle for næringslivet i landsdelen, mener Ove André Nilsen, styreleder i Troms Elbilforening.

Så langt i år har elbiler utgjort 80 prosent av nybilsalget, og i følge Norsk Elbilforening er det nå 500.000 elbiler på norske veier. En rekke økonomiske fordeler har bidratt til den sterke økningen: Lave driftsutgifter, moms- og avgiftsfritak, samt fordeler med lavere satser for ferger, parkering og makspris på 50 % i bommene. Summen av fordeler trekker i elbilens favør. At rekkeviden øker i takt med stadig forbedret teknologi har fått flere til å hoppe ned fra gjerdet og kjøpe elbil.

Moms på vei
Samtidig trappes fordelene gradvis ned. Politikerne har lenge ønsket å innføre moms på de dyreste elbilene, og regjeringen har lovet og varslet moms på den delen av beløpet for en elbil som overstiger 600 000 fra 2023.
– Det er fortsatt usikkert hva satsen blir, men det er liten grunn til å tro at at det går fra avgiftsfritak til 25 % på ett år. Det er uansett viktig at avgiften innføres etter en forutsigbar plan, som ikke skremmer kjøperne, spesielt nå som vi har usikre tider og mange er bekymret for egen økonomi, sier Nilsen til Nordnorsk Rapport.

Redusert skattefordel
Fra nyttår ble elbil som firmabil mindre lønnsomt ved at beskatningsgrunnlaget ble økt for tredje gang. Det har vært en trinnvis økning fra 50 %, så 60% og nå 80 % gjeldende fra 1. januar 2022.
Tiden er dermed over da eiere av nye elbiler slapp langt billigere unna skatten for firmabil.

Fra nyttår gjelder tre nivåer for firmabilbeskatning:

– Biler som kjører under 40.000 km og er yngre enn 3 år, der grunnlaget er 100 prosent av nybilprisen.

-Biler som enten kjører over 40.000 km, eller er over tre år, der grunnlaget er 75 prosent av nybilprisen.

-El-biler, der grunnlaget er 80 prosent av nybilprisen, opp fra 60 prosent i 2021.

Fortsatt fordel

I følge en en beregning utført av Smartepenger.no vil økningen på 20 prosent i beregningsgrunnlaget for nye elbiler gi økt skatt på 13.166 kroner for en ny bil til 400.000 kroner. For en bil til 600.000 kroner øker skatten med 21.262 kroner.

Total skatt for bilene blir henholdsvis 41664 og 55969 kroner, for ansatte med en marginalskatt på 43,4 prosent. Tross redusert skattefordel er det fortsatt penger å spare på ny elbil kontra ny fossilbil. Fossilbiler i samme prisklasse vil gi  total skatt på henholdsvis 48.842 og 66.202 kroner.

Billig i bruk

Ove André Nilsen representerer Norsk Elbilforening i Troms, og mener en potensiell kjøper må vurdere kjøpesum og skattefordel opp mot hva bilen koster i daglig bruk.  Selv kjører han 35.000 kilometer i året, eier for tiden sin tredje elbil og ser seg ikke tilbake etter å ha kjørt elektrisk i åtte år.  Kombinasjonen av billig støm i nord og tidvis skyhøye pumpepriser gjør at regnestykket blir ekstra gunstig akkurat nå.  – Jo mer du kjører, dess mer sparer du, sier Nilsen, og forteller at  en måneds kjøring med fossilbil ville ha kostet ham 5.500 kroner pr måned i drivstoff og bompenger.  Nå slipper han unna med den nette sum av 300 kroner pr måned. – Jeg har ikke hatt feil på de tre bilene jeg har eid, og og har kun hatt 1500 kroner i ekstra kostnader utover vanlig service. Prisene for service ligger på rundt halvparten av en fossildrevet bil, legger han til.

———————————————————–

Avventende bedrifter i nord

Ove André Nilsen, som er styreleder i Troms Elbilforening, kjøpte sin første elbil for åtte år siden. Han har aldri sett seg tilbake. (Foto: Norsk Elbilforening)

Mens privatmarkedet i nord omfavner elbilen, venter bedriftene i landsdelen med å bytte ut sine dieseldrevne arbeidsbiler.

Av – Jonas Ellingsen

Ove André Nilsen tror lange avstander og færre ladepunkter i distriktene er en delvis forklaring. Merkostnader ved montering av hjemmeladere hos ansatte er et annet moment.

– Det må også sies at utvalget og priser på kassebiler og varebiler, som næringslivet bruker mye av, ennå ikke er optimalt
– Eksempelvis har kassebilen Peugeots Expert en minstepris som fossil to-seter på 369.000. Som elbil blir den nesten 100.000 kroner dyrere og koster den 459.900. Tilsvarende koster varebilen Peugeot Partner 240.000 kroner som fossilbil og 300.000 som elbil.  Volumfordelene ved produksjon har ennå ikke nådd disse kjøretøyene. Det har også vært noe begrenset utvalg i segmentet, men nå skjer det mange spennende ting i dette markedet også, sier styrelederen i Troms Elbilforening.

Han mener mange bedrifters valg henger fast i konservative tankemønstre, der rekkevidde fortsatt ansees å være en begrensning. Og at man ikke ser fordelene.
– Mange bilister i distriktene har lang vei til nærmeste stasjon, og må av og til kjøre ens ærend for å fylle drivstoff. Det er en helt annen verden å gå ut og starte en bil som er fulladet til enhver tid. Det er en klar fordel i et distrikt, avslutter Nilsen

———————————————————–

Foreslår kutt i elbil-fordeler

Statens vegvesen foreslår flere tiltak for å få folk tilbake i kollektivtrafikken. Blant annet kutt i elbilfordeler og skatt på gratis jobb-parkering.

Etter to år med koronarestriksjoner er biltrafikken stort sett tilbake til normalen, men kollektivtrafikken har bare 67,1 prosent av trafikkmengden i forhold til i 2019.

Samferdselsministeren har derfor bedt en ekspertgruppe i Statens vegvesen om å foreslå tiltak for å få flere til å reise kollektivt. I et brev til departementet foreslår arbeidsgruppen å redusere fordelene for bruk av elbil i og i nærheten av byområder, særlig i bomringer, i kollektivfelt og for parkering i byer. Slik skal disse bilistene få riktigere signaler om kostnadene ved bruk av veikapasitet. Gruppen foreslår også å skattlegge fordelen til folk som får gratis parkering ved arbeidsplassen.

 

Fem tips til den nye lederen

HVA TROR DU?: En smart leder ber om råd fra erfarne medarbeidere som sitter nært problemet. Foto: Austin Ditsel – Unsplash.

Det jeg lærte den første uken som leder har dannet grunnlaget for min lederstil.

Av – Jonas Ellingsen

– Jeg ble kastet inn i ledelsen. Brått og uventet. Jeg hadde bare jobbet noen måneder i markedsavdelingen da sjefen vår kunngjorde: «Jeg drar  ut neste uke. Tina vil være ansvarlig. ”

Jeg var ikke så kjent med selskapet, prosessene eller personalet som andre. 26 år gammel var jeg også den yngste medarbeideren, forteller forfatter og mangeårig leder innen markedsledelse, Tina L. Smith. Her deler hun fem “skuddsikre hemmeligheter” som tjente henne godt den første uken, og som kan være nyttige for andre nye ledere:

1. Ta med mat

Jeg var nervøs helgen før debuten som sjef  og bekymret for om jeg virkelig ville mestre dette. Avdelingen jobbet for å oppfylle fristen for et stort prosjekt. Vi måtte  jobbe jevnt og effektivt for å holde skjema.

På vei til kontoret mandag morgen stoppet jeg og kjøpte ferske bagels og kremost. Man kan si at det var et billig frieri til mine medarbeidere. Men… det fungerte! De satte stor pris på maten og anerkjente det som gesten den var – et forsøk på å skape et positivt arbeidsmiljø.

Mennesker er sosiale dyr, og å spise er en sosial aktivitet. Det er noe magisk ved å samles uformelt med kolleger og hive innpå. Man glemmer hierarki og posisjoner – og bygger kameratskap.

Gjennom årene har jeg lært at det å ha mat på møtene fremmer kreativ tenkning (en must for  idédugnad), løser opp spenninger og oppmuntrer til deltakelse. Det er vel verdt prisen for noen pizzaer, donuts  – eller hva nå teamet ditt liker best.

2. Be om innspill

Allerede første dag oppsto en situasjon som krevde en lederbeslutning. Avdelingslederen så forventningsfullt på meg for et svar. Jeg hadde ingen anelse om hva jeg skulle si.

I fortvilelse uttalte jeg ordene som viste seg å være det beste styringsverktøyet jeg har kommet over: «Hva tror du?»

Han tok en pause, listet opp flere alternativer, og ga deretter sin mening om den beste måten å gå videre. Han hadde naturligvis helt rett. Hans kunnskap og analyse var på plass fordi han var nærmest problemet og hadde den nødvendige erfaringen.

Jeg har lært at dette nesten alltid er tilfelle. Som leder er du ikke pålagt å vite svaret på alt. Folk rundt deg har ofte svaret og løsningene.

«Hva tror du?» Det er virkelig så enkelt. Du vil oppnå  respekt blant medarbeider ved å respektere deres dyktighet og erfaring og søke deres mening. Du vil også ta mye bedre avgjørelser.

3. Ta avgjørelser

Når du har samlet inn informasjon fra de kunnskapsrike medarbeidere og gjort din egen vurdering: Ta avgjørelsen og gå videre.

Den mest ineffektive lederen er den ubesluttsomme, etter min mening. Det forsinker arbeidet og legger større press på teamet. Det gir også signaler om at du er utrygg i rollen som leder.

4. Skap fortrolighet

Er du forfremmet til en stilling der du skal lede tidligere kolleger, så har du kunnskap om innsiden. Du har sannsynligvis delt meninger og frustrasjon med dem, inkludert ting sjefen ikke burde høre. Nå er du sjefen.

Bruk aldri noe som ble fortalt deg som kollega mot dem, nå som du er i en autoritetsposisjon. Det eneste unntaket vil være et etisk eller juridisk brudd, som du er forpliktet til å iverksette tiltak mot.
Å opptre med fortrolighet er den beste måten for å skape respekt og tillit.

5. Vær forberedt på å bli behandler annerledes

Når du begynner å administrere mennesker (til og med midlertidig), blir du umiddelbart behandlet annerledes. Det kan være både positivt og negativt.

For eksempel vil medarbeidere vise deg tillit på måter som ikke alltid er komfortable. I min første uke som leder kom en ansatt til meg med et personlig problem. Jeg ble lamslått over graden av selvutlevering, som gikk langt utover det som virket passende i et forretningsmiljø.

Men ansatte er også mennesker, og som en del av livet må vi alle håndtere problemer og utfordringer. Noen har ingen andre steder å vende seg til. Det er fortsatt viktig å opprettholde en profesjonell avstand. Sørg for at du har ressurser til å dele med ansatte som har problemer, slik at du kan koble dem med støtte. Jeg garanterer deg, du trenger dem.

Du blir også unngått til tider. Folk vil snakke og le til du vises. Så blir det plutselig stille. Ikke bli fornærmet. Ansatte fortjener sin plass til å lufte eller ha private diskusjoner. Smil og lat som at du ikke legger merke til det.

Magerøya populær blant turistfiskere

Betina Kristiansen fra Brumunddal er en av de unge «søringene» som har flyttet til Gjesvær. Foto: Privat

– Vi sørger for å gi turistene som kommer hit for å fiske kvalitet i absolutt alle ledd. Det sørger for at de vil komme tilbake hit for å fiske. Det er fullstendig fullbooka her for sesongen.

Av Geir Johansen

Dette sier Kjell Ingebrigtsen i Skarsvåg til Nordnorsk Rapport. Ingebrigtsen driver turistfiskebedriften Cape Marina Fishing Camp i Skarsvåg; stedet som gjerne kalles «verdens nordligste fiskevær». Beliggenheten i seg selv sørger for spesielt gunstige forhold for å drive fiske. Etter seks-sju minutters gange med båt kan fiskingen begynne.

Corona

Kjell Ingebrigtsen var mangeårig sjarkfisker. Da han fikk hjerteinfarkt for noen år siden bestemte han seg for å heller satse på  et anlegg for fisketurisme. Praktisk anlagt som han er har han selv bygd mye av anlegget som sto ferdig like før corona satte inn. Han måtte se på at en fullbooket sesong for turistfiske for 2020 med ett bare forsvant i et vell av avbestillinger. Det ble to triste år nesten uten turister ved anlegget.

– Vi sørger for å gi turistene som kommer hit for å fiske kvalitet i absolutt alle ledd. Det sørger for at de vil komme tilbake hit for å fiske, sier daglig leder for Cape Marina Fishing Camp i Skarsvåg, Kjell Ingebrigtsen. Foto: Geir Johansen

Fullt kjør

Men i juni 2022 er det fullt kjør igjen. Anlegget har egen hall for prekivering av fisk, og Kjell Ingebrigtsen bistår gjerne turistene. De fleste som driver turistfiske fra Skarsvåg er tyskere og nederlendere. Mange fisker kun for å fiske; de kaster fisken ut igjen, mens noen tar litt fisk med seg når de drar. Det spises selvsagt også flittig fisk ved anlegget i Skarsvåg.

Vinterturister

Nytt er det at Cape Marina også har blitt til et populært overnattingssted om vinteren. Det kommer stadig flere individuelt reisende i vintersesongen. De siste par årene har det blitt spesielt populært å skulle dra opp til Nordkapp på nyttårsaften og forhåpentlig kunne få se på Nordlyset derfra. Skarsvåg er det stedet som ligger nærmest det populære platået, og dermed velger mange av turistene å overnatte i anlegget til Cape Marina.

Utvider bedriften

Jonathan Dillon, som driver reiselivsbedriften «The North Cape Experience» i Skarsvåg, har mottatt så mange bookinger for fisketurisme for både 2022 og 2023 at han nå satser på å utvide bedriften og ansette flere personer.  Bedriften, som ble startet i 2017, har drevet med fisketurisme, opplevelsesturer, samt drift av en restaurant. Dillon søkte om økonomisk støtte fra næringsfondet i Nordkapp kommune og skrev dette: «Vi er i en prosess med å ekspandere og ansette flere folk. I den  anledning må vi kunne huse våre nye ansatte og legge til rette for økt aktivitet. På grunn av covid-19 må man omstille og tilpasse aktiviteten til nye markeder».

Jonathan Dillon satser på å utvide sitt anlegg for fisketurisme i Skarsvåg. Her med kongekrabbe, som gjerne serveres i restauranten ved anlegget. Foto: Geir Johansen

Utbygging

Da  mange nå viser interesse for å drive med turistfiske  fra anlegget må det utbygging til. Man satser på å få en ny bygning for filetering og pakking av fanget råstoff, å få et nytt lagringsrom for rednings- og sikkerhetsutstyr, samt å få bygd en avdeling med soverom for flere ansatte. Dillon regner med investeringer på nær 500.000 kroner.

Søt musikk

Jonahthan Dillon (48) er opprinnelig fra England, men han har bodd mesteparten av sitt liv på Gran Canaria. I 2003 traff han på Honningsvåg-jenta Elisabeth Jensen. Det oppsto umiddelbart søt musikk, og de giftet seg. De satset på å skape ei framtid  innen reiselivsnæringen og valgte seg Skarsvåg, der de bygde opp sin egen bedrift. Som andre reiselivsbedrifter ble også deres hardt rammet da corona satte inn. Men nå er det tid for ny satsing.

Fascinert av Gjesvær

– Jeg er rett og slett bare stort fascinert av stedet Gjesvær. Både naturen og folket her fremstår som noe helt spesielt; noe som gjør at flere unge «søringer» nå har valgt å flytte hit. Dette sier Filip Nielsen.  Han har, sammen med andre investorer, overtatt fiskecampanlegget  i Gjesvær fra Helene J. Walsø-Kanstad. Det er foreløpig foretatt investeringer for rundt en million kroner i anlegget, og utbyggingen fortsetter. Nå skal man etablere stor grillhytte, badstu og boblebad i tilknytning til anlegget.

Fisker

Filip Nielsen (34) er fra Asker. Han ble adoptert fra Thailand som liten og har dansk far og norsk mor. Han gikk på fiskarfagslole i Bergen, og etter det tok han arbeid ombord i auotlinebåter. Han arbeidet som fisker på slike båter i 13 år. Ved siden av å ha fiske som yrke har han i alle år vært en lidenskapelig sportfisker. Han reiser rundt i flere land og deltar i konkurranser innen sportsfiske.

Filip Nielsen (til venstre) satser sterkt på fisketurisme i Gjesvær. Her samen med gjesværing Jack Remy Andreassen og – kveita.                  Foto: Privat

Kjøpte anlegget

– En kamerat av meg overtok familiens sommerhus i Gjesvær, og jeg dro oppover for å besøke ham. Snart fikk jeg vite at Helene vurderte å selge det anlegget for fisketurisme som hun og hennes avdøde mann hadde bygd opp. I starten av 2020 kjøpte jeg anlegget; like før corona satte inn. Anlegget består av fire leiligheter over to etasjer, hver med tre soverom, stue, kjøkken og bad. Her er 24 sengeplasser tilsammen. Så har vi bryggeanlegg, båter til utleie, fryselager og filethall.

Opplevelsen som teller

Corona satte naturlig nok en brå stopp for fisketurismen i Gjesvær. Men Filip og hans medarbeidere har brukt tiden til å legge framtidige planer for turistanlegget. – Vi ser ti år frem i tid når det gjelder utvikling og drift av anlegget. Dette blir ikke en helt vanlig fiskecamp. Vi legger stor vekt på å gi folk et tilbud om sportsfiske; det vil si at man ligger i mange timer der ute og for eksempel jakter på stor kveite. Så får man den, fotograferer, og setter den ut igjen. Dette har blitt til en form for fiske som blir stadig mer populært. Det er – opplevelsen som teller, påpeker han. Mens anlegget først ble drevet som Gjesvær Fishing Camp har man nå endret navn til Northcape Nature.

Godt belegg i juli og august

Men man ønsker selvsagt også mer ordinære fisketurister velkommen. – De får anledning til å fiske og filetere sin egen fisk. Vi følger reglene strengt. Ingen får ta med seg mer fisk enn det som er lovlig fra vårt anlegg. Vi vil spesialiserer oss på å få til godt og opplevelsesrikt kveitefiske. Dette er noe som stadig flere vil være med på. Nå har vi jevnlig grupper av turister som er innom anlegget. Men vår høysesong er i månedene juli og august, og for disse månedene i år har vi godt belegg av turister. Vel halvparten av dem kommer fra Tyskland, og resten fordeler seg på flere nasjoner; innbefattet nordmenn, opplyser Filip.

Unge «søringer» til Gjesvær

Utover det å  utvikle og drive anlegget er Filip sterkt opptatt av å gjøre noe for Gjesværsamfunnet. – Jeg selv og mine medarbeidere er blitt så varmt og god mottatt av folket her. Det er en fin avslappet atmosfære. Her kan turister bli invitert hjem til folk til middag. Mens jeg selv drev anlegget alene i to år, så har jeg nå ansatt  en sprek 25 år gammel «søring» til. Tre andre «søringer» har også flyttet hit for å bo og arbeide. De er alle under 30 år.  Stedet har jo i mange år opplevd fraflytting og «forgubbing». Men Gjesvær har så mange kvaliteter som unge folk nå oppdager. Utover det gjestfrie og vennlige folket har vi en fantastisk natur; ikke minst med fuglefjellet rett utenfor her. Her kan man også se hvaler, niser og seler. Etter mitt syn er det store framtidsmuligheter i Gjesvær, sier en entusiastisk Filip Nielsen.

Fra anlegget til Kjell Ingebrigtsen tar det bare seks-sju minutters gange med båt før man kan begynne å fiske. Foto: Geir Johansen

Oppsigelse i prøvetiden – kan arbeidstaker sies opp?

Prøvetiden er arbeidsgivers og arbeidstakers mulighet til å prøve ut om arbeidsforholdet passer for dem begge. Men kan det avsluttes underveis?

Av – Bjørn Arne Johansen

Photo: Yawer Waani on Unsplash

Arbeidstaker har vern mot oppsigelse i prøvetiden, om noe svakere enn hos fast ansatte. Men selv om terskelen for oppsigelse er noe lavere enn vanlig, er det derimot ikke fritt frem for arbeidsgiver. En oppsigelse må begrunnes i at arbeidstaker ikke har klart å tilpasse seg arbeidet personen er ansatt for å utføre, mangler nødvendig faglig dyktighet eller er upålitelig. Dersom oppsigelsen er begrunnet i andre forhold, må den oppfylle de vanlige saklighetskravene i arbeidsmiljøloven. Under prøveperioden har arbeidsgiver aktivitetsplikt. Det vil si at arbeidsgiver må sørge for at den ansatte har fått nødvendige instrukser, veiledning og opplæring. Arbeidsgiver må kunne dokumentere dette. Det må også kunne dokumenteres at arbeidstaker har fått reell mulighet til å vise at man kan utføre arbeidet. Arbeidsgiver må også kunne vise til hvilke forventninger bedriften hadde i utgangspunktet og hva som faktisk viser seg å være tilfellet. Hvis arbeidsgiver ikke kan dokumentere tilstrekkelig oppfølging vil som regel ikke en oppsigelse i prøvetiden være gyldig.

Er advarsel nødvendig?

Det finnes ikke noe krav om formell advarsel for å kunne gå til oppsigelse i prøvetiden. Noe det heller ikke er for ansatte utenfor prøvetid. Arbeidstaker kan innkalles til drøftelsesmøte etter arbeidsmiljøloven og sies opp uten å ha mottatt verken muntlig eller skriftlig advarsel på forhånd. Men en skriftlig advarsel om at man er misfornøyd med utførelsen av jobben vil likevel være hensiktsmessig for arbeidsgiver. Enten tar arbeidstaker advarselen til etterretning og retter opp forholdet arbeidsgiver har påpekt, eller så kan det dokumenteres at arbeidstaker har fått

mulighet til å innrette seg før man går til oppsigelse. Advarselen bør beskrive hva som er årsaken til advarselen, hvilke forventninger arbeidsgiver har til den ansatte, samt hvilke konsekvenser det kan få hvis den ansatte ikke endrer på forholdet.

Tidsfrister

Dersom arbeidsgiver går til oppsigelse av en ansatt i prøvetiden, er det samme fremgangsmåte som ved ordinære oppsigelsessaker som må følges. For at de særskilte reglene om oppsigelse i prøvetid skal komme til anvendelse, må

oppsigelsen være mottatt innen prøvetidens utløp. Blir den først mottatt etter at prøvetiden er utløpt, gjelder de vanlige oppsigelsesreglene. Prøvetiden skal være skriftlig avtalt i arbeidsavtalen og kan ikke vare lengre enn seks måneder. Men det er mulig å på forhånd skriftlig avtale forlengelse av prøvetiden ved fravær som ikke skyldes

arbeidsgiver. Eksempelvis ved ferie, sykdom eller permisjon under prøvetiden. Ved forlengelse av prøvetiden må arbeidstaker varsles skriftlig. Det må innkalles til et drøftelsesmøte med arbeidstaker før oppsigelse besluttes, og oppsigelsen må være skriftlig og formriktig etter reglene som gjelder i arbeidsmiljøloven. Oppsigelsestiden i prøvetid er i følge arbeidsmiljøloven 14 dager, men det er mulig å avtale både kortere og lengre oppsigelsesfrist.

Domstolene er ofte forsiktige med å overprøve arbeidsgivers skjønnsmessige vurdering om begrunnelsen for oppsigelsen anses for å være relevant og bevist. I saker om prøvetid legges det vesentlig vekt på arbeidsgivers egne vurderinger. Nettopp fordi prøvetiden skal gi arbeidsgiver mulighet til å foreta egne vurderinger av arbeidstakers faglig dyktighet og fungering i stillingen.

Kilder: codex.no, arbeidmiljoloven.com,arbeidsrettsadvokater.no, virke.no