Bærekraft = sponsorkroner

Av- Edd Meby

 

Sponsing er de siste 50 årene blitt Norges nest største kommunikasjonskanal. Det anslås at det i Norge i 2022 sponses for 6,5 milliarder kroner. Bare avbrutt av korona har det vært vekst i dette markedet år etter år. Fra 2010 til 2020 vokste sponsormarkedet med 2 milliarder kroner, og spesielt har idretten tatt godt for seg av potten. Rundt 70 prosent av sponsorkronene går til idretten.

 

Tradisjonelt har næringslivet vært villig til å betale for å få anledning til å sole seg i glansen av idrettens verdier. Fair play, tap og vinn med samme sinn, det viktigste er ikke å vinne, men å delta, forbrødring og lagarbeid var begrep store og små bedrifter hadde lyst til å identifisere seg med. Og da sponsing gjorde sitt inntog i Norge midt på 1970-tallet var den mer folkelige idretten langt mer villig enn kulturlivet til å la seg kjøpe. Selv om avisene på den tiden sladdet vekk det de kalte for «snikreklamen» på fotballdraktene, var næringslivet fremdeles villig til å spytte inn kronene, noe som var en pådriver i overgangen fra amatøridrett til profesjonell idrett i Norge på 80- og 90-tallet. Sponsoratet bidro til oppmerksomhet for sponsoren, som igjen ga økt salg, positiv omtale, motivasjon av egne ansatte og økt lojalitet hos kunden. 

 

Hvordan gikk det så med kulturen, som tidlig i sponsingens historie så litt ned på idretten? Jo, kulturlivet har kommet etter.

 

– Kultursponsing er kommet for å bli, men for å styrke sin posisjon som sponsorobjekt vil det kunne ha verdi å løfte enda tydeligere frem kulturlivets styrker og svakheter i et kultursamarbeid, sier Lars Jakob Hegge, som jobber med sponsorvirksomhet i Coop Nordland.

 

– Hvilke positive ringvirkninger kan kultursamarbeid bidra til for alle parter?

 

– Hvorfor er et godt kulturliv viktig? Kulturlivet kan skape unike opplevelser innen festivaler, kulturscener, kor, fritidsklubber og orkestre. God aktivisering viser seg å være lønnsomt både for sponsoren, sponsorobjektene og publikum. Medlemsrabatten på kulturopplevelser kan for eksempel øke interessen blant publikum. En by med et rikt kulturliv er et godt sted å bo, mener han. 

 

Ting i ferd med å endre seg i sponsormarkedet. Riktignok har sponsorene i mange år satt større krav til mottakerne, men nå er dynamikken i ferd med å bli snudd på hodet; nå er det næringslivet som viser idretten hvilke verdier som skal gjelde. Stikkord i fremtidens sponsormarked er begrep som bærekraft, miljø, verdier og holdninger. Vinnerne vil være de mottakerne som kan innfri disse kravene. For det er krav vi snakker om. Da OBOS i 2022 inngikk en sponsoravtale på 25 millioner kroner med kombinertlandslagene, var kravet at minst halvparten skulle brukes på kvinnene. Det samme har Coop gjort i sin avtale med norsk sykkelsport.

– Samfunnet er blitt enda mer opptatt av verdier, samspill med lokalsamfunnet, bærekraft og det å ta vare på hverandre. Da er vi nødt til å se på hvordan næringslivet skal kommunisere sine verdier, sine gode intensjoner og sin merkevares formål, sier Hegge. 

 

Coop Nordland har lange tradisjoner som sponsor, og har for lengst utviklet en klar profil for sin sponsorvirksomhet.

 

– Gjennom å være aktive og til stede skal vi bidra til utvikling av nordnorske lokalsamfunn. Lokale og regionale sponsoravtaler gjør at vi er til stede i skiløyper, idrettshaller, fotballbaner, festivaler og mye mer. Det kan også være små og store prosjekter som springer ut av det lokale engasjementet og er tuftet på dugnadsvilje. Sponsing skal bidra til å skape positive ringvirkninger for alle parter, og et godt omdømme bygget på felles verdier. Coop Nordland skal være kjent for samfunnsansvarlig forretningsdrift, med et hjerte for lokalsamfunnet vi er en del av, sier Hegge.

 

– Har sponsorprofilen deres endret seg?

 

– I de siste årene har sponsorprofilen utviklet seg i tråd med vår bærekraftsatsing hvor vi i år har fått flere nye bærekraftsponsorater innen blant annet lokalmat, omtanke og plastrydding. 

 

Dette betyr at næringslivet gjennom sine nye krav til idretten, vil være med på å endre idretten og dens prioriteringer. Nå er det næringslivet som i større grad setter verdistandarden. Idretten må rett og slett skjerpe seg, for kampen om kronene blir tøffere. Det vi ser nå er at idretten tilpasser seg, i alle deler av toppidretten. Bodø/Glimt er et eksempel på at idretten fremdeles kan lede næringslivet, eller i alle fall inspirere. Klubben er i det daglige opptatt av FNs bærekraftsmål og det er mål nummer 17 som står sterkest: Samarbeid for å nå målene. Et eksempel er VINN-nettverket (Vi Inspirerer Nord-Norge), som fokuserer på bærekraftig utvikling ved å motivere næringslivet til handling. 

 

Lars Jakob Hegge i Coop Nordland er tydelig på at fremtiden allerede er her:

 

– Nye trender og kanaler vokser frem. Endringer i kjøpsatferd, markedsstrategi og erfaringer basert på tiden vi er inne i, viser til at vi går mot et mer verdibasert samfunn i et raskere tempo enn tidligere. Fremtidens sponsing vil måtte inkludere lokalsamfunnet i sin markedsmiks enda tydeligere, og måling av effekten av de ulike kommunikasjonskanalene blir enda viktigere. Fremover er vi derfor blant annet nødt til å arbeide med nye trender innen sponsing, se på krav som vi stiller til miljø/bærekraft i avtaler, bruk av eventer, måling av effekt og hvor viktig sponsing er som en del av markedsmiksen sammenlignet med andre mediekanaler. 

 

———————————————————————————————————–

 

1. Eliteserien i fotball 50 %

2. Den Norske Turistforening 36 %

3. Norges Fotballforbund 35 %

4. Kreftforeningen 31 %

5. Norway Cup 23 %

5. Norges Røde Kors 23 %

7. Norges Friidrettsforbund 21 %

7. Norges Håndballforbund 21 %

7. Kirkens Bymisjon 21 %

10. Norges Skiskytterforbund 20 %

10. Bodø/Glimt 20 %

 

 

1. Erling Braut Haaland 47 %

2. Karsten Warholm 42 %

3. Viktor Hovland 38 %

4. Casper Ruud 37 %

5. Jakob Ingebrigtsen 35 %

6. Martin Ødegaard 33 %

7. Johannes Hesflot Klæbo 29 %

8. Ada Hegerberg 26 %

9. Dennis Hauger 21 %

10. Mats Zuccarello Aasen 17 %

 

Kilde: Sponsor Insight