Cermaq har valgt Totalbetong som leverandør av et 22.000 kvm landbasert oppdrettsanlegg på Sørøya i Nesna. Foto: Are Sola Thue

BEDRIFTSPROFILEN: Totalbetong tar en ledende rolle i utviklingen av landbaserte oppdrettsanlegg, og med flere store prosjekter på gang, har selskapet utviklet en unik kompetanse innen bygging av anlegg som støtter både fiskehelse og bærekraft. Nå er Totalbetong i gang med tre store prosjekter, med et samlet prosjektvolum på 3,85 milliarder kroner.

– Vi er vant til krevende byggeprosesser. Våre erfarne folk er spesialisert innen landbaserte oppdrettsanlegg og består av dedikerte prosjektledere, prosjekteringsledere, anleggsledere, fagarbeidere og lærlinger som jobber eksklusivt med akvakulturprosjekter, sier Jan Arvid Johansen, forretningsutvikler i Totalbetong.

Cermaq Sørøya: Et 22.000 kvadratmeter stort landbasert oppdrettsanlegg
Et av de største prosjektene pågår på Sørøya, hvor Totalbetong bygger et postsmoltanlegg for Cermaq. Her får byggeteknikken møtt naturens utfordringer i et område kjent for sine krevende forhold.

– Sørøya er et fantastisk sted å bygge på med spennende natur og fantastiske lokale mennesker som har tatt imot oss med åpne armer. Byggeprosessen er krevende, men våre erfarne folk er vant til slike utfordringer, og vi har fått mye innsikt fra tidligere prosjekter rundt om i Norge, sier Jan Arvid Johansen, forretningsutvikler i Totalbetong.

Totalbetong har i flere år bygget spesialiserte anlegg for akvakultur i totalentreprise, på Sørøya er det satt opp betongblandeverk, boligrigg for 132 medarbeidere, samt sosiale rom og administrasjon for prosjektet. Den logistiske utfordringen på Sørøya krever grundig planlegging, men Johansen påpeker at Totalbetongs erfaring med prefabrikasjon og industrialisering av byggeplassene minimerer både risiko og tidspress.

Børge Andreassen: Biologen som sikrer fiskevelferd og bærekraft
En viktig faktor i Totalbetongs arbeid med landbaserte oppdrettsanlegg er Børge Andreassen, som ble ansatt som seniorrådgiver og biolog i Totalbetong nylig. Med en solid bakgrunn fra Norges Fiskerihøgskole og over 20 års erfaring innen oppdrett, har Andreassen blitt en nøkkelperson i selskapets prosjekter.

– Som biolog i tidlig planleggingsfaser kan vi sikre at både fisken og folkene som jobber på anleggene får de beste forholdene. Det handler om å tenke på alt fra vannkvalitet og temperatur til arbeidsmiljøet rundt anlegget. Det er viktig å få på plass gode løsninger tidlig, slik at vi skaper et miljø som er sunt for fisken, men også et arbeidsmiljø som tiltrekker og beholder dyktige mennesker, påpeker Børge Andreassen.

Han forklarer at det er avgjørende å ha biologisk ekspertise med fra startfasen for å utvikle anlegg som sikrer både fiskevelferd og bærekraft. Andreassen jobber tett med kundene, rådgir om både miljø- og helsemessige forhold, og bistår i planlegging og søknadsprosesser.

Hima Seafood Rjukan: Stort prosjekt for fremtiden
Et godt eksempel på Totalbetongs arbeid med landbaserte anlegg er Hima Seafoods anlegg på Rjukan, som er på vei til å bli verdens største landbaserte ørretanlegg. Fisken har allerede nådd 700 gram og vokser etter planen, med første slakt planlagt til juni 2025. Teknologi og bærekraft står i sentrum. Hima Seafood benytter et renseanlegg for utløpsvann og har integrert overskuddsvarme fra nærliggende industri, noe som skaper et miljøvennlig anlegg.

– Det er spennende å være en del av dette prosjektet, det viser hvordan landbaserte løsninger kan løfte fiskevelferden. Vi kan kontrollere vannkvaliteten og de andre miljøfaktorene, sier Andreassen.

Artic Seafarm Nesna: Bygging fra bunnen av
På Nesna jobber Totalbetong med Artic Seafarm sitt nye matfiskanlegg, der det til nå er sprengt ut 520 000 kubikkmeter fast fjell av 1.500.000m3 som grunnarbeid for det store landbaserte anlegget. Forberedelsene til byggeprosessen starter i januar 2025, og her vil prefabrikasjon og strømlinjeformet logistikk sikre effektiv og risikoredusert fremdrift. Trinn 1 består av 28.000m2 bygg.

– Det å ha et solid fundament, både i form av betong, totalentreprise og biologisk kompetanse, gjør at vi kan levere kvalitet til avtalt tid. Vår biolog er en viktig sparringspartner i hele prosessen, fra design til oppstart, forklarer Jan Arvid Johansen i Totalbetong.

Sikrer fremtidens oppdrettsnæring
Med Børge Andreassen som en sentral ressurs i prosjektutviklingen er Totalbetong i stand til å kombinere biologisk innsikt med teknisk ekspertise. Totalbetongs rolle som sparringspartner for både kunder og prosjektteam sikrer at alle hensyn til fiskevelferd, kvalitet og miljø blir ivaretatt.

– Landbasert oppdrett gir oss et godt utgangspunkt for å sikre fiskevelferd og stabilitet. Denne tilnærmingen vil være avgjørende for fremtidens oppdrettsnæring, og det er en stor fordel at vi kan være med fra planlegging til ferdigstillelse, forklarer seniorrådgiver og biolog i Totalbetong, Børge Andreassen.

– Vi bygger nå opp flere kompetente team som gir Totalbetong økt kapasitet og fleksibilitet, så nye og eksisterende kunder er hjertelig velkommen for en prat. Som oftest liker vi å være tett på og drar gjerne til kundene der de er, avslutter Jan Arvid Johansen, forretningsutvikler i Totalbetong.

Notveien 17 • Alsgården 3. etg. • 8013 Bodø • Tlf.: 915 46 813

Administrerende direktør i Norges Råfisklag Svein Ove Haugland blir pensjonist 31.12.2025: Foto: Norges Råfisklag / Espen Solli

Administrerende direktør Svein Ove Haugland har informert styret og ansatte i organisasjonen om at han planlegger å bli pensjonist fra høsten 2025. Han har hatt ulike stillinger siden han begynte som IT-sjef i 1990; controller, direktør for strategi og samfunnskontakt samt assisterende direktør siden 2007.

Av: Benedicte Nielsen

Han vært administrerende direktør siden 2018. 

«Vi har hatt et kontinuerlig fokus på å forbedre tjenestene våre både til fiskerne og fiskekjøperne. Vi har tatt store steg når det gjelder digitalisering, vi er godt rustet for å tiltrekke oss kompetente folk og jeg vil driste meg til å si at organisasjonen er i god forfatning», sier Haugland.

Styreleder Rolf Guttorm Kristoffersen takker Haugland for den gode jobben han har gjort for Råfisklaget og fiskerinæringa, og han ser fram til å videreføre det gode samarbeidet også i resten av ansettelsestiden. 

Styret vil etter årsskiftet starte prosessen med å ansette ny leder.

Haugland blir pensjonist 31.12.2025.

Norges Råfisklag er landets største fiskesalgslag med en stor og viktig markedsplass for bærekraftig villfanget sjømat. Råfisklaget legger til rette for omsetning av fangstene og garanterer fiskerne oppgjør. Gjennom dokumentasjon og ressurskontroll sikres trygg mat og god forvaltning av havets ressurser. Samlet omsetningsverdi var på 17,8 milliarder kroner i 2023.

Akvafuture benytter fornybar energi fra ren vannkraft, og i sjøen har de pumpesystemer som sørger for friskt og lusefritt vann fra dypet. Foto: Akvafuture

BEDRIFTSPROFILEN: Akvafuture har drevet oppdrett i over ti år, og har utviklet sine lokaliteter og organisasjon for lukket produksjon. Selskapets mål har vært å bevise at man kan oppnå bedre økonomiske og biologiske resultater ved å holde laksen i lukkede merder i sjø.

Tekst: Thomas Myrholt, Akvafuture

I 2023 hadde selskapet en produksjonskostnad som er lavere enn snittet i åpne merder. Selskapet har fire-fem ganger høyere investeringskostnader enn åpne merder, men denne kostnaden dekkes inn ved at de ikke har kostnader til avlusning, samt langt lavere dødelighet enn åpne merder.

Selskapets inngang til næringen har vært gjennom særtillatelser, som har gitt dem den nødvendige produksjons-kapasiteten til å bevise potensialet i lukkede merder i Norge. Særtillatelser har vært den eneste «åpningen» i norsk havbruk. Denne åpningen ble foreslått fjernet av Havbruksutvalgets NoU med begrunnelse i at særtillatelser har vært vanskelige å følge opp. Akvafuture støtter mange av utvalgets forenklingstiltak, men mener at særtillatelser kan gjøres enklere å følge opp. Særtillatelser er avgjørende for å gi nye aktører muligheter og fremme utvikling i næringen.

Uheldig fordeling
Departementet ber om innspill, men tilbyr lite innsikt i hva de tenker. Dog virker det som om man har fokus på noe som Akvafuture opplever å være et feiltrinn. Havbruksutvalget har satt fokus på en kompensasjonsordning dersom dagens aktører, som driver i åpne merder, går over til mer miljøvennlig produksjon.

Selskapet ser forslaget som en enorm overføring av verdier fra allmennheten til noen få forhåndsbestemte aktører, men også som en svært uheldig fordeling av den bærekraftige veksten til produksjons-områder som allerede er overbelastet. Situasjonen er prekær, og det kreves handlekraft. Lang ventetid på en stor politisk utredning hjelper ikke bio-massen i sjøen. Enkle justeringer av dagens ordninger er nok for nå. Dette vil la private aktører starte oppgradering av infrastrukturen i havet. Akvafuture mener forslaget nedenfor vil løse mange av dagens problemer og være enkelt å følge opp regulatorisk. Deres oppfatning er at ministeren kunne fått det implementert raskt, med begrenset risiko for Norge, samt gitt store inntekter til samfunnet.

Enkle justeringer
Utgangspunktet til selskapet er forslaget til Miljøteknologiordningen som ble ferdig utredet vinteren 2022. I deres forslag forenkles Miljøteknologiordningen ved at finberegningen på slam fjernes. Det foreslåtte er ikke praktisk gjennomførbart, og dette vil uansett fanges i utslipps-tillatelse på lokalitet etter dagens regelverk. Da gjenstår det et enkelt krav i forslaget som enkelt kan følges innenfor dagens driftsrutiner på en lokalitet: 0-lus.

Havministeren bør legge til rette for 25 års særtillatelser med krav om 0-lus-drift.

Dette blir enkelt å følge opp ved at lus må telles ukentlig i dag og er en godt innarbeidet rutine, og allerede lovpålagt rapportering kan automatisk kvalifisere for vekst. Dette vil realisere mange lokaliteter med lusefri drift. Dagens ordning med grunnrente bør gi et sterkt insentiv til å foreta slike investeringer.Dette bør utgjøre 30-50 prosent av samlet tillatelsesvolum i Norge i løpet av noen få år. De første minimum 10 prosentene bør utstedes allerede i høst.

Volumet bør allokeres slik:

Utstedes som kompensasjon for nedtrekk i røde soner:
• Aktørene får beholde produksjon ved å konvertere sine verste lokaliteter til null lus.

Til kvalifiserte aktører for etablering i grønne og gule produksjonsområder:
• Mot vederlag, fastpris eventuelt auksjon.
• For å kvalifisere: Ha lusefri produksjon.

Det er en skikkelig gulrot for alle å bli kvitt lusen! Da får man vokse.

• Aktører som har null lus rapportert siste år på sine lokaliteter.
• eller Mattilsynets vurdering for lusefri drift, Unntaksvekst bokstav A.

• Siden volumet er lusefritt bør det kunne realiseres i grønne og gule soner uten å forverre biologien. Til forskjell fra en konverteringsordning ala «miljøfleks» som vil medføre kraftig vekst i de røde produksjonsområder som er over-belastet i dag.

Det bør stanses salg av åpne tillatelser etter trafikklyssystemet:
• All vekst bør være lusefri

Haster med politiske vedtak
I vinter var i perioder halvparten av laksen som ble slaktet i Norge av nedsatt kvalitet.

Dette er i hovedsak utvendige sår på fisken som i stor grad skyldes mekaniske avlusninger. Den nedklassede andelen er fire-femdoblet på kun fem år. Videre står vi nå til knærne i lus langs kysten etter en varm sommer og høst. I havet er det to-tre grader varmere enn historisk, og da går produksjon av lus og fisk fort!

Med ofte to-tre års saksbehandlingstid for endringer på en lokalitet haster det med politisk vedtak, fordi det kommer til å bli verre før det kan bli bedre. Akvafuture har bevist at lusefritt oppdrett med slamoppsamling er økonomisk konkurransedyktig. Med håpet om en storstilt konverteringsordning går insentivet i dag i retning av investerings-stopp for å få best mulig uttelling i en eventuell konvertering. Dette bør avslås umiddelbart fra politisk hold.

Særtillatelser med 0-lus kan være starten på den bærekraftige veksten som trengs til inntekt for fellesskapet og på tidsbegrenset basis.

Ordningen oppnår følgende:
• Beholder aktivitet i røde soner, samtidig som det blir investert i den produksjonen som kan bidra i å løse de biologiske problemene.
• Bærekraftig vekst i øvrige områder.

Høstens tildelingsrunde (10 prosent, 100kt) vil:
• Sette i gang prosjektering av minimum 30 lusefrie lokaliteter langs kysten.
• Gi milliardinntekter til Havbruksfondet i 2024 (kommune og fylke).
• En bedre dynamikk i en konsesjons- belagt og konkurransebeskyttet industri, og mulighet for nye gründerbedrifter som utfordrer status quo i havbruk.

Sunn og god laks

MiljøLaks er vår unike laks. Den er produsert på en dokumentert bærekraftig og miljøvennlig måte.

Fiskevelferden til laksen blir godt ivaretatt og laksen får svømme i et godt vannmiljø gjennom hele sitt liv. Dette gir bedre muskulatur og meget god kvalitet på laksen.

Resultatet viser at vår laks er godt trimmet gjennom optimal strøm av vann i den lukkede merden.

Vannet hentes fra dypet, noe som gjør at laksen ikke blir utsatt for lakselus. Dette gir laksen et skinnende og godt utseende, i tillegg til en unik og god kjøttkvalitet og tekstur med optimal fordeling av fett og protein.

Unik produksjonsmetode
Vi har kontroll på sjøfasen for vår laks, og har selv har utviklet og produsert teknologien der laksen vokser opp. Vi benytter fornybar energi fra ren vannkraft, og i sjøen har vi pumpesystemer som sørger for:

• Friskt og lusefritt vann fra dypet
• Sirkulasjon inne merden som holder laksen sunn og aktiv
• Sedimenterbart avfall samles og benyttes for tillaging av fornybare produkter
• Teknologien gir sterkt redusert risiko for rømming av laks til omgivelsene
• Minimal håndtering av fisken skaper god vekst, trivsel og fiskevelferd
• Vi mener dette er den mest miljømessige bærekraftige sjøbaserte lakseproduksjonen i verden så langt

Bærekraftig
Vi har fokus på miljømessig bærekraft gjennom hele produksjonssyklusen.

Det benyttes kun fornybar energi til produksjonen av laksen. Systemet har dobbel sikring, og sørger for sterkt redusert sannsynlighet for rømming. Laksen produseres uten at den blir påført lakselus og sedimenterbart avfall blir brukt i nye, grønne verdikjeder. Vi mener derfor at dette er den mest miljømessige bærekraftige produksjonen av laks i sjøen i verden så langt.

Gjenbruk av avfall
Det er god kontroll på vannparameterene i de lukkede merdene, og sedimenterbare stoffer blir tatt hånd om i produksjonen.

Fôr-rester og naturlige ekskrementer fra laksen samles opp og blir gjenbrukt til produksjon av biogass, gjødsel eller andre fornybare produkter. Slik baner vi vei for en sirkulær matøkonomi der gjenbruk og bærekraft er i fokus.

Selskapsstruktur
Akvafuture AS har hovedkontor i Brønnøysund.

AkvaFuture AS driver oppdrett av bærekraftig og miljøvennlig laks på tre lokaliteter i Vevelstad og Brønnøy kommune. Selskapet prosjekterer, produserer og servicerer våre egne, patenterte og lukkede merder og fasiliteter.

www.akvafuture.com

I 1913, da selskapet var på sitt største, hadde de hele 1750 ansatte, mens den engang isolerte fjellbygdas befolkning hadde vokst fra omkring 50 innbyggere i 1890 til nesten 3000 i 1910! Foto: Creative Commons / J.E. Nahlin

En nylig signert avtale mellom rettighetshaverne i EMX Royalty Corporation og investeringsfondet Alpha Future Funds kan resultere i ny aktivitet i det tradisjonsrike gruveområdet.

Av Bjørn Tore Bjørsvik

Opp- og nedtur
Under andre verdenskrig ble Sulitjelma Gruber ansett for å være så viktig for tysk krigsindustri at produksjonen ble holdt i gang til tross for at Gestapo visste at ansatte drev illegale aktiviteter. Okkupantene unnlot angivelig å gripe inn ettersom de fryktet at arrestasjon av nøkkelpersonell ville ramme produksjonen.
Etterspørselen etter Sulitjelmas produkter var stor etter krigen og for å håndtere transporten ble Sulitjelmabanen mellom Sulitjelma og Finneid ved Skjerstadfjorden i Nordland ferdigstilt i 1956. Før dette gikk transporten både med tog og dampskip.
Oppgangstidene etter andre verdenskrig gikk over i usikkerhet da kobberprisene gjorde et kraftig fall i 1975. Den svekkede lønnsomheten som fulgte førte til rasjonaliseringer av driften og oppsigelser. I 1983 hjemfalt bergverkskonsesjonen til staten som dermed overtok gruvedrifta. Den siste rest av bergverksdrift i Sulitjelma ble lagt ned i 1991.

Kilde: Wikipedia/Nordlandsmuseet

– Når myndighetene stiller tøffe miljøkrav, så fremmer det en grønnere utvikling i vår bransje, sier administrerende direktør i Torghatten Nord AS, Marius Hansen. Foto: Torghatten

Torghatten Nord AS rigger seg for fremtiden og har ingenting imot grønt temposkifte.

Kunstverk forbedrer estetikken og atmosfæren i arbeidsmiljøet.

Her får du mange ideer om hva mange bedrifter behøver å kjøpe, men som ikke mange enda har kjøpt. Hver bedrift har unike behov, men disse er bredt anvendelige i mange ulike industrier.

Ideer for investering i digitale teknologier: Kan gi bedrifter en konkurransefordel i et stadig mer komplekst marked.

1. Mange bedrifter har grunnleggende sikkerhetsløsninger på plass, men med økende trusler som ransomware, kan investering i avanserte cybersikkerhetsløsninger være en god idé. Mange små bedrifter har ennå ikke investert tilstrekkelig i datasikkerhet. Herunder kan vi også nevne identitets- og tilgangsstyringssystemer for å forbedre interne sikkerhetsprotokoller.

2. Blockchain-teknologi: For sikrere og mer transparente transaksjoner.

3. Automatiseringsverktøy. Det er mange bedrifter som ennå ikke fullt ut har utnyttet automatisering for å effektivisere operasjoner. HR-systemer: For bedre personalforvaltning og effektivitet. Automatiserte regnskapssystemer: For å effektivisere bokføring og rapportering.

4. Dataanalyseprogramvare: For å forstå kundeadferd, forbedre tjenester og beslutningstaking kan investering i avansert dataanalyse være nyttig.

5. Fjernarbeidsløsninger: For å bedre tilpasse seg hybride arbeidsmodeller. Pandemien har vist viktigheten av fleksible arbeidsforhold, men mange bedrifter har ikke permanent implementert teknologi for fjernarbeid.

6. Kulturbyggende programvare: Teambygging og bedriftskultur er ofte oversett, men det finnes programvare som kan hjelpe med å bygge en positiv kultur.

7. Kundeopplevelsesplattformer: For å bedre håndtere kundens reise og forbedre deres tilfredshet. For å samle kundeinteraksjoner fra ulike kanaler og analysere dem.

8. KI-drevne markedsføringsplattformer: For å personalisere kundeopplevelser.

9. Chatbots for kundeservice: For å automatisere rutineoppgaver og forbedre kundetilfredshet.

10. E-læringsplattformer: Bedrifter kan forbedre kompetansebygging blant ansatte gjennom online kurs.

11. Augmented Reality (AR)-verktøy: For opplæring eller produktvisninger.

12. 3D-printere: For prototyping eller småskala produksjon.

13. IoT-enheter for overvåking eller strømsparing: Begrepet IoT, eller Internet of Things, refererer til det kollektive nettverket av tilkoblede enheter og teknologi som letter kommunikasjon mellom enheter og skyen, samt mellom enhetene selv. For eksempel for å holde styr på inventar eller utstyr i sanntid.

14. Språkoversettelsesverktøy: For internasjonal ekspansjon eller flerkulturelle arbeidsmiljøer.

15. Droner: For inspeksjon av eiendom, levering, eller markedsføring.

16. Helse- og sikkerhetsteknologi: Som f.eks. berøringsfrie temperaturmålere eller luftkvalitetsmålere.

Ideer for investering i ikke-digitale produkter: Å investere i slike produkter kan bidra til å skape et mer funksjonelt, effektivt og behagelig arbeidsmiljø, og kan forbedre den generelle arbeidskvaliteten, helsen og trivselen blant ansatte.

17. Bærekraftige forsyninger og teknologi: Energi-effektive maskiner og systemer for avfallsbehandling er ofte oversett, f.eks.: Resirkulerbart kontormateriale, komposterbare kaffekopper, miljøvennlig rengjøringsutstyr, gjenbrukbare matinnpakninger for å redusere bruken av plastfolie og plastposer, gjenbrukbare kluter for å erstatte engangs papirhåndklær og kluter.

18. Verktøy for stresshåndtering: Som stressballer eller små «fidget»-leker.

19. Spill og puslespill i pauserommet: For mental avkobling og teambygging.

20. Mental helsestøtte: I en tid med økende stress, kan psykologtjenester eller mentale helseprogrammer for ansatte være en god investering.

21. Ergonomiske møbler: For å fremme bedre arbeidsstillinger og redusere helseproblemer blant ansatte, f.eks. sitt-/stå-skrivebord: For variert arbeidsstilling gjennom dagen.

22. Ergonomiske tastaturer og mus: For å minske risikoen for muskel- og skjelettplager.

23. Holdningskorrigeringsseler: For å hjelpe ansatte med å vedlikeholde god holdning.

24. Anti-trøtthetsmatter: For de som står mye i jobben, som i butikker eller på verksteder.

25. Lydisolerende materialer: For å skape roligere arbeidsmiljøer.

26. Modulære kontorløsninger: For fleksibel utnyttelse av arbeidsplasser.

27. Plantevern og luftrensere: For å forbedre inneklimaet på kontoret.

28. Nødutstyr og førstehjelpssett: Ofte oversett, men viktig for sikkerheten.

29. Førstehjelpskurs eller brannsikkerhetskurs: Fysisk opplæringsmateriell og dummy-utstyr for praktiske øvelser.

30. Elektriske scootere eller sykler: For kortere reiser rundt på et stort bedriftsområde.

31. Tak- eller veggmonterte whiteboards: For spontane møter og idégenerering.

32. Mikro-kjøkkener eller snack-stasjoner: For å fremme trivsel og samhold blant ansatte.

33. Kvalitetsbelysning: For å forbedre fokus og redusere øyetretthet.

34. Bevegelige skillevegger: For enkel omorganisering av kontorlokaler uten store ombygginger.

35. Hånddrevne papirødeleggere: For å sikre konfidensiell informasjon uten å være avhengig av strøm.

36. Kvalitetskaffe- og te-løsninger: For å forbedre ansattes trivsel og produktivitet.

37. Kjæledyrvennlige fasiliteter: For de bedriftene som tillater kjæledyr på arbeidsplassen.

38. Kunstverk eller dekor: For å forbedre estetikken og atmosfæren i arbeidsmiljøet.

39. Vannfiltreringssystemer: For å tilby renere drikkevann til de ansatte.

40. Solskjerming: For å redusere solblend og varme i kontorbygninger.

41. Magnetiske oppslagstavler: For enkel deling av informasjon og planer.

42. Interaktive informasjonstavler: Fysiske tavler der man kan skrive og feste informasjon for alle ansatte.

43. Gjenbrukbare navneskilt: For enkel identifikasjon i større bedrifter eller ved arrangementer.

44. Ulike typer tidtakere: For å fremme teknikker som Pomodoro for økt produktivitet.

45. Personlige oppbevaringsløsninger: Som låsbare skap for ansattes personlige eiendeler.

46. Fargekoder og etiketter: For bedre organisasjon av fysiske dokumenter, hyller og arbeidsområder.

47. Boksepute for trening og nedsatt stress.

48. Styrketreningsbenk for økt styrke og nedsatt stress.

49. Tredemølle for nedsatt stress og økt utholdenhet.

50. Bordtennisbord for moro, avkopling og nedsatt stress.

– Vi kan ikke vente lenger før det gjøres vedtak om å bygge dobbeltspor, sier Narvik-ordfører Rune Edvardsen. Foto: Kjetil Moe/Narvik kommune

Jo mer Nord-Norge står sammen, jo større gjennomslagskraft har vi, sier ordfører i Narvik, Rune Edvardsen.

Av Edd Meby

– Men det krever også at vi prioriterer slik at de viktigste prosjektene blir gjennomført først, mener Edvardsen
– Det må jobbes enda bedre fra hele Nord-Norge for å få gjennomført viktige samferdselsprosjekt, og for å få Stortinget til å bevilge de pengene som er nødvendig. Nord-Norge må få et skikkelig samferdselsløft slik konseptvalgutredning (KVU) for transportløsninger i Nord-Norge har vist er nødvendig. Da kreves det tverrpolitisk innsats.

Langvarig kamp
Ofotbanen har vært en kampsak i flere tiår, men Edvardsen er ikke enig i at Ofotbanen ikke har vært prioritert og peker på flere tiltak for å bedre kapasiteten. Det har også vært brukt mye penger på Narvikterminalen, men det har likevel ikke vært nok. Status for Ofotbanen akkurat nå er at det skal bygges tre nye kryssingsspor, og Stortinget har bedt om at dette blir gjort i løpet av de kommende seks årene. Ordføreren er fornøyd med at dette kommer på plass.
– Vi tar det for gitt at dette følges opp med nødvendige midler i kommende statsbudsjett. Kryssingssporene vil bedre kapasiteten, men det er ikke nok på litt lengre sikt. Det er konkrete planer om flere tog, både flere malmtog og flere fisketog, men det er snart ikke plass til flere tog på banen, derfor må det også bygges dobbeltspor.

Strategisk betydning
I tillegg til Narviks betydning som terminal for malm og fisk legger Rune Edvardsen vekt på Narvik som mottakssted for NATO og våre allierte som skal komme oss til unnsetning eller som skal hit for å delta i øvelser. Spesielt sett i sammenheng med Nord-Norges økende strategiske betydning som en følge av krigen i Ukraina.
– Da er det avgjørende at vi har en infrastruktur som gjør at utstyr og militære kjøretøy raskt og effektivt kan transporteres inn mot Sverige og Finland. Det er derfor et nasjonalt anliggende å sørge for at flaskehalsene blir fjernet, og da er ikke bare Ofotbanen, men også E6 Narviktunnelen gjennom Narvik sentrum viktig, sier han.

Store tap
Vinteren 2024 ble god dokumentasjon på behovet for oppgradering av Ofotbanen. To togavsporinger resulterte i at Norges mest trafikkerte jernbane ble satt ut av spill, og det svenske gruveselskapet LKAB ble anslått å tape rundt 100 millioner kroner per dag på at malmtogene sto. Regjeringen planlegger å ruste opp banen med to eller tre nye krysningsspor på strekningen mellom Narvik og Riksgrensen, men samferdselsministeren har avvist at det er behov for dobbeltspor nå. Til tross for at avsporingene har skapt store samfunnsmessige konsekvenser for verdiskaping, forsyningssikkerhet og den geopolitiske sikkerheten.

Nordnorsk betydning
Narvik jobber målbevisst for å løfte Ofotbanen høyere opp i statsbudsjettet i årene som kommer og har over flere år arbeidet for å få vedtatt kapasitetsøkninger på banen. Dette er et arbeid som gjøres tverrpolitisk i Narvik kommune, i samarbeid med Nordland fylkeskommune, transportaktørene, interesseorganisasjoner, næringslivet og andre.
– Vi opplever at hele landsdelen ser behovet, og bedre kapasitet på Ofotbanen er jo ikke først og fremst en Narviksak, men en sak for hele Nord-Norge. Vi har god kontakt med regjering og Storting om dette, og jeg snakker ofte med statsråder eller stortingsrepresentanter om Ofotbanen.

Sterk støtte
«Det må gjøres grep på Ofotbanen i framtiden. Og det vil vi komme tilbake til», har samferdselsministeren uttalt, men Rune Edvardsen har det travelt:
– Det haster, og vi kan ikke vente lenger før det gjøres vedtak om å bygge dobbeltspor.
– Samarbeider dere med andre regioner i arbeidet med å legge press på regjeringen og Stortinget i denne saken?
– Ja, vi opplever at vi har sterk støtte også fra Lofoten og Vesterålen i kravet om økt kapasitet på Ofotbanen. Og dette er jo ikke først og fremst en Narviksak, men en viktig sak for hele landsdelen, ikke minst for Lofoten og Vesterålen som eksporterer veldig mye fisk med Ofotbanen. Vi har også støtte fra Troms og Finnmark som også har betydelig interesse i at det kan kjøres flere tog.

Bussring har klart å holde stand der tidligere konkurrenter er spist opp av store operatører som i stor grad lever av å tilby rutebuss-virksomhet til fylker og kommuner. Her fra selskapets Tromsø-kontor, som ligger strategisk vegg i vegg med Nordic Last og Buss sine verksteder/kontorer og som har agentur på Volvo’s busser og lastebiler i nord. Foto: Dag-Håvard Danielsen

Tidligere har det vært en rekke nordnorske buss-selskaper som har vært engasjert i rute og busstrafikk. Nå er så å si alle borte. De som var, er blitt del av Connect, Nobina og liknende. Bussring er alene om å være en familieeid, betydelig nordnorsk bussoperatør.

Av Knut Ørjasæter

Selskapet har hatt en forholdsvis kraftig vekst de siste årene der omsetningen gjorde et kraftig hopp på over 80 prosent fra 2021 til 2022. Dette er et nivå på omsetningen som selskapet klarte å holde i 2023. Inntjeningen har variert med mindre underskudd til rekordåret 2022 da selskapet satt igjen med nærmere 10 millioner kroner i pluss etter at alle regninger var betalt.

Hovedkontor i Nordreisa
Bussring er i dag Norges største turné-transportør. Selskapet er Nord-Norges største turbussoperatør med vel 40 turbusser, minibusser og VIP-biler og med over 100 ansatte. Hovedkontoret ligger i Nordreisa i Nord-Troms. Det ble etablert under vanskelige kår i 1957.

Blant kundene finner vi Arctic Race of Norway, Forsvaret i indre Troms og Flybuss-virksomhet i Tromsø samt at de er turnebuss for Riksteatret. I samarbeid med kolleger i Sverige og Finland har Bussring etablert Arctic Route for å få del i den økte turisttrafikken som har kommet til Nord-Norge etter pandemien. Noen av disse rutene er svært lange, som eksempelvis Tromsø-Kabelvåg som tar 13 timer inkludert ferger eller Narvik-Å i Lofoten som tar mellom 11 og 12 timer. Dette krever komfortable busser.

Daglig går det buss mellom Tromsø og Rovaniemi (Finland) i vinterhalvåret. Videre mellom Tromsø og Narvik, Tromsø og Lyngen, Tromsø og Storslett, og mellom Tromsø og Skjervøy. Om sommeren har Bussring daglige ruter til Lofoten fra både Tromsø og Narvik.

Bussring har klart å holde stand der tidligere konkurrenter er spist opp av store operatører som i stor grad lever av å tilby rutebuss-virksomhet til fylker og kommuner.

LANGE TRADISJONER: Egil Kristoffersen & Sønner AS har røtter tilbake til 1930-tallet og foredling av hvitfisk. I 1984 ble selskapet tildelt sin første konsesjon for oppdrett av laks i Bø. Foto: Jennskaret.no

2023 ble nok et godt år for Egil Kristoffersen & Sønner AS, der selskapet kunne betale ned siste krone av langsiktig gjeld.

Av – Jonas Ellingsen

– En milepæl, og noe jeg har jobbet for i 20 år, forteller daglig leder Eva Kristoffersen til Nordnorsk Rapport.
Gjeldfri og herre i eget hus, heter det så fint. Daglig leder Eva Kristoffersen leder nå et selskap uten langsiktige lån. Regnskapet viser en egenkapital på nesten 838,8 millioner kroner. Det tilsvarer en egenkapitalprosent på nærmere 80 prosent.

Pene tall
2022 ble et av de beste årene i selskapets historie. Egil Kristoffersen & Sønner AS satte ny rekord for omsetning med 589,5 millioner kroner, der driftskostnader var på 408,4 millioner og driftsresultat endte på 177,5 millioner.
I 2023 ble omsetningen 571,2 millioner, driftsresultatet 139,9 millioner og årsresultatet 119 millioner kroner.
– Vi er litt ned fra 2022, men like fullt er vi godt fornøyd med fjoråret, sier Eva Kristoffersen.

Traff med investeringer
Med solid egenkapital er selskapet godt rustet for fremtiden og nye investeringer. Men foreløpig har selskapet satt nye og tunge investeringer på vent.
– Usikkerhet rundt grunnrenteskatten og mulige nye føringer for havbruksnæringen gjør at vi tar det litt med ro og avventer hva som skjer, sier hun.
– Det gjenstår fortsatt å se hvordan grunnrenta slår ut. Jeg synes ennå ordningen virker uoversiktlig, og det har jo også kommet endringer underveis. Vi har derfor ventet med å gjøre tilpasninger, som å omstrukturere selskapet, forteller hun.
Selskapet gjorde betydelige investeringer i båter, flåter og utstyrspark for noen år siden. – Vi investerte før den store prisøkningen kom, og når vi ser i bakspeilet er vi naturligvis veldig fornøyd med det. Vi er godt utstyrt på de fleste områder. Vi har vurdert et større løft for slakteriet, men i dag slakter vi kun for oss selv, og det er nok av slaktekapasitet i Vesterålen dersom vi skulle få økt behov, sier Kristoffersen.

Nye løsninger
Hun følger med på utviklingen av nye løsninger for havbruk, der en rekke lukkede og semi-lukkede anlegg nå testes som alternativ til åpne anlegg i sjø.
– Det er en stor debatt der ute om oppdrettsnæringens miljøavtrykk, så vi holder åpent for at det kan komme nye føringer om hvordan et selskap som vårt skal drive.
– Jeg føler at de konseptene som nå er under utprøving langt fra er ferdigutviklet. Mye ser bra ut på tegnebrettet, men når det settes i drift kommer svakhetene frem. Noen landbaserte konsept ser jo lovende ut, men da med mindre volum fisk. Vi har stor tro på at det kommer gode løsninger, men det er nok et stykke igjen. Vi er for små til å være innovatører.. Vi står foreløpig på sidelinjen og følger med, slik at vi er kompetent den dagen vi må gjøre et valg. Hvis nye løsninger er bra for fisk og folk, så vil de være bra for helheten også.
Når reglene for miljøteknologiordningen kommer, vet vi også mer om spillereglene fremover, sier Eva Kristoffersen.

Elektrifisering
Men selskapet i Bø er langt fra bakpå i forhold til å ta i bruk nye løsninger. – Luselasere har vært i drift i fem år, så der var vi nokså tidlig ute.
I forhold til elektrifisering gjorde vi retrofit med Ebox batteripakke fra Moen Marin på en av våre servicebåter i fjor. Det ser ut til å fungere godt og gir betydelig reduksjon i forbruk av drivstoff. Arbeidsmiljøet for de ansatte blir også mye bedre, siden det er helt stille når båten ligger ved merdene og bruker kran. Vi var den første til å ta i bruk hybridløsningen med Ebox i et så stort prosjekt, og vi vurderer nå om flere av våre båter skal få samme oppgradering. Landstrøm til forflåtene er vanskelig å få til der vi driver, men vi har lagt om til hybriddrift med batteripakker på alle flåtene, forteller hun.

Drift på det jevne
Hos Egil Kristoffersen & Sønner er det meste på det jevne om dagen. ILA har i skrivende stund rammet 21 oppdrettere langs kysten, men i merdene i Bø er det ikke registrert sykdom eller algeangrep. Konsernet er en betydelig arbeidsgiver, og har 81 ansatte fordelt på 66 arbeidstakere i Bø og 15 ansatte på det heleide smoltselskapet i Meløy. – Vi har noen få personer på teknisk som pendler fra Sortland, men ellers er alle bosatt i Bø kommune. Noen ansatte er fra Litauen, Ukraina og andre land, men de eier eller leier hus her, og bruker tilbud som barnehage, skole og butikker. En tilflytting som totalt sett er svært positiv for kommunen vår, sier Eva.

Kronekurs og priser
Nå om dagen følger hun med på nedgangen i lakseprisene.
– Etter mange år i denne bransjen vet jeg jo at det går opp og ned, men akkurat nå er det interessant å se om prisnedgangen fører til at markedet blir større igjen. Prisvekst på matvarer har gjort at folk endrer matvaner, og det påvirker også etterspørselen etter laks. En prisnedgang gjør at laksen blir mer attraktiv og får større plass på middagsbordet, sier hun. Mistanke og tilfeller av ILA og algeangrep hos store produsenter er en av forklaringene på prisnedgang, siden store partier nå tas ut og sendes ut på markedet.

En svak norsk krone har også gjort norsk laks attraktiv i markedet, men kursen er en ulempe ved kjøp av båt, flåter og annet utstyr fra utlandet. – Alt vi kjøper fra utlandet har økt markant i pris, og lav kronekurs er med på å forsterke tapet av kjøpekraft. Kronekursen blir derfor til syvende og sist et nullsumspill.
Prisene på det vi kjøper i Norge har også økt markant. Prisene på fôr har økt 15-20 prosent de siste to årene. Det påvirker lønnsomheten, spesielt når prisene på laks går ned samtidig. Endringene i verdensøkonomien er i høyeste grad merkbare i vår bransje, fastslår Eva Kristoffersen.

FAKTA: Egil Kristoffersen & Sønner AS

Egil Kristoffersen & Sønner AS er i dag et konsern bestående av smoltproduksjon i datterselskapet Nordland Akva AS tilhørende i Meløy, og matfiskproduksjon og egen slakterivirksomhet med pakkenummer N-234 i Egil Kristoffersen & Sønner AS i Bø i Vesterålen.

I tillegg til det heleide datterselskapet Nordland Akva AS har konsernet  eierposter i smoltanlegget Lødingen Fisk AS (~44 prosent) og i havbruksselskapet Norway Royal Salmon ASA (~10,5 prosent).

Selskapet har seks konsesjoner for oppdrett av laks på til sammen 4728 tonn maksimalt tillatt biomasse. Settefiskanlegget har tillatelse til å produsere 6 millioner smolt, og benytte 1500 tonn fôr i året. Kilde: Jennskaret.no

Glimt fra historien

Egil Kristoffersen & Sønner AS har røtter tilbake til 1930-tallet. Egil Kristoffersen, bestefar til Eva Maria Kristoffersen som leder selskapet i dag, var plaget med sjøsyke og valgte å satse på foredling av hvitfisk i stedet for å ro fiske selv. Egil og kona slo seg ned i Nykvågen, et fiskevær på yttersida av kommunen med strategisk nærhet til rike fiskefelt, og drev bedriften sammen. Selskapet som ble stiftet het Egil Kristoffersen & Co. Egenkapitalen til oppstarten i Nykvåg kom fra en periode med knallhardt arbeid i gruvene på Svalbard.

På høsten i 1966, den rolige perioden av året for hvitfiskindustrien, ble aksjeselskapet Egil Kristoffersen & Sønner etablert.

Ut over 70-tallet fenget nye tanker om fiskeoppdrett Egil Kristoffersen, men for å få tildelt konsesjon for fiskeoppdrett fra myndighetene, måtte man ha kompetanse på området. Konsesjoner for fiskeoppdrett ble i starten delt ut for å gi hvitfiskindustrien et supplement, og grunnlag for aktivitet gjennom større deler av året. Sammen med Hans Petter Meland og Arvid Olsen etablerte Egil Kristoffersen selskapet Svenningen Fiskeoppdrett på Lovund.

Åtte år senere, i 1984, fikk Egil Kristoffersen & Sønner AS tildelt sin første konsesjon for oppdrett av laks i Bø. Det ble satt ut 10.000 smolt som var slakteklar i 1986. Fisken ble slaktet og solgt fra foredlingsanlegget på Hysjordneset i Jennskaret. Utbyttet var 44-45 tonn. Til sammenligning slaktes det nå 15.000 fisk per skift i Bø.
Kilde: Jennskaret.no