Nestleder i AP Bjørnar Skjæran: – Er enig i at beslutningstakerne alt for lenge har sett seg blinde på det såkalte samfunnsregnskapet i store samferdselsprosjekter. Altså; argumentet om at det må brukes mest penger der det bor mest folk. Foto: Bernt Sønvisen
Nord-Norge får ikke sin andel
Så lenge samfunnsregnskapene teller hoder, ikke verdiskaping, vil Nord-Norge tape i kampen om pengene som skal gå til samferdsel, enten det er veier, havner, tog eller flyplasser.
Av – Edd Meby
I perioden 2008-2018 har veksten i verdiskaping pr innbygger i Nord-Norge vært dobbelt så høy som i resten av landet. Mens landsdelen har ca. 9% av befolkningen, ligger den nordnorske andelen av Nasjonal Transportplan (NTP) på 2-3%. I NTP 2022-2033 får prosjekter i Nord-Norge 26 av 1200 milliarder kroner.
Bør telle «torskhau»
Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) mener Nord-Norge aldri har fått sin relative andel av penger til samferdsel. Han setter det på spissen:- Så lenge man teller hoder, ikke «torskhau», vil Nord-Norge være en samferdselstaper. Da vil Oslo ha vakuumtog lenge før Tromsø får Thomas-tog. Det er et paradoks at regjeringen Solberg på den ene siden har satt opp drømmer og visjoner om en norsk satsing på ressursene i havet, og på den andre siden bidrar så lite til den infrastrukturen som skal til for å gjennomføre denne satsingen – som alle partier forøvrig er enige i.
Må ta en ny rolle
Så er spørsmålet om nordnorske politikere opp gjennom historien har gjort en for dårlig jobb med å påvirke vekslende regjeringer. De har jobbet i oppoverbakke. Krav fra nord er ofte blitt fremstilt som syting, mener Fylkesnes.
– Den politiske kjøttvekta ligger ikke i nord, og det er psykologisk til å forstå at det satses mest der makta er. Det er derfor jeg er opptatt av at Nord-Norge må innta en ny rolle. Norge trenger Nord-Norge i det grønne skiftet. Vi i nord må bli flinkere å bygge allianser mellom politikere og næringsliv, slik at vi unngår å bli spilt ut mot hverandre. Og så kan vi med fordel legge bort litt misunnelse og lokaliseringskamp. Se på Nord-Sverige, og lær. Avfolkningen der er mye større enn i Nord-Norge, men industrien i Nord-Sverige gir økonomisk og politisk tyngde, og den bruker de til å ta på seg en viktig rolle. Det må også Nord-Norge gjøre, sier sier Fylkesnes, som selv får muligheten til å påvirke dette i sin nye rolle som leder av SVs nyetablerte forhandlingsutvalg i Stortinget.
Mangler kunnskap
– En viktig årsak til den skjeve fordelingen er at nordnorske politikere har ikke vært flinke nok til å stå sammen om samferdselsprosjekter, mener Senterpartiets Geir Adelsten Iversen, og peker samtidig på det han hevder er en annen grunn;
– Etter min oppfatning er det manglende kunnskap om Nord-Norge sørpå. Beslutningstakere sør for Trondheim vet ikke nok om hvordan det er her i Finnmark når været er dårlig og veiene blir stengt, mens trailere står fulle av fisk som skal til markedene i Europa. Verdiskapingen i nord ikke er nok verdsatt. Vi blir sett på som et sted der ressursene hentes opp av havet og sendes fra oss, sier Adelsten Iversen.
– Verdiskapingen i nord ikke er nok verdsatt. Vi blir sett på som et sted der ressursene hentes opp av havet og sendes fra oss, sier Geir Adelsten Iversen i Finnmark Senterparti. Foto: Stortinget
Rystet over Solberg
Fiskeriminister og nestleder i Arbeiderpartiet, Bjørnar Skjæran er enig i at beslutningstakerne alt for lenge har sett seg blinde på det såkalte samfunnsregnskapet i store samferdselsprosjekter. Altså; argumentet om at det må brukes mest penger der det bor mest folk. På den måten skal staten få mest igjen for hver investerte krone. – Jeg gjør meg en observasjon, og det er at det stadig påstås at samferdselsprosjekter nordpå må være såkalt samfunnsøkonomiske lønnsomme. Men da regner de bare antall biler som kjører på veien og ikke antallet laks som skal nå Europa eller hvor stor verdiskaping man får. Det preget kanskje regjeringen Solberg sitt syn på samferdsel i nord, og jeg blir rystet når de sier de vil legge enda større vekt på disse analysene. PS! Ifølge en rapport fra analysebyrået Menon Economics, vil samferdselsprosjektene E10 over Bjørnfjell i Narvik og E6 over Sennalandet i Troms og Finnmark gå fra å være svært ulønnsomme til lønnsomme samfunnsøkonomisk – hvis man investerte mer i veier slik at det ble mindre forsinket sjømat.