– Vi må være offensive, mener Bø-ordfører Sture Pedersen.

Ordfører Sture Pedersen i Bø kommune vil heller være en pådriver for mineralutvinning.

For mye motstand

Opprinnelig skulle den siste norskdrevne kullgruven, Gruve 7, stenges høsten 2023. Krigen i Ukraina fikk prisen på blant annet kull til å skyte i været. Både bedre kullpriser og internasjonale politiske spenninger sørget for at Store Norske i 2023 valgte å forlenge driften av Gruve 7 frem til sommeren 2025. Kullet brukes til industriell produksjon og til energi i Longyearbyen. Foto: Tommy Dahl Markussen/Store Norske

Kull har vært gull for Svalbard og for norsk myndighetsutøvelse og kontroll av øygruppen. Nå i sommer skal norsk kullutvinning gå over i historiebøkene. 100 års kullhistorie skal avsluttes. Bakgrunnen har vært svak lønnsomhet og et grønt skifte der kull regnes som en miljøversting. Politisk uro i verden og et mer aggressivt Russland må få norske myndigheter til å snu og la gruva leve. Gamle tungvektere i norsk gruvedrift er svært bekymret for økt konfliktnivå der kullutvinning kan rokke ved norsk myndighetsutøvelse.

Av Knut Ørjasæter

Tidligere sjef for Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS og Svalbardveteran, Robert Hermansen, gikk nylig offentlig ut med sin bekymring i et intervju med Klassekampen. Han poengterer at selv om norske myndigheter legger ned, kan andre land starte gruvedriften opp igjen. Det kan være en inngangsbillett for økte politiske spenninger i nordområdene, ettersom supermaktene nå viser økt interesse for nordområdene.

Sikkerhetsinspektør og Arbeiderpartipolitiker på Svalbard, Svein Jonny Albrigtsen, har lenge advart om det samme. Han er en Svalbardveteran med fartstid på øygruppen siden 1980-tallet. Også han frykter at stans i gruvedrift kan føre til at andre medlemsland av Svalbardtraktaten overtar der det er mulig å drive med gruvedrift.

Aktivitetsplikt
Det er Bergverksordningen som blant annet regulerer skattlegging, utvinning og rettigheter til ressurser på Svalbard, som gir andre aktører mulighet til å overta felt når norsk drift opphører og utmål tilbakeleveres. Det er krav om arbeidsplikt eller aktivitet for å beholde utmål. Store Norske sitter i dag på 335 utmål på Svalbard. Primært har utmålene vært reservert for framtidig kulldrift. 28 av disse utvinningsrettighetene skal nå tilbakeleveres. Skal utmålet holdes i hevd, må det gjennomføres minst 1500 dagsverk på området i løpet av en femårsperiode. Det kan søkes om dispensasjon hvis utmålene er reservert for eksisterende bergverksdrift.

Hermansen påpeker i intervjuet at det allerede er gjort interessante funn av både kull og andre mineraler på øygruppen. Det russiske gruveselskapet Trust Arktikugol har dessuten lenge signalisert at de ønsker å utvide sin drift. Kinesiske selskaper har forsøkt å kjøpe arealer med påviste mineralforekomster. Videre er det nok kull i Operafjellet til 15–20 års drift. Kullet har en kvalitet som stålindustrien i Europa betaler godt for. Kullet er en innsatsfaktor i stålproduksjon og ikke i forurensende energiproduksjon.

Opprinnelig skulle den siste norskdrevne kullgruven, Gruve 7, stenges høsten 2023. Krigen i Ukraina fikk prisen på blant annet kull til å skyte i været. Både bedre kullpriser og internasjonale politiske spenninger sørget for at Store Norske i 2023 valgte å forlenge driften av Gruve 7 frem til sommeren 2025.
I tillegg til salg av kull ut i markedet brukes kull fra Gruve 7 til drift av kullkraftverket som forsyner Longyearbyen med strøm. Mellom 50 og 60 ansatte fikk fortsette i jobb fremover etter forlengelsen. Historisk har gruvedriften har vært den viktigste arbeidsplassen i Longyearbyen.

Da forlengelsen ble offentliggjort uttalte Jan Morten Ertsaas, administrerende direktør i Store Norske følgende:
– Dette er en god løsning for alle parter. Vi får tatt ut tilgjengelige kullreserver i Gruve 7 og er sikret god lønnsomhet med lav markedsrisiko. Avtalen er med en kunde vi har hatt et langvarig profesjonelt samarbeid med. For vår del gir det oss noe lengre tid til en krevende og nødvendig omstilling av selskapet. Ikke minst er det gledelig for våre ansatte i Gruve 7, som får mer forutsigbarhet og kan stå lengre i jobb.

Fredning – ingen beskyttelse
Store Norske mener utmålene som skal tilbakeleveres som forretningsmessig lite interessante. De er utilgjengelige, de ligger i verneområder og er belagt med begrensninger.
– De inneholder heller ikke ressurser som vi tenker å drive med i framtiden, uttalte Ertsaas nylig til NRK.
Robert Hermansen mener det ikke er nok.
– Norge har fredet arealer for å hindre industriutbygging, poengterer Hermansen i intervjuet med Klassekampen. – Jeg tviler på at dette blir godkjent om land som har undertegnet Svalbardtraktaten ønsker å starte industri. De vil vise til kravet om likebehandling. Det vil trolig skape spenninger hvis et annet land går inn og starter opp igjen gruvedrift, og ikke minst vil det være et enormt prestisjetap for norske myndigheter, men de har loven på sin side. Resultatet kan bli en undergraving av norsk autoritet på Svalbard.

Han får også støtte for dette av Per Arne Totland, som har skrevet bøker om Svalbard og konfliktene som har preget øygruppa gjennom hundre år. Den sikkerhetspolitiske utviklingen har økt betydningen av å befeste og sikre norsk bosetting på Svalbard.
– Selv om sannsynligheten er liten for at et utenlandsk selskap får tillatelse til å starte gruvedrift etter å ha skaffet seg et utmål, representerer utmålene et kraftfullt verktøy for en fremmed stat som måtte ønske å utfordre norsk svalbardpolitikk og legge press på Norge, uttalte Totland i en kommentar i forbindelse med tilbakeleveringen av utmål. Han peker spesielt på Russland.

Ny E6 under bygging av Kringelmomyra i Grane kommune. Foto: Statens vegvesen

Når den siste etappen på nye E6 gjøres ferdig høsten 2025, er det en milepæl for Nord-Norge.

Av Edd Meby

• Prosjektet har rullet siden 2010.
• 157 kilometer med ny vei.
• Innkorting av E6 med 6,2 kilometer.
• Økt trafikksikkerhet.
• 20 minutter kortere kjøretid fra Saltfjellet til Trøndelag.

På fiskemarkeder i Spania er norsk sjømat et populært innslag, og Norges Sjømatråd er en aktiv markedsfører av norske produkter. Foto: Edd Meby

Der det er norsk sjømat – der er Norges Sjømatråd.

Av Edd Meby

Norges Sjømatråd er markedsorganisasjonen som jobber sammen med den norske sjømatnæringen for å øke verdien av norsk sjømat – både i etablerte og nye markeder verden over.

Statsaksjeselskap
Rent formelt er sjømatrådet et statsaksjeselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet, og finansieres gjennom en lovpålagt avgift på eksport av norsk sjømat. Selskapet har hovedkontor i Tromsø og 15 kontorer i utlandet. Selskapets rundt 80 ansatte jobber med markedsadgang, markedsinnsikt, markedsføring, PR og beredskap. Merkevaren «Seafood from Norway» er en felles plattform som den norske næringen bygger videre på i sitt markedsarbeid. Den bygger på historien om sjømatnasjonen Norge, artene og sjømaten fra Norge.

USA er prioritert
Selv om sjømatrådet satser bredt og innsatsen er fordelt på de rundt 30 markedene selskapet investerer i, må også sjømatrådet spisse sine ressurser.
– Vi tar utgangspunkt i det planverket vi har, og hvor vi har hatt tilstedeværelse over tid – landene vi har kontorer i. Her er det med tung tilstedeværelse i Europa. Så har vi 5-årsplaner, hvor sentral- og øst Europa vil bli vektlagt tyngre, forteller kommunikasjonsdirektør Martin Skaug til Nordnorsk Rapport.
– Tatt i betraktning vekst de siste årene og potensial fremover står også USA høyt på listen over prioriterte markeder. Også hjemmemarkedet her i Norge, vil under Godfisk-paraplyen få høyere prioritet som følge av den negative konsumtrenden vi har hatt de siste årene.

God fart i 2025
Sett utenfra har både forvaltning av sjømatressursene, kvaliteten på norsk sjømat og markedsføringen vært en eneste lang suksesshistorie. I 2023 ble det satt eksportrekord i med 172 milliarder kroner og ny rekord med 175 milliarder i 2024. Selv om volumene varierer har verdiskapingen vært enorm, med norsk laks som den store driveren, sammen med torsk og makrell. Og selv med global usikkerhet og lavere kvoter på torsk, så eksporterte Norge sjømat for 15,3 milliarder kroner i januar 2025. Det er en økning på 1,9 milliarder kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Lager scenarier
Den spente politiske situasjonen, og en eventuell verdensomspenennde handelskrig er dårlig nytt for et lite land som Norge, som baserer seg på fri handel. Hvordan forbereder Norges sjømatråd seg på en global handelskrig?
– Vi utfører vårt oppdrag som lyttepost for en samlet sjømatnæring. Vi følger med på gjeldende regelverk for eksport og import, overvåker mediebildet, gjør scenariotenkninger på hva som kan skje med vareflyten dersom ulike tollsatser og mottiltak innføres, for å nevne noen eksempler, sier Martin Skaug.
– Hvor er de nye markedene for norsk sjømat?
– I den grad vi kan kalle det «nye markeder», så ser vi som nevnt et potensial både i Øst-Europa, deler av Asia og i Afrika.

Dropper dyr torsk
For Nord-Norge er det avgjørende at sjømatrådet lykkes i sitt markedsarbeid, kanskje spesielt på torsk og laks.
– Høye priser og lavere volum er en stor utfordring i verdikjedene for torsk, både for industrien i Norge og aktørene i utlandet. Eksempelvis ser vi i Fish & Chips-industrien i England at flere forsøker å bruke alternative arter. Også i Portugal er det svært utfordrende for portugisisk industri å få tilgang til fryst eller saltet torsk for klippfiskproduksjon, sier Skaug – og legger til:
– Høye priser gjør også at torsk for mange er i ferd med å endres fra å være hverdagsmat til å bli en mer eksklusiv rett. Med den laveste forventede fangsten av atlanterhavstorsk noensinne vil vi naturlig nok også få en nedgang i konsum i takt med nedgangen i fangst.

———————————————————————————————————–

FAKTA: NORGES SJØMATRÅD

• Hovedkontoret er i Tromsø, hvor omtrent 50 medarbeidere jobber i fagavdelinger og støttefunksjoner for sjømatnæringen og markedene.
• Sjømatrådet har utsendinger i 15 land og gjør markedsinvesteringer i 27 land verden over.
• Sjømatrådet er en del av regjeringens virkemiddelapparat for næringsfremme i utlandet, Team Norway, og er i de fleste markeder samlokalisert med utenrikstjenesten og Innovasjon Norge. Utsendingene har diplomatstatus.
• Sjømatrådet har avtaler med lokale PR- og mediebyrå som bidrar med verdifull lokalkunnskap og fagekspertise i markedene norsk næringsliv investerer i.

STARTEN: Marianne Sivertsen Næss var en populær ordfører i Hammerfest. Hun fikk særlig skryt for måten hun loste kommunen gjennom pandemien på. Foto: NFD / David Berg Tvetene

Marianne Sivertsen Næss (51) har gjort lynkarriere på Stortinget, og er på kort tid blitt en av regjeringens sentrale politikere. Det overrasker mest henne selv.

Av Bjørn Moholdt

– Jeg har aldri vært opptatt av karriere, sier hammerfestingen.
Det som for utenforstående kan virke som underspill vil være gjenkjennende for de som kjenner henne. Ærlig og oppriktig, personlig med masse empati.

– Folk skal vite hvem de har med å gjøre, understreker hun.
Hennes personlige historie er med og underbygger det.

Diplom for tombola
På overflaten er hun mild og imøtekommende, familiekjær og opptatt av stedet der hun kommer fra. Samtidig – under rektorfasaden – ligger det et engasjement som bobler til overflaten, særlig i saker som ligger hjertet – og hjemtraktene – nært.

– Tør du å være rebellen fra nord som taler sentralmakta midt imot? spurte en reporter henne for en tid siden.

– Jeg vil ikke nøle når jeg mener det er riktig.

Hennes historie forklarer trolig hvorfor. Marianne Sivertsen Næss kom til verden en marsdag i 1974, og ganske tidlig engasjerte hun seg både i idrett og lokal frivillighet. Som tombola til inntekt for Redd Barna. For sistnevnte vanket det sågar diplom for innsatsen.

Etter å ha vært innom flere idretter opp gjennom årene fokuserte Sivertsen Næss på fotballen, noe hennes fremtidige mann også var opptatt av og spesielt god til, noe som kanskje var tungen på vektskålen?
Som mange andre på hennes alder fislet imidlertid sportskarrieren hen i ungdomstidens distraksjoner. Hun hadde så mye annet fore.

Skjellsettende opplevelse
Noen år senere, i et intervju i lokalavisen Finnmark Dagblad, avsløres en side ved henne som i likhet med andre folkekjære folkevalgte taler til den vordende politikernes fordel.

– Jeg kan være vimsete, var det oppriktige svaret til 22-åringen. Da var hun med en venninne på vei ut på en fire måneders turné jorda rundt.

– Men jeg får til det jeg vil! konkluderte hun samtidig overfor avisen, som sendte henne avgårde med kamera og notatblokk.

En selvforståelse som har fulgt henne helt frem til disse dager, og som trolig også beredte grunnen for det folkeopplysnings-arbeidet hun oppviser idag.
Verdensturnéen – blant annet til USA, Fiji, Australia og Thailand – har ifølge Sivertsen Næss «prega hele livet mitt».

Det er imidlertid en annen skjellsettende opplevelse i familien Sivertsen Næss som har vært toneangivende for hennes samfunnsengasjement. Mot slutten av 2003 tapte Mariannes fire år gamle datter kampen mot en svært aggressiv kreftsykdom. I perioden som fulgte utviste Sivertsen Næss en åpenhet som langt på vei har kommet til å definere henne som politiker.

Liker folk
På en egen hjemmeside knyttet til datterens kamp for livet delte hun opp- og nedturer, men også andre sider ved en sykdom som ikke bare rammer den det gjelder, men en hel kjede av mennesker og institusjoner.

– Det er en sorg som aldri blir borte. Ved ulike anledninger blusser det opp. Da er jeg uten filter, uten beskyttelse og hud. Sånn er det bare, sa hun i et intervju for ti år siden.

En no-nonsense direkthet som Støre og Arbeiderpartiet utvilsomt har bitt seg merke i, og som først førte henne inn i lokalpolitikken og ordførerstolen i Hammerfest, deretter Stortinget og nå som statsråd.

Denne åpenheten har fulgt henne siden, ikke minst gjennom sosiale medier. Det kan være små drypp, som en familietur med mann og tre døtre til hytta, daglige oppdateringer som ordfører under pandemien, eller under et utenlandsoppdrag som fiskeri- og havminister.

Kjernen i det hun gjør er troen på mennesker, og stor arbeidskapasitet. Ifølge eget utsagn var hun aldri politikeren i venninnegjengen.

– Men jeg går «all in» i alt jeg gjør. Så liker jeg folk, er nysgjerrig, og sier ja til nye utfordringer, konkluderer hun.

At hun en dag sitter øverst ved kongens bord vil trolig bare overraske henne.
Kilder: Nordlys, Aftenposten, iFinnmark

 – Vi kommer til å sette makt bak vårt krav om å stoppe Melkøya, sier FrPs Bengt Rune Strifeldt. Foto: FrP

Det ligger an til knallharde forhandlinger dersom de to partiene skal danne regjering.

Av Edd Meby

Elektrifiseringen av Melkøya kan bli politisk sprengstoff hvis Høyre og Fremskrittspartiet vinner valget til høsten, og skal danne regjering. Høyre er kritisk, men vil ikke stoppe prosjektet. FrP er kritisk og vil stoppe det.
– Vårt mål er å stoppe elektrifiseringen av Melkøya, og det kommer til å være tema når vi går i forhandlinger med Høyre etter valget til høsten. Dessverre er Høyre mye enig med Arbeiderpartiet i klimaspørsmål, sier stortingsrepresentant Bengt Rune Strifeldt (FrP).

Helt urealistisk
Strifeldt peker på at næringslivet i hele Finnmark rammes når Equinor prioriteres opp på Melkøya.
– Mens regjeringen bruker Melkøya til å pynte på sitt klimaregnskap, står næringslivet på vent. Kveiteoppdrett i Olderfjord får nei. Ny cruisehavn med landstrøm i Alta må stille langt bak i køen, og står dermed i fare for å miste tilskuddet fra Enova. Eksemplene står i kø, mener han – og legger til:
– Regjeringen har vært alt for optimistisk i sine beregninger. De er helt urealistiske. Vi vet av erfaring hvor lang tid det tar å bygge ut kraft i Norge, og det er enda mer problematisk her i Finnmark, der de samiske interessene står sterkt. For hver dag som går blir det vanskeligere og vanskeligere å drive næringsutvikling i Finnmark.

Mot elektrifisering
Heller ikke leder i Finnmark Høyre, Ståle Sæther, er særlig imponert over regjeringen Støre. Sæther er i dag varaordfører i Loppa kommune. Han var 1. nestleder i Troms og Finnmark Høyre fra 2018-2024 og er nå leder i Finnmark Høyre. Han representer Finnmark i Høyres sentralstyre. Han kjempet mot elektrifisering av norsk sokkel under Høyres landsmøte i 2021, der de til slutt munnet ut i et kompromiss der Høyre gikk inn for å kunne vurdere elektrifisering – fra prosjekt til prosjekt. Da Melkøya kom opp fikk regjeringen støtte fra Høyre.

Altfor tregt
Sånn oppsummerer Sæther status for Melkøya, et prosjekt regjeringen Støre får mer og mer tyn for.
– Denne regjeringen har ikke lykkes i det hele tatt med å forvalte det vedtaket Høyre var med på å støtte. Det er all grunn til å være misfornøyd. Dette er ikke noe kraftløft for Finnmark.

I 2023 ble det vedtatt at gassanlegget ved Hammerfest skal elektrifiseres. Samtidig ble det lovet at kraften til Melkøya skulle erstattes av tilsvarende ny kraftproduksjon innen 2030, og det er akkurat dette premisset Sæther mener regjeringen har sviktet på:
– Regjeringen lovet økt kraftproduksjon og utbygging av nettet i Finnmark. Dette var forutsetningen for Høyres støtte. Vi ville ha havvind, landvind og lagring av karbonfangst, men ingenting av dette er realisert. Dette går altfor tregt.

Etter at Senterpartiet forlot regjeringen mangler det ikke på partier som er skeptiske til elektrifiseringen av Melkøya, men Ståle Sæther har ingen tro på at prosjektet vil bli stoppet.
– Det er jo tildelt konsesjoner, og å ta disse tilbake ville sende ut helt feil signal. Den kontakten jeg har med Høyres stortingsgruppe tilsier at vårt parti i alle fall ikke vil støtte noe sånt.

Tror ikke på FrP
Lederen i Finnmark Høyre ønsker altså ikke å skrote elektrifiseringen av Melkøya. Han vil ha mer fart.
– Vi styrer nå mot et stort kraftunderskudd i Finnmark. Vi må få bygd ut et større transmisjonsnett i Finnmark for å kunne utvikle fylket fremover. Nettet øst-vest i Finnmark er sprengt, og dette er kritisk for utviklingen i øst sier han.
– Dere kan danne regjering med Fremskrittspartiet etter valget, og Frp vil stoppe prosjektet?
– Jeg tror ikke Frp vil stoppe Melkøya, for da stopper vi i realiteten Snøhvit fra å hente opp gass. Både Høyre og FrP ønsker å utvikle olje og gassnæringen i Nord-Norge, men stopper vi Melkøya vil det stoppe Snøhvit. Gjør Frp det, skjønner jeg ingenting. Det henger ikke på greip å stoppe Snøhvit 30-40 år før vi må.

Lover kamp
Men Bengt Rune Strifeldt legger allerede press på Høyre.
– Det er makta som rår, og jo større oppslutning vi får i valget, jo større gjennomslagskraft har vi for våre saker. Melkøya vil være en av de viktigste sakene som må diskuteres hvis vi skal danne regjering med Høyre og vi kommer til å sette makt bak vårt krav om å stoppe Melkøya.
– Hvordan skal dere få dette til uten at Høyre mister ansikt?
– Høyre har nok investert prestisje i denne saken, men jeg kan ikke tenke meg at partiet sier nei til regjeringsmakt på grunn av denne saken.

– Leveranser til olje og gass er et svært viktig forretningsområde for oss, sier fabrikksjef Karl-Peter Johansen. Foto: Nexans

Fabrikken på Rognan har store kontrakter til petroindustrien.

Av Edd Meby

Nordnorsk leverandørindustri leverte varer og tjenester til norsk petroleumssektor for 4,4 milliarder kroner, av dette 2 milliarder til installasjonene i Nord-Norge. En av disse leverandørene er kabelprodusenten Nexans på Rognan.
– Leveranser til olje og gass er et svært viktig forretningsområde for oss. Volumet kan variere, men det utgjør som regel mellom 30 og 60 prosent av det vi leverer herfra, sier fabrikksjef Karl-Peter Johansen.

Global aktør
Nexans er en global aktør innen design og produksjon av kabelsystemer og kabeltjenester, med spesialisering innen sjøkabler og havvindmarkedet. I Norge har selskapet fabrikker i Halden, Langhus og på Rognan, og rundt 2000 ansatte over hele landet. Dette er verdens nest største kabelprodusent, med 25000 ansatte i 38 land. Nexans sin avdeling på Rognan leverer fiberoptiske kabler til olje- og gassnæringen og telecomselskaper, samt kontrollstrømkabler.

Elektrifisering
Nexans har flere ben å stå på, og forholder seg sånn sett til flere markeder der fiberoptikk og kraftoverføring er kritisk infrastruktur, med prosjekter innen olje og gass og fornybar energi, havvind og bølgekraftverk.
– Vi tenker både på hverdagen akkurat nå, og rigger oss for å være relevante også i fremtiden. Vi må alltid tenke på nye forretningsområder, sier Johansen.
Spesielt de siste fem årene har Nexans hatt sterkt fokus på elektrifisering og det grønne skiftet.
– Vi er allerede en stor leverandør til prosjekter innen havvind, og denne delen av vår virksomhet tror vi kommer til å vokse i fremtiden. I tillegg leverer vi til oppdrettsnæringen, og den elektrifiseringen og monitoreringen de jobber med.

Innovasjon smitter
En viktig konsekvens av den tette forbindelsen til krevende kunder innen olje og gass er trykket Nexans har på innovasjon. Selskapet er for eksempel den første kabelprodusenten i Norge som faser ut PVC og halogener i alle kabler til bruk i bygninger.
– Den innovasjonen vi har gjort og gjør til petroleumsbransjen har overføringsverdi til andre deler av vår virksomhet, og dette er et viktig parameter når vi tar våre beslutninger om investeringer, sier Johansen.

Samfunnsansvaret
I industriregionen Salten må Nexans, med sine 330 ansatte, regnes som en svært stor aktør – og i Saltdal kommune er det den desidert største private arbeidsgiveren. Det fører med seg et ansvar.
– Vi vet at vår aktivitet betyr mye og gir store ringvirkninger, både lokalt og regionalt. I løpet av de siste to årene har vi gjort ca. 50 nyansettelser. Vi tar inn lærlinger og motiverer ungdom til å velge vårt yrke og vi har egne program for ungdomsskoleelever, så vi er opptatt av samfunnsrollen, sier Karl-Peter Johansen.

Ringvirkninger
Han ønsker at Nexans skal bidra i det store bildet, og at det skal synliggjøres også i innkjøpspolitikken til Rognan-avdelingen.
– Ja, vi ønsker å handle lokalt der vi kan, og har en rekke leverandører her i området. Det er viktig både for å ha et levende lokalsamfunn rundt oss, men også fordi vi da reduserer klimaavtrykket. Vår virksomhet genererer nye lokale arbeidsplasser, for eksempel en liten bedrift som setter sammen tretromler som vi bruker. Tidligere kjøpte vi disse ferdig og fikk de transportert hit.

Mye til eksport
Olje og gass vil være en sentral del av Nexans virksomhet, selv om det er vanskelig å spå hvor lenge oljealderen vil vare. Estimatene varierer sterkt, men Nexans investerer i utstyr og kompetanse for å være i forkant innenfor både gamle og nye forretningsområder. 70 prosent av alt som produseres på Rognan går til eksport, men olje- og gassmarkedet påvirkes av storpolitikk, kronekurs, krig og uro – momenter som ingen selskap kan påvirke.
– Hvor lang horisont har dere i ordreboken?
– Typisk ikke mer enn 12 måneder. Det er vi vant til, så det stresser oss ikke, men vi har alltid fokus på å vinne det neste prosjektet.

Saipems Scarabeo 8: Riggen var i 2024 på Wisting-feltet med borejobb for Equinor. Foto: Eni

Nord-Norge har ifølge Kunnskapsbanken økt sin betydning for Norges petroleumsinntekter.

Av Edd Meby

Eksporten av olje og gass fra Nord-Norge skjøt i været til 218 milliarder kroner i 2022, knuste tidligere rekorder og styrket regionens rolle i energisektoren. Det går frem av en rapport fra Kunnskapsbanken Nord-Norge. Rapporten viser at petroleumseksporten økte med enorme 110 milliarder kroner fra 2021 til 2022. Med andre ord; i 2022 ble det eksportert olje og gass fra Nord-Norge for 600 millioner kroner hver eneste dag gjennom året.

Jevn vekst siden 2011
Kunnskapsbanken påpeker at produksjonen i landsdelen har hatt en jevn vekst i perioden 2011-2022, og i 2022 ble det registrert det høyeste nivået noensinne, med 27,8 millioner oljeekvivalenter (mengden energi som frigjøres ved forbrenning av en kubikkmeter råolje). Produksjonen var tre ganger så høy i 2022 som i 2011. I denne perioden har installasjonene Skarv, Goliat og Aasta Hansteen blitt satt i produksjon, samtidig som nye felt har blitt knyttet til eksisterende infrastruktur.

2025: Med 275 milliarder i investeringer
Ifølge Offshore Norge skal det i i 2025 totalt investeres 275 milliarder kroner på norsk sokkel, og leteaktiviteten skal økes. Økningen i investeringene er på 4 prosent fra 2024, og gir store ringvirkninger. Investeringsaktiviteten i 2024 la grunnlag for over 100.000 sysselsatte. Den økte investeringsaktiviteten kommer av økt omfang på pågående utbyggingsprosjekter, i kombinasjon med økt aktivitet med tilleggsbrønner og produksjonsboring på felt som allerede er i drift.

Johan Castberg
Snøhvit og Goliat er de eneste feltene som er i drift i Barentshavet. De kom i produksjon i henholdsvis 2007 og 2016, og nå er det Johan Castberg-feltet mye dreier seg om. Gassen fra Snøhvit går i rørledning til landanlegget på Melkøya. Der blir gassen prosessert, nedkjølt til flytende gass (LNG) og fraktet til markedet med spesialskip. Produsert olje og gass fra Goliat går til en flytende produksjons-, lagrings- og losseinnretning (FPSO), der oljen prosesseres, stabiliseres og lagres for videre transport med tankskip. Gassen reinjiseres i reservoaret.

Økt betydning
Nord-Norge har ifølge Kunnskapsbanken også økt sin betydning for de nasjonale petroleumsinntektene. På ti år har sokkelen utenfor Nord-Norge forsterket sin rolle i den den nasjonale produksjonen av olje og gass. I 2012 utgjorde produksjonen i landsdelen 3,9 prosent av totalen, ti år senere var dette økt til 11,9 prosent. Tilsvarende var 1,4 prosent av eksportverdien fra felt i nord i 2012. Dette nivået var på 11 prosent i 2022. Selskapene på fastlandet i Nord-Norge omsatte for om lag 470 milliarder kroner til sammen i 2022. Dette betyr at for hver krone som omsettes på land, eksporteres det olje og gass med en verdi på nær halvparten av dette.

Størst potensiale
Barentshavet har det største potensialet for olje og gass av de tre havområdene, mener Offshore Norge. Nær halvparten av de antatt uoppdagede ressursene på sokkelen ligger i Barentshavet. Nettstedet Energi og klima er imidlertid kritisk til denne teorien.

«Sokkeldirektoratets høye tall for uoppdagede ressurser i Barentshavet viser bare en del av bildet. For det første inkluderer tallene uoppdagede ressurser i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet, og som trolig aldri vil bli det. I tillegg tar ikke tallene hensyn til det som kanskje er den viktigste faktoren for om ressurser faktisk vil bli utvunnet: Lønnsomhet».

Optimisme
Andre er mer optimistiske:
– Det er tatt mange gode grep for å komme fram til der vi er i Barentshavet i dag, og vi har nå mulighet til å legge et godt fundament for videreutvikling av også denne delen av norsk sokkel», sa Torgeir Stordal, direktør for Sokkeldirektoratet i sitt innlegg på Barentshavskonferansen i fjor.

Feltet vil skape høy og langvarig aktivitet med store ringvirkninger for Hammerfest og Nord-Norge. Wisting er den neste store utbyggingen i Barentshavet som kan bidra med ny infrastruktur.

– Vi er veldig aktive i det grønne skiftet og har som mål å være 100 prosent utslippsfritt selskap innen 2026, sier direktør i ASCO Norge, Runar Hatletvedt. Foto: ASCO

Store kontrakter gir stor aktivitet og sikrer lokale arbeidsplasser.

Av Edd Meby

ASCO er et verdensomspennende konsern med produkter innenfor logistikk og forsyningstjenester, og er i Norge lokalisert i Tananger, Sandnessjøen Oslo, Kristiansund og Farsund. Nylig ble en avtale med Aker BP inngått med en varighet til 2030, og inkluderes opsjoner som kommer i tillegg kan den ha varighet til 2036. Tidligere forlenget Equinor sin avtale til 2027.
– Aker BP og Equinor er de to største avtalene ASCO har. Dette sikrer arbeidsplassene og muliggjør nye investeringer i Sandnessjøen. Det gir arbeidsro og langsiktighet, sier direktør i ASCO Norge, Runar Hatletvedt.

36 ansatte
ASCO Base Sandnessjøen ble etablert i 2009 og er en del av ASCO Norge AS. Selskapets aktiviteter er lokalisert i industriområdet på Horvneset. ASCO sysselsetter 36 personer i Sandnessjøen og forsyner feltene Norne og Aasta Hansteen for Equinor, og Skarv med tilhørende satellitter for Aker BP. I tillegg forsyner ASCO Base Sandnessjøen øvrige operatørkunder som har leteprospekter på Nordlandssokkelen, samt leverandører i petroleumsindustrien og andre kunder som har behov for logistikktjenester.

Ringvirkninger
ASCOs produkter er innenfor logistikk og forsyningstjenester, og bare avtalen med Aker BP skal ha en potensiell totalverdi på omkring 1 milliard kroner i avtaleperiodens første fem år. Slike kontrakter er bra for ASCO, men også for resten av lokalsamfunnet i Sandnessjøen.
– Vår egen omsetning i Sandnessjøen var i 2024 på 120 millioner kroner, men vi bidrar også med ringvirkninger til andre lokale bedrifter, som tar del i vår verdiskaping. Vi velger å være leietaker hos Alstadhaug havn, i stedet for å eie arealer, og vi kjøper tjenester hos en rekke lokale underleverandører. Dette er viktig for oss. Vi ønsker å være en samfunnsaktør som bidrar til utvikling, og gi trygghet til annet næringsliv som vurderer å etablere seg i regionen, sier Hatletvedt.

Stort anlegg
Det gjelder for eksempel i det nyeste havne- og industriområdet på Horvnes, der ASCO sitt anlegg i Sandnessjøen ligger. Der disponerer selskapet 40.000 kvadratmeter areal i direkte tilknytning til de tre offentlige kaiene. ASCO har gode fasiliteter for å støtte boreoperasjoner, og basen består av flere lagerbygg og ett mottaks- og ekspedisjonslager, inkludert pakkeplass for containere. Bygget er oppført med spesialtak for værbeskyttelse, og moderne innendørs lagerarealer – i tillegg til et nytt spesialbygg for oppbevaring av kjemikalier.

Fleksibel og grønnere
ASCOs tjenester er i dag rettet mye inn mot olje og gass, men kan egentlig brukes overalt, for eksempel innen oppdrett, industri og grønn energi.
– Vi er veldig aktive i det grønne skiftet og har som mål å bli et 100 prosent utslippsfritt selskap innen 2026. Vi ligger foran den tidsplanen, og forsøker samtidig å hjelpe våre kunder i å nå sine klimamål, sier Hatletvedt – som ikke er bekymret for noen umiddelbar nedgang i olje og gassaktivitet i nord.
– Vi tenker i et 20-30-årsperspektiv. Europa trenger olje og gass fra Norge.

Kompetanse og utvikling
I denne utviklingen anser han at Sandnessjøen kan spille en viktig rolle.
– Her er det kompetanse og utvikling, og regionen har industriell kapasitet til å ta en sterk posisjon innen for eksempel utviklingen av havvind, eller oppdrett til havs. ASCO har i dag 84 prosent av vår business innenfor olje og gass og 16 prosent på andre forretningsområder. Innen få år vil den fordelingen være endret til 75-25.