Vedlikeholdsetterslep på 3.200 milliarder

Et utdatert ledningsnett koster millioner å vedlikeholde. Foto: Edd Meby

En rapport fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) viser at vedlikeholdsetterslepet for landets infrastruktur og offentlige bygg fortsetter å vokse.

Av – Edd Meby

Det er nødvendig med et krafttak, mener Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF), som har laget rapporten «State of the Nation».

Rapporten fra 2021 er tredje gang foreningen kartlegger tilstanden på offentlig infrastruktur som totalt anslås å ha en verdi på vel 7.000 milliarder kroner. Den første rapporten kom i 2010 og den andre i 2015. Frem til 2010 fantes det ingen fullstendig oversikt over tilstanden til offentlige infrastruktur, heller ikke hos staten eller kommunene. Forvaltningsansvaret var delt mellom over 300 kommuner, 19 fylker, en rekke etater og offentlige foretak som igjen var underlagt ulike målemetoder, sektorlover og krav. Noe som gjorde det vanskelig å holde oversikt.

Frykter kostnadsbombe

Arbeidet med rapporten fra 2021 ble utført av ledende ingeniører, og kvalitetssikret av uavhengige fageksperter.
– Siden forrige kartlegging i 2015 har oppgraderingsbehovet på bygg og infrastruktur økt med 600 milliarder kroner. Dersom vi lar denne veksten fortsette vil vi sende en kostnadsbombe videre til neste generasjon. Kommune, fylkeskommune og stat må forplikte seg til å gjennomføre nødvendig vedlikehold, og de må ha ressurser til å gjøre jobben, sa Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i RIF, da rapporten ble offentliggjort.

Kommunale veier råtner på rot. Foto: Edd Meby

58,- pr. kvadratmeter

State of the Nation 2021 viser at verken staten, fylkeskommunene eller kommunene tar sitt fullt ut tar sitt ansvar, og har samlet seg et oppgraderingsbehov på 1.800 milliarder kroner. Kommunale veier og bygg, fylkeskommunale veier og sykehus, samt jernbane kommer verst ut. Rapporten anslår ressursinnsatsen på ordinært vedlikehold til vel 58 kroner per kvadratmeter, mens det anbefalte nivået er 90-115 kroner per kvadratmeter. Norsk kommunalteknisk forening anslo i 2019 at norske kommuner årlig investerer 35 milliarder kroner i nybygg og oppgraderinger.

Etterslepet

Etterslep defineres i rapporten som et etterslep i henhold til dagens standarder, basert på gjeldende krav og behov. Altså; hva vil det koste å oppgradere et bygg eller bygg nytt i samsvar med dagens krav og standard?

Slik er etterslepet på vedlikehold kostnadsberegnet i rapporten:

Kommunale bygg: 160 milliarder
Helsebygg (statlige): 40-55 milliarder
Andre statlige bygg: 11 milliarder
Jernbane: 600 milliarder
Riksveier: 1000-1100 milliarder
Fylkesveier: 700 milliarder
Kommunale veier: 300 milliarder
Vannforsyning: 250 milliarder
Avløpsanlegg: 320 milliarder

Politisk handling

Et sentralt poeng i State of the Nation 2021 er at samfunnet må rustes for å håndtere de utfordringene som kommer fremover. «Mer ekstremvær, økt press på byene og behovet for å stimulere til næringsutvikling over hele landet er forhold som må tvinge frem politisk handling». Rapporten viser at Avinor, Statsbygg og Statnett utmerker seg positivt når det gjelder forvaltningen av egen bygningsmasse og infrastruktur. Dette er aktører som i all hovedsak jobber godt og langsiktig. I tillegg har de økonomiske rammer til å gjennomføre vedlikehold og oppgraderinger.
Rapporten slår fast at 70 prosent av dagens kommunale og fylkeskommunale bygg er over førti år og lite tilpasset virksomheten. Dårlig teknisk tilstand og manglende vedlikehold medfører dårlig inneklima og unormal vekst av muggsopp. Den tekniske tilstanden er forverret de siste årene og vedlikeholdsetterslepet har økt.

——————————————————————————————————-

FAKTA: Dette er tilstanden

Dette er den tredje “State of the Nation”-rapporten. Den beskriver Norges tilstand og behov i 2021. Eksperter fra NTNU og TØI, til å kvalitetsikret funn og anbefalinger. 12 samfunnskritiske områder som tilsvarer verdier for 7000 milliarder er gjennomgått i denne rapporten. Den har sett på tilstanden, fremtidsutsiktene, behovene og gitt råd og kunnskapsgrunnlag til forvaltere og politikere.

Spyttet inn 15 millioner i egenkapital: – Det har vært en våt drøm hele livet å ha en sånt anlegg 

FULL AV LOVORD: Fiskeoppkjøper Erling Santi Falch mener anlegget i Havøysund er imponerende med en nådegave av en plassering. – Det de har bygd opp her i tyve år – det er ikke bare å hoppe rett inn i det. Det er jevnt over et fantastisk anlegg, fastslår Falch. Foto: Privat

SVOLVÆR/HAVØYSUND: Herman Export ble kjøpt opp og omdøpt til Havøysund Fisk. De nye eierne har vist at de mener alvor med oppkjøpet.

Av: Bjørn Arne Johansen/Finnmarksposten

Havøysund Fisk eies av Myre Eiendom, Roro Invest og Falch Svolvær. Bak sistnevnte selskap finner vi Erling Santi Falch, som er styreleder i det nye selskapet.

Han forklarer oppkjøpet i Havøysund slik: 

– Fisket har flytta seg nordover. Det er rett og slett naturen som gjør det. Det er usikkert med råstoff slik det er i dag og vi ønsker flest mulig helårlige arbeidsplasser og et anlegg som går hele året. I Lofoten kan vi kjøre sesong på vinteren, og så øker vi innsatsen nordover, sier han og fastslår: – Hovedanlegget for oss blir i Havøysund.

Falch er sjette generasjon fiskekjøper fra Svolvær, som gjennom selskapet Falch Svolvær AS eier en rekke fiskebruk rundt omkring i Nord-Norge, blant annet Saga Fisk som i siste tilgjengelige regnskapstall fra 2020 omsatte for 418 millioner kroner , og har 120 ansatte.

Selskapet industritørker fiskekoteletter, ryggrester og fiskehoder på svært kort tid – bare fem dager. I prosessen blir alt vannet dratt ut og vekten reduseres til et minimum før alt presses inn i luftige indiske jute-sekker, skyfles inn i en container og skipes til Nigeria, kunne Nord24 opplyse.

– Dette er nok til å mette en halv million mennesker. En eneste container med tørrfisk kan mette én million, fastslo Falch overfor avisen.

De to andre eierne er Roy Arne Pettersen fra Skjervøy og Ted Robin Endresen fra Myre. Pettersen eier 35 prosent av Havøysund Fisk gjennom sitt selskap Roro Invest AS, mens Endresen eier 31 prosent av aksjene i selskapet gjennom sitt selskap Myre Eiendom.

Og planen er å fortsette med det Hermann Export har vært gode på, samt utvikle anlegget videre:

– Vi vil fortsette med saltfisk og klippfisk. De har vært veldig god på det der, så vi tar det videre, sier han.
– Vi blir også å tilføre råstoff, både med egne båter og på hjul, så anlegget skal gå 12 måneder i året.

En våt drøm

De tre eierne har også åpnet lommebøkene på vid gap og har spyttet inn 5 millioner kroner i frisk aksjekapital i driftsselskapet. – Egenkapitalen må stå i forhold til den aktiviteten vi skal ha her. Skal man kjøpe fisk må man også inn med litt kapital, sier styreleder Falch.

Havøysund Eiendom AS som ble stiftet samtidig som Havøysund Fisk har også fått økt sin aksjekapital til 10 millioner kroner.

De tre eierne har besøkt anlegget i Havøysund og møtt både ansatte, politikere og øvrig næringsliv i fiskeværet.
– Vi har jevnt over blitt tatt veldig godt i mot. Her er et aktivt politisk miljø og næringsliv, og det er en bra flåte her. Vi ser store muligheter, sier Falch.

Den nye eieren er full av lovord over anlegget, og han går til oppgaven med å bygge opp igjen aktiviteten med stor respekt for det som har vært:

– Det de har bygd opp her i løpet av tyve år – det er ikke bare å hoppe rett inn i det. Det er jevnt over et fantastisk anlegg, fastslår Falch, og legger humrende til:

– Det har vært en våt drøm hele livet å eie en sånt anlegg.
– Her er i grunnen alt som trengs for å få det til. Går det ikke an å drive her og tjene penger her er det ikke mange andre plasser det går an. Plasseringen er en nådegave, konkluderer Falch.

Først og fremst handler det nå om å komme inn i en driftsfase, før eierne etterhvert vil se på det litt mer strategiske i forhold egen drift:

– Vi er spesielt interessert i lager, havn og utskiping, og vi forstår det sånn at det er planer her. Det er veldig viktig at man får utvikling og der har vi lyst å være med å bidra i en diskusjon, sier Erling Santi Falch.

Fem tips til den nye lederen

HVA TROR DU?: En smart leder ber om råd fra erfarne medarbeidere som sitter nært problemet. Foto: Austin Ditsel – Unsplash.

Det jeg lærte den første uken som leder har dannet grunnlaget for min lederstil.

Av – Jonas Ellingsen

– Jeg ble kastet inn i ledelsen. Brått og uventet. Jeg hadde bare jobbet noen måneder i markedsavdelingen da sjefen vår kunngjorde: «Jeg drar  ut neste uke. Tina vil være ansvarlig. ”

Jeg var ikke så kjent med selskapet, prosessene eller personalet som andre. 26 år gammel var jeg også den yngste medarbeideren, forteller forfatter og mangeårig leder innen markedsledelse, Tina L. Smith. Her deler hun fem “skuddsikre hemmeligheter” som tjente henne godt den første uken, og som kan være nyttige for andre nye ledere:

1. Ta med mat

Jeg var nervøs helgen før debuten som sjef  og bekymret for om jeg virkelig ville mestre dette. Avdelingen jobbet for å oppfylle fristen for et stort prosjekt. Vi måtte  jobbe jevnt og effektivt for å holde skjema.

På vei til kontoret mandag morgen stoppet jeg og kjøpte ferske bagels og kremost. Man kan si at det var et billig frieri til mine medarbeidere. Men… det fungerte! De satte stor pris på maten og anerkjente det som gesten den var – et forsøk på å skape et positivt arbeidsmiljø.

Mennesker er sosiale dyr, og å spise er en sosial aktivitet. Det er noe magisk ved å samles uformelt med kolleger og hive innpå. Man glemmer hierarki og posisjoner – og bygger kameratskap.

Gjennom årene har jeg lært at det å ha mat på møtene fremmer kreativ tenkning (en must for  idédugnad), løser opp spenninger og oppmuntrer til deltakelse. Det er vel verdt prisen for noen pizzaer, donuts  – eller hva nå teamet ditt liker best.

2. Be om innspill

Allerede første dag oppsto en situasjon som krevde en lederbeslutning. Avdelingslederen så forventningsfullt på meg for et svar. Jeg hadde ingen anelse om hva jeg skulle si.

I fortvilelse uttalte jeg ordene som viste seg å være det beste styringsverktøyet jeg har kommet over: «Hva tror du?»

Han tok en pause, listet opp flere alternativer, og ga deretter sin mening om den beste måten å gå videre. Han hadde naturligvis helt rett. Hans kunnskap og analyse var på plass fordi han var nærmest problemet og hadde den nødvendige erfaringen.

Jeg har lært at dette nesten alltid er tilfelle. Som leder er du ikke pålagt å vite svaret på alt. Folk rundt deg har ofte svaret og løsningene.

«Hva tror du?» Det er virkelig så enkelt. Du vil oppnå  respekt blant medarbeider ved å respektere deres dyktighet og erfaring og søke deres mening. Du vil også ta mye bedre avgjørelser.

3. Ta avgjørelser

Når du har samlet inn informasjon fra de kunnskapsrike medarbeidere og gjort din egen vurdering: Ta avgjørelsen og gå videre.

Den mest ineffektive lederen er den ubesluttsomme, etter min mening. Det forsinker arbeidet og legger større press på teamet. Det gir også signaler om at du er utrygg i rollen som leder.

4. Skap fortrolighet

Er du forfremmet til en stilling der du skal lede tidligere kolleger, så har du kunnskap om innsiden. Du har sannsynligvis delt meninger og frustrasjon med dem, inkludert ting sjefen ikke burde høre. Nå er du sjefen.

Bruk aldri noe som ble fortalt deg som kollega mot dem, nå som du er i en autoritetsposisjon. Det eneste unntaket vil være et etisk eller juridisk brudd, som du er forpliktet til å iverksette tiltak mot.
Å opptre med fortrolighet er den beste måten for å skape respekt og tillit.

5. Vær forberedt på å bli behandler annerledes

Når du begynner å administrere mennesker (til og med midlertidig), blir du umiddelbart behandlet annerledes. Det kan være både positivt og negativt.

For eksempel vil medarbeidere vise deg tillit på måter som ikke alltid er komfortable. I min første uke som leder kom en ansatt til meg med et personlig problem. Jeg ble lamslått over graden av selvutlevering, som gikk langt utover det som virket passende i et forretningsmiljø.

Men ansatte er også mennesker, og som en del av livet må vi alle håndtere problemer og utfordringer. Noen har ingen andre steder å vende seg til. Det er fortsatt viktig å opprettholde en profesjonell avstand. Sørg for at du har ressurser til å dele med ansatte som har problemer, slik at du kan koble dem med støtte. Jeg garanterer deg, du trenger dem.

Du blir også unngått til tider. Folk vil snakke og le til du vises. Så blir det plutselig stille. Ikke bli fornærmet. Ansatte fortjener sin plass til å lufte eller ha private diskusjoner. Smil og lat som at du ikke legger merke til det.

Oppsigelse i prøvetiden – kan arbeidstaker sies opp?

Prøvetiden er arbeidsgivers og arbeidstakers mulighet til å prøve ut om arbeidsforholdet passer for dem begge. Men kan det avsluttes underveis?

Av – Bjørn Arne Johansen

Photo: Yawer Waani on Unsplash

Arbeidstaker har vern mot oppsigelse i prøvetiden, om noe svakere enn hos fast ansatte. Men selv om terskelen for oppsigelse er noe lavere enn vanlig, er det derimot ikke fritt frem for arbeidsgiver. En oppsigelse må begrunnes i at arbeidstaker ikke har klart å tilpasse seg arbeidet personen er ansatt for å utføre, mangler nødvendig faglig dyktighet eller er upålitelig. Dersom oppsigelsen er begrunnet i andre forhold, må den oppfylle de vanlige saklighetskravene i arbeidsmiljøloven. Under prøveperioden har arbeidsgiver aktivitetsplikt. Det vil si at arbeidsgiver må sørge for at den ansatte har fått nødvendige instrukser, veiledning og opplæring. Arbeidsgiver må kunne dokumentere dette. Det må også kunne dokumenteres at arbeidstaker har fått reell mulighet til å vise at man kan utføre arbeidet. Arbeidsgiver må også kunne vise til hvilke forventninger bedriften hadde i utgangspunktet og hva som faktisk viser seg å være tilfellet. Hvis arbeidsgiver ikke kan dokumentere tilstrekkelig oppfølging vil som regel ikke en oppsigelse i prøvetiden være gyldig.

Er advarsel nødvendig?

Det finnes ikke noe krav om formell advarsel for å kunne gå til oppsigelse i prøvetiden. Noe det heller ikke er for ansatte utenfor prøvetid. Arbeidstaker kan innkalles til drøftelsesmøte etter arbeidsmiljøloven og sies opp uten å ha mottatt verken muntlig eller skriftlig advarsel på forhånd. Men en skriftlig advarsel om at man er misfornøyd med utførelsen av jobben vil likevel være hensiktsmessig for arbeidsgiver. Enten tar arbeidstaker advarselen til etterretning og retter opp forholdet arbeidsgiver har påpekt, eller så kan det dokumenteres at arbeidstaker har fått

mulighet til å innrette seg før man går til oppsigelse. Advarselen bør beskrive hva som er årsaken til advarselen, hvilke forventninger arbeidsgiver har til den ansatte, samt hvilke konsekvenser det kan få hvis den ansatte ikke endrer på forholdet.

Tidsfrister

Dersom arbeidsgiver går til oppsigelse av en ansatt i prøvetiden, er det samme fremgangsmåte som ved ordinære oppsigelsessaker som må følges. For at de særskilte reglene om oppsigelse i prøvetid skal komme til anvendelse, må

oppsigelsen være mottatt innen prøvetidens utløp. Blir den først mottatt etter at prøvetiden er utløpt, gjelder de vanlige oppsigelsesreglene. Prøvetiden skal være skriftlig avtalt i arbeidsavtalen og kan ikke vare lengre enn seks måneder. Men det er mulig å på forhånd skriftlig avtale forlengelse av prøvetiden ved fravær som ikke skyldes

arbeidsgiver. Eksempelvis ved ferie, sykdom eller permisjon under prøvetiden. Ved forlengelse av prøvetiden må arbeidstaker varsles skriftlig. Det må innkalles til et drøftelsesmøte med arbeidstaker før oppsigelse besluttes, og oppsigelsen må være skriftlig og formriktig etter reglene som gjelder i arbeidsmiljøloven. Oppsigelsestiden i prøvetid er i følge arbeidsmiljøloven 14 dager, men det er mulig å avtale både kortere og lengre oppsigelsesfrist.

Domstolene er ofte forsiktige med å overprøve arbeidsgivers skjønnsmessige vurdering om begrunnelsen for oppsigelsen anses for å være relevant og bevist. I saker om prøvetid legges det vesentlig vekt på arbeidsgivers egne vurderinger. Nettopp fordi prøvetiden skal gi arbeidsgiver mulighet til å foreta egne vurderinger av arbeidstakers faglig dyktighet og fungering i stillingen.

Kilder: codex.no, arbeidmiljoloven.com,arbeidsrettsadvokater.no, virke.no

Magerøya populær blant turistfiskere

Betina Kristiansen fra Brumunddal er en av de unge «søringene» som har flyttet til Gjesvær. Foto: Privat

SKARSVÅG/NORDKAPP: -Vi sørger for å gi turistene som kommer hit for å fiske kvalitet i absolutt alle ledd. Det sørger for at de vil komme tilbake hit for å fiske. Det er fullstendig fullbooka her for sesongen.

Av Geir Johansen

Dette sier Kjell Ingebrigtsen i Skarsvåg til Nordnorsk Rapport. Ingebrigtsen driver turistfiskebedriften Cape Marina Fishing Camp i Skarsvåg; stedet som gjerne kalles «verdens nordligste fiskevær». Beliggenheten i seg selv sørger for spesielt gunstige forhold for å drive fiske. Etter seks-sju minutters gange med båt kan fiskingen begynne.

Corona

Kjell Ingebrigtsen var mangeårig sjarkfisker. Da han fikk hjerteinfarkt for noen år siden bestemte han seg for å heller satse på  et anlegg for fisketurisme. Praktisk anlagt som han er har han selv bygd mye av anlegget som sto ferdig like før corona satte inn. Han måtte se på at en fullbooket sesong for turistfiske for 2020 med ett bare forsvant i et vell av avbestillinger. Det ble to triste år nesten uten turister ved anlegget.

– Vi sørger for å gi turistene som kommer hit for å fiske kvalitet i absolutt alle ledd. Det sørger for at de vil komme tilbake hit for å fiske, sier daglig leder for Cape Marina Fishing Camp i Skarsvåg, Kjell Ingebrigtsen. Foto: Geir Johansen

Fullt kjør

Men i juni 2022 er det fullt kjør igjen. Anlegget har egen hall for prekivering av fisk, og Kjell Ingebrigtsen bistår gjerne turistene. De fleste som driver turistfiske fra Skarsvåg er tyskere og nederlendere. Mange fisker kun for å fiske; de kaster fisken ut igjen, mens noen tar litt fisk med seg når de drar. Det spises selvsagt også flittig fisk ved anlegget i Skarsvåg.

Vinterturister

Nytt er det at Cape Marina også har blitt til et populært overnattingssted om vinteren. Det kommer stadig flere individuelt reisende i vintersesongen. De siste par årene har det blitt spesielt populært å skulle dra opp til Nordkapp på nyttårsaften og forhåpentlig kunne få se på Nordlyset derfra. Skarsvåg er det stedet som ligger nærmest det populære platået, og dermed velger mange av turistene å overnatte i anlegget til Cape Marina.

Utvider bedriften

Jonathan Dillon, som driver reiselivsbedriften «The North Cape Experience» i Skarsvåg, har mottatt så mange bookinger for fisketurisme for både 2022 og 2023 at han nå satser på å utvide bedriften og ansette flere personer.  Bedriften, som ble startet i 2017, har drevet med fisketurisme, opplevelsesturer, samt drift av en restaurant. Dillon søkte om økonomisk støtte fra næringsfondet i Nordkapp kommune og skrev dette: «Vi er i en prosess med å ekspandere og ansette flere folk. I den  anledning må vi kunne huse våre nye ansatte og legge til rette for økt aktivitet. På grunn av covid-19 må man omstille og tilpasse aktiviteten til nye markeder».

Jonathan Dillon satser på å utvide sitt anlegg for fisketurisme i Skarsvåg. Her med kongekrabbe, som gjerne serveres i restauranten ved anlegget. Foto: Geir Johansen

Utbygging

Da  mange nå viser interesse for å drive med turistfiske  fra anlegget må det utbygging til. Man satser på å få en ny bygning for filetering og pakking av fanget råstoff, å få et nytt lagringsrom for rednings- og sikkerhetsutstyr, samt å få bygd en avdeling med soverom for flere ansatte. Dillon regner med investeringer på nær 500.000 kroner.

Søt musikk

Jonahthan Dillon (48) er opprinnelig fra England, men han har bodd mesteparten av sitt liv på Gran Canaria. I 2003 traff han på Honningsvåg-jenta Elisabeth Jensen. Det oppsto umiddelbart søt musikk, og de giftet seg. De satset på å skape ei framtid  innen reiselivsnæringen og valgte seg Skarsvåg, der de bygde opp sin egen bedrift. Som andre reiselivsbedrifter ble også deres hardt rammet da corona satte inn. Men nå er det tid for ny satsing.

Fascinert av Gjesvær

– Jeg er rett og slett bare stort fascinert av stedet Gjesvær. Både naturen og folket her fremstår som noe helt spesielt; noe som gjør at flere unge «søringer» nå har valgt å flytte hit. Dette sier Filip Nielsen.  Han har, sammen med andre investorer, overtatt fiskecampanlegget  i Gjesvær fra Helene J. Walsø-Kanstad. Det er foreløpig foretatt investeringer for rundt en million kroner i anlegget, og utbyggingen fortsetter. Nå skal man etablere stor grillhytte, badstu og boblebad i tilknytning til anlegget.

Fisker

Filip Nielsen (34) er fra Asker. Han ble adoptert fra Thailand som liten og har dansk far og norsk mor. Han gikk på fiskarfagslole i Bergen, og etter det tok han arbeid ombord i auotlinebåter. Han arbeidet som fisker på slike båter i 13 år. Ved siden av å ha fiske som yrke har han i alle år vært en lidenskapelig sportfisker. Han reiser rundt i flere land og deltar i konkurranser innen sportsfiske.

Filip Nielsen (til venstre) satser sterkt på fisketurisme i Gjesvær. Her samen med gjesværing Jack Remy Andreassen og – kveita.                  Foto: Privat

Kjøpte anlegget

– En kamerat av meg overtok familiens sommerhus i Gjesvær, og jeg dro oppover for å besøke ham. Snart fikk jeg vite at Helene vurderte å selge det anlegget for fisketurisme som hun og hennes avdøde mann hadde bygd opp. I starten av 2020 kjøpte jeg anlegget; like før corona satte inn. Anlegget består av fire leiligheter over to etasjer, hver med tre soverom, stue, kjøkken og bad. Her er 24 sengeplasser tilsammen. Så har vi bryggeanlegg, båter til utleie, fryselager og filethall.

Opplevelsen som teller

Corona satte naturlig nok en brå stopp for fisketurismen i Gjesvær. Men Filip og hans medarbeidere har brukt tiden til å legge framtidige planer for turistanlegget. – Vi ser ti år frem i tid når det gjelder utvikling og drift av anlegget. Dette blir ikke en helt vanlig fiskecamp. Vi legger stor vekt på å gi folk et tilbud om sportsfiske; det vil si at man ligger i mange timer der ute og for eksempel jakter på stor kveite. Så får man den, fotograferer, og setter den ut igjen. Dette har blitt til en form for fiske som blir stadig mer populært. Det er – opplevelsen som teller, påpeker han. Mens anlegget først ble drevet som Gjesvær Fishing Camp har man nå endret navn til Northcape Nature.

Godt belegg i juli og august

Men man ønsker selvsagt også mer ordinære fisketurister velkommen. – De får anledning til å fiske og filetere sin egen fisk. Vi følger reglene strengt. Ingen får ta med seg mer fisk enn det som er lovlig fra vårt anlegg. Vi vil spesialiserer oss på å få til godt og opplevelsesrikt kveitefiske. Dette er noe som stadig flere vil være med på. Nå har vi jevnlig grupper av turister som er innom anlegget. Men vår høysesong er i månedene juli og august, og for disse månedene i år har vi godt belegg av turister. Vel halvparten av dem kommer fra Tyskland, og resten fordeler seg på flere nasjoner; innbefattet nordmenn, opplyser Filip.

Unge «søringer» til Gjesvær

Utover det å  utvikle og drive anlegget er Filip sterkt opptatt av å gjøre noe for Gjesværsamfunnet. – Jeg selv og mine medarbeidere er blitt så varmt og god mottatt av folket her. Det er en fin avslappet atmosfære. Her kan turister bli invitert hjem til folk til middag. Mens jeg selv drev anlegget alene i to år, så har jeg nå ansatt  en sprek 25 år gammel «søring» til. Tre andre «søringer» har også flyttet hit for å bo og arbeide. De er alle under 30 år.  Stedet har jo i mange år opplevd fraflytting og «forgubbing». Men Gjesvær har så mange kvaliteter som unge folk nå oppdager. Utover det gjestfrie og vennlige folket har vi en fantastisk natur; ikke minst med fuglefjellet rett utenfor her. Her kan man også se hvaler, niser og seler. Etter mitt syn er det store framtidsmuligheter i Gjesvær, sier en entusiastisk Filip Nielsen.

Fra anlegget til Kjell Ingebrigtsen tar det bare seks-sju minutters gange med båt før man kan begynne å fiske. Foto: Geir Johansen

Når temperaturene teller

TEAM TROMSØ: Servicetekniker Kristoffer Gjengedal og teamleder Stian Granli fra Johnson Controls sitt kontor i Tromsø foran InnovaNor sitt nye anlegg. Foto: Johnson Controls, avd. Tromsø

Kuldeproduksjon og energigjenvinning er løftet til et nytt nivå på InnovaNor. Det skyldes ikke minst innsatsen og engasjementet fra byggherre SalMar.

Av – Jonas Ellingsen

Det sier salgssjef for industriell kjøling hos Johnson Controls, Roar Trælnes. Han er svært fornøyd med oppdraget og samarbeidet med SalMar.

– Det er sjelden vi møter så stort engasjement og involvering fra en kunde. Det har pushet oss ekstra, og vi har snudd på alle steiner for å skape et best mulig resultat, sier Trælnes til Nordnorsk Rapport.

Korrekt temperatur
Johnson Controls har hatt kontrakt direkte mot SalMar for oppdraget på Senja. Relasjonene var allerede på plass gjennom tidligere oppdrag for SalMar på Frøya.

I følge Trælnes er det levert et anlegg til InnovaNor som løser kundens komplette behov for kuldeenergi. Og det er ikke så rent lite i et gigantisk slakte- og foredlingsanlegg som InnovaNor. Her er korrekt temperatur avgjørende for å beholde best mulig kvalitet på det verdifulle råstoffet gjennom alle ledd i produksjonen.

– Anlegget leverer kulde til å produsere is og til å senke temperatur i sjøvannet som fisken kjøles ned i. Videre skal romtemperatur i produksjonslokalene holdes nede på + 12 grader, mens rom der fisken palleteres og lagres skal ligge mellom null og to grader. Kulden brukes også til innfrysing i frysetunneler og på fryselager, samt til platefrysing for spesifikke produkter, forteller Roar Trælnes.

KULDEANLEGG: Kristoffer Gjengedal fra Johnson Controls i det nye kuldemaskinrommet til InnovaNor. Foto: Johnson Controls, avd. Tromsø

Den viktige tidslinjen
Kuldeproduksjon skaper mye varme, og et klart mål i prosjektet har vært å gjenvinne mest mulig av denne energien.

– Ikke minst har vi hatt fokus på at varmeenergien skal være tilgjengelig når det er bruk for den, noe som svært mange tilsvarende anlegg i dag ikke har gode løsninger på. Hos InnovaNor er dette er tatt et steg videre. Det har skjedd gjennom en nøye kartlegging av rytmen i produksjonen over døgnet og året som helhet. Med tidslinjen som utgangspunkt, har vi hatt en meget fruktbar sparring mellom SalMar, konsulentene og oss. Det har vært en omfattende jobb, men vi føler alle at resultatet har blitt veldig bra, forteller han.

Lagring av energi
Den paradoksale utfordringen ligger i at varmen produseres og forbrukes på vidt forskjellige tidspunkt ved anlegget på Senja.
Behovet for varme er størst på kveld/natt når anlegget vaskes ned med varmt vann – mens produksjon av kulde, som gir overskuddsvarme, er størst på dagtid når anlegget produserer for fullt.

Nøkkelen er å lagre energien som produseres på dagtid. Det er derfor investert i store vanntankvolum for å lagre/akkumulere denne energien.

– Fra kuldeanlegget tar vi så godt som mulig vare på den verdifulle energien som oppstår når kondensatorene dumper varme. Dette temperaturnivået er ikke veldig høyt, men brukes til å forvarme tappevannet, som heves videre opp med varme fra de oljekjølte kompressorene. Deretter overtar varmepumpen, som varmer vannet videre opp til ønskelig temperatur, forklarer Trælnes.

Han erfarer at mange industrianlegg er bygd opp på statiske modeller, med fokus på effekt. – Komponentene er som regel der, men det blir mindre payback for energigjenvinning, siden samspillet over døgnet og året ikke er tilstrekkelig vektlagt ved design av anlegget. Da er ikke energien tilgjengelig når man trenger den mest, slår Trælnes fast

Vellykket prosjekt
Han gir honnør til SalMars prosjektleder Ole Meland som har vært en pådriver for at kuldeanlegget og energigjenvinning skal bli best mulig.
– SalMar har åpenbart gjort verdifulle erfaringer om hva som fungerer bra og mindre bra ved InnovaMar-anlegget på Frøya, og har brukt denne innsikten på Senja. På InnovaNor har selskapet tatt høyde for å kunne utvide anlegget på en smart og god måte i fremtiden. Som leverandør bifaller vi dette, siden vi opplever at behovene for ekspansjon melder seg raskere enn man tror.

Det må også nevnes at kuldeanlegget baserer seg på naturlige og klimanøytrale kuldemedier i form av ammoniakk og CO2, noe som har vært viktig for byggherre, understreker Trælnes.

Trælnes ser tilbake på en prosjektperiode på to år som han beskriver som svært ryddig og konstruktiv. Anlegget er nå i full drift og det er Johnson Controls avd. Tromsø som skal stå for den videre oppfølging.

– InnovaNor er blant de fem største industriprosjektene vi har jobbet med i Norge. Vi er takknemlig for tilliten og ønsker SalMar lykke til med produksjonen i årene fremover, avslutter Roar Trælnes fra Johnson Controls.

SalMars milliardsatsing på Senja: InnovaNor klar til å gi gass

SalMar har bygd Nord-Norges største og mest moderne lakseslakteri på Senja. I løpet av sommeren blir det full produksjon på milliardanlegget, som kan produserere 225.000 laksemiddager i timen.

Av – Jonas Ellingsen

Det 20.000 kvadratmeter store anlegget ruver på industriområdet Klubben på Grasmyr i Senja kommune. Ilandføringsanlegget for laks med slakteri og bearbeidingsavdeling er utstyrt med det nyeste som finnes av teknologi og produksjonsutstyr. I tillegg rommer også anlegget hovedadministrasjonen for SalMar Nord.

Mot full produksjon
Etter planen skulle produksjonen ha startet i mai i fjor, men forsinkelser grunnet corona og utfordringer med innkjøring av maskiner og systemer gjorde at oppstart trakk ut i tid. Først på slutten av året begynte brikkene å falle på plass.
– Oppstart av fabrikken ble langt mer krevende enn vi hadde forventet, sier fabrikksjef Jørn Tore Fjellstad.

FABRIKKSJEFEN: Corona og innkjøringsproblemer har forsinket oppstarten ved InnovaNor. Nå ser fabrikksjef Jørn Tore Fjellstad frem til full fart ved anlegget. Foto: Privat

Men nå ser han absolutt lys i tunnelen. – Filetproduksjonen startet i januar. Slakteriet har hengt litt etter, men den siste måneden har vi vært oppe i 70 prosent kapasitet. I løpet av de neste to månedene skal vi produsere for fullt. Det gleder vi oss til, sier en entusiastisk fabrikksjef til Nordnorsk Rapport.
Han forteller om veldig god stemning på huset. – Smilene sitter løst for tiden. Jeg må virkelig berømme de ansatte for å ha vært utrolige fleksible og tålmodige i innkjøringsfasen. Holdningen er at “dette er vårres fabrikk” og noe vi skaper sammen. Da står alle på for å få det til, sier han.

Attraktiv arbeidsplass
Anlegget har en årlig kapasitet på 75.000 tonn pr. skift, noe som tilsvarer to fullastede vogntog fra fabrikken pr time. Det kreves mange hender for å håndtere et så stort volum, og SalMars storsatsing gir tilflytning til Senja og fornyet puls til lokalsamfunnet på Grasmyr. 170 ansatte er allerede på plass ved den nye hjørnesteinsbedriften i kommunen.

Den moderne fabrikken kan skilte med attraktive fasiliteter, inkludert flott kantine og treningsrom med panoramavinduer i andre etasje. Beliggenheten med nærhet til bylivet i Finnsnes og Tromø har nok også bidratt til stor interesse for de utlyste stillingene.

Rekruttering
Av de første hundre ansatte var halvparten lokale fra Senja og omegn i Midt-Troms, der mange hadde erfaring fra fiskeri eller industri. Senere er det ansatt tilflyttere fra Finnmark, Nord-Troms, og Nordland. Ja, til og med fra Frøya på Vestlandet. En god del ansatte har utenlandsk bakgrunn, men har jobbet ved andre lakseslakterier i Norge.

I starten av juli kommer det ytterligere 28 nye arbeidere fra andre deler av landet. Snart passeres den magiske grensen på 200 ansatte. – Vi har vært heldige å sikre oss mange ansatte med relevant yrkesbakgrunn og vi er spesielt fornøyd med at alle tekniske støttefunksjoner er besatt. Filetproduksjon er derimot et eget fag, og “jentan på fileten” er det ikke overskudd på i dagens arbeidsmarked, sier Fjellstad.

Hotspot Senja
Flere ansatte skal det bli på sikt, men Jørn Tore Fjellstad ser noen flaskehalser for videre rekruttering. Det blir stadig større konkurranse om arbeidskraften. Med høy aktivitet på Senja og 1000 nye arbeidsplasser de siste fem årene, har også boligmarkedet strammet seg til. – Kvadratmeterprisen for en grei leilighet ligger nå opp mot 60.000 kroner og turiststrømmen til Senja bidra også til at mange leiligheter kun leies ut på Airnbnb.

Det bygges nye boliger, men ikke fort nok til å møte etterspørselen akkurat nå, forteller han.

GOD STEMNING: Rune Paulsen og Karina Majerczak er blant de over 170 ansatte som gleder seg over å være i produksjon. Foto: Salmar

SalMar-kulturen
Jørn Tore Fjellstad er oppvokst i Båtsfjord og fikk lukten av sjø og fisk inn med morsmelken. De siste to årene har han jobbet som driftsleder i SalMar Farming segment nord. Han tar med seg en en bred erfaring fra næringsmiddelproduksjon og sjøsiden innen oppdrett til lederjobben på InnovaNor.

Interessen for bearbeiding av fisk og det han kaller “SalMar-kulturen” gjorde at han siktet på fabrikksjef-jobben, allerede da planene om anlegget ble lansert.
– Hva kjennetegner SalMar-kulturen?
– Hardt arbeidende folk som ikke ser seg forbalt. SalMar har et “trøkk” som tiltrekker seg folk som liker å jobbe og få ting til. Jeg tror egentlig at man finner den samme kulturen i mange kystsamfunn, så den er nok ikke eksklusiv for Frøya. Jeg ser at vi er godt på vei her på InnovaNor, og det er veldig positivt, avslutter fabrikksjefen.

ATTRAKTIV ARBEIDSPLASS: Kantine og treningsstudio med panoramautsikt bidrar til en attraktiv arbeidsplass på det moderne anlegget. Fotos: Salmar

Tett naboskap gir effektivitet og miljøgevinst

VEGG I VEGG: På industriområdet Klubben på Grasmyr på Senja ligger SalMar’s lakseslakteri “Innovanor” og Bewi’s emballasjefabrikk vegg i vegg. Samlokaliseringen er basert på at BEWI skal produsere EPS-kasser til slakteriet. Til høyre ses Bewi’s fabrikk på 3.500 kvm. Foto: Rune Ottarsen

BEWI’s nye fabrikk for fiskekasser ligger vegg i vegg med SalMars nye lakseslakteri og foredlingsanlegg på Senja. Mer kortreist kan ikke leveranser bli.

Av – Jonas Ellingsen

Samlokaliseringen gir en meget effektiv logistikk. Emballasjen fra Bewi sendes bokstavelig talt rett gjennom veggen og inn til Salmars lakseslakteri Innovanor. Her blir fisken så pakket i EPS-kasser med lokk før den sendes videre ut til markedene.

– Dette er både effektivt, økonomisk og miljøvennlig, sier leder for markedskommunikasjon i Bewi, Eskil Wahl. I tillegg til fordelene ved et kortreist produkt som leveres “just in time”, altså akkurat når Salmar trenger det, fremhever han kassenes lette vekt.

– Siden EPS-kasser er 98 prosent luft sparer man store transportkostnader, sier Wahl.

Samarbeid
Frøya-selskapet Bewi er en ledende europeisk produsent, distributør og selger av emballasje og isolasjonsløsninger – og en av de største produsentene av ekspandert Polystyren (EPS) i Europa. Ekspandert Polystyren (EPS) lages av petroleum og 98 prosent luft. I det daglige kjenner vi materialet først og fremst fra emballering av hvite- og brunevarer, men også fiskekasser.

Bak etableringen på Senja ligger en langsiktig samarbeidsavtale med SalMar.
– SalMar er hovedkunden vår og har klar førsteprioritet. På sikt er planen også å kunne levere emballasje til fiskeindustri og oppdrettsnæringen på Senja, forteller Eskil Wahl.

Vannkvalitet
I følge markedsdirektøren i Bewi har den full-integrerte fabrikken solid produksjonskapasitet. Hele produksjonskjeden er helautomatisert, der alt av maskiner og ventiler styres av trykkluft. Råstoffet hentes med bil fra leverandør i Finland. Ved å tilsette damp til råstoffet fremstilles kulene som kjennetegner EPS-materialet.

Flytende naturgass er energikilden som får vannet til å koke og skape damp. Selv om prinsippene for produksjon med dampanlegg er enkle, er det detaljene som avgjør om produktet blir bra. Fravær av oksygen og urenheter i vannet er avgjørende for resultatet.

– Vannet må også ha korrekt temperatur og PH-verdi. Vi har et eget vannbehandlingsanlegg for rensing, måling og tilsetning av kjemikalier, sier Wahl.

Leder fabrikken
Allerede i februar 2021 var Morten Bondestad på plass som driftsleder for Bewi’s fabrikk på Senja. Han har fulgt opp fremdriften frem til anlegget ble ferdigstilt i september i fjor. Bondestad er utdannet automasjonsingeniør og har fagbrev som motormann. Han kom fra jobb som vedlikeholdsingeniør hos ferrosilisiumprodusenten Finnfjord AS, der han har arbeidet siden 2014.

Med oppvekst på en gård fem kilometer unna ble både praktisk sans og interessen for mekanikk etablert. – Å få være med på å starte opp en ny fabrikk fra grunnen av har vært utrolig spennende, sier Bondestad.

———————————————————————————————————-

FAKTA BEWI:

BEWi Produkter AS feiret 40-årsjubileum i 2020. Fra hovedkontoret i Hamarvik på Frøya ledes produksjon av EPS emballasje, isolasjonsprodukter til byggeindustrien samt produksjon av formstøpte plastprodukter.

Familien Bekken begynte å produsere fiskekasser i EPS for de lokale laksefiskerne på øya Frøya i 1980. I dag produserer selskapet mer enn 10 millioner fiskekasser hvert år, i tillegg til EPS-emballasje for mat, legemidler, e-handel, bilkomponenter, varmeisolasjon for byggebransjen, råmateriale EPS-perler og mye mer. I tillegg leveres sjømatemballasje til fiskerinæringen i hele verden.

Veksten i utlandet startet i 2006 ved å gå inn på det svenske markedet. Siden den gang har det vært mange oppkjøp og en strategisk fusjon, som har forvandlet selskapet til en av de ledende produsentene av utvidbart polystyren (EPS) i Europa. Selskapet har 38 produksjonsanlegg i Norge, Danmark, Sverige, Finland, Nederland, Portugal, England og har ca. 1400 ansatte.

Bewi er notert på Oslo børs. Selskapet kunngjorde i fjor høst at det har mål om å tilnærmet doble omsetningen og mer enn å doble EBITDA innen 2026. Av dette målet vil om lag en tredjedel være organisk og to tredjedeler gjennom oppkjøp, ifølge selskapet.

Skyhøye dieselpriser gir røde tall

Foto: Norvald Jørgensen AS

Økte priser på drivstoff slanker bunnlinjen i de fleste bedrifter. For transportnæringen og maskinentreprenørene er det kritisk.

Av – Jonas Ellingsen

Simen Workinn er en av mange maskinentreprenører som jobber lange dager, og som allerede nå vet at prosjektet de er i gang med vil gå med tap. – Det er en krevende situasjon, og vi er langt fra alene. Det er en hel bransje som sliter nå, sier han til Nordnorsk Rapport.

Milliontap
Tromsø-selskapet Workinn AS med 18 ansatte er underleverandør til havneprosjektet i Senjahopen (se egen sak på side 36-38). Her går det med mengder av drivstoff på å ta imot massene som tas inn til land og kjøre dem videre til området som skal fylles. Arbeidet involverer både gravemaskin, dumpere og doser. Kontrakten ble inngått i fjor høst, før prisene steg for alvor.

– Siden den gang har prisene på diesel økt med 44 prosent, og det spiser ikke bare opp overskuddet. Vi ender opp med røde tall på dette prosjektet, sier Simen Workinn.

Han forteller at normalt skulle 10 prosent av kontraktsverdien endt opp som overskudd. Istedet ligger det an til et underskudd på 1,5 million kroner.

– Dette kommer på toppen av noen turbulente år med pandemi, der vi mistet flere oppdrag. Vi har vært nødt til å tenke nytt og finne andre markeder. Nå rammes vi igjen, slår Workinn fast.

UTFORDRENDE: Rekordhøye drivstoff-priser over natten gjør at mange maskinentrenører taper penger på å jobbe. Foto: Workinn AS

– Kan stoppe opp
Maskinentreprenøren Norvald Jørgensen AS befinner seg på samme anleggsområde og har kontrakt for etablering av moloen. Det går unna på dieselen når lastebilene går i skytteltrafikk mellom havna og steinbruddet to kilometer unna. Daglig leder Morten Jørgensen opplever tidene som utfordrende. Det er ikke bare dieselprisene som er skyhøye. Prisene på sprengstoff har også gått til himmels.

– Alt oppleves som ute av kontroll for tiden. De fleste priser stiger, og vi risikerer at det stopper opp til slutt og at byggeprosjekter settes på vent. I denne situasjonen burde myndighetene vurdere å kompensere prisvekst for pågående prosjekt. I det minste burde det gis en generell kompensasjon. Men det er urovekkende stille fra regjeringen. Det virker ikke som de har en plan, sier Jørgensen.

Brøyter med tap
Drivstoffpriser opp mot 27 kroner literen får konsekvenser for mange, både privatpersoner og bedrifter. For Larsen Maskin og Transport i Hammerfest, som brøyter lokale veier, er det kritisk.

– Vi jobber gratis, og betaler AS Norge for å brøyte veier, sier Larsen til Nettavisen. Bedriften har inngått en fast kontrakt, som bare blir indeksregulert en gang i året. Det er krise i dagens situasjon.

– Vi har fremmet krav på en hyggelig måte til oppdragsgiveren vår, og vi må bare satse på oppdragsgivers velvilje, sier Svend Ingvar Hoel Larsen.
I likhet med resten av bransjen etterlyser han handling fra politisk hold – Et samlet politisk Norge må gjøre noe med dette. De kan ikke bare se på inntektssiden i oljesektoren. Nå må de ta grep og berge små- og mellomstore bedrifter, sier Larsen.

Frykter snarlig konkurs
Blant 2300 medlemmer i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) er stemmingen preget av alvor.

– Jeg har aldri opplevd å få så mange telefoner. Store, tøffe entreprenører er på gråten fordi de ser at livsverket forsvinner. Det sier administrerende direktør i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) Julie Brodtkorb til NRK.

En medlemsundersøkelse viser at 31 prosent av bedriftene i anleggsbransjen frykter at de må permittere eller si opp ansatte og slutte å ta imot nye oppdrag. Fem prosent oppga at de er redd for snarlig konkurs. I følge Brodtkorb er dette den største krisen bransjen har opplevd på ti år.
For enkelte bedrifter har kostnadene økt med 40 prosent siden nyttår.

– Det er ikke bare arbeidstakerne det går utover om bedriftene går konkurs. Disse bedriftene sørger for å holde vei og avløp, kaier og sørger for brøyting. Nå taper de penger på å jobbe. Om de slutter å ta imot oppdrag, er det mye som ikke blir som før i Norge, sier Brodtkorb.