For mange består arbeidshverdagen av å reise. Som jobbreisende flyr du, kjører tog, leier leiebil og bor på hotell. Vi ser deg og dine behov, og vårt mål er at du skal bruke så lite tid på reiseadministrasjonen som mulig, og mer tid på det du verdsetter mest.

BEDRIFTSPROFILEN: Den 25. januar 1875 kunngjorde Ole Berg-Hansen i Morgenbladet at han ville motta last og passasjer ved «Christiania havn eller nærmeste sted hvor sjøisen møter åpent farvann». Denne annonsen representerer Berg-Hansens beskjedne start – på det som i dag har blitt Norges største og eldste reisebyrå.

Eksistensgrunnlaget vårt handler om akkurat det samme som det gjorde i 1875. Vi hjelper folk å komme seg dit de skal på en trygg og behagelig måte.

Vi er genuint opptatt av å gi våre kunder gode reiseopplevelser. Vi liker å gi gode anbefalinger og det lille ekstra – før, under og etter reisen. Vi forteller kunder hvor de kan bo hvor de kan spise, hva de kan gjøre. Vi setter også gjerne sammen hele turen, så kunden slipper å lete seg frem til den beste turen på egenhånd, og heller kan bruke tiden på å jobbe eller med familien.

Våre kunders reiser er vårt ansvar, vi har beredskap og 24 timers service, enten de skal på jobbreise, gruppetur, konferanse eller ferie. Vi liker å hjelpe kundene å ta bærekraftige valg der det er mulig, som for eksempel å ta toget istedenfor å fly, bo på miljøvennlige hotell, leie el-bil, eller ha telefonkonferanse istedenfor å reise.

Berg-Hansen Nord-Norge AS
er et selvstendig selskap med nordnorske eiere og en del av BergHansen-kjeden gjennom en franchiseavtale. I år feirer Berg-Hansenkjeden 150 år, og vi er utrolig stolte over å være en del av denne tradisjonsrike historien.

Berg-Hansen Nord-Norge formidler reisebyråtjenester for rundt 800 millioner i året. Vi er ett Nordnorsk reisebyrå med 48 engasjerte medarbeidere fordelt på 6 avdelinger, Mo i Rana, Bodø, Sortland, Harstad, Tromsø og Alta.

Våre verdier er: Engasjert, Modig, Ansvarlig
Alle i Berg-Hansen går på jobb for å gi kundene service i verdensklasse, samtidig som vi har det gøy på veien. Vi har opparbeidet oss en unik posisjon gjennom omfattende digitalisering og høy reisefaglig kompetanse.

Norges beste kundeservice i kategorien «reise»
I Berg-Hansen har vi alltid hatt som mål å sørge for at kundene våre føler seg ivaretatt gjennom hele reisen. Derfor er vi utrolig stolte over å motta prisen for Norges beste kundeservice i kategorien reise! Vi vil takke våre fantastiske kunder for tilliten og alle våre medarbeidere for deres engasjement og innsats! Kåringen er basert på Kantars kundesentermåling, KS Indeks, med cirka 40.000 intervjuer hvert år. Berg-Hansen Nord-Norge betjener det nordnorske markedet på jobbreiser, samt Møter & Events for offentlig og privat næringsliv.

Jobbreiser
Derfor bør du bruke et reisebyrå på jobbreiser:
Reisebyråene har vært til stede for de reisende i lang tid, og det skal de fortsette å være. De reisende trenger nemlig et stødig reisebyrå å forholde seg til, som sørger for en enkel, effektiv og trygg reisehverdag! Smarte jobbreiser
For mange består arbeidshverdagen av å reise. Som jobbreisende flyr du, kjører tog, leier leiebil og bor på hotell. Vi ser deg og dine behov, og vårt mål er at du skal bruke så lite tid på reiseadministrasjonen som mulig, og mer tid på det du verdsetter mest.

Hva kan vi gjøre for din bedrift?
Når du er på jobbreise, er det trygt å ha et reisebyrå i ryggen. Med effektiv teknologi og dyktige reiseeksperter lokalisert over hele landet, sørger vi for at du er ivaretatt både før, under og etter reisen.

Lønnsomt
Føl deg trygg på at vi gjør vårt ytterste for å spare bedriften din for unødvendige kostnader.

Effektivt
Lokal, global eller offshore? Du kan enkelt bestille reiser online og via våre reiseeksperter.

Trygt
Skulle det skje noe uventet, kan du ringe oss 24/7, 365 dager i året. Vi er her for deg!

= Smart
Våre digitale løsninger og dyktige folk, sørger for en enkel og effektiv reisehverdag!

Hvorfor reisebyrå?
Vurderer du å inngå en reisebyråavtale? Eller er du på utkikk etter et nytt reisebyrå? Her svarer vi på noen av de vanligste spørsmålene rundt bruk av reisebyrå.

Hvorfor bruker bedrifter reisebyrå?
Svært mange bedrifter benytter reisebyrå i forbindelse med jobbreiser. Hovedårsaken er at man ønsker å spare tid og penger. Du vil garantert gjøre begge deler, så lenge du velger riktig reisebyrå.

I avtalen vår til kr 750,- per måned er alt dette inkludert.

Diverse kunder

Hva får jeg med en reisebyråavtale?
Vi bistår våre kunder med absolutt alt knyttet til reise. Basisproduktet som alle kundene våre får er:

• Reiseportalen Webgate, hvor du kan bestille fly, hotell, leiebil og tog, både i inn- og utland. Webgate har også en mengde andre viktige funksjoner.

Webgate har også en mengde andre viktige funksjoner, som du kan lese om her.

• Appen vår, for å kunne bestille, endre og avbestille når du er på farten. Velger du å motta varslinger i appen, får du relevante push-meldinger som flyforsinkelser, gateinformasjon, varsel om uroligheter på din destinasjon m.m. Den blir garantert din uunnværlige reisevenn!

Hvordan sparer jeg penger?
Ved å benytte et reisebyrå samles alle reiser på ett sted, og dermed får bedriften full oversikt over alle kostnader knyttet til reise. Reisekostnader er for mange bedrifter den høyeste utgiftsposten etter lønn, og derfor er det behov for å ha kontroll og oversikt. Vi har et veldig godt rapporteringsverktøy, hvor du selv kan gå inn og hente ut all relevant reisedata – inkludert miljøregnskap. Når bedriften har full innsikt i alle kostnader knyttet til reiser, kurs og
konferanser, kan man analysere bestillingsadferden til de ansatte. Tas det gode valg når flybilletten bestilles? Hva slags flybilletter benyttes – restriktive eller fleksible? Hvor mye endrer vi egentlig? Bestiller vi i god tid, slik at vi får de rimeligste prisene, eller venter vi helt frem til avreise? Vi garanterer at bedriften din vil spare penger på å gjøre denne analysen og iverksette forbedringstiltak sammen med oss.

Hvordan sparer jeg tid?
Når alt er samlet på ett sted, bruker du vesentlig kortere tid på eksempelvis å sammenlikne produkter og priser. Dine personlige data er trygt ivaretatt hos oss – som betyr at du slipper å registrere navn, kontaktinformasjon, passdetaljer og betalingsmåte hver gang du bestiller. Systemene våre husker hvor du reiste sist, og hjelper deg med å effektivisere bestillingstiden din. Har bedriften din valgt faktura som betalingsmåte for reiser, er også reiseoppgjøret gjort unna i en fei. Til andre utlegg som taxi, mat og kjøregodtgjørelse, kan du benytte vår  superenkle utleggs-løsning. Ha den lett tilgjengelig på mobilen, så er reiseregningen din ferdig utfylt i det du går over dørstokken hjemme. Det blir ikke mer effektivt enn det!

Hvordan blir jeg kunde?
Hvis du føler deg trygg på Berg-Hansen og ønsker å inngå en reisebyråavtale med oss allerede nå, så kan du signere vår standard lisensavtale. Klikk her for å lese om alt som er inkludert. Hvis du er usikker, eller ønsker skreddersøm, kom i kontakt med våre eksperter nå.

Energy, Resources & Marine (ERM) Berg-Hansen har over 30 år med kompetanse og erfaring innenfor ERM-reiser. Vi tilbyr markedsledende digitale verktøy, og håndterer reiser både i Norge og internasjonalt.

Erfaring og ekspertise
Våre erfarne ERM-rådgivere har spesialkompetanse innenfor reisebestilling, behov, restriksjoner og muligheter knyttet til ERM-billettene.

Effektive verktøy
Vi tilbyr digitale verktøy for håndtering av crew-skifter, bestilling og billettering, samt automatisk utstedelse av «Letter of Guarantee».

Trygghet på reisen
Vi er tilgjengelige 24/7, hele året. Vi tilbyr lokale eksperter og dedikerte ERM-team, og du har Norges største reisebyrå i ryggen.

Egne billettyper
Vi tilbyr Marine & Offshore-billetter i både Norge og internasjonalt. Billettene er fleksible, refunderbare og tidvis 20-50 prosent billigere.

Møter & Events
Berg-Hansen Nord-Norge har også et eget team som jobber kun med Møter & Events. Vi skreddersyr unike opplevelser og møter mellom mennesker, som inspirerer og engasjerer.

Event
Vi har lang erfaring med å planlegge og gjennomføre arrangementer som inspirerer og skaper uforglemmelige øyeblikk. Planlegg ditt neste event her.

Konferanser
Våre prosjektledere og produsenter er eksperter på å formidle fag med engasjerende opplevelser. Engasjer med konferanse her.

Digitale arrangementer
Vi hjelper deg med å utforme hybride opplevelser, eller heldigitale konferanser og events i alle størrelser. Utforsk digitale løsninger her.

Firmagrupper på tur
Med nærmere 150 års reiselivserfaring, sørger vi for unike og minnerike firmaturer i både inn- og utland. Finn din neste firmatur her.

Firmafester
Sommerfest, kickoff, julebord eller husfest – teambygging er kanskje viktigere enn noen gang. Vi lager fester med verdiforankring. Aktiviteter for ditt firma.

Møterom
Ledermøter, avdelingsmøter, kurs, workshops og seminarer. Vi finner møterommet som passer for deg og dine behov. Bestill møterom.

Berg-Hansen er sertifisert gjennom ISO 9001 (kvalitetsledelse), 14001 (Miljøledelse) og sertifisert gjennom Miljøfyrtårn.

Ønsker du mer info om Berg-Hansen Nord-Norge AS så ta kontakt med oss på:
Telefon: 75 800 800, spør etter salgsavdelingen
Mail: nordnorge@berg-hansen.no
For mer informasjon, besøk vår hjemmeside: www.berg-hansen.no

Einar Andreas Sissener var trolig den første som meldte flytting til Bø etter at kommunestyret vedtok å sette ned formuesskatten. Sissener styrer flere selskaper, bl.a. Randviken AS som eier 100% av eiendomsselskapet AS Thor Dahl i Sandefjord, et navn med røtter i bl.a. hvalfangst, skipsfart, verft og kjemisk industri. Foto: Jan Roaldset

De 100 rikeste ble enda rikere.

Først publisert i desember-utgaven 2024.

Skattetallene viser at de 100 største formuene i Nord-Norge vokste med en halv milliard i 2023, fra 31 milliarder til 31,5 milliarder. Øverste del av listen preges fremdeles av oppdrettsnæringens rikinger.

Klager ikke
De sju mest formuende i Nord-Norge er fra Vesterålen, og fire av dem er i Berg-familien fra Hadsel, gründeren Inge Berg og hans tre barn Amalie, Therese og Sivert. Formuen til Inge Berg hadde en pen vekst fra 3,4 milliarder til 4,6 milliarder fra 2022 til 2023. Berg er nå landets 8. rikeste person, og den desidert største skatteyteren på listen over de 400 mest formuende i Nord-Norge.
– Vi klager ikke på å betale skatt. Det er ikke det det handler om. Det store problemet med formuesskatten er at den ikke reflekterer et resultat eller et overskudd. Den må betales uavhengig av om selskapet går bra eller dårlig et år, uttalte Berg nylig til NRK.

Oppdrettsfamiliene
Listen reflekterer gode år både i villfisknæringen og innen havbruk. Familien Berg fra Stokmarknes er nevnt, du har familien Olaisen på Lovund på Helgeland og familien Kristoffersen fra Bø i Vesterålen, familien Holmøy fra Sortland driver stort både med oppdrett og flere trålere i villfisk, familien Ellingsen fra Skrova i Lofoten har bygd seg opp gjennom flere generasjoner og familien Karlsen er en bærebjelke i utviklingen på Senja. Alle disse driver virksomhet som genererer enorme inntekter for selskapene og eierne, men som også gir store ringvirkninger i bittesmå kystsamfunn.

Adresse Bø
Med 1,7 milliarder er Ola Braanaas nummer to på formuelisten. Også han har skapt sine verdier innen havbruk, men har de siste årene skiftet adresse til skatteparadiset Bø i Vesterålen, der formueskatten er noe av det gunstigste du kan finne. Braanaas velger dermed stikk motsatt kurs av hadselpatrioten Inge Berg. Berg leverte 50 millioner i skatt til fellesskapet i 2023, så han synes vel det er greit å stå oppført med null i inntekt. Braanaas økte inntekten sin fra beskjedne 874.000 i 2022 til 19,2 millioner i 2023, og betalte 17,8 millioner i skatt.

Musikk og eiendom
Men ikke alle lever av havet. Forretningsmannen Roar Dons fra Tromsø ligger høyt oppe på alle listene for inntektsåret 2023. Han hadde 25,7 millioner i inntekt (nr. 12), 14,5 millioner i skatt (nr. 10) og 434,1 millioner (nr. 18) i formue. Dons er stor på eiendomsutvikling i hjembyen Tromsø, der han også er godt kjent som musiker med fem album på samvittigheten de senere år. Hans eiendomsselskap heter Pellerin AS, det snart 150 år gamle selskapet som i sin tid ble bygd opp fra inntektene fra en margarinfabrikk. Selskapet eier en stor porsjon av næringseiendommene i Tromsø og er også blitt kjent for sine kontroversielle og spenstige prosjekter. Formuen til Roar Dons økte fra 387 millioner i 2022 til 434 millioner i 2023.

Formue på salg
Per Inge Strand fra Harstad har 639 millioner i formue. Hans far, Per Halvard Strand, og familien bygde i sin tid opp Byggmakker-konsernet fra Harstad. Byggevarekjeden ble solgt til Optimera i 2017, og butikkene heter i dag Montér. Per Strand Gruppen ble etablert i 1974, og var på salgstidspunktet en av de største og mest lønnsomme byggevareaktørene i Norge. Familieformuen er i dag forvaltet gjennom selskapet PRS Holding. Per Halvard Strand har en formue på 107 millioner.

Lovund på topp
Inntektslisten toppes denne gang av oppdrettsarvingen Maria Olaisen fra Lovund som er notert med brukbare 49 millioner i inntekt. Occasione by Olaisen AS eies av søsknene Aino, Maria og Håkon Vigner Olaisen, og selskapet er største eier i Vigner Olaisen AS – som er hovedaksjonær i oppdrettsselskapet Nova Sea. Nummer to på listen er også fra Lovund. Jacob Palmer Meland i Lovundlaks AS hadde en inntekt på 46,4 millioner, og sitter også på en formue på 405 millioner kroner. Til sammen bidro Meland og Olaisen med 47 millioner i skatt i 2023.

Mottak og fotball
Andre som ligger høyt på inntektslisten er Gitte Hoff fra Gratangen som er på eiersiden i en rekke asylmottak i Nord-Norge, og står oppført med 46 millioner i inntekt. Gjennom sitt selskap Hoffis Holding AS har hun blant annet aksjer i selskapene Linmo AS, Mottak Nord Holding AS (30 prosent) og Setermoen Mottak AS (20 prosent). Bortsett fra enda flere oppdrettsmillionærer legger vi merke til at fotballspiller Jens Petter Hauge tjente 18 millioner i 2023, men samtidig har klart å unngå å betale mer enn 24.000 kroner i skatt. En annen spiller, Mathias Normann fra Svolvær, bidro med 391.000 kroner i skatt på en inntekt på 18 millioner. Normann gjorde seg som kjent upopulær da han valgte å utføre yrket sitt i Russland etter invasjonen i Ukraina.

De rikeste i Nord-Norge:

Zoom inn med Ctrl + eller ut med Ctrl –

Alcoas enorme anlegg setter sitt tydelige preg på bybildet i Mosjøen. Foto: Alcoa

Når Alcoa rører på seg, merkes det godt i lokalsamfunnet Mosjøen.

Av Edd Meby

Aluminiumsverket er en institusjon – ikke bare i Mosjøen, men på Helgeland. Her har produksjonen av aluminium pågått uavbrutt siden 1958, 67 år uten stopp. Siden 2021 har bedriften vedtatt og gjort investeringer på vel 1 milliard kroner.
– De investeringene vi nå har gjort sikrer driften i nye 67 år, og sikrer lokale arbeidsplasser, forteller Jøran Daleng i Alcoa Mosjøen.

500 millioner
Han har siden våren 2022 vært prosjektleder for investeringer på vel 500 millioner kroner, investeringer som skal sørge for at Alcoa også i fremtiden er konkurransedyktig i et knallhardt internasjonalt marked. Strømstyrken inn på elektrolysehallene er blitt økt, noe som også inkluderer installasjon av nye strømførende kabler og likeretter. Mer effektiv utnyttelse av eksisterende utstyr vil også bidra til å øke produksjonen ved verket, og Alcoa vil kunne produsere mer aluminium på de eksisterende 402 elektrolyseovnene man rår over.

Øker produksjonen
I dag leverer Alcoa ca. 200.000 tonn elektrolyseproduksjon i året, og det er her investeringene vil vises.
– Økningen kommer til å skje over flere år, men gradvis tar vi produksjonen opp med 14.000 tonn pr. år. Det målet når vi i 2027, forteller Daleng.
– Hvordan er markedet for dere i 2024?
– Det er stabilt. Det er avgjørende for selskapet å ha gode strømkontrakter. Den siste tiden har kronekursen vært lav, sammenlignet med dollar – og det er god musikk for oss.

«Game changer».
Det er 650 ansatte i hjørnesteinsbedriften og som den største landbaserte bedriften i Nord-Norge. Investeringene viser et selskap på offensiven og Alcoa Mosjøen kan slå i bordet med produksjonsrekord hvert år de siste sju årene. Konsernet hadde i 2023 driftsinntekter i Norge på litt under 10 milliarder kroner. Når innkjøringsfasen er ferdig sommeren 2025 skal produksjonen kunne økes med nye sju-åtte prosenter. Det krever mer strøm, mye nytt utstyr og flere nye bygg. Ikke rart at denne utbyggingen kalles en «game changer». De fire nye byggene vises allerede godt i bybildet i Mosjøen.

94.000 årsverk
En rapport laget av Samfunnsøkonomisk Analyse viser at kraftforedlende industri i Norge i 2023 utgjorde 68,2 milliarder kroner. I tillegg kommer ringvirkninger av det som leveres til industrien, og det industrien og ansatte er avhengig av. Da beregner rapporten et beløp på 168 milliarder kroner. I Vefsn kommune er verdiskapingen beregnet til 3,3 milliarder kroner, og det er 1.312 årsverk. Alcoa bidrar altså med over halvparten av disse årsverkene. Norsk kraftforedlende industri skaper kjeder av verdiskaping og sysselsetting, og utgangspunkt for 94.000 årsverk på landsbasis.

Ringvirkningene
Det er ikke hver dag det investeres slike summer i Mosjøen, og ringvirkningene er da også betydelige.
– Vi har lokale kontrakter på rundt 200 millioner kroner i dette prosjektet, og da er ikke overnatting og bespisning tatt med. Vi er en bedrift som ønsker å handle lokalt så langt vi kan, selv om noe av det vi trenger er så spesialisert at vi ikke kan få det i Norge. Men vi har brukt lokale maskinentreprenører og håndverkere.

Tenker lokalt
Prosjektet kommer i tillegg til at mange lokale bedrifter i hverdagen har driftsavtaler, vedlikeholdsavtaler og innkjøpsavtaler med Alcoa, som sånn sett lager ringvirkninger hele året.
– Det er ikke sikkert at lokalsamfunnet alltid er helt klar over betydningen av Alcoa. For meg som er en gutt fra Mosjøen, så er det lett å være stolt over dette selskapet. Vi har en arbeidsgiver som investerer tungt for å kunne være her også i fremtiden.

– Laks gir oss et nytt ben å stå på, sier daglig leder i AS Glea, Tore Johansen. Foto: Glea

AS Glea er kjent for tørrfisken sin, men nå får selskapet et nytt ben å stå på.

Av Edd Meby

I disse dager starter testperioden for det nye filétanlegget på Røst. Satsingen på laks skaper 33 nye arbeidsplasser på øya.
– Vi er ivrige etter å komme i gang. Dette er en viktig satsing for oss, sier daglig leder i Glea, Tore Johansen.

Eget selskap
AS Glea omsette for 77 millioner kroner i 2023 og fikk et driftsresultet på 12 millioner. 2024 blir litt bedre. Satsingen er organisert gjennom det nye selskapet Glea Salmon AS, der AS Glea og det Bodø-baserte selskapet Fram Seafood AS eier 50 prosent av aksjene hver.
– Vi kjenner Fram Seafood og tok kontakt med dem for halvannet år siden da vi hørte at de ville starte med filétproduksjon, og vi inviterte dem over til Røst for å se på anlegget vårt.

Rent filétanlegg
Der hadde Glea arealer som sto ubenyttet, som nå er omarbeidet til et rent filétanlegg. Når det kommer en trailer til Røst med 22 tonn laks, så forvandles dette til 14 tonn ren filét som sendes til markedene. Også restråstoffet blir tatt vare på og har sin verdi. Denne produksjonen vil sikre at Glea får et nytt ben å stå på, og er i fremtiden ikke like avhengig av hvitfisk som til nå.

Nok torsk?
For det er tørrfisk Glea har skapt sine verdier på. Og da er bedriften avhengig av torsk. Når kvotene har gått kraftig ned de senere år, og de kommende sesongene heller ikke ser spesielt gode ut – så gir det en usikkerhet i bransjen.
– Vi er selvfølgelig veldig spent på kommende vinter. Vi er helt avhengig av at vi får nok kvantum til Røst.

Rigger seg
Og nettopp det kan bli en utfordring, når fiskerne har lavere kvoter er de fristet til å starte tidlig og gjøre seg ferdig. Det fisket kommer til å starte mye lenger nord enn Røst. Så spørs det hvor mange fiskere som er igjen i fisket i mars, når skreien er stor og fin i Lofoten. Uansett; Glea sitter ikke og venter, men rigger seg for en fremtid med svakere tilgang på råstoff.
– Vi følger godt med, er forberedt på alt – og sover med ett øye åpent, flirer han.

Føringsfisk
Tore Johansen tror bunnivået er nådd, men at det tar tid å bygge opp torskestammen, spesielt på grunn av det han mener er rovfiske på torskeyngel i Barentshavet.
– Vi blir nok tvunget til å føre fisk til Røst fra andre steder, men vi skal klare oss. Det vi gjør med laks sikrer oss, og om noen år er det kanskje et gjennombrudd for oppdrettstorsk?
– Hvordan er tørrfiskmarkedet?
– Krevende. Italia kjøper mindre volum nå, men oftere. Når torsk og tørrfisk blir for dyr, ser Italia etter andre fiskeslag som er billigere.

Ikke glem fisken
I følge Nofima er Røst den mest fiskeriavhengige kommunen i Nord-Norge, et lokalsamfunn der store aktører som Glea er svært klar over samfunnsrollen sin.
– Selvfølgelig. Samtidig er det ikke opp til oss å drive alt her på øya. Vi har mange investorer og gründere, og trenger flere. Vi har fem restauranter, fire puber og flyplass, og vi er bare 470 innbyggere. Det er masse energi her, og nå har vi også turister. Det er fint med turisme, så lenge vi aldri glemmer at det er fisken som er livsgrunnlaget vårt, sier Tore Johansen

Avdelingsleder i Imtas Harstad, Martin Aksberg, med en avsiler for havbruksnæringen. Foto: Imtas

Havbruk er blitt en viktigere partner for Imtas-konsernet.

Av Edd Meby

En fersk rapport fra Nofima viser at leverandørene til sjømatnæringen er i sterk vekst og sysselsetter flere enn kjernevirksomheten i bransjen. 46.300 personer jobber i leverandørnæringene mens tallet er 40.000 ansatte i fiskeriene og havbruksnæringen. Det er havbruksnæringen som driver veksten med større og mer avanserte anlegg. Det økte fokuset på biologiske utfordringer har skapt et stort marked for leverandører innen utstyr, teknologi og tjenester.

Overrasket
Havbruk står for 33.000 av de sysselsatte i leverandørnæringene, mens tallet for fiskerinæringen er 13.300, og for konsernet Imtas AS er havbruksnæringen for lengst blitt en viktig kunde.
– Havbruk er blitt en større og viktigere del av vår virksomhet de senere år, men likevel er det nok en liten overraskelse at leverandørnæringen er blitt større enn fiskeri og havbruk til sammen, sier daglig leder i Imtas Harstad, Jon-Arne Skogan og markedssjef Svein Mediå.

Prestisjeprosjekt
Imtas er en service- og prosjektleverandør som jobber innenfor industri, bygg og anlegg, akvakultur og energi. I tillegg har de nettopp overtatt en bedrift som driver med service og vedlikehold på båter til fiskeri- og havbruksnæringene. Men til havbruksnæringen er det produksjonsutstyr i stål eller plast der det er mest aktivitet, og det meste av denne aktiviteten styres fra avdelingen i Harstad. Produktene er for eksempel kar, avsilere, kverner, bord, tanker og så videre, ofte produsert i rustfritt stål. Nå i høst ble det underskrevet en storkontrakt med Helgeland Smolt, med leveranse av blant annet sil-løsninger til deres nye smoltanlegg.
– Dette prosjektet er en milepæl for oss og gir en mulighet til å vise hva vi kan, sier Skogan.

130 milliarder
I følge Nofima kjøpte sjømatnæringen varer og tjenester for 130 milliarder kroner i 2022. Gjennom sin drift kjøpte sjømatnæringen varer og tjenester for 110 milliarder kroner, mens de i tillegg investerte for rundt 20 milliarder.
– Investeringsevnen i havbruksnæringen påvirker oss direkte som leverandør. Sånn sett er det bemerkelsesverdig at myndighetene er blitt en flaskehals i saksbehandlingen av nye prosjekter som vil gi økte investeringer langs kysten av Nord-Norge, mener Svein Mediå.

Bredde
Rapporten fra Nofima viser at leverandørene som server havbruksnæringen spenner vidt, fra tradisjonelle næringer som skipsverft og fiskeredskapsprodusenter til høyteknologiske bedrifter som utvikler avansert teknologi for havbruk. Håndtering av sykdom og lus har ført til økt etterspørsel etter blant annet luseskjørt, rensefisk, laserteknologi og brønnbåtkapasitet. I tillegg kommer en rekke tjenesteleverandører innenfor områder som transport, logistikk, forsikring og finans.

2024 bedre enn 2023
Imtas AS har sine kunder over hele Nord-Norge, og har økt sin omsetning jevnt og trutt de senere år. I 2023 var driftsinntektene for konsernet på 308 millioner kroner, og ordinært resultat var på 26,5 millioner kroner. Også i 2024 ser det bra ut.
– Det ser ut til at vi kommer til å gjøre det litt bedre enn i 2023, og det må vi være godt fornøyd med.
– Hvordan er utsiktene for 2025?
– Vi er spente, men har en del oppdrag på blokka. Blant annet skal vi levere 500 tonn stål til den nye flyplassen i Mo i Rana. For mange av våre kunder er det det internasjonale markedet som avgjør om de investerer og kjøper hos oss. Men vi er lette på foten og kan hive oss rundt når det dukker opp muligheter.

Faktaboks IMTAS AS

• Etablert i 2007
• Ca. 200 ansatte
• Imtas As er morselskap, med datterselskapene Imtas Harstad, Imtas Prosjekt, Imtas Eiendom og Imtas Personell.
• Har i 2024 overtatt Jakobsen Mekaniske Verksted Drift AS
• Årets Gaselle-bedrift i Nordland i 2011
• Etablert i Harstad, Bodø, Lovund, Sleneset og Mo i Rana
• Adm. dir: Johannes Sandhei

I dag går det nesten én million tonn kombigods pr. år på Nordlandsbanen. Foto: Ace Green

Nå er målet seks godstog i døgnet på Nordlandsbanen.

Av Edd Meby

2017: Det er krise for transport av gods på jernbane.
På Nordlandsbanen går det to tog i hver retning pr. dag.
2022: Godsmengden mellom Bodø og Trondheim er doblet og det går daglig fire tog i hver retning. Det går nesten én million tonn kombigods pr. år på Nordlandsbanen. Kjempesuksess. Hva skjedde?

Laks
– Laks, forklarer Kristin Frodahl Rognerud og Reidar Ryssdal i prosjektet ACE Green.
– Oppdrettsselskapet Nova Sea bestemte seg for å være med på et prosjekt for å øke godstransporten på Nordlandsbanen. Sammen med transportbedriftene ASKO og Meyership tok disse tre teten i prosjektet.
Kortversjonen: Laks gikk på tog sørover mot markedene, og nordover kom det frukt og grønt til forbrukerne i Nordland. Gods begge veier er nøkkelen til lønnsomhet.

Suksess
ACE Green har bidratt til å skape suksessen på Nordlandsbanen. Navnet er forkortelse for «Arctic Central European Green Corridor» med offentlige og private aktører i forpliktende samarbeid fra Tromsø i nord til Kongsvinger i sør. Nå går diskusjonen om tog nummer 5. Det krever investeringer, først og fremst flere krysningsspor, men også et moderne signalsystem (ERTMS) som bedrer sikkerheten og vil gi plass til flere tog på sporet. Bane Nor planlegger nå ett nytt langt kryssingsspor på Saltfjellet. Med dette og ERTMS i drift vil det i fremtiden daglig kunne gå seks tog i hver retning på Nordlandsbanen.

Lokomotivkunder
Nova Sea gikk foran, men senere har store selskaper som Salmar, Cermaq og Salten Aqua også flyttet laks fra bil til bane. ASKO gikk foran i frakt av dagligvarer nordover og har fått med seg store vareeiere. ASKO har også gått i bresjen for å etablere Nord-Norge-linjen, en nullutslipps godsrute sjøveien mellom Bodø og Tromsø, i forlengelse av Nordlandsbanen. Begrepet «lokomotivkunder» ble etablert. De som går foran og viser vei.
– Økningen på jernbane er både god næringspolitikk og god miljøpolitikk. Laksenæringen har ambisjoner om å doble sin produksjon de neste årene, men hvordan skal de få det til hvis det ikke finnes gode transportløsninger? Det vil ikke være bærekraftig å få dette til med en stor økning i antall trailere på E6, mener Ryssdal.

På grønn løper
I det store bildet handler ACE Green om hvordan Nordland skal knyttes nærmere til EUs ni transportkorridorer, slik at veien fra nordnorske markeder blir kortere og grønnere. Målet er en grensekryssende togtransport fra Nordland til Nederland. Skal man realisere denne grønne løperen for gods, kreves det både politisk og praktisk samarbeid og et smidigere byråkrati. Laks og sjømat fra Nord-Norge er driveren i denne utviklingen.

Lokal omstilling
Veksten på Nordlandsbanen skaper også grunnlag for utvikling og grønn omstilling for lokal transportnæring i Nordland. Det er selskapet Meyership fra Mo i Rana et meget godt eksempel på.
– Meyership fortjener skryt. De har vært på offensiven siden starten og har vært en pådriver i prosjektet. Selskapet har for eksempel i samspill med Nova Sea investert i to elektriske trekkvogner som i dag er satt inn i frakt av laks fra Lovund til Nordlandsbanen, forteller Reidar Ryssdal.

Det må investeres
Hvordan skal man så sørge for at veksten på godstransport på Nordlandsbanen fortsetter? Ryssdal og Frodahl Rognerud er ikke i tvil:
– Vi må ha bedre sporkapasitet. Det kan vi oppnå med to-tre nye krysningsspor på Nordlandsbanen. På Røkland ligger det allerede et langt kryssingsspor fra 2010 som kan tas i bruk når nytt signalsystem settes i drift. Får vi disse prosjektene finansiert og etablert, så er vi i stand til å øke antall tog hver vei fra fire til seks tog. Da vil vi passere én million tonn kombigods pr. dag.

Johann Gutenberg visste godt hva han gjorde da han oppfant trykkekunsten i 1440. Her et eksempel på en moderne trykksak, Nordnorsk Rapport. Foto: D. H. Danielsen

Mens digital annonsering har blitt en viktig del av de fleste bedrifters markedsføringsstrategi, lever trykt annonsering fremdeles i beste velgående og fortsetter å være en effektiv metode for å nå kunder og klienter. Hvis du har lurt på hvordan trykte annonser fortsatt har klart å fungere etter hensikten, til tross for konkurranse fra digital annonsering, kan du lese videre for å oppdage egenskapene som har gjort det mulig for trykt annonsering å holde seg relevant i et voksende markedsføringslandskap.

Trykt annonsering kommer i en rekke former, for eksempel avis- og magasinannonser, flyers og reklametavler, og den har sine egne distinkte fordeler i forhold til andre former for annonsering. Det er mer enn bare nostalgi, bedrifter fortsetter å bruke trykte annonser fordi de fortsetter å virke.

Her er tre fordeler som gjør trykt annonsering effektiv:

1. Trykt annonsering bygger merkevarebevissthet

Å få annonsene dine inn i nasjonale, regionale eller lokale publikasjoner eller å distribuere tidskrift og flygeblader til et ønsket område er den perfekte måten å få mange øyne på merkevaren din og sikre at folk i samfunnet rundt deg vet hvem du er. Det beste av alt er at du leverer budskapet ditt på en profesjonell og minneverdig måte som sannsynligvis vil etterlate et større inntrykk enn en annonse som er blitt scrollet forbi på et sosialt medium. Trykte annonser kan være spesielt nyttige hvis du prøver å målrette budskapet mot generasjoner spesielt i førti, femti- og sekstiårene med markedsføringen din, siden de er svært lydhøre for trykt annonsering.

2. Lengre lese – og levetid

Hvis en kunde scroller forbi en digital annonse, er den borte og lett glemt. Trykte annonser, derimot, kan legges vekk og du kan komme tilbake til annonsen på et senere tidspunkt. Dette gir trykte annonser en lengre levetid enn nettannonser og gjør dem enkle for kunder å dele med vennene sine. De trenger ikke å slite med å huske navnet på virksomheten din, siden alt de trenger å gjøre er å åpne avisen eller rive ut annonsen for å se annonsen din igjen.

3. Bli sett på som pålitelig

En av de viktigste fordelene med å bruke trykt annonsering i markedsføringsstrategien din, er at det kan bidra til å bygge opp forbrukernes tillit. Trykte annonser er håndgripelige gjenstander som folk kan holde i hendene, og de kan trykkes i aviser eller magasiner som har en lang historie og dedikerte lesere. Dette gir trykt annonsering troverdighet som nettannonser ikke har, og bedriften din vil fremstå som mer pålitelig i lengden.

Årlig går det 5.000 tonn fiskekaker ut av denne fabrikken på Leknes i Lofoten. Foto: Knut Bry/Tinagent

Det begynte med et forlis og endte opp som en suksessreise.

Av Edd Meby

Lofotprodukt AS på Leknes i Lofoten fyller 30 år i 2024. Forgjengeren til Lofotprodukt het Lofot-Delikatesser AS og gikk konkurs på en fredag høsten 1994. Allerede i løpet av påfølgende helg hadde forretningsmannen Sverre Christoffersen fått med seg andre lokale investorer som reiste 950.000 kroner i ny aksjekapital. Mandag var den nye bedriften Lofotprodukt AS i gang. Egenkapital, avtale med huseier, banker og godkjenning fra
Myndigheter – alt var på plass.
– Noe sånt ville ikke vært mulig i dag. Men det var mulig takket være pragmatiske holdninger fra både huseier, banken som hadde pant i boet, vår nye bankforbindelse og ikke minst myndighetene som skulle godkjenne matproduksjonen, sier dagens administrerende direktør Sigvald Rist.

Fra håndarbeid til hightec
Lofotprodukter AS er noe så uvanlig som en 30 års historie om et moderne nordnorsk industrieventyr innen matproduksjon. Det første året ble det solgt fiskekaker og sjømat for drøyt 10 millioner kroner, slett ikke verst fra åtte ansatte i en liten fiskebutikk i Stamsund og ei gammel brygge på Tangstad. Den gang var alt håndarbeid. 30 år senere seinere skaper de rundt 180 medarbeiderne en omsetning på nesten 700 millioner kroner, og den hvite fabrikken på Storeidøya er stappfull av høyteknologisk utstyr. Fra å være en lokal produsent med en omsetning på knappe 35 millioner kroner i 2001, er produktene i dag å finne i butikkhyller og kjøledisker i alle landets kommuner.

Visjonære aksjonærer
Sigvald Rist er særlig imponert over aksjonærene som reiste startkapitalen, fiskekjøper Thorbjørn Sandnes fra Napp, Jack U. Rist fra Ballstad, Bernh. Wedding AS fra Stokmarknes og Vestvågøy kommune. De som tok risikoen og stilte med penger for at bedriften skulle komme i gang.
– Dette var i høyeste grad risikokapital, men de stolte på regnskapsmannen Sverre Christoffersen og satset. Det samme gjorde Vestvågøy kommune, og ingen av aksjonærene tapte penger på at de tok sjansen. Tvert imot, sier Rist.
– Hva har Sverre Christoffersens betydd for utviklingen i selskapet?
– Som økonom var han svært viktig, spesielt i forhold til eierskap og kapital. For meg personlig var han en mentor som lærte meg mye. Vi utfylte hverandre veldig godt.

Mange advarsler
Den første tiden handlet det om å vinne marked og øke salget – for å overleve. Kundene var butikker i Lofoten og Vesterålen.
– Sigvald var bare 25 år da vi startet ny bedrift høsten 1994. Jeg var sikker på at han ville være rett mann til å lede. Vi trengte ikke bare en dyktig leder, men også en leder som var
god på salg, sa styreleder Sverre Christoffersen dengang.
Men det manglet ikke på advarsler fra omverdenen, forteller Rist.
– Mange hevdet det ikke lot seg gjøre å drive med foredling og distribusjon av ferdig og gryteklar sjømat fra Lofoten. Det ga oss ekstra pågangsmot. Vi kom fra et konkursbo, vi
skjemtes, men ville vise at god mat rett fra havet er salgbart.

Farris og fiskekaker
Og det var det. I 2001 var omsetningen nesten firedoblet og Lofotprodukt hadde vokst ut av brygga på Tangstad. Turen gikk til Meierigården på Leknes hvor Tine året før hadde lagt ned meieriproduksjonen. Med 3.500 kvadratmeter produksjonslokale ble det armslag for videre vekst. Bedre plass og nye maskiner i Meierigården ga rom for et løft i produksjonen. Omsetningen økte, men kostnadene klarte å holde følge – og vel så det. Bunnlinja i regnskapet lyste forsiktig rødt i 2001 og illrødt i 2002. 2,6 millioner kroner i minus tok på. For å utnytte den nye produksjonskapasiteten, tok ledelsen og styret en vågal beslutning. Design skulle være virkemiddelet for å øke salget. På denne tiden var den nye Farris-flasken den store «snakkisen» i designmiljø i Norge. Høsten 2001 ble flasken tildelt Hedersprisen for god design av Norsk Designråd. Effekten av den bevisste satsingen på design hadde gitt Farris salgsvekst i utelivsmarkedet, på restauranter og barer. Det var da ideen dukket opp; kunne Lofotprodukt klare å oppnå samme effekt med sine produkter?
– Vi ringte til Strømme Throndsen Design som hadde utviklet Farris-flasken og avtalte et møte. Så fylte vi opp kofferten med fiskekaker, og satte kursen mot Oslo, forteller Rist.

Det som endret alt
Merkevaren «Lofoten» kom ikke rekende på ei fjøl. Bedriften hadde helt fra start hatt fokus på kvalitet, og på at kvalitet skal markedsføres og selges som kvalitet. Men overgangen fra «Lofot-Delikatesser» til «Lofoten» ble en gamechanger. På denne tiden tjente ikke Lofotprodukt penger. At styret like fullt godkjente en investering i nytt design på over én million kroner sier sitt om viljen til å satse. Særlig når vi vet at selskapet året før hadde bygd en fabrikk til 25 millioner kroner.
– Satsingen på design har vært den viktigste enkeltfaktoren bak Lofotprodukts suksess, mener Sigvald Rist.

1. februar 2003 ble merkevaren lansert med nytt navn, logo og emballasjedesign, og nye emballasjeløsninger. Og morsomme tv-reklamer som vant priser. «Lofoten» opplevde en eventyrlig salgsvekst. I 2007 passerte omsetningen 100 millioner kroner, en økning på hele 60 millioner kroner på fire år.

Godt eierskap
Etter hvert ble salgsøkningen så stor at Lofotprodukt måtte investere i en helt ny fabrikk. Den åpnet i februar 2011, og denne gangen var det et nybygg som erstattet det ombygde meieriet fra 2001. Eierskapet var også annerledes. De opprinnelige aksjonærene var gradvis erstattet, først da Vestvågøy kommune solgte seg ut.
– Vi har alltid hatt gode eiere. De som bidro i starten gjorde det på et tidspunkt da det var nedgangstider i fiskeriene, torskekvotene var historisk lave og oppdrettsnæringen slet. Likevel så investorene gjennom «blodtåka» og trodde det var mulig å tjene penger på å foredle fisken vår. Det var slett ingen selvfølge, sier Sigvald Rist i dag.

I 2000 kom Tine inn i selskapet. Tine bidro med viktig distribusjon og kapital til den viktige investeringen da Lofotprodukt flyttet inn det gamle Meieriet i bytte mot at Tine fikk aksjer i selskapet. Da Lofotprodukt i 2009 hadde behov for nye lokaler kom Witzøe-familiens investeringsselskap Kverva inn på eiersiden. Først med en mindre post, som senere har utviklet seg til at Insula – Kvervas selskap for sjømatkonsum, i dag er hovedeier i Lofotprodukt med 95 prosent av aksjene.

Gir gass
Nyfabrikken på Storeidøya var godt i gang da bedriften feiret sitt 20-årsjubileum i 2014, med jubileumsbok og mye festivitas. Men hverdagen kom fort.
– Allerede søndag morgen etter jubileumsfesten, ringte en av lederne i Kverva til meg og sa «gi gass!». Og sånn har det også vært de ti siste årene, sier Sigvald Rist.

Fabrikken ble utvidet, fra 6.000 til 12.000 kvadratmeter.
I 1994 startet bedriften med åtte ansatte. I 2014 var det rundt 100 og i 2024 er det 180 ansatte fra 24 forskjellige nasjoner.
I jubileumsåret 2014 var omsetningen 350 millioner kroner. I dag er den nesten fordoblet.
I 2024 produserer Lofotprodukt ca. 5.000 av 8.000 tonn fiskekaker i det norske markedet. Fabrikken i Storeidøya er også Norges største produsent av røkt laks og ørret. Totalt selger selskapet rundt 215 millioner måltider i året.

Smak og behag – og vitenskap
Produktutvikling har alltid vært en sentral del av virksomheten, både med nye typer råstoff og oppfinnsomme nye produkter. Rist forteller historien om fiskeburgeren Lofoten Helsprø:
– Vi bruker mye tid på å analysere og forstå forbrukerinnsikt. Hva er det folk spiser? Hva liker de? Hvem spiser fiskekaker og hvem gjør det ikke? Vi fant at vi kunne øke salget til småbarnsfamilier, og at internasjonale trender viste at barn likte panert kylling og kjøtt. Da mente vi at de også kunne like en panert fiskeburger. Den skulle være crunchy og ha mye smak i overflaten. Deretter kom fagfolkene våre inn og testet ulike smaker, og landet på en kombinasjon fiskefileter, av chili og ost. Så må farsen henge sammen, og den må stekes sånn og sånn, før vi blindtester og har smakspanel. Det kan ta to år å utvikle et nytt produkt.

Fremdeles underdog
I tillegg til sine egne produkter, lager Lofotprodukt også fiskekaker for kjedenes egne merker. Nye tider og nye produkter – men i bunn ligger hundre år med tradisjoner.
– Fiskekaken er den eneste maten jeg vet om som er en norsk oppfinnelse. Norske kvinner har laget fiskekaker siden jernalderen, og våre produkter er basert på disse gamle oppskriftene. Det er vi stolte av.
– Hvordan skal dere fortsette den positive utviklingen?
– Vi er så vidt begynt! Det er mye ugjort. Folk vil spise mer sjømat og da er det bruk for oss.
– Er dere fremdeles underdog i bransjen?
– Absolutt, de fleste matvarene vi spiser i Norge, produseres og selges av langt større aktører enn oss. Vi er en utfordrer og det gir god motivasjon. Vi er «lett på foten», har flat organisasjonsstruktur og tar raske beslutninger.

Stolthet og identitet
Og etter 30 år i bedriften kan Sigvald Rist fremdeles glede seg over de små ting; som å treffe en lofoting som fant «Lofoten» i butikken da han var på ferie i Moss.
– I all beskjedenhet tror jeg «Lofoten» er med på å skape stolthet og identitet.
– Hva tenker du om samfunnsrollen dere kan spille?
– Private arbeidsplasser er hjørnesteinen i et lokalsamfunn. Arbeid betyr unger i barnehagen og kunder i butikken. Det er skatt til kommunen og medlemmer i idrettslaget, folk på dugnad og et boligmarked som fungerer. Vi er en bedrift blant mange, som på denne måten bidrar til lokalsamfunnet.

Sjømat Norge har tro på at ny teknologi vil bidra til løse å utfordringen med lus. Illustrasjon: Olav Rune Godø / Glunn Goric / Havforskningsinstituttet.

På denne siden har vi samlet en del interessante saker om utfordringer og løsninger i sfæren rundt fiskeoppdrettere i nord.

Av: Bjørn Tore Bjørsvik

«Høye havtemperaturer gir lakseluseksplosjon i Nord-Norge.»

Dette meldte Havforskningsinstituttet (HI) i høst.
Den uvanlig varme sommeren i nord har ført til nye utfordringer for oppdrettsfolket. Ifølge HI så man fra slutten av juli at lusetallene steg bratt i Nord-Norge, av HI definert som en epidemi med ekstremt høye lusetall, langt over hva de har sett tidligere.

Tallene til HI viser at temperaturene i havet var flere steder i nord rundt 4–5 grader over normalen. Varmere vann kan både skade fisken direkte og påvirke sykdomsbildet i merdene – i tillegg gir varmere vann oppblomstring av lakselus, hvilket rammet Nord-Norge. Temperaturer på 15–16 grader er optimale forhold for lakselus.

Lengre sør opplever man ofte denne type temperaturer og oppblomstring av lakselus, men dette kom brått på i nord, og næringen måtte håndtere lusa med behandling og ved å slakte laks for å ta ned antall fisk i området.

HI og Sjømat Norge er uenige i om å ta ned antall fisk i merdene vil hjelpe mot luseoppblomstring i varmere vann. Sistnevnte mener ny teknologi i havbruket vil bidra til å løse utfordringen med lus; f.eks. nedsenkbare, delvis lukkede og lukkede anlegg.

Kan genredigering forbedre lakselusresistens?
Det antyder en studie utført av Roslin Institute, melder Nofima. Ifølge studien kan nøkkelen til å forbedre oppdrettslaksens motstand mot lakselus ligge hos en fjern fetter, stillehavslaksen Coho. Atlantisk laks (Salmo Salar) og Coho-laks skilte seg fra en felles stamfar for rundt 30 millioner år siden.

Forskerne har studert hvordan Coho-laksen bekjemper parasittene, og slik skaffet seg innsikt som potensielt kan brukes i genetiske verktøy som avl og genredigering. Det kan igjen bidra til å øke atlantisk laks sin motstand mot lakselus. Så hva er det Coho kan som Salmo Salar ikke kan?

Lakselusa lever av fiskens hud og finner, og forårsaker åpne sår som kan føre til infeksjon. Ulike behandlinger er utviklet for å takle lusepåslag i atlantisk lakseoppdrett, men disse er ofte kostbare og ineffektive, kan skade miljøet og påvirke dyrevelferden negativt. Nofima anslår at forebygging og behandling mot lakselus koster næringen i Norge rundt 7 milliarder kroner årlig.

Mens atlantisk laks er svært utsatt for lakselus, har Coho-laks en medfødt motstand mot dem. Når en lakselus fester seg til en Coho-laks, utløser det lokal hevelse utløst av et lag med hudceller, kjent som keratinocytter. Keratinocytter i bunnlaget styrer utvidelsen og bevegelsen av celler i mellom- og topplaget, som til slutt kan innkapsle og drive ut parasittene hos Coho-laksen. Som et genetisk skjold, altså. Det er imidlertid minimal hevelse hos atlantisk laks, og det ytterste laget av huden brytes raskt ned.

Ved å bruke genredigering kan det være mulig å forbedre lakselusresistens hos atlantisk laks. Det gjøres ved å forandre gener som ligger til grunn for den atlantiske laksens mottakelighet, og Coho-laksens resistens, mot parasittene.

Forskerne mener de gjennom studien ble i stand til å identifisere hvilke typer celler som er ansvarlige for hudhevelsesresponsen som brukes av Coho-laks for å motstå lakselus, og at denne innsikten baner vei for utvikling av nye metoder for å motvirke denne parasitten, som er ødeleggende i fiskeoppdrett.

Studien, som er publisert i tidsskriftet BMC Biology, er finansiert av FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering) og BBSRC (Biotechnology and Biological Sciences Reserach Council).

Avlusning, gjellesykdom og vintersår
Hele 37,7 millioner laks og 2,4 millioner regnbueørret over 3 gram døde fra settefiskproduksjon på land i 2023, viste Fiskehelserapporten 2023 fra Veterinærinstituttet.

I tillegg døde 62,8 millioner laks (16,7 prosent) og 2,5 millioner regnbueørret (14 prosent) i sjøfasen av produksjonen. For laks i sjøfasen er dødelighetstallene i 2023, både i antall og prosentvis, de høyeste registrert så langt, melder Veterinærinstituttet.

Rapporten viser at det var de samme tre helseproblemene som utmerket seg i 2023 som året før: Skader ved avlusningsoperasjoner, kompleks gjellesykdom og vintersår. I tillegg hadde skader forårsaket av maneter meldt seg på i rankingen over de ti viktigste helseutfordringene.

Av alvorlige, smittsomme sykdommer har det i 2023 vært en bekymringsfull økning i påvisninger av bakteriell nyresyke (BKD) og fire tilfeller med pankreassykdom (PD) nord for endemisk PD-sone.

Dataene i Fiskehelserapporten er hovedsakelig hentet fra: Offisielle registre (Fiskeridirektoratet og Mattilsynet), Veterinærinstituttet og private laboratorier, samt en spørreundersøkelse blant fiskehelsepersonell og inspektører og rådgivere i Mattilsynet.