Opinionen har snudd om kjernekraft

– De politiske partiene viser nå større interesse for kjernekraft, sier en fornøyd Truls Olafsen-Mehus (KrF). Foto: Rino Engdal

Det er vanlige folk som nå driver frem en holdningsendring om kjernekraft.

Av – Edd Meby

Det mener Truls Olafsen-Mehus, KrF-politikeren fra Hammerfest som de senere år har markert seg som en av ytterst få tilhengere av kjernekraft i den offentlige debatten. Men nå er han ikke lenger alene.

– Det siste året har det skjedd en markert endring i opinionen. Meningsmålinger viser at folk er mer positive til kjernekraft som en del av energiløsningen. Selv får jeg mange henvendelser når jeg reiser rundt og holder foredrag om temaet. Dyr strøm presser frem et folkekrav om at kjernekraft skal være en del av løsningen.

Folk vil ha kunnskap
Olafsen-Mehus mener det er dyr strøm som har gjort at folk ser etter alternativer, og flere setter seg inn i hva kjernekraftalternativet ville bety.

– Verken media eller regjeringen sprer kunnskap om kjernekraft, så folk må sette seg inn i dette selv. Særlig er det unge voksne som driver denne prosessen. De ønsker mer kunnskap. De fleste jeg møter i den offentlige debatten har ikke satt seg inn i hva moderne kjernekraft egentlig er, og det er et problem at manglende kunnskap ofte får stå uimotsagt. For meg er det derfor veldig inspirerende å se at opinionen endrer seg, selv om en del myter ennå består.

– Hva er disse mytene?

– Tid, pris og frykt. Det tar for lang tid å bygge ut kjernekraft, den er for dyr og frykten for ulykker. Mange har ennå bildet av Tsjernobyl i hodet.

Rolls-Royce-modellen
KrF-politikeren har fått med seg nyheten om at bilgiganten Rolls-Royce vil bygge kjernekraft i Norge. Målet til det britiske selskapet er å bygge 200 små modulære kjernekraftverk (SMR) innen 2050, og ønsker at noen av dem skal ligge i Norge. Rolls-Royce har utpekt de mest attraktive markedene for deres kjernekraftsatsing i Tsjekkia og Polen, og de nordiske landene Finland, Sverige og Norge. Kraftverkene fra Rolls-Royce skal ha kapasitet til å generere 470 megawatt kraft. Til sammenligning har vindkraftanleggene på Storheia og Fosen en samlet kapasitet på 543,6 megawatt.

Vannkraft ikke grønn
Flere eksperter er skeptiske til SMR (små, modulære reaktorer), både på grunn av teknologien og fordi de mener de ikke er konkurransedyktig på pris, men Truls Olafsen-Mehus har en annen oppfatning:

– Jeg har fått med meg nyheten om Rolls-Royce, som vil bruke modulær kjernekraft som de vet fungerer. Denne anses som grønn, i motsetning til norsk vannkraft som, på grunn av de store naturinngrepene, av EU ikke lenger klassifiseres som grønn. Rolls-Royce vil standardisere byggingen, slik at prisen på hvert enkelt kjernekraftanlegg går ned. Pris har ofte vært et argument mot kjernekraft. Jeg tror Rolls-Royce vil nå sine mål, sier han.

Politisk endring
Samtidig som det skjer en endring i opinionen, og det er en økende debatt i offentligheten, skjer det også endringer i politikken.

– Vi ser at partiene viser større interesse for kjernekraft, og bruker norsk ekspertise for å lære mer. Dette er viktig for å høyne kunnskapsnivået. Mitt parti var det første til å ytre seg positivt om kjernekraft, og rett etterpå gjorde Fremskrittspartiet det samme.

– Er kjernekraft i Norge mer sannsynlig nå enn for 12 måneder siden?

– Ja, i aller høyeste grad.

———————————————————————————————————-

FAKTA: ROLLS-ROYCE-PLANENE

Rolls-Royce har som mål å bygge 200 mindre kjernekraftverk innen 2050.
Målet til Rolls-Royce er å bygge små, modulære reaktorer (SMR) i Norge.

SMR er en ny type kjernereaktorer som skiller seg fra de tradisjonelle, store kjernekraftverkene. Modulene til kjernekraftverket skal produseres i Rolls-Royces egne fabrikker.

Så vil modulene bli fraktet dit kjernekraftverket skal ligge og satt sammen som legobrikker.

Flere kvinner gir mer mangfold

Sigrid Ina Simonsen i NHO Arktis mener bedre kjønnsbalanse kan gi ny og viktig kompetanse inn i styret i nordnorske bedrifter. Foto: NHO Arktis

Nordnorske bedrifter må bruke 2024 til å få flere kvinner inn i styret.

Av Edd Meby

I norske aksjeselskaper er bare 20 prosent av styrerepresentantene kvinner. For 20 år siden var tallet 15 prosent, og regjeringen har i høst bestemt seg for å gjøre noe med det. De nye reglene krever at mellomstore og store selskaper skal ha minst 40 prosent kjønnsbalanse i styret. Reglene blir gradvis innført fra 1.1.2024 og vil etter hvert omfatte om lag 20.000 selskaper. Norge er det første landet i verden som tar dette skrittet.

Mye å gå på
De nye reglene er utarbeidet i nært samarbeid med NHO og LO, og leder i NHO Arktis, Sigrid Ina Simonsen, mener det er et skritt i riktig retning.

– Vi er åpenbart på etterskudd når det gjelder kjønnsbalanse i styrerommene i Nord-Norge og det er rett å sette krav til næringslivet. Men dette handler ikke bare om balanse. Like viktig er det at bedriftene får mer mangfold og forskjellig kompetanse i styret ved at de rekrutterer flere kvinner.
– Synes du næringslivet gjør dette bra i dag?
– Generelt har vi mye å gå på. Noen er kommet langt og innfrir allerede reglene, mens andre har en jobb å gjøre.

20.000 selskaper
Målet om 40 prosent oppnås ikke over natten, og det er laget en overgangsperiode fram til 1. juli 2028 (se egen sak). Reglene innføres i 2024 og vil omfatte om lag 8.000 selskaper. I første omgang gjelder det selskaper med mer enn 100 millioner kroner i inntekt. Deretter vil reglene utvides årlig frem til 2028 og vil da omfatte ca. 20.000 selskaper.

– Det er bra at bedriftene har fått tid på seg. Det betyr at de har tid på seg til å fokusere på rekruttering og kvalitet i styrearbeidet. Etter min mening kan dette fokuset føre til økt profesjonalisering av styrearbeidet og det vil alle bedrifter tjene på, mener Simonsen.

Kan anbefales
NHO-direktøren har selv erfaring fra styrearbeid i bedrifter og organisasjoner i privat og offentlig sektor gjennom mange år, og mener det også er viktig at kvinner i større grad sier ja når de blir spurt om å ta styreverv.

– Det er utrolig mye kompetanse blant kvinner som næringslivet har bruk for, men undersøkelser viser dessverre at de har mindre interesse for næringsliv enn menn. Det synes jeg absolutt vi bør forsøke å gjøre noe med. Min egen erfaring er at styrearbeid er en måte å øke sin kompetanse på, det er interessant, lærerikt og kjempeartig – og jeg kan anbefale det til andre.

Nord-Norge best
Nord-Norge har lenge vært best på andel kvinner i styrerommene i næringslivet, og lå fortsatt øverst når det gjelder andel foretak med kjønnsbalanse i styre i 2021. Fra 2017 til 2021 har Rogaland, Oslo, Innlandet og Møre og Romsdal hatt den største økningen i kvinneandel og bedre spredning av kvinner i styrer, men Nord-Norge er fortsatt best.

– Det var jeg ikke klar over, men det er jo positivt for oss. Likevel vil jeg oppfordre næringslivet i nord til å jobbe aktivt med rekruttering. Det betyr blant annet å se etter kvinner, også innenfor andre bransjer og områder enn der man tradisjonelt har rekruttert. Og så må man sikre at de som skal delta i styrene får riktig opplæring og god innføring i hva som forventes, slik at man kan lære og utvikle seg i rollen. Da vil bedriften få mest mulig ut av hver enkelt styremedlems kompetanse, og det blir morsommere å sitte i styret. Vinn-vinn, med andre ord.

———————————————————————————————————-

FAKTA

Disse omfattes av reglene:

Forslaget vil innebære krav til styresammensetningen i følgende foretak:

• De som har slike krav etter regelverket i dag
• Aksjeselskaper, samvirkeforetak eller boligbyggelag som enten har mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter, eller flere enn 30 ansatte. Det samme gjelder ansvarlige selskaper som bare har juridiske personer som deltakere
• Samvirkeforetak eller boligbyggelag med mer enn 500 medlemmer/andelseiere
• Stiftelser som er næringsdrivende eller som har utdeling som formål, eller der en offentlig myndighet velger minst ett styremedlem

Gradvis innføring

Første trinn skal oppfylles senest 31. desember 2024:
– Foretak med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.
Andre trinn skal oppfylles senest 30. juni 2025:
– Foretak med flere enn 50 ansatte, samt samvirkeforetak og boligbyggelag med mer enn 500 medlemmer og stiftelser som er næringsdrivende eller som har utdeling som formål
Tredje trinn skal oppfylles senest 30. juni 2026:
– Foretak med flere enn 30 ansatte
Fjerde trinn skal oppfylles senest 30. juni 2027:
– Foretak med mer enn 70 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.
Femte trinn – skal oppfylles senest 30. juni 2028:

Melbu Systems AS: – Oppdragene blir større og mer komplekse

SYNLIG I MARKEDET: Melbu Systems AS tar oppdrag over hele landet og tilstedeværelse på messer er en viktig del av markedsarbeidet. Fra venstre: Salgssjef Magnus Steien, formann-servicesalg Ole Nilsen og adm. dir Einar Roger Pettersen. Foto: Melbu Systems.

Det er full fart hos Melbu Systems AS, som på få år har doblet både omsetning og antall ansatte.

Av – Jonas Ellingsen

Melbu Systems AS er i dag en totalleverandør til fiskeri- og havbruksnæringen, inkludert fiskeflåten. Bedriften har gjort store investeringer i utstyr og kompetanseheving de senere år og utfører alt av mekanisk arbeid, automasjon og robotisering for kunder over hele landet.

Full fart
Et godt renomme og evnen til å innfri oppdragene til fornøyde kunder generer nye oppdrag i kjølvannet av de gamle. Arbeidsstyrken har økt fra 20 til 40 på få år, og de ansatte har mer enn nok å henge fingrene i.
Akkurat nå er Melbu Systems i gang med montering av ny fabrikk hos Brødrene Karlsen på Husøy i Senja. Et oppdrag til over 40 millioner kroner, der fabrikken skal være klar til sesongstart. Samtidig monteres fabrikk på en kystbåt under bygging i Danmark, som senere skal til Senja, Et eldre fartøy fra Øksnes ligger nå ved kai på Melbu for montering av ny fabrikk, en såkalt retrofit. Montering på nye fartøy skjer på byggestedet, så for fagarbeiderne ved Melbu Systems blir det fort mange reisedøgn pr. år.

Totelleverandør
– Stikkordet er større oppdrag og mer omfattende og komplekse leveranser. Generelt ser vi også at oppdragsgiverne blir færre og større. I stadig økende grad er vi totalleverandører, der utstyr fra bl a Marel og Baader inngår i leveransen, sier adm. dir. Einar Pettersen til Nordnorsk Rapport.

Han forteller at størrelsen på de typiske kystbåtene bedriften arbeidet med før lå rundt 90 fot. De har nå doblet seg i størrelse og har også plass til dobbelt så mye utstyr ombord.

– Båtene rigges med et stort spekter av utstyr for flere driftsformer og fangst på flere arter – og utstyres gjerne med komplette frysefabrikker. Det kommer stadig mer nytt utstyr på markedet, og kombinasjonene av det som bestilles er uendelig. Utviklingen har stilt store krav til vår kompetanse, sier Pettersen.

Kraftig vekst
Flere oppdrag, flere totalleveranser og markant prisstigning har gitt utslag i regnskapet. Omsetningen til Melbu Systems har siden 2018 ligget på rundt 55 millioner kroner, men økte bratt til 86 millioner i 2022. I følge Einar Pettersen blir det en vesentlig økning også i 2023.

– Utfordringen er å få resultatet til å henge med, medgir Pettersen.
– For det første har vi vokst betydelig de senere år, noe som har sine egne utfordringer. Kombinasjonen av prisstigning, økte renter, lønnsvekst og fastlåste kontrakter er vi ikke alene om å merke. Vi møter situasjonen med større grad av planlegging og prøver å jobbe så smart som vi kan. Det inkluderer å sikre et lager av materialer, spesielt innen elektronikk. I perioder har det vært krevende og til dels umulig å skaffe nødvendige elektronisk komponenter. Vi har kjøpt inn materiell på forskudd for å sikre oss, noe som igjen påvirker økonomien. Tilgangen har heldigvis bedret seg nå, sier han.

Selvforsynt
Prinsippet om selvforsyning gjelder også bedriftens kompetanse.
Melbu Systems har jobbet mye med å utvikle egne styresystemer og tekniske løsninger. For syv år siden hadde bedriften en person på automasjon, men har nå en egen avdeling på seks ansatte som tar seg av automasjon og bygging av egne styresystemer og programmeringer.

– De siste årene har vi sett betydningen av å gjøre mest mulig selv. Baserer man driften på å kjøpe mange tjenester, havner man fort i en sårbar situasjon, sier Einar Pettersen.

Færre forespørsler
Melbu Systems har 30 % av omsetningen innen havbruk – de resterende 70 % er oppdrag innen hvitfiskforedling og kystflåten.

– Bedriften kan se tilbake på mange år med høy etterspørsel og brukbar inntjening. Hva ser direktøren i glasskulen for de kommende år?
– Vi har mye å gjøre også til neste år, men vi merker at det er færre forespørsler. Nedgangen i kvoter de siste årene og bekymringer rundt årets kvotemeldingen er nok en viktig årsak. Landindustrien tjener også mindre penger på hvitfisk, slår Pettersen fast.

Lokal tilhørighet
– Fremover kan dette påvirke markedet vi opererer i. Vår strategi er uansett å fortsette å være gode på det vi driver på med, utvikle oss videre som bedrift – og innfri oppdragene på beste måte. Vår lokale tilhørighet er et fortrinn som blir trukket positivt frem i mange sammenhenger: At vi snakker godt norsk og er ekspeditt – og at vi er der når kundene trenger oss. Flyforbindelsene med Widerøe til både Tromsø og Båtsfjord fungerer ennå godt, til tross for at de er dyrere enn en billett til Kuala Lumpur, sier Einar Pettersen med glimt i øyet.

 

Fiskeriene i Norge: Svært gode år

Forenklet kan vi si at kystfiskeflåten hovedsakelig fisker i kystnære områder. Båtene er forholdvis små. Fartøyene varierer fra under 10 meter lengste lengde og opp til 28 meter. Foto: Fiskeridirektoratet/Vegard Hatten

Fiskeriene i Norge har hatt noen svært gode år de siste årene. 2023 ser ut til å bli like bra. Nøkkelen til de gode tider er gode priser på fisk og svak krone.

Av Knut Ørjasæter

Årlig blir det tatt opp vel 2,5 millioner tonn med fisk av norske fartøy. Dette representerer en førstehåndsverdi på godt over 20 milliarder kroner. Det gjør Norge samlet sett til Europas største fiskerinasjon og en av de 10 største globalt.

De siste 60-70 årene har det vært en rivende utvikling innen teknologi og utstyr som har gjort fiske mer effektivt. Det kan illustreres med at fangst per fisker har økt fra under 10 tonn per fisker i 1945 til over 220 tonn per fisker i 2020.

Det er vanlig å dele fiskeriene inn etter størrelse på fartøy, hvor de fisker, og hvilke redskap som blir brukt. Kategorisering av fartøy og redskap brukes også av myndighetene for å regulere fiske for å kunne ha et bærekraftig uttak av ulike fiskesorter. En ønsker å hindre overbeskatning. Reguleringen brukes også for å sikre bosetting langs kysten.

Forenklet kan vi si at kystfiskeflåten hovedsakelig fisker i kystnære områder. Båtene er forholdvis små. Fartøyene varierer fra under 10 meter lengste lengde og opp til 28 meter. Det finnes unntak. Fartøy som er over 28 meter, men med lasteromsvolum under 500 kubikkmeter, karakteriseres også som en del av kystfiskeflåten. Kystfisket er svært variert. Det fiskes på mange ulike fiskeslag og fisket foregår med en rekke ulike fiskeredskaper, som jukse, teiner, ruser, garn, line, snurrevad, not og reketrål. Torskefiske regnes som det viktigste for kystfiskeriet både med hensyn til volum og verdi. Fartøyene som deltar i kystfisket leverer primært fersk fisk til fiskemottak på land fra en til flere ganger i uken.

Trålerne er kjernen i det som kalles havfiskeflåten, selv om mange ringnotfartøy også fisker langt til havs. Trålerne kan ha prosess- og fryseanlegg ombord. Ringnotfiske er primært fiske etter stimfisk, blant annet sild, brisling, makrell, lodde, sei og størje. Fartøyene varierer i størrelse, men er som regel over 28 meter.

Det er betegnende at alle, både kystfiske, trålerne og ringnotflåten for 2022 har driftsmarginer på over 20 prosent. Det er imidlertid store individuelle forskjeller fra et selskap til et annet. Salg av fartøy og kvoter kan gi store gevinster som slår ut i enkeltår. Kvotene har blitt svært viktige og er verdifulle rettigheter som har verdier i 100 millioners-klassen.

Trålfiske – stabilt god inntjening
De nordnorske trålerrederiene er de som jevnt over har best inntjening av de ulike fiskeriene. Driftsmarginene ligger i snitt på over 25 prosent og totalrentabiliteten ligger på i underkant av 15 prosent. Det er tre til fire ganger høyere enn du får på de beste høyrente pengeplasseringene i bank.

Det mest imponerende
Det mest imponerende med trålerrederiene er at de har levert gode resultater hvert år siden 2020.

Fra 2020 til og med 2022 har den samlede omsetningen for de 10 rederiene vi har med i vår oversikt, økt med 50 prosent til i 2022 nær 5 milliarder kroner. Lerøy-gruppen har 3 av sine selskaper med i oversikten. Disse 3 selskapene hadde en samlet omsetning på 2,2 milliarder kroner i 2022. Det utgjorde ca. 45 prosent av samlede driftsinntekter for trålerrederiene. Legger vi i tillegg til Holmøy-konsernets Prestfjord AS og Nergård Havfiske AS har disse til sammen over 80 prosent av det nordnorske trålerfisket.

For øyeblikket pågår det en diskusjon der sentrale SV-medlemmer har tatt til ordet for å redusere kvotene til trålerne og gi dem til kystfiske. Dette gjelder spesielt for torskefiske. Dette opplever både ledelsen og ansatte i de store trålerrederiene som en svært alvorlig trussel og har satt seg sterkt imot. Dette er en diskusjon som trolig vil øke i styrke utover 2024.

Det har generelt vært stor politisk enighet om formålene med kvotesystemet blant de politiske partiene i Norge.

Formålene er:
• Å bidra til en bærekraftig utnyttelse av bestandene
• Bidra til at lønnsomheten i fiskeriene ivaretas
• Fisket skal også bidra til arbeidsplasser og bosetting i kystsamfunn.
Uenighetene mellom partiene dreier seg i hovedsak om prioriteringene mellom de ulike målene. Et problem er den ujevne tilgangen på fisk og usikkerheten og problemene det kan skape for mottak på land som skal sikre kontinuitet for arbeid og arbeidsplasser.

Ringnot – resultatene svinger
Ringnotselskapenes inntjening varierer mye fra ett år til annet. Vi ser blant annet at Snarsetværing AS og Bfisk AS i 2021 hadde driftsmarginer på over 90 prosent. Det skyldes salg av fartøy og kvoter, ikke aktivt fiske. Fallet for disse to selskapene ble derfor dramatisk fra 2021 til 2022. Tallene for disse to selskapene er så store at de påvirker de samlede tallene i oversikten både for 2021 og 2022. Samlet omsetning for de selskapene vi har i vår ringnotoversikt falt med 13 prosent fra 2021 til 2022. I tillegg ble det fall i samlet driftsresultat og i totalrentabilitet.

Ringnotfiske er primært fiske etter stimfisk, blant annet sild, brisling, makrell, lodde, sei og størje. Fartøyene varierer i størrelse, men er som regel over 28 meter. Foto: Grethe Hillersøy/Norsk Sjømatråd

Snarsetværing har fått et nytt fartøy som ble satt i drift i 2023. Det nye fartøyet er 15 meter langt og har større kapasitet enn det selskapet hadde tidligere.

Fem av ringnotrederiene imponerer: Dahl Fiskeri AS, Ytterstad Holding AS, Odd Lundberg AS, Andreassen Rederi AS og Bjarne Nilsen AS. Disse fire selskapene leverer gode tall år etter år både med hensyn til driftsmarginer og totalrentabilitet. Bjarne Nilsen AS er likevel i en klasse for seg selv med en totalrentabilitet på mellom vel 20 opp til 36 prosent de siste tre årene.

Bjarne Nilsen AS er et fiskebåtrederi med ett fartøy, ringnotfartøyet M/S Bjarne Nilsen. Det drives fiske hele året med leveranser av torsk, sei, makrell og sild fra Nordsjøen, Norskehavet, Barentshavet, i tillegg til fiskefelt rundt Svalbard. I 2022 var selskapet finansielt omorganisert gjennom en trekant-fisjon. Det er med på å gi 2022-tallene et kraftig løft. Selskapet eies og drives av Lyder/Nilsen familien gjennom Lyder Invest AS.

Den nest siste ringnotvirksomheten i Troms, Grimsholm Fiskedrift AS, skal nylig være solgt uten at vi per dato er kjent med hvem som har overtatt virksomheten.

Kystfiske – omsetningsvinner
I nordnorske fiskerier er kystfiskeflåten de siste årene en klar vinner. I perioden 2020 til og med 2022 har samlet omsetning for de største rederiene som vi har med i vår oversikt økt med 63 prosent. Omsetningen til de største nordnorske trålerrederiene har i samme periode økt med i underkant av 50 prosent. Ringnotflåten har en tilsvarende økning på vel 17 prosent.

Også når vi ser på utviklingen i samlede driftsresultat er kystfiskeflåten en vinner. Samlet driftsresultat for de største selskapene har gått opp fra 363 millioner kroner i 2020 til over 850 millioner kroner i 2022. Det er økning på 135 prosent i toårsperioden. Fem selskaper tjener over 40 øre på drift per krone omsatt.

Tre grupperinger skiller seg ut på lønnsomhetstoppen: Kransvik, Sedeniussen og Benonisen.

I 2022 var Benonisen Fiskeri suverent på lønnsomhetstoppen med en driftsmargin på over 50 prosent. Også målt etter totalrentabilitet ligger Benonisen på lønnsomhetstoppen. De gode tider har fått ledelsen til aktivt å være ute for å utvide virksomheten ved kjøp av flere fartøy med kvoter.

Mosken Kystfiske som har Benonisen som minoritetsaksjonær med 49 prosent av aksjene og Sedeniussen-familien som hovedeier ligger helt på lønnsomhetstoppen målt etter totalrentabilitet med en forrentning av kapitalen på over 17 prosent.

2023-tallene kommer først om 6-7 måneder. Både fiskeriene og vi gleder oss til å se fasiten på 2023 når tallene er tilgjengelig.

Luftbåren laks er god butikk

SUKSESS MED FLYFRAKT: – Vi satser bevisst på samarbeid med underleverandører i små og mellomstore bedrifter med aktive eiere. Der finner vi de sterkeste incentivene til å stå på og gjøre en god jobb, sier Fred Persen i M3Cargo AS. Foto: Privat

Flyspeditøren M3Cargo AS har hatt luft under vingene siden starten i 2019. I 2023 besørget selskapet flyfrakt av sjømat fra Lakselv og Alta til en verdi av 440 millioner kroner.

Av – Jonas Ellingsen

Omsetningen har økt bratt siden første driftsår 2019, der selskapet hadde salgsinntekter på 36,8 millioner. Da drev selskapet riktignok bare i et halvt år. I 2022 hadde salgsinntektene vokst til hele 367 millioner, der årsresultatet endte på rett under 7,5 millioner kroner. Også i 2023 kan selskapet notere en betydelig omsetningsvekst på rundt 20 %.

– Bransjen tilsier små marginer, så volum må være ganske høyt for å oppnå lønnsomhet. Vi har klart en resultatmargin før skatt på 2,7 – 3,0 prosent årlig. Det er vi fornøyde med . Gjennom andre halvår 2023 befestet vi posisjonen som Norges tredje eller fjerde største flyfraktselskap i volum, sier Fred Persen til Nordnorsk Rapport.

Startet i DHL
Fred Persen er grunnlegger, styreleder og 50% eier i M3Cargo AS. Den andre halvdelen eies av Gorm Fekstad. Begge jobber som flyfraktmeglere i selskapet.
Frem til april 2019 jobbet Persen som DHL’s lokale representant i Lakselv, der DHL hadde opprettet en transportrute med flyfrakt til Oslo to år tidligere. At DHL innstilte ruten like etter at Persen sluttet i jobben, fikk behørig oppmerksomhet både lokalt og i bransjemedier. Det ble etterhvert klart at det nye og lokalt forankrede selskapet M3Cargo AS sto klare til å videreføre flyfrakt fra Lakselv.

Tror på aktivt eierskap
I et intervju med iLaks like etterpå snakket Persen varmt om ressursene og mulighetene i Finnmark. Han mente det var et marked for en liten flyspeditør i Norge med fokus på kvalitet. – Dette er også noe av bakteppet til M3Cargo. Vår bransje håndterer enorme verdier skapt i distrikts-Norge. Vi ønsker samtidig å gi noe tilbake til regionene der verdiene skapes ved at selskapet både har adresse og tilstedeværelse i nord. Vi ønsker primært å samarbeide med underleverandører som er små- og mellomstore private selskaper, der eierne aktivt og operativt deltar i den daglige driften. Slike virksomheter er de som har de iboende incentiver til å gjøre en veldig god jobb. M3Cargo er organisert på samme måte, der de som jobber i selskapet også er eiere, sa Persen til iLaks.

Kontrollert vekst
I starten hadde M3Cargo kun tre heltids ansatte – og betjente fem kunder i Finnmark.

– Jeg vil ikke ha flere kunder nå. Det er ingen vits å bli grådig og prøve å gape over for mye. Jeg vil heller sørge for å levere topp kvalitet til de fem kundene vi har. For oss betyr det hardt og målbevisst arbeid hver eneste dag, sa Persen til iFinnmark høsten 2020.

Selv midt under pandemien hadde bedriften nylig hatt rekorddag med 17 lastebiler i sving for å hente levende kongekrabber fra ulike mottak i Finnmark. En delikat og tidskritisk vare som setter strenge krav til logistikk og løsninger.

– Vi har bare har sett starten på sjømateventyret i Finnmark. Og mer laks vil reise samme veien som krabben, sa han til avisen den gang.

Den siste spådommen har slått til for M3Cargo’s del. I dag utgjør laks 95 % av fraktvolumet. Krabbe, kreps og andre skalldyr utgjør de resterende 5 %.
Antall ansatte har også vokst til 15, der seks arbeider ved kontorene i Lakselv og Oslo. Resten er sjåfører og terminalansatte.

Direkterute i det blå
I 2019 så Fred Persen store muligheter for direktefly fra Lakselv til Asia. Nødvendig infrastruktur på og rundt flyplassen var i stor grad på plass, inkludert status som såkalt «kode 4E lufthavn» som innebærer at jumbojet kan operere på flyplassen uten krav til dispensasjon fra Luftfartstilsynet. Finnmarks beliggenhet mot øst er også et fortrinn, der Lakselv har 1,5 timer kortere flytid enn Oslo til Beijing.

I dag er han ikke så optimistisk:
– Med bakgrunn i krigen er det nå utopi å håpe på å kunne utnytte vårt geografiske fortrinn. Vestlige flyselskap vil ikke få fly over Russland direkte til Asia. Russiske flyselskap vil heller ikke få landingstillatelse i Norge. Putins militære aggresjon i hjertet av Europa har ikke bare drept hundretusener av soldater, det har også satt næringsutvikling i nordområdene årtier tilbake, sier styrelederen i M3Cargo til Nordnorsk Rapport.

“Innsigelseshelvete”
– Du fremstår som en engasjert Finnmark-patriot og har samtidig satt fingeren på det du mener er en ydmyk kultur i “de indre fjordene”, der fremskritt og utvikling ikke står øverst på listen ?

– Mangel på risikokapital er en av Finnmarks største utfordringer. I tillegg til det politiske bakteppet med et innsigelseshelvete mot all næringsutvikling som betinger et visst arealbehov. Konsekvensen er hjerneflukt og at fylket ender opp bestående av mørkerødgrønne anorakker som tror det er mulig å leve av fin utsikt alene. Det første kan vi gjøre noe med, dog med museskritt. Så langt det lar seg gjøre velger vi derfor underleverandører fra Finnmark med lokalt eierskap, for derigjennom å bidra til å styrke næringslivet i regionen, sier Persen.

Hurtige endringer
– Verden har endret seg raskt siden dere startet opp i 2019. Hva ser du i glasskulen, og hvordan vil det påvirke selskapets forretningsområde?

– Asia er verdens største marked. Vi er mao avhengig av en politisk ro mellom Kina og Taiwan. Dernest vil den globale inflasjonen og økt rentenivå kunne bidra til etterspørselsdemping.

Samtidig vokser jordas befolkning. Og den trenger mer mat. Bare i Kina blir de hver eneste dag flere enn vi totalt bor i Finnmark. Kun 2 prosent av maten som spises produseres i havrommet. Det gir perspektiver.
Potensialet for norsk sjømateksport er mao betydelig. Vi har verdens nest lengste kystlinje. Kun Canada, et land så enormt at hver av landets tre fylker alene er større enn hele Europa, har lengre kystlinje enn Norge. Da må man forvalte dette komparative fortrinnet på andre måter enn å innføre en særnorsk lakseskatt; et rammevilkår som kun bidrar til at Chile, Skottland eller Island i tillegg til landbaserte anlegg nær de store markedene oppnår gevinster, avslutter Fred Persen.

 

Skal det være litt caviar?

Gründer og daglig leder Anker Bergli har store ambisjoner med oppdrett av stør. (Foto: Polarfisk)

Polarfisk AS i Meløy i Nordland skal bli Norges første produsent av eksklusiv caviar.

Av Edd Meby

Alle har hørt om russisk caviar, men nordnorsk caviar?

Ekte caviar – med C – produseres KUN fra fiskearten stør. Den svarte rogna fra stør brukes til russisk kaviar, som en svært ettertraktet delikatesse. Stør er derfor lenge blitt overbeskattet, og fisken er nå på den internasjonale rødlista over kritisk truede arter. Derfor er det penger å tjene på oppdrett av denne arten.

– Ja, vi vet nøyaktig hvordan vi skal drive produksjonen og vi har anlegget til å gjøre det. Det vi nå trenger er mer kapital for å ha fortsatt fremdrift, og gjennomfører derfor en kapitalutvidelse nå. Når kapitalen er på plass er det bare å trykke på knappen og starte produksjon, forteller gründer og daglig leder, Anker Bergli.

Norges eneste
Polarfisk AS sitter nemlig på den første og hittil eneste konsesjon for oppdrett av størfisk og produksjon av ekte kaviar i Norge. Selskapet og produksjonen holder til i Bjærangsfjorden i Meløy kommune, litt sør for Bodø. Selskapet ble stiftet i 2009 av Anker Bergli og fikk innvilget konsesjon på oppdrett av størfisk i 2015. Selskapet har allerede en biomasse på 35.000 stør som er klekket og vokst opp i anlegget. Det er planer for bygging av slakteri og foredlingsanlegg som skal håndtere de første års produksjon av ferdig kaviar.
I tillegg til oppdrett av stør for kaviarproduksjon, har Polarfisk i år søkt Fiskeridirektoratet om tillatelse til å drive oppdrett av Yellowtail Kingfish, en meget populær hvitfisk som brukes blant annet i sushi. Godkjenningen fra direktoratet kom i september 2023. Selskapet har en konsesjon på 650 tonn biomasse, men har søkt om å få omgjøre 600 tonn til oppdrett av Yellowtail. De resterende 50 tonn er mer enn nok til å produsere kaviar.

Polarfisk er nå på jakt etter investorer for å fortsette produksjonen av blant andre denne størarten i anlegget sitt i Meløy. (Foto: Polarfisk)

Eksklusivt produkt
Caviar er et svært eksklusivt produkt. Budsjettene til Polarfisk AS er basert i en pris på 15.000 kroner pr. kilo. Polarfisk AS har ambisjoner om å ta ledelsen i miljøvennlig og bærekraftig produksjon av kaviar av høy kvalitet fra Norge. Selskapet importerer befruktet rogn fra et landbasert anlegg i Tyskland. Det er hittil investert ca. 60 millioner i anlegget som fikk null avvik da Mattilsynet inspiserte i mai 2023. Anlegget har nå tre forskjellige typer stør: sibirstør, diamantstør og sterlett som gir forskjellige typer rogn og kaviar.
Det tar rundt fire år før man kan ta ut rogn fra en stør og det er mulig å ta ut fire-fem kilo rogn på den minste fisken. Målet er en produksjon på 1.500 kilo nordnorsk kaviar i året. Produktene er Artic Black Sturgeon Caviar, Arctic Gold Sturgeon Caviar og Arctic Diamond Sturgeon Caviar og leveres i bokser på 30, 50, 125, 250 og 500 gram.

Kapitalutvidelse
Analyseselskapet KPB har i forbindelse med kapitalutvidelsen vurdert det fremtidige inntektsgrunnlaget til Polarfisk frem til 2032. Der forutsettes det en produksjon på 180 kilo første driftsår og 750 kilo andre driftsår. I år tre skal Polarfisk ha oppnådd normal årsproduksjon på 1.500 kilo til en estimert kilopris på 15.000 kroner. Polarfisk har gjort mye for å få tak i kapital til å utvikle seg og gjorde en kapitalutvidelse våren 2023. 10,2 millioner av den nye kapitalen skal brukes til å bygge slakteri og foredlingsanlegg, samt nedbetaling av all kortsiktig gjeld. Denne høsten gjennomføres en ny kapitalutvidelse.
– I vår var målet å få inn 20 millioner og vi klarte 8. Det er de resterende 12 millionene vi nå forsøker å ta inn, så vi er ikke i mål ennå, sier daglig leder Anker Bergli, som pr. i dag har aksjonærer fra Sverige, Danmark, England og Canada, selv om de fleste av aksjonærene er norske.

Produksjon i 2024
Det er hittil investert 60 millioner kroner i anlegget til Polarfisk, forretningsideen er unik, men støtten fra Innovasjon Norge mangler.
– Vi har fått 30.000 kroner derfra. Det er direkte flaut, men vi gir oss ikke!
Det koster å utvikle en forretningsidé som denne. Når du egentlig trenger 12 millioner, hjelper det lite med 2. Nå jobber vi videre med å få inn kapitalsterke investorer.
– Du har jobbet med denne ideen i 13 år og aldri gitt opp. Hvorfor ikke?
– Jeg er nok ganske sta, men først og fremst har jeg enorm tro på produktene våre. Eksklusiv norsk kaviar kommer til å bli veldig etterspurt.
– Når håper du å være i produksjon?
– Får vi den kapitalen vi trenger så er vårt mål å være i produksjon våren 2024.


FAKTA POLARFISK AS

  • Stiftet i 2009.
  • Konsesjon for oppdrett av stør i 2015.
  • Lokalisert i Meløy kommune, Nordland.
  • Daglig leder og gründer er Anker Bergli.
  • Anker Bergli er selskapets største aksjonær med 23 prosent og Bent Eriksen AS nest størst med 11 prosent, i tillegg til 920 aksjonærer med mindre eierposter under 5 prosent.
  • Aksjekapitalen er på 2,47 millioner kroner.
  • I dag er det fire ansatte på anlegget i Meløy, men når produksjonen er i gang vil det være 15-20.

Fra superglid til trått aksjeføre

GULLKANTET TALENT: Med tre gull i Albertville i 1992 ble Vegard Ulvang fra Kirkenes OL-konge og nasjonalhelt. Foto: Wikimedia Commons

Det svinger på børsene, noe også Vegard Ulvang får erfare. 2021 ble et økonomisk rekordår, mens fjoråret ble langt mindre lukrativt for skilegenden fra Kirkenes.

Av – Jonas Ellingsen

Ulvang var neppe alene om å få motbør i finansmarkedet i fjor. 2022 ble et aksjeår med store overraskelser og kontraster, der tap og gevinster gikk hånd i hånd. Petroleum, offshore og shipping var vinnerne på Oslo Børs, mens blant annet aksjonærene i Flyr så sine verdier fordampe med 99 prosent.

Vegard Ulvang avsluttet karrieren som idrettsutøver i 1997. Siden 1998 har han vært en aktiv investor innen eiendom, aksjer og obligasjoner, fremgår det av regnskapene til hans heleide selskap Kevemo AS.

Femdobling
I 2021 kunne Ulvang glede seg over en femdobling av inntektene fra sine investeringer. Omsetningen i selskapet hans økte fra 2,6 millioner kroner i 2020 til 9,4 millioner kroner i 2021, der deler av inntektene var gevinster fra salg av verdipapirer. Årsresultatet ble på nærmere 8.5 millioner kroner, der Ulvang tok et utbytte på tre millioner.

2022 ble langt mindre lønnsomt, med et årsresultat på bare 153.000 kroner. Ulvang tok likevel ut et utbytte på tre millioner, og det kunne han saktens gjøre basert på verdiene i selskapet. Ved utgangen av 2022 hadde Kevemo AS rundt 25 millioner kroner plassert i markedsbaserte aksjer og obligasjoner, og 20 millioner kroner i unoterte aksjer.

På sokkene løs
Veien til de virkelige høye inntektene startet for Ulvangs del rett etter OL i Lillehammer i 1992. Og i begynnelsen strittet han faktisk sterkt imot.
Jon Inge Gullikstad, som dengang var 24 år, hadde en ide om at ullsokker med Ulvangs navn og logo ville bli en fulltreffer i markedet. Den unge mannen hadde startet et “sokkefirma” på gutterommet året før, med studielånet som startkapital. Han så et stort potensiale i markedet for ullsokker, som da var uten sterke merkevarenavn.

Ulvang slaktet ideen og avfeide Gullikstad gang på gang. Han var etter hvert blitt veldig lei av “renn på dørene” og stor pågang fra personer som ville ha ham med på ulike forretningsideer. Gullikstad var derimot standhaftig og sendte til slutt flere meter med telefaks der konseptet var utviklet og beskrevet i detalj, med logo og emballasje og det hele. Vegard Ulvang trengte bare å signere på et papir.

Solgte til Swix
Resten er historie og danner bakgrunnen for de tusener av Ulvang-sokker som ligger under norske juletrær hvert år.I 2001 var årsomsetningen Ulvang og Gullikstads selskap Elite Sport AS oppe i 64 millioner kroner. Året etter solgte de hele 1,1 millioner sokkepar. Samtidig ble varemerket Bavac lansert, en ny sportsundertøykolleksjon.

Vegard Ulvang økte sin skattepliktige formue i 2002 fra vel 10,8 til nesten 23 millioner. I 2003 var omsetningen steget til godt over 90 millioner, med sportsdrikkmerket XL-1 som tredje merkevare. I 2004 solgte forretningsduoen selskapet til Swix, og kunne dele en salgssum på 100 millioner kroner. Penger nok til at begge hadde nok til smør på skiva resten av livet – og vel så det.

– Det har vært utrolig morsomt å være med på denne suksessen. Og alt er egentlig takket være denne halsstarrige Gullikstad-fyren, sa Vegard Ulvang til VG i 2004.

The Terminator
Den opprinnelige finnmarkingen kan se tilbake på en eventyrlig idrettskarriere. Mellom 1987 og 1994 tilhørte Vegard Ulvang verdenseliten i langrenn og vant i alt 14 OL- og VM-medaljer. OL i Albertville ble det store høydepunktet der han tok tre gull og ett sølv. Han fikk da navnet The Terminator av amerikanske TV-stasjoner etter sitt legendariske rykk på 2.etappen i OL-stafetten, der han parkerte Majbäck og Kirvesnemi. Han kvittet seg samtidig med stempelet som den «evige toer».som til da hang fast ved Ulvang fordi han ikke vant et eneste renn i verdenscupen i 1992, men derimot vant den sammenlagt.

“Heia Vegard”
Vegard Ulvang ble i 2006 valgt til ny leder av langrennskomiteen i det internasjonale skiforbundet, en jobb han hadde frem til i fjor. I flere år var han jevnlig å se på TV2 sammen med Arne Hjeltnes, Arne Brimi og Bjørn Dæhlie i programmet Gutta på tur.

I 2011 bar det til Sørpolen sammen med Stein P. Aasheim, Harald Dag Jølle og Jan-Gunnar Winther. Ekspedisjonen fulgte samme rute som Roald Amundsens ekspedisjon fulgte i 1911-12.

Som investor holder ski-legenden en lav profil i media. Kommentarfeltene er derimot mye brukt av leserne, og mange uttalelser av denne typen viser at OL-helten fortsatt har en høy stjerne blant folk flest: “Vegard Ulvang bor i Norge, og betaler skatt i Norge som alle oss andre. Han har fortsatt å nedlegge en innsats for norsk langrenn både nasjonalt og internasjonalt. At han også har lyktes med sine investeringer, er noe vi alle bare bør være glade for. Heia Vegard!”

 

 

Svalbard og fremtiden: Enter turisme – exit gruvedrift

Høye kullpriser har gitt en liten del av gruvedriften litt ekstra lånt tid. Gruvedriften har vært selve hjørnesteinen i næringslivet på Svalbard med mange ansatte. Foto: Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Hva skal folk gjøre og hva gjør de som bor på Svalbard nå som gruvedriften synger på siste verset? Turisme seiler opp som den nye store bransjen som skal sikre bosetting og som skal gjøre at norske interesser ivaretas. Den sikkerhetspolitiske utviklingen har økt betydningen av å befeste og sikre norsk bosetting på Svalbard. Sikre jobber er en forutsetning for å få dette til.

Av Knut Ørjasæter

Litt fakta. Det er 372 bedrifter på Svalbard. Dette er en økning i antallet med 60 prosent siden 2010. Videre utføres det 1578 årsverk og det er nesten 2500 sysselsatte. Til sammen bor det nær 2600 mennesker på øygruppen, så arbeidsledighet er det ikke snakk om. I tallene her er ikke befolkningen på vel 360 i de russiske bosettingene tatt med.

Går vi tilbake til årtusenskiftet var det vel 1500 i de to norske bosettingene, Longyearbyen og Ny-Ålesund og vel 900 i de russiske bosettingene.
Til sammen omsetter virksomhetene på Svalbard for 4,6 milliarder kroner. For øyeblikket er bygg og anleggssektoren blant de største og viktigste sektorene med en samlet omsetning på nærmere 750 millioner kroner i 2022. Nesten 300 personer er sysselsatt i denne sektoren. Det er nær 12 prosent av alle sysselsatte. Dette skyldes ikke minst arbeidet med å tilbakeføre gamle gruver til naturen. I tillegg bygges det nye boliger og brannøvingstomten til Svalbard Lufthavn renses for forurensning. Det trekker bygg – og anleggssektoren opp, men en vesentlig del er av midlertidig karakter.

Vekst på over 90 prosent
Svalbard har blitt et viktig turistmål med besøk fra store cruiseskip. Hurtigruten satser også på ekspedisjonsturisme. Dette ser vi i tallene for overnatting og serveringsbedriftene. De økte omsetningen med over 90 prosent fra 2021 til 2022 til 525 millioner kroner i 2022. Slutten på korona har også gitt sitt bidrag til at reiselivsnæringen har fått en skikkelig boost. I dag er 20 prosent av alle sysselsatte i jobb i overnattings- og serveringsbransjen. Vi ser også at varehandel er en næring som har hatt kraftig vekst. I 2022 var den samlede omsetningen i varehandel på vel 440 millioner kroner i 2022. Det var en oppgang på nær 40 prosent fra året før. Mellom 7 og 8 prosent av alle sysselsatte jobber i varehandel.

Trykk Ctrl + for å zoome inn, eller Ctrl – for å zoome ut.

Med gruvedrift på lånt tid er den viktigste hjørnesteinsbedriften som skal sikre bosetting på Svalbard i ferd med å forsvinne. I 2022 var det ca. 80 personer som jobbet i gruve- og bergverksindustrien. Høye kullpriser har gitt en liten del av gruvedriften litt ekstra lånt tid. Gruvedriften har vært selve hjørnesteinen i næringslivet på Svalbard med mange ansatte. Tanken bak gruvedrift som hjørnestein er at andre næringer/bedrifter etablerer seg i tilknytning til denne næringen. Det gjelder alt fra matbutikker til frisører og offentlig tjenesteyting. Dette har vært tankegangen bak etableringen av de fleste hjørnesteinsbedriftene på fastlandet i distrikts-Norge.

En arbeidsplass i en hjørnesteinsbedrift kan generere 3 til 4 andre arbeidsplasser. Disse arbeidsplassene er imidlertid avhengig av at hjørnesteinsbedriften består. Turismen er nå den næringen det satses mest på fra det offentlige.
Et annet særtrekk ved Svalbard er en sterk dominans av sysselsatte i offentlig sektor. Disse arbeidsplassene er først og fremst knyttet til undervisning, gruvedrift og offentlig tjenesteproduksjon inklusive forskning.

Bosatt i kortere perioder
Mange bor på Svalbard for en kortere periode på noen år. Det har innvirkning på boligmarkedet, der mange leier i stedet for å skaffe seg egne boliger. Dessuten er boligene ofte fremskaffet av arbeidsgiver. Et annet kjennetegn er at mange jobber er sesongarbeid og at mange som arbeider i bygg- og anleggssektoren og i gruvene bor et annet sted. De er bare er på Svalbard i forbindelse med jobb.

Telenor og Polarbygg mest lønnsom
To selskap skiller seg ut som de desidert mest lønnsomme bedriftene på Svalbard, Telenor Svalbard AS og Polarbygg Spitsbergen AS. I flere år på rad sitter disse to selskapene igjen med mellom 40 og 50 prosent i overskudd av det selskapene omsetter for. Polarbygg drifter og leier ut til de som kommer og skal bo på Svalbard for kortere eller lengre periode. Telenor har blant annet en svært viktig satellittstasjon på øygruppen.

Kullgruvene på Svalbard – 100 år kullhistorie avsluttes

Gruve 7 ligger i Adventdalen ca. 1,5 mil sørøst for Longyearbyen. Gruven har vært i drift i over 50 år, og er den siste norske kullgruven som fortsatt er i drift. Kullet brukes til energi i Longyearbyen og industriell produksjon. Foto: Tommy Dahl Markussen/Store Norske

Det har vært utvunnet kull i regi av Store Norske Spitsbergen Kulkompani på Svalbard i over 100 år. I 2017 besluttet de statlige eierne at det meste av gruvedriften skulle avsluttes for godt.

Av Knut Ørjasæther

Det gjaldt Svea-gruva og også Lunckefjell-gruva som ble åpnet i 2013. Lunckefjell var den siste norske kullgruven som ble bygd på Svalbard. Men før produksjonen kom skikkelig i gang, vedtok regjeringen å legge ned driften i både Svea og Lunckefjell. Offisielt var hovedgrunnen kullpriser på verdensmarkedet som hadde falt kraftig.

De var ikke var høye nok til å kunne sikre en økonomisk drift av gruva i Lunckefjellet. Men Store Norske hadde også inngått vanvittige avtaler på valuta og andre finansinstrumenter tidligere omtalt i bladet NæringsRapport som ga giganttap for selskapet. Byggingen av gruva på Lunckefjell kostet rundt 1,2 milliarder kroner. I ettertidens klare lys må dette være den dårligste investeringen som er gjort i Svalbards historie.

Områder tilbakeføres
Gruvene skulle ryddes og selve gruvebyen skulle med få unntak bort. Noen bygninger og gjenstander med historisk verdi beholdes. Det gjaldt også et fåtall som kunne benyttes i fremtiden innen forskning og turisme. Hæhre Entreprenør fikk kontrakten om tilbakeføring. De var også med på etableringen av Lunckefjell-gruva i 2012-2013.

Den gang det var full drift var det på meste 400 ansatte i Svea, som ligger innerst i Van Mijenfjorden på Svalbard. Det siste kullet kom ut av Svea i april 2016. Da var det til sammen hentet ut over 32 millioner tonn.
Opprinnelig var arbeidet med tilbakeføring beregnet å koste 2,5 milliarder kroner og arbeidet ble avsluttet nå i høst. Vel 60 bygninger og veier er fjernet. Det samme med kaianlegg som ble bygget i forbindelse med gruvedriften.

De siste overslagene viser at tilbakeføring av Svea trolig blir mellom 800 og 900 millioner kroner lavere enn først anslått. Oppryddingen etter gruvedrifta til Store Norske Spitsbergen Kulkompani i Svea regnes som Norges største tiltak for å restaurere naturen.

Logistikken har vært svært vanskelig og kostbar. Det finnes ikke veier til Sveagruva fra Longyearbyen. Flyplassen forsvant i 2021. Med båt tar det mer enn ti timer fra Longyearbyen. Helikopter har derfor vært mye brukt.
Det er en gruve igjen, Gruve 7 som i dag er i drift. Denne gruven skulle også legges ned i 2023. Gode kullpriser har imidlertid gitt gruven forlenget liv. I første omgang til 2025. I denne forbindelse er det inngått salgsavtale med Clariant som kjøper kullet. Det er nær 50 personer som jobber i Gruve 7. I alt er det i overkant av 130 ansatte i Store Norske.

Nye arbeidsplasser
Fremover ønsker Store Norske å ha en rolle i arbeidet for å skape nye arbeidsplasser der eiendomsutvikling og tilrettelegging for turisttrafikk skal være blant de viktigste forretningsområdene. Det har også vært en sterk økning i cruise- og ekspedisjonstrafikken som gir mer å gjøre for ansatte i selskapet.

I årsrapporten for 2022 heter det at selskapet jobber med utvikling av nye og bærekraftige forretningsområder som bygger på kjernekompetanse og naturgitte forhold på Svalbard. Flotte ord. Store Norske Spitsbergen Kulkompani er heleid av den norske stat. Selskapet ble stiftet i 1916 og den norske stat overtok som eier på 1930-tallet.