FIKK EGEN TV-SERIE: I 2017 gikk tv-serien «Arctic Waters» på norske skjermer med Svein Vegar Lyder som hovedperson. Pressefoto: Discovery Channel
Gründer. Reder. Samfunnsbygger. Skoletaper, slavedriver og surgubbe. Det har aldri manglet beskrivelser av fisker Svein Vegar Lyder. Men ordene arbeidssky, lat og bedagelig har nok aldri blitt brukt.
Av – Bjørn Arne Johansen
Historien om rederen Lyder startet med den forhatte kongekrabben, og fortsetter nå med den stygge fetteren av atlanterhavslaksen, stillehavslaksen. Fisken som russiske myndigheter satte ut i elver rundt Kvitsjøen på 50-tallet som en ekstra ressurs for lokalbefolkningen. Da utsettingen ble avsluttet for cirka 20 år siden hadde pukkellaksen etablert seg i vassdrag både i Russland og Norge.
Varmere klima og varmere hav øker sjansen for at pukkellaksen overlever i nordområdene. Og denne sommeren har Finnmark nærmest blitt invadert av stillehavslaksen. Omkvedet er at fjorden koker over av laks.
Men det har skjedd en stemningsskifte. Der stillehavslaksen tidligere ble ansett som en ufisk som kun fortrengte elvas gull, blir den i dag sett på som en attraktiv matfisk. Nettopp dette har Lyder lagt merke til og har sparket i gang et prosjekt med mål om å kommersialisere fisken.
– Vi har kjøpt en tre-fire tonn laks som vi har singelfrosset i Skjånes. Dette for å ha noe å jobbe med utover høst og vinter for å finne rette produksjonsformene, forklarer han.
Ifølge Lyder planlegger man både å røyke, salte, filetere og om så lage fiskekaker.
– Det handler bare om hvor kreativ man er og deretter teste det ut, sier Lyder videre.
For stillehavslaksen er en god matfisk bare man tar den mens den ennå er i sjøen:
– Jeg har selv smakt den og det er en fantastisk fisk. Noe de fleste som har spist den enig om.
– Og om vi ikke får igjen penger for dette så gråter vi ikke over det. Vi anser dette som et prøveprosjekt, fastslår Lyder, like engasjert som alltid.
Venner og fiender
Når man stikker hodet frem så mye som Lyder gjør kan man ikke unngå å skaffe seg noen uvenner på veien. Og selv om Lyder tidligere har havnet i tottene med både lokale og sentrale myndigheter en rekke ganger, en tidligere ansatt omtalte han som slavedriver, og en lokal herremann fra Veidnes beskrev han som en surgubbe, så kunne kommunedirektør Harald Larssen felle følgende dom over det «lyderske» prosjekt:
– Lyder har gjort utrolig mye bra siden han kom. Før Lyder Fisk etablerte seg på Veidnes og i Dyfjord, lå det ganske brakk, fastslo Larssen overfor NRK Finnmark tidligere i sommer.
Og Lyder har mange jern i ilden. Per i dag driver han fire fiskebruk rundt om i Finnmark. På Veidnesklubben der «morselskapet» Lyder Fisk AS holder til, i Dyfjord som Lyder kjøpte i 2018, på Skjånes som kom inn i folden i 2019, og nå sist, i Bugøynes, der varangerrekene har stått i sentrum siden i fjor.
To nye bruk står også i startgropa:
– Vi har leid et anlegg i Mehamn som skal kjøres i gang løpet av høsten. Vi må se hva vi skal holde på med der. Vi har noen planer som vi ikke ønsker å gå ut med ennå. Vi har også et prosjekt inne i Torhop der vi skal sette opp et lite mottak, forteller Lyder.
– For oss som står på utsiden virker det som at det renner over av nye ideer, nye prosjekter og at dere hele tiden er på utkikk etter noe nytt å begynne med?
– Hehe. Joda, humrer «Svenne» bekreftende, og fastslår:
– For å holde på med det vi gjør må man like å finne på nye ting og man kan hvert fall ikke være redd for å jobbe.
Og når hovedpersonen selv trives bedre ute på det åpne hav, enn innestengt på et trangt kontor, er man selvsagt også avhengig av flinke folk. Både på vann og på land.
– De folka som vi jobber med må også brenne og ånde for de små samfunnene, og de må brenne for å skape arbeidsplasser i de samfunnene, sier han.
I fjor bikket Lyders selskaper 200 millioner kroner i omsetning. Morselskapet, Lyder Fisk AS, omsatte i 2019 for over 100 millioner kroner alene. Når halve 2021 er historie har man også passert fjoråret omsetningsmessig, opplyser han.
– Skal man lykkes må man ut av A4-formatet. Man kan ikke tenke tradisjonell fiskerinæring. Historien viser at tenker man tradisjonelt går det bare nedover med småsamfunnene. Da er plutselig ingenting mulig. Det er det man politisk på man ge måter har vedtatt. Men er man kreativ, tenker nytt, utenfor bobla og annerledes ser man at det er mye som er mulig, fastslår Svein Vegar Lyder.