Innlegg

Omsetter for 30 millioner. pr ansatt

Posted on by Dag Danielsen
07
feb

At omsetningen har doblet seg siden 2017, forteller at veksten i sjømatnæringen har vært enorm de senere år. Foto: Norges Sjømatråd/Tom Haga

– Jo, 2022 blir det beste året vi noen gang har hatt, sier Gunnar Mikalsen i Kobbvåglaks AS.

Av – Edd Meby
 
Oversatt til regnskapet for Kobbvåglaks AS betyr det at omsetningen i år vil ligge på rundt 300 millioner, med et resultat på rundt 100 millioner. At omsetningen har doblet seg siden 2017, forteller at veksten i sjømatnæringen har vært enorm de senere år. Norge passerer i 2022 for første gang 150 milliarder i eksportverdi på sjømat, og Kobbvåglaks er et godt eksempel:
 
– Første halvår var prisene veldig gode. Det betyr at 2022 blir et godt år for oss, sier Mikalsen.
 
– Det blir det beste året dere noen gang har hatt?
 
– Ja, det blir det beste vi har hatt.
 
Tredje generasjon
Bedriften på Seløy på Helgeland ble startet av faren Ole i 1979 og Gunnar har vært i næringen siden han tok over som daglig leder i 1985. Bedriften er kjent for sin gode oppfølging av fisken, og ble i 2020 kåret til én av fire vinnere i en konkurranse om beste produksjonsresultat blant kundene til fôrprodusenten Ewos. Nå overlater 66-åringen bedriften til sine to sønner, der Jan Terje Mikalsen allerede har tatt over som daglig leder.
 
Gunnar Mikalsen har opplevd så mange oppturer og nedturer at han ikke bli nevneverdig stresset av at regjeringen innfører grunnrenteskatt.
 
– Jeg regner med at de ikke er så gærne at de raserer hele næringen. Vi kan sikkert tåle å betale mer skatt når det er gode tider som nå. Det som er litt frustrerende er at vi ikke vet hvordan skatten vil slå ut. Men ut fra det vi har hørt til nå, så kommer Kobbvåglaks også til å måtte betale mer skatt.
 
– Blir du pessimist på bedriftens vegne når du ser at regjeringen har bestemt seg for å innføre denne skatten?
 
– Neida, men det virker som om de har gjort et hastverksarbeid. Jeg håper de kan lage et enklere system enn de de har presentert til nå.
 
Enorm vekst
I mellomtiden setter Norge eksportrekord stort sett hver eneste måned. Verden vil ha sjømat og forbrukerne vil ha norsk sjømat. Vi eksporterte sjømat for 14,4 milliarder kroner i november. Det er en økning på 19 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. I begynnelsen av desember har Norge eksportert sjømat for 138 milliarder kroner. Det er 29,2 milliarder kroner foran samme periode i fjor. Da er det gode tider for oppdrett av laks, som de driver med på Seløy. Og i 2023 er de 10 ansatte klare til å sette nye rekorder.
 
Innlegg

Brønnbåt Nord: Pengene renner inn

Posted on by Dag Danielsen
31
jan

Grotanger er det største fartøyet med en lastekapasitet på 3.000 kubikkmeter og skal kunne frakte 400-500 tonn med levende laks. Foto: Brønnbåt Nord AS

Brønnbåt Nord AS er et selskap som har fått fart på sakene. Av selskaper som leverer tjenester tilknyttet akvakultur er selskapet det suverent mest lønnsomme. Selskapet leverer som navnet tilsier brønnbåt-tjenester til oppdrettsnæringen. Dette kan inkludere avlusning som er et stort problem for mange oppdrettsselskaper.

Av Knut Ørjasæter

I 2021 satt selskapet igjen med over 50 øre per krone omsatt. Ingen andre selskaper er i nærheten. Driftsinntektene økte med nesten 80 prosent fra 2020 til 2021. Normalt koster ekspansjon penger og marginene går ned. Her det vekst over hele linjen. Det gjør driftsmarginene til selskapet enda mer imponerende.
Den gode lønnsomheten kan komme godt med for en av eierne som vi har omtalt et annet sted i dette bladet, Salaks Holding AS som i 2021 tapte stort på smolt og settefisk. Salaks Holding AS eier 33,3 prosent av Brønnbåt Nord AS.

Selskapet er et lokalt samarbeid mellom Salaks AS, Gratanglaks AS og Kleiva fiskefarm AS og et godt eksempel på en fungerende næringsklynge. Selskapet har i hovedsak langsiktige kontrakter med oppdretterne i Sør- og Midt-Tromsregionen. Selskapet mener selv konkurransen i markedet er stor, men med driftsresultater som dette selskapet leverer synes situasjonen å være det motsatte.

Legg også merke til at det selskapet som ligger som nummer to på listen over selskaper med best inntjening av de som leverer tjenester tilknyttet akvakultur, Sletnes Aqua Service fra Lurøy, også er et selskap som driver brønnbåter og transport av levende fisk. Dette selskapet satt igjen med over 30 øre per omsatt krone. To brønnbåtselskaper topper dermed listen over selskaper med best inntjening.

Nybåten Skrova og Grotanger til kais i Harstad. Den 64 meter lange Skrova har en lastekapasitet på 1.200 kubikkmeter. Det gir en kapasitet til å føre 200 tonn levende fisk. Foto: Brønnbåt Nord AS

Investerer tungt – låner mye
Selskapet hadde i 2021 to brønnbåter, Lifjell og Grotanger i drift. Grotanger er det største fartøyet med en lastekapasitet på 3.000 kubikkmeter og skal kunne frakte 400–450 tonn med levende laks. Ved årsskiftet 2021/2022 fikk Brønnbåt Nord overlevert en ny brønnbåt, Skrova. Den 64 meter lange brønnbåten har en lastekapasitet på 1.200 kubikkmeter. Det gir en kapasitet til å føre 200 tonn levende fisk.

Ser en på balansen til selskapet var samlede eiendeler og gjeld økt fra 317 millioner ved utgangen av 2020 til 710 millioner ved utgangen av året etter. Det er spesielt opptak av lån i forbindelse med overtagelse av brønnbåten Skrova som har dratt opp totalbalansen. Samlede lån til finansinstitusjoner er opp fra 78 millioner kroner ved utgangen av 2020 til nærmere 400 millioner ved utgangen av 2021. Opplåningen bidro til at egenkapitalandelen gikk ned fra 65 prosent ved utgangen av 2020 til i underkant av 40 prosent året etter.

Et fjerde fartøy, Caspian, er ventet levert i løpet tredje kvartal 2023. Båten er lite dyptgående i forhold til lastekapasiteten. Den er spesielt tilpasset for transport av smolt og anløp av smoltanlegg i områder som kan være vanskelig tilgjengelige.

Brønnbåt Nord AS leverer som navnet tilsier brønnbåt-tjenester til oppdrettsnæringen. Foto: Brønnbåt Nord AS
Innlegg

Glansbildet blir virkelighet?

Posted on by Dag Danielsen
24
jan

– Det hentes nå virkemidler og kapital fra inn- og utland, fra Mosjøen til Berlevåg, sier regiondirektør Daniel Bjarmann-Simonsen i NHO Nordland. Foto: NHO

GRØNT INDUSTRILØFT: Endelig er festtaler og luftige ambisjoner blitt erstattet med penger og handling i Nord-Norge. Det mener regiondirektør Daniel Bjarmann-Simonsen i NHO Nordland.

Av – Edd Meby
 
Grønt industriløft er i ferd med å bli et viktig verktøy i det grønne skiftet. Regjeringen har store ambisjoner og la nylig frem et såkalt veikart for å nå disse ambisjonene. Et sentralt punkt er satsingen på sju definerte områder, og for å være sikker på at næringslivet skal være med på ferden, så legger politikerne 60 milliarder kroner i potten. Det liker NHO Nordlands regiondirektør Daniel Bjarmann-Simonsen godt.
 
Gir med den ene, og…
– Regjeringen har med den ene hånden gjort flere gode og kloke grep for å bidra til at det blir mer attraktivt å etablere ny grønn eksportindustri, og dermed bidra til økt jobb- og verdiskaping som kan betale for velferden vår i tiårene som kommer. Det er den beste, og egentlig eneste måten å løse klima- og miljøkrisen på. For vi må skape noe mer å leve av, samtidig som vi kutter utslipp og tar vare på miljøet. 
 
– Garantier og gunstige lån til Freyrs gigabatterifabrikk på Mo i Rana er et glitrende eksempel. Slike potente virkemidler gjør Norge mer attraktiv for å vinne kappløpet om etablering av ny grønn eksportindustri. Arbeidet med både mineralstrategi og strategi for utvikling av grønne industriarealer er også spennende og kan bidra til å bygge mer norsk industri, særlig i Nord-Norge.
 
…tar med den andre
 
– Når det er sagt, så har regjeringen med den andre hånden slått litt bena under egne vekstambisjoner for grønn eksport. Med sine skattegrep for andre næringer, har de sendt et skadelig signal for investeringsklimaet i landet. Ikke det at de vil skatte en næring mer i seg selv, men først og fremst måten det gjøres på og nivået på skattleggingen. Vi har et pågående havvindkrafteventyr, men det har blant annet fått seg et skudd for baugen på grunn av dette. Mange av mine samtaler med kapitalmiljøer i utlandet sier nå at de har satt Norge på kode gul med tanke på politisk stabilitet, på grunn av denne skattepakken som ble lansert over natten. Hvis det er én ting vi trenger for å lykkes med den grønne industrireisingen så er det kompetent kapital utenfra, men da må regjeringen gjenvinne tilliten ved å vise at de fører en forutsigbar politikk og at endringer skjer gjennom gode prosesser. Bare slik kan vi komme tilbake til kode grønn i politisk stabilitet, sett utenfra. 
 
Glansbilde blir virkelig 
Grønt industriløft skal gjøres etter en klassisk norsk modell med tett samarbeid mellom offentlig og privat kapital. Privat kapital skal lede an, og regjeringen vil bidra med såkalt «statlig risikoavlastning» til gode grønne prosjekter. Behovet for slik avlastning er anslått til om lag 60 milliarder kroner fram til 2025, som skal komme gjennom ulike støtteordninger som statlige lån, garantier og egenkapital. Bjarmann-Simonsen mener Nord-Norge har gode forutsetninger til å bidra til det grønne industriløftet.
 
– Nå skjer det! Fra Mosjøen i sør til Berlevåg i nord vokser store grønne industriprosjekter frem. Kartet fylles med prosjekter som vil bidra til å nå klima- og bærekraftmålene, samtidig som vi skaper jobber og verdier, sier regiondirektøren, som er glad for at det nå er slutt på festtalene:
 
– Gjennom de siste 20 årene har folk møttes her nord på storslåtte konferanser om de uendelige mulighetene i landsdelen, gjerne presentert i panegyriske ordelag og med blankpolerte glansbilder om en skinnende fremtid, hvor vi er motoren og løsningen på all verdens problemer. Likevel har fint lite skjedd. Alle ressursene og forutsetningene vi har for å lykkes, har ikke utløst nevneverdig mye. Forskjellen er at nå skjer det. Glansbildene er i ferd med å bli virkelighet.
 
Natur og kompetanse
– Har Nord-Norge noen spesielle styrker som gjør at vi dra nytte av denne satsingen?
 
– Vi har både menneskeskapte og naturskapte styrker. De menneskeskapte er sterke industrielle miljøer med noe av den fremste kompetansen i verden, og noe av den beste og mest moderne infrastrukturen. Dessuten har vi unike muligheter for å krysse ressursutnyttelsene med vår andre største eksportnæring – sjømatnæringen. Fra naturen har vi grønn kraft og muligheten til å bygge mye mer. Vi har mineralene, arealene og gunstig klima. Vi har dessuten unike forhold i fjordene, som på Nesna hvor vi kan produsere havvindmøller med god hjelp fra blant annet industrimiljøene i Rana, Saltdal og Vesterålen. 
 
– Regjeringen vil bruke 60 milliarder på «risikoavlastning» for privat næringsliv. Hvordan skal Nord-Norge få sin del av denne kaken?
 
– Freyr var første ut. De viser vei. Alle de skjeve smilene fra tvilerne er nå borte og fabrikken reiser seg mot himmelen over Mo. De skjøv tvilerne unna og peisa på! Krevde sin plass og fikk sin rettmessige del av kaken for bygge en av de store, nye grønne industriene som skal bære velferden vår i tiårene fremover. Det ser vi nå prosjekt etter prosjekt gjør. 
 
———————————————————————————————————–

FAKTA: De syv grønne innsatsområdene

⦁ Regjeringens ambisjon er å innen 2040 tildele arealer med potensial for 30 GW havvindproduksjon på norsk sokkel.
⦁ Norge skal være et attraktivt vertsland for lønnsom aktivitet i hele batteriverdikjeden og tiltrekke seg de store batteriinvesteringene og gigafabrikkene.
⦁ Norge skal utvikle en verdikjede for produksjon, distribusjon og bruk av hydrogen produsert med ingen eller lave utslipp. 
⦁ Norge skal ha fangst, lagring og bruk av CO2 som skaper lønnsomme jobber i Norge og som kutter de globale klimautslippene på en kostnadseffektiv måte.
⦁ Norge skal ha verdens reneste og mest moderne og energieffektive prosessindustri.
⦁ Norge skal forbli en maritim stormakt gjennom å utvikle, bygge og ta i bruk nullutslippsløsninger og autonome fartøy.
⦁ Bioressurser fra hav og land skal brukes til klimavennlige og lønnsomme produkter, inkludert biodrivstoff, og bidra til å utvikle industriarbeidsplasser.  

– Det hentes nå virkemidler og kapital fra inn- og utland, fra Mosjøen til Berlevåg, sier regiondirektør Daniel Bjarmann-Simonsen i NHO Nordland. Foto: NHO

Innlegg

Bærekraft = sponsorkroner

Posted on by Dag Danielsen
19
jan

Coop er en av de største sponsorene av breddeidrettslag i Nord-Norge. Foto: Coop Nordland

Sponsormarkedet er i endring. I fremtiden vil næringslivet sponse verdier og bærekraft.

Av- Edd Meby
 
Sponsing er de siste 50 årene blitt Norges nest største kommunikasjonskanal. Det anslås at det i Norge i 2022 sponses for 6,5 milliarder kroner. Bare avbrutt av korona har det vært vekst i dette markedet år etter år. Fra 2010 til 2020 vokste sponsormarkedet med 2 milliarder kroner, og spesielt har idretten tatt godt for seg av potten. Rundt 70 prosent av sponsorkronene går til idretten.
 
Idrettens verdier
Tradisjonelt har næringslivet vært villig til å betale for å få anledning til å sole seg i glansen av idrettens verdier. Fair play, tap og vinn med samme sinn, det viktigste er ikke å vinne, men å delta, forbrødring og lagarbeid var begrep store og små bedrifter hadde lyst til å identifisere seg med. Og da sponsing gjorde sitt inntog i Norge midt på 1970-tallet var den mer folkelige idretten langt mer villig enn kulturlivet til å la seg kjøpe. Selv om avisene på den tiden sladdet vekk det de kalte for «snikreklamen» på fotballdraktene, var næringslivet fremdeles villig til å spytte inn kronene, noe som var en pådriver i overgangen fra amatøridrett til profesjonell idrett i Norge på 80- og 90-tallet. Sponsoratet bidro til oppmerksomhet for sponsoren, som igjen ga økt salg, positiv omtale, motivasjon av egne ansatte og økt lojalitet hos kunden. 
 
Mer kultur?
Hvordan gikk det så med kulturen, som tidlig i sponsingens historie så litt ned på idretten? Jo, kulturlivet har kommet etter.
 
– Kultursponsing er kommet for å bli, men for å styrke sin posisjon som sponsorobjekt vil det kunne ha verdi å løfte enda tydeligere frem kulturlivets styrker og svakheter i et kultursamarbeid, sier Lars Jakob Hegge, som jobber med sponsorvirksomhet i Coop Nordland.
 
– Hvilke positive ringvirkninger kan kultursamarbeid bidra til for alle parter?
 
– Hvorfor er et godt kulturliv viktig? Kulturlivet kan skape unike opplevelser innen festivaler, kulturscener, kor, fritidsklubber og orkestre. God aktivisering viser seg å være lønnsomt både for sponsoren, sponsorobjektene og publikum. Medlemsrabatten på kulturopplevelser kan for eksempel øke interessen blant publikum. En by med et rikt kulturliv er et godt sted å bo, mener han. 
 
Bærekraft og miljø
Ting i ferd med å endre seg i sponsormarkedet. Riktignok har sponsorene i mange år satt større krav til mottakerne, men nå er dynamikken i ferd med å bli snudd på hodet; nå er det næringslivet som viser idretten hvilke verdier som skal gjelde. Stikkord i fremtidens sponsormarked er begrep som bærekraft, miljø, verdier og holdninger. Vinnerne vil være de mottakerne som kan innfri disse kravene. For det er krav vi snakker om. Da OBOS i 2022 inngikk en sponsoravtale på 25 millioner kroner med kombinertlandslagene, var kravet at minst halvparten skulle brukes på kvinnene. Det samme har Coop gjort i sin avtale med norsk sykkelsport.
– Samfunnet er blitt enda mer opptatt av verdier, samspill med lokalsamfunnet, bærekraft og det å ta vare på hverandre. Da er vi nødt til å se på hvordan næringslivet skal kommunisere sine verdier, sine gode intensjoner og sin merkevares formål, sier Hegge. 
 
Dugnad og omdømme
Coop Nordland har lange tradisjoner som sponsor, og har for lengst utviklet en klar profil for sin sponsorvirksomhet.
 
– Gjennom å være aktive og til stede skal vi bidra til utvikling av nordnorske lokalsamfunn. Lokale og regionale sponsoravtaler gjør at vi er til stede i skiløyper, idrettshaller, fotballbaner, festivaler og mye mer. Det kan også være små og store prosjekter som springer ut av det lokale engasjementet og er tuftet på dugnadsvilje. Sponsing skal bidra til å skape positive ringvirkninger for alle parter, og et godt omdømme bygget på felles verdier. Coop Nordland skal være kjent for samfunnsansvarlig forretningsdrift, med et hjerte for lokalsamfunnet vi er en del av, sier Hegge.
 
– Har sponsorprofilen deres endret seg?
 
– I de siste årene har sponsorprofilen utviklet seg i tråd med vår bærekraftsatsing hvor vi i år har fått flere nye bærekraftsponsorater innen blant annet lokalmat, omtanke og plastrydding. 
 
Sponsorene overtar
Dette betyr at næringslivet gjennom sine nye krav til idretten, vil være med på å endre idretten og dens prioriteringer. Nå er det næringslivet som i større grad setter verdistandarden. Idretten må rett og slett skjerpe seg, for kampen om kronene blir tøffere. Det vi ser nå er at idretten tilpasser seg, i alle deler av toppidretten. Bodø/Glimt er et eksempel på at idretten fremdeles kan lede næringslivet, eller i alle fall inspirere. Klubben er i det daglige opptatt av FNs bærekraftsmål og det er mål nummer 17 som står sterkest: Samarbeid for å nå målene. Et eksempel er VINN-nettverket (Vi Inspirerer Nord-Norge), som fokuserer på bærekraftig utvikling ved å motivere næringslivet til handling. 
 
Måler effekten
Lars Jakob Hegge i Coop Nordland er tydelig på at fremtiden allerede er her:
 
– Nye trender og kanaler vokser frem. Endringer i kjøpsatferd, markedsstrategi og erfaringer basert på tiden vi er inne i, viser til at vi går mot et mer verdibasert samfunn i et raskere tempo enn tidligere. Fremtidens sponsing vil måtte inkludere lokalsamfunnet i sin markedsmiks enda tydeligere, og måling av effekten av de ulike kommunikasjonskanalene blir enda viktigere. Fremover er vi derfor blant annet nødt til å arbeide med nye trender innen sponsing, se på krav som vi stiller til miljø/bærekraft i avtaler, bruk av eventer, måling av effekt og hvor viktig sponsing er som en del av markedsmiksen sammenlignet med andre mediekanaler. 
 
———————————————————————————————————–

De mest spennende sponsorobjektene i 2022:

ORGANISASJONER
 
1. Eliteserien i fotball 50 %
2. Den Norske Turistforening 36 %
3. Norges Fotballforbund 35 %
4. Kreftforeningen 31 %
5. Norway Cup 23 %
5. Norges Røde Kors 23 %
7. Norges Friidrettsforbund 21 %
7. Norges Håndballforbund 21 %
7. Kirkens Bymisjon 21 %
10. Norges Skiskytterforbund 20 %
10. Bodø/Glimt 20 %
 
PERSONER
 
1. Erling Braut Haaland 47 %
2. Karsten Warholm 42 %
3. Viktor Hovland 38 %
4. Casper Ruud 37 %
5. Jakob Ingebrigtsen 35 %
6. Martin Ødegaard 33 %
7. Johannes Hesflot Klæbo 29 %
8. Ada Hegerberg 26 %
9. Dennis Hauger 21 %
10. Mats Zuccarello Aasen 17 %
 
Kilde: Sponsor Insight
Innlegg

Ola Braanaas – ingen A4-milliardær

Posted on by Dag Danielsen
12
jan

Ola Braanaas eier og leder Firda Seafood, som omsatte for 1,6 milliarder i fjor. I fjor ble han vesteråling. Foto: Firda Seafood AS

Laksemilliardær Ola Braanaas fra Ytre Sogn sparer over en halv million kroner i uken på å bo i «skatteparadiset» Bø i Vesterålen. Der trives han så godt at han vurderer å bli boende, selv om skattereglene endres.

Av – Jonas Ellingsen
 
– Jeg kan ikke bli selskapets verste fiende, sa Ola Braanaas da han meldte flytting fra Gulen kommune til Vesteråelen  i desember i fjor. Han fulgte da eksempelet til kjente næringstopper som Bjørn Dæhlie, Einar A. Sissener og Kristian Adolfsen, som alle har flyttet til  «Norges Monaco»: Bø kommune, som har  landets laveste sats på kommunal formuesskatt.
 
Skatteendring
Ola Braanaas har brukt 35 år av sitt liv på å bygge opp laksekonsernet Firda Seafood med 180 ansatte. Hans skatteutfordring er spesifikk for bransjen og ikke en generell flukt fra formuesskatt. Fra 1. januar 2022 ble nemlig verdien av oppdrettstillatelser beregnet til såkalt omsetningsverdi, i motsetning til tidligere, hvor de ble bokført til historiske verdier. Endringen innebar en eksplosiv økning i skattegrunnlaget for eiere av privateide oppdrettere, men berører ikke børsnoterte selskaper. Bladet Kapital rangerte i 2020 Ola Braanaas som Norges 100. rikeste mann med en formue på 3,6 milliarder kroner. I utgangspunktet har folk flest liten forståelse for at så rike mennesker ikke skal betale skatt så det virkelig monner.
 
Frykter omstrukturering
Men Braanaas forteller i et intervju med bladet Kapital at han selv tar ut en relativt beskjeden lønn på 750.000 kroner. Når hans egen skatteregning som eier øker fra 17 til 47 millioner som følge av endringen, er dette penger som må hentes ut fra selskapet. 
– Jeg skulle mye heller brukt summen på å investere i innovasjon og utvikling av selskapet, samt i arbeidsplasser og utvikling lokalt. Det er det  vi har gjort i alle år, sa Braanaas til bladet Kapital. Hvert år tar han ut det utbyttet som er nødvendig for å betale formuesskatten. – Resten av kapitalen som er bygd opp gjennom gode år ligger i holdingstrukturen, og skal være en ryggrad til å tåle dårlige tider, legger han til.
I et intervju med E24 uttalte Braanaas at hvis skatteendringen blir stående, frykter han en kraftig omstrukturering og sentralisering i den norske havbruksnæringen, der de store selskapene blir større og de små blir mindre. 
 
Sau og potet
Ola Braanaas er forøvrig ingen typisk A4-milliardær, og det er verken arv eller Handelshøyskolen som har gjort ham til en av landets rikeste. Han tar heller ikke del i kaviar- og champagne-kulturen på Aker Brygge. I 2010 fikk han  besøk av NRK-programmet «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» på holmen Svinøya i Gulen kommune, der han har bodd siden 2002. Her har han både sauer, drivhus og potetåker, og er fornøyd etter en dags hardt arbeid med å grave i jorda. – Da ser man at noe er gjort. Det er ikke alltid tilfelle når man bruker en helt dag på å besvare eposter, sier han.
 
Punkeband
I  oppveksten var det lite som tydet på at Braanaas i kommende år skulle bygge opp et milliardkonsern. På 70-tallet var han medlem i Rød ungdom, spilte bass i punkebandet “Klegg” og fikk spesialundervisning på skolen på grunn av dysleksi. Lese- og skivevanskene gjorde at han ikke kom inn på gymnaset. I dag takker han foreldrene som penset han inn på fiskerifagskolen. Senere ble det utvidet med studier innen akvakultur og marinbiologi, landbruksskole samt studium i pedagogikk. En ung mann som var glad i natur og dyr hadde funnet sin retning.
 
Full kontroll
Grunderen startet fra scratch i 1986, og med lån til 21 prosent rente som foreldrene kausjonerte for ved å sette huset i pant. Kameratene som var medstiftere trakk seg etterhvert ut av driften, en for en, og Braanaas måtte trekke lasset alene.
Etter hvert inngikk han samarbeid med  Aker RGI-eide Norway Seafoods. På slutten av 1990-tallet ville selskapet kjøpe seg inn, men da sa Braanaas nei. I stedet kjøpte han ut alle medaksjonærene. Braanaas eier i dag alle aksjene i konsernet Firda Seafood gjennom sitt holdingselskap Ola Braanaas AS. Firda Seafood Group et av de større oppdretts- og fiskeriselskapene i Norge, og driver virksomhet i syv kommuner fra Bergen i sør til Bremanger i nord. I 2021 omsatte konsernet for rundt 2.2  milliarder kroner. Konsernet har doblet omsetning og egenkapital i løpet av de siste tre år.
 
Trives i nord
Bedriftseieren hadde allerede tilknytning til Nord-Norge før flyttingen til Bø. 59-åringen er født på Hamar, men bodde flere år i Bodø som barn. Mange ferieturer i barndommen gikk til det lille stedet Brattfjord i Steigen, der foreldrene eide et enkelt lite småbruk uten innlagt vann og med utedo. I dag bor Ola Braanaas sammen med familien sin på Vinje i Bø. Til Intrafish sier oppdretteren at han trives så godt at han tror han blir boende i Bø, selv om formuesskatten der blir harmonisert med resten av Norge.
Innlegg

Ligger fremtiden i smartanlegg langt til havs?

Posted on by Dag Danielsen
05
jan

Slik tar Ocean Farm 1 seg ut under slep. Våren 2023 starter kommersiell produksjon. Foto: SalMar

Mattilsynet har i høst gitt Salmar Aker Ocean AS en begrenset produksjonstillatelse til det som kan bli det første oppdrettsanlegget langt til havs.

Av – Edd Meby

«Smart Fishfarm» er utviklet av det Stavanger-baserte selskapet Mariculture, der SalMar eier 51 prosent av aksjene, og prøvetillatelsen er på 9000 tonn fisk. Selskapet søkte i 2019 om en lokalitet i Norskehavet plassert i ytterkant av Frøyabanken nord, som ligger omlag 50 kilometer vest av Frøya på Trøndelagskysten, men etter protester fra oljebransjen og fiskerinæringen vil den nå bli plassert ca 11 km nordvest fra det forrige kunngjorte området – utenfor norsk territorialfarvann. Smart Fishfarm har en diameter på 160 meter og plass til tre millioner laks, og prislappen er på 1,5 milliarder kroner. Merden kan altså ligge langt ute i Norskehavet og skal kunne tåle ekstreme bølgehøyder på opp til 31 meter.

Smart Fishfarm er designet for å drive oppdrett under de tøffeste værforhold langt ute i havet. Foto: SalMar

Vil ha høyt tempo
En fersk SINTEF-rapport har beregnet at frem mot 2050 kan havbruk til havs gi årlig verdiskaping på rundt 100 milliarder kroner og skape store ringvirkninger og flere titusen arbeidsplasser langs kysten. Ikke rart at fiskeriministeren Bjørnar Skjæran har det travelt. I midten av november besluttet regjeringen at områdene Norskerenna sør, Frøyabanken nord og Trænabanken skal konsekvensvurderes for havbruk til havs.

– Med å starte konsekvensvurderingen holder vi tempoet oppe med å utvikle et eget konsesjonsregime for havbruk til havs, samtidig som at vi legger vi til rette for ytterlige vekst i en næring som allerede bringer inn store verdier til fellesskapet, uttalte Skjæran.

Langt fremme
Langt fremme i denne utviklingen ligger den norske oppdrettsgiganten Salmar, som allerede har utviklet anlegget «Sea Farm 1», som i fem år har vært testet ut innaskjærs mellom Frøya og kysten. Ocean Farm 1 er designet for å operere i tøffere værforhold enn tradisjonelle oppdrettsanlegg og er et fullskala anlegg basert på verdensledende norsk teknologi innen havbruk og offshore. Dette har skjedd gjennom et tverrfaglig partnerskap mellom norske og utenlandske aktører med ekspertise innen havbruk, offshore og forskning. Resultatet er en konstruksjon med de samme grunnleggende egenskaper som halvt nedsenkbare installasjoner offshore, som samtidig ivaretar laksens biologiske behov.

Inntar havene
Så langt er det på Ocean Farm 1 produsert 10.000 tonn laks over to produksjonssykluser, som har gitt gode resultater. For øyeblikket er Ocean Farm 1 på Aker Solutions verft på Verdal for vedlikehold. Enheten vil bli transportert tilbake til sin lokalitet på Frohavet for start av neste produksjon våren 2023.

– Vi har konkrete planer for å etablere oppdrett på åpent hav. Basert på erfaringene fra Ocean Farm 1, har SalMar Aker Ocean utviklet Smart Fish Farm-teknologien, med en ambisjon om å bygge en serie enheter for lakseoppdrett til havs, opplyser investorkontakt Håkon Husby i SalMar AS.

I prøveperioden er det produsert 10.000 tonn laks på Ocean Farm 1. Foto: SalMar

Ikke lusebehandling
– Hva skiller Ocean Farm 1 fra andre oppdrett i forhold til problemer som lus, dødelighet, rømning og miljøpåvirkning?

– De to produksjonssyklusene våre har vist sterke biologiske resultater. Gjennom de første syklusene har man erfart lave lusenivåer og man har ikke hatt behov for lusebehandling. De biologiske resultatene har vært sterke med lav dødelighet og god tilvekst. Som en del av prosjektet har man gjennomført miljøpåvirkningsanalyser som har bekreftet at økologisk tilstand fra produksjonen har vært meget god.

– Hvilken kunnskap har dette gitt?

– Dette har gitt oss mye ny kunnskap om hvordan ny teknologi kan ta i bruk nye områder og hvordan denne teknologien kan designes for at laksen skal trives. En ting er enhetene og designet av dette, men det viktige er også at laksen får de optimale forholdene for at man skal få de beste biologiske resultatene.

Får optimale forhold
– Hvorfor er er det opplest og vedtatt at oppdrett langt til havs er veien inn i fremtiden?

– Verden trenger mer mat og verden trenger nye plasser for å produsere enda mer bærekraftige, sunne og næringsrike proteiner, påpeker Husby.

– Gjennom dette kan vi ta i bruk havets potensial til å produsere sunn mat, og sammen med den enestående leverandørindustrien sikre langsiktig og bærekraftig matproduksjon. Den nye offshoreteknologien åpner store nye områder for lakseoppdrett, der laksen vil vokse opp under optimale biologiske forhold. SalMar Aker Ocean vil fortsette å utvikle denne teknologien for å sikre produksjon på laksens betingelser, oppfylle de høyeste kravene til fiskevelferd, og minimere miljøavtrykket, sier Husby.

FAKTA: De nye havoppdrettene

Smart Fishfarm:
⦁ Er en halvt nedsenkbar stålkonstruksjon som skal ligge i åpent hav.
⦁ Lengde/bredde 164 meter, høyde 106 meter, dypgang 61 meter i operasjon, fribord 20 meter.
⦁ Produksjonsvolumet er 760.000 kubikkmeter.

Ocean Farm 1:
Høyde: 69 m
⦁ Diameter: 110 m
⦁ Volum: 250.000 kubikkmeter
⦁ Lokasjon: Frohavet, ved Hitra i Trøndelag

Innlegg

Leder nr. 6 – 2022: By mot land & Fut mot laksestand

Posted on by Dag Danielsen
27
des

SKAPT FRYKT: Duoen Støre-Vedum har skapt frykt i fiskerinæringen. Flere stopper store planlagte investeringer. Foto: Skjermdump fra Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon / regjeringen.no’s web-tv.

Det er ingen tvil om at pengene strømmer inn til oppdrettsbaronenes selskaper langs kysten. Det er heller ingen tvil om at oppdretterne har vært og er svært viktige for lokalsamfunnene der de bor. Så lenge det selges fisk og prisene er gode, renner penger inn. Samtidig sprøytes det milliarder inn i samfunn der disse oppdrettsbaronene har sitt tilhold og sine virksomheter. Det skapes arbeidsplasser og bygges levende samfunn – samfunn det har tatt mange tiår å komme til der en er nå.

▪Nylig la Fiskeridirektoratet frem sin lønnsomhetsanalyse for akvakultur i 2021. Kort oppsummert viste analysen at matfiskprodusentene fikk et samlet ordinært resultat før skatt på 15,9 milliarder kroner. Året før var det samme tallet 14,1 milliarder kroner. Med normal selskapsbeskatning på 22 prosent betalte matfiskprodusentene 3,5 milliarder kroner i selskapsskatt i 2021 og 3,1 milliarder kroner i 2020.

▪Doblet selskapsskatt, eller??
Matfiskprodusentene satt med andre ord igjen med 12,4 og 11,0 milliarder kroner etter skatt i henholdsvis 2021 og 2020. Dette er pengene Støre & Vedum duoen ønsker å ta et større jafs av gjennom grunnrentebeskatning.

▪I stedet for å la oppdrettsbaroner og lokale nessekonger få pengene skal pengene kanaliseres inn i statskassen. Det går på bekostning av videreutvikling av oppdrettsselskapenes virksomheter som ofte kommer lokalsamfunnene til gode i form av ny virksomhet og arbeidsplasser og levende utkantkommuner.

▪Hva er det som egentlig skjer når skattetrykket skal opp slik Vedum & Støre nå legger opp til? La oss først se på tallene. Duoen vil frata oppdrettsselskapene et beløp på mellom 3,6 og 3,8 milliarder kroner etter deres egne beregninger. Det er en dobling av det som i dag betales i selskapskatt. Bruker vi tallene fra lønnsomhetsstudien til Fiskeridirektoratet ville matprodusentene da sitte igjen med mellom 7 og 8,5 milliarder kroner i både 2020 og 2021.

▪Hvordan beregningene er foretatt har imidlertid ikke Vedum og hans folk i Finansdepartementet ønsket å fortelle. Det er i seg selv et problem. Det gjør det vanskelig å stole på tallene. Andre som har prøvd å ettergå hva grunnrenteskatt kan bety har kommet til helt andre tall. De sier mellom 6 og 13 milliarder kroner avhengig av hvilken pris en legger til grunn på fisken og kostnad med å fore den opp. La oss si at oppdrettsselskapene blir sittende igjen med mellom 6 og 7 milliarder så er det en halvering av overskuddet etter skatt i gode tider som i 2020 og 2021.

▪Lokal laksestand taper
Det er imidlertid ikke bare dette som skjer. Den store taperen er de lokale laksefamiliene som har bygd seg opp. I tillegg til å ta penger fra selskapene får disse eierne en dramatisk skatteskjerpelse på formue. Verdsettelsesfradraget reduseres fra og med i år fra 45 prosent til 25 prosent samtidig som skattesatsen på formue øker. Dette medfører en økning av skattegrunnlaget på 36 prosent. For store formuer øker skattesatsen fra 0,85 prosent i 2021 til 1,1 prosent i 2022. Det er en økning i formueskattesatsen på nær 30 prosent. Samler vi de to blir skatteskjerpelsene en samlet økning i det som skal betales i formueskatt på 75 prosent! For å kunne betale formueskatten må de ta verdier ut av selskapene som samtidig får økt skattetrykk.

▪Er dette et problem for laksebaronene?
Vi lar Svein-Gustav Sinkaberg som er nær knyttet til tidligere fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen sine uttalelser i fra oktober i år tale for seg selv:

  • Fra en samlet omsetning på om lag 2,5 milliarder betaler virksomheten alt i dag vel 250 millioner i skatter og avgifter av et overskudd på cirka 500 millioner kroner. Eierne må ta ut nær 14 millioner (fra allerede beskattet overskudd) for å dekke dagens formue- og utbytteskatt. Foreslått verdifastsetting av eksisterende tillatelser og økt utbytteskatt vil innebære økning på 480 prosent, til 67 millioner kroner.

▪Legger vi bort alle tallene og beregningene så dreier dette seg i bunn og om hvem som skal forvalte pengene. Lokale oppdrettsbaroner og selskaper med lokal forankring, eller byråkrater med sete i Oslo i kompaniskap med politikere i Oslo.

Vedum sa til VG 15. desember med referanse til merskatten som skal betales:

  • Dette er jo inntekter som skal komme kysten vår til gode, som i Trøndelag. Store deler av dette skal tilbake til kystkommuner og kystfylker…

▪Dette må være det største mageplasket og lurendreieriet til en som vi i utgangspunktet trodde talte distriktenes sak. Vedum vet veldig godt at penger inn i statskassen og hvordan pengene skal fordeles er en oppgave som tilligger behandling i Stortinget. Uttalelsene har liten eller ingen betydning for annet enn den korte perioden han er der han nå er.

▪For oss I Nordnorsk Rapport er vi ikke i tvil. Legg bort grunnrentebeskatningen slik den er nå. Vent til høringsrunden er ferdig og la de som gjennom flere tiår har klart å bygge opp livskraftige lokale samfunn som eksempelvis i Lovund få lov til å fortsette med den gode jobben. Det er distriktspolitikk på sitt beste! Næringen er selvåpen for å bli beskattet mer, men de vil ha en annen utforming.

Innlegg

– Det ser bra ut!

Posted on by Dag Danielsen
23
des

– Alle som kan lese et regnskap vil kunne se at vi har hatt en tøff periode, men emisjonen og den nye kapitalen ga oss den likviditeten vi trengte for å håndtere situasjonen, forteller Kay-Hugo Hanssen. Foto: Privat

Vesteraalens AS nye styreleder Kay-Hugo Hanssen ser positivt på framtida til den tradisjonsrike bedriften på Sortland.

Av Bjørn Tore Bjørsvik

Etter noen år hvor utfordringene, blant annet pandemien, har stått i kø, så styret seg sist vinter nødt til å hente inn ny aksjekapital gjennom en emisjon. I mars viste fasiten omkring 40 millioner ferske kroner på konto. Den kapitalinnsprøytningen har de utnyttet til fulle, og konsernet er på rett kurs igjen.

– Alle som kan lese et regnskap vil kunne se at vi har hatt en tøff periode, men emisjonen og den nye kapitalen ga oss den likviditeten vi trengte for å håndtere situasjonen, forteller Kay-Hugo Hanssen til Nordnorsk Rapport.

Tromsø-baserte Hanssen er for mange kjent som konsernsjef i Kræmer-konsernet. Han har sittet i styrene til både Vesteraalens AS og eierselskapet Vesteraalens Invest AS, og har nå overtatt som styreleder i begge selskapene etter Eivind Martin Simonsen.

– Nå ser vi framover!

En kjent og kjær boks med nordnorsk industrihistorie finnes rundt om i de tusen hjem. Foto: Vesteraalens AS

Hermetikk, takk!
– Hovedfokus for oss etter emisjonen har vært å sørge for at vi har god drift, forklarer han.
– Og da mener jeg aktiviteter som sørger for stabil likviditet og som gir positive resultateter.

De aktivitetene finner man først og fremst på hermetikkfabrikken, i produksjonslinjene for fiskeboller og fiskeolje.

– Målet har vært å optimalisere og robustgjøre de to produksjonslinjene. Det hjelper lite å ha en flott fabrikk som lager verdens beste fiskeboller om vi ikke utnytter den fullt ut. Vi er ikke der helt ennå, men jobber hele tiden for å forbedre oss og for å bruke kapasiteten bedre.

– Tilbake til det vi er gode på
Ambisjonen om å få i gang en filetproduksjon som tidligere styreleder flagget i mars da emisjonsresultatet ble offentliggjort, er foreløpig ikke realisert.

– Det er mye som skal avklares før den produksjonen kommer i drift, sier han, og er tydelig på at en slik produksjon ikke er aktuell i 2022.

– Vi har tonet ned alle prosjekter som ikke gir umiddelbar effekt, og gått tilbake til det vi er gode på: Fiskeboller og fiskeolje. Litt sånn «skomaker, bli ved din lest,» smiler han.

Lys i horisonten
Kalenderen drar seg mot 2023, og Hanssen er optimist på vegne av Vesteraalens-selskapene i det nye året.

– Fortsatt er det slik at Vesteraalens må håndtere noen ettervirkninger av de årene vi har vært gjennom, men vi jobber med det hver dag, og blir stadig bedre på å utnytte ressursene våre. Derfor ser jeg positivt på framtida, sier han.

– Fremdeles er det mye å ta tak i, mye som skal gjøres, ting som skal oppgraderes, og vi er inne i et langsiktig løp – et løp vi må bare stå i, slår han fast, og legger til:

– Men det ser bra ut!

– Det hjelper lite å ha en flott fabrikk som lager verdens beste fiskeboller om vi ikke utnytter den fullt ut. Vi er ikke der helt ennå, men jobber hele tiden for å forbedre oss og for å bruke kapasiteten bedre, fastslår Kay-Hugo Hanssen. Foto: Vesteraalens AS
Innlegg

Generasjonsskifte i Gjesvær:
– God arbeidsmoral viktigste lærdom

Posted on by Dag Danielsen
20
des

Erling Walsøe (til venstre) har ledet hjørnesteinsbedriften Jangaard Export AS i Gjesvær i 48 år. Tidligere i høst lot han sin sønn, Marius Walsøe, ta over som daglig leder. Foto: Geir Johansen

Etter at Erling Walsøe har vært daglig leder for hjørsteinsbedriften Jangaard Export AS i Gjesvær i 48 år lot han tidligere i høst sin sønn, Marius Walsøe, ta over som daglig leder.

Av Geir Johansen

– Den viktigste lærdom min far har gitt meg er viktigheten av å ha god arbeidsmoral, sier Marius. Den 7. april i år fylte Erling Walsøe 70 år. Den kjente, til tider omstridte, og mye omtalte gjesværingen har ingen betenkeligheter med å overlate den daglige ledelsen av hjørnesteinsbedriften i fiskeværet til sin sønn. Marius Walsøe (29) sier at han ikke så for seg at han skulle overta bedriftsledelsen for få år siden. – Men så ble det som det ble. Jeg har jo alltid hatt et nært forhold til denne bedriften. Jeg har arbeidet her i ti år, og jeg merker at jeg trives godt med dette arbeidet nå, sier han.

70-årsgave
Nordnorsk Rapport møter de to generasjoner Walsøe i vakre Gjesvær kirke, som eies av Erling Walsøe. På bordet ligger en 70-årsgave som Erling Walsøe både ble rørt og imponert over å få. Hans sønn Marcus og hans russiske kone Natalia har nedlagt mye arbeid og tid i å finne frem til utklipp fra aviser, tidsskrifter og blader med omtale av Erling Walsøe og hans lange yrkesliv; fra tidlig 1970-tall og frem til i dag.

Fikk tryggheten
Erling Walsøe vokste opp i Gjesvær. Han er sønn av Alf Walsøe (1918-1961) og Sara Walsøe; med pikenavn Olsen (1926-2018). Fra barnsben av fikk Erling et nært forhold til fiskeri, og hans barndom var som unger flest pleide å være i et fiskevær nordpå. – Jeg var bare ni år da min far døde. Min mor fikk ansvar for å oppdra tre barn alene i ei tid da det ikke var flust av materielle goder. Men som barn fikk vi den tryggheten som vi hadde behov for, og det var viktig for videre utvikling, sier han.

Nysgjerrighet
Fra han var barn kan Erling Walsøe huske at han hadde mye nysgjerrighet i seg. – Jeg ville finne ut av hva som lå bak utviklingen, jeg ble tidlig opptatt av historie. Jeg drømte vel egentlig om å bli arkeolog for å kunne utforske temaer nærmere. Jeg ville også ut for å se meg om i verden. Jeg var også nysgjerrig på det samiske, så etter endt barneskole i Gjesvær dro jeg og bodde på internat i Karlebotn i Nesseby. I løpet av tiden der ble jeg bedre kjent med det samiske.

Arbeid som lærer
Han gikk på realskole i Arendal og deretter på latinlinjen på videregående skole i Bergen. Da denne var unnagjort arbeidet han som lærer; først et år i Steinkjer og deretter i to år i Kløfta utenfor Oslo. Mens han var hjemme i ferier arbeidet han på fiskebruket i Gjesvær som den gang ble drevet av Markus Akselsen. – Jeg var også så heldig at jeg ble kjent med to arkeologer fra Bergen som gjorde undersøkelser i området her. Jeg fikk være med dem ute på feltarbeid, og det var både spennende og veldig lærerikt for meg, forteller han.

Daglig leder
Ålesund-firmaet Jangaard overtok fiskebruket i 1973, og Erling Walsøe ble ansatt ved bruket. Etter et halvt år fikk han tilbud om å bli daglig leder og takket ja til det. Han fikk god hjelp i en overlappingsperiode av tidligere daglig leder Daniel Kemi. Etter 48 år som leder av fiskeindustribedriften Jangaard Export avdeling Gjesvær har han solgt sine 50 prosent av aksjene i selskapet. – Satsing på saltfisk av god kvalitet har hele tiden stått sentralt for bedriften. Jeg er litt stolt over at vi i dag er en av bedriftene i landet som kan levere saltfisk av aller beste kvalitet, sier
han.

Væreier
Erling Walsøe er også kjent for å være væreier, eller nessekonge, som man sa i tidligere tider. Ja, etterhvert kjøpte jeg opp store deler av både øyer og landområde i Gjesvær. Jeg overtok det som var i Gjesvær handel sin eie fra 1880. På den tiden hadde jeg en samboer fra Hedmark. Hun var fortvilt og oppgitt over at jeg valgte å kjøpe eiendommene. – Du skal se at det ikke vil komme noe godt ut av det, advarte hun.

To sider
– Og det gjorde det heller ikke?

– Denne siden av min virksomhet har hele tiden hatt to sider. I et lite samfunn er det ikke alle som liker at man stikker seg ut; spesielt ikke når noen fra min tidligere lutfattige familie gjorde det. Det har vanket en god del misunnelse. Men jeg føler at jeg også har blitt respektert for det jeg har gjort for samfunnet her. Jeg og min kone driver fortsatt butikken Gjesvær handel her, og de fleste utkantsbutikker er jo i dag borte. Da jeg kom tilbake til Gjesvær på begynnelsen av 1970-tallet hadde stedet 370 innbyggere. Nå er innbyggertallet på rundt 80.

Kunst og kultur
En viktig del av Erling Walsøe sitt virke har vært hans livslange interesse for kunst og kultur. I kirka og i en bygning ved siden av har han gjennom mange år bygd opp en imponerende samling av gamle kart, bøker og fotografier. Han besøkte Russland for første gang mens det enda var Sovjetunionen i 1986/87. Han har samarbeidet nært med organisasjoner og personer som driver med kunst og kultur i nabolandet og hatt flere utstillinger av noe av det han har i sin samling der. – Jeg ble jo ikke arkeolog, men arbeidet jeg har gjort for å samle historisk verdifullt materiale kan kanskje være et uttrykk for at jeg likefullt har fått undersøkt saker og ting, sier han.

Erling Walsøe har markert seg som en samler av verdifullt historisk materiale; deriblant gamle kart fra nordområdene. Foto: Geir Johansen

Utvider bedriften
Det sprenges og graves rundt fiskeindustri-anlegget i Gjesvær. Planen er å oppføre et nytt produksjonsbygg på rundt 1000 kvadratmeter. Man skal i tillegg renovere den gamle delen av anlegget, etablere to mottakslinjer, få nye frys- og kjølesystemer med mer. Daglig leder Marius Walsøe håper at grunnarbeidet med det nye bygget kan starte før jul. Så langt er det beregnet rundt 12 måneder til å klargjøre det nye bygget. Produksjonen vil gå som vanlig, mens det nye bygget settes opp. – Mens vi til nå har hatt sesong fra i slutten av januar til i slutten av september satser vi på å få utvidet sesongen og kanskje få til helårlig drift. Med det håper vi at ansatte vil bosette seg her i den flotte bygda vår. Det er spennende tider, og jeg håper vår satsing skal vise at Gjesvær er et godt sted å bo og arbeide i årene framover, sier Marius Walsøe.