FISKELYKKE: Sisilie Skagen Johnsen poserer fornøyd med årets første kaffetorsk. Hun fisker alene med garn ut fra Stamsund, der hun bor med samboer og til sammen fem barn. – Jeg er vant til at folk spør hvor ungene er, ikke hvor mye fisk jeg har fått, forteller hun. Foto: Privat

Ikke alle hadde troen da trebarnsmoren Sisilie Skagen Johnsen (29) satset som fisker med egen båt. Men den tøffe Andenes-jenta har innfridd og vel så det.

Av – Jonas Ellingsen

– Etter et år aleina har æ har fått bevist at fesken ikje bryr sæ om kjønn når han går i garnan. Og ikkje minst at man kan utrette mykje godt i barnehagetia, skrev Sisilie på sin egen Facebook-side i februar.

Hun hadde da akkurat blir tildelt rekrutteringskvote – og kunne også se tilbake på en bestått ildprøve under skreisesongen. Her fisket hun alene med garn ut fra Stamsund, der hun bor sammen med samboer og barn. Selv med erfaring fra fiskebåt var det en ny utfordring å mestre hele operasjonen selv.
– Jeg hadde aldri kjørt båt helt alene, dratt garn eller lagt til kai. Klarer jeg virkelig dette, tenkte jeg. Men tvilen viste seg å være ubegrunnet.
Sisilie kunne notere seg for 40 tonn fisk, hvorav 20 av dem skrei, på sin første skreisesong på egen båt.

Tidlig start
For Sisilie Skagen Johnsen er ikke sjø eller fiskeriene fremmede elementer. Hun vokste opp på kaikanten på Andenes og skar tunger da hun var seks år gammel. Ikke minst har faren og fiskeren Bjørn Skagen tatt med begge døtrene i fiskermiljøet siden de var små.

For fire år siden kjøpte hun egen båt. Samtidig startet prosessen med kursing og klargjøring til det nye yrket, parallelt med familie og en jobb i helsesektoren.
I 2018 ble Sisilie og søsteren Mathilde intervjuet av Vesterålen Online, der de var i full gang med å ta skreikvoten på to fartøy. Sisilie var da fiske- og fangstlærling med faren som veileder. Hun hadde allerede bestemt seg for fiskeryrket, og mente det var en fordel å få papirene i orden. – Håpet er å få rekrutteringskvote, og da er fagbrev et av kravene, sa hun.

Rekrutteringskvote
I februar var hun altså en av de seks heldige som vant i Fiskeridirektoratets “kvote-lotto” og ble tildelt rekrutteringskvote. Kvoten gir rett til å fiske om lag 29 tonn torsk – en rettighet man vanligvis betaler dyrt for.
For Sisilie var dette som å trekke gulloddet. Kvoten gir ti tonn mer torsk å fiske på enn i åpen gruppe, og gir dermed et større driftsgrunnlag. – Man slipper også kappløpet med å fiske opp kvoten, slik reglene er i åpen gruppe, og kan spare den til senere, forteller hun.

Praktiske utfordringer
Sisilie har bevist at det er mulig å få til et lønnsomt fiskeri innenfor barnehagens åpningstid. Men utfordringer har det ikke manglet på. Blant annet begrenser en spesifikk lovbestemmelse om røkterplikt fiskeres mulighet til være hjemme med sykt barn. Loven sier at fiskere må hente opp fangsten sin hver dag, og det er forbudt å la andre røkte bruket. Brudd kan straffes med bøter på flere tusen kroner. – Det har ført til at jeg har vært nødt til å ta med barn ut på jobb, og det er ingen ideell situasjon. Det er utfordrende å skulle ta vare på barn samtidig som man utøver et av verdens hardeste og farligste yrker.

– Finn løsninger
Hun forteller at landingsforskriften også byr på praktiske problemer for småbarnsforeldre. Reglene tilsier at fiskeren skal melde inn fangst, komme i land og kontrolleres. Deretter må man ligge i ro ved kai og vente på sluttseddelen. Det hjelper ikke at man må rekke å hente barna i barnehagen som snart stenger. Å forlate kaia vil være et regelbrudd.

– De ulike departementene bør samarbeide for å finne løsninger som sikrer likestilling i fiskeriene, mener Sisilie. Hun er medlem i organisasjonen Hun Fisker, som jobber nettopp med å fremme likestilling i næringen. I midten av juni var hun blant medlemmene som besøkte Stortinget for å snakke om utfordringene ved å være forelder og kvinne i fiskeryrket.

———————————————————————————————————

Flere kvinnelige fiskere

Antall kvinnelige fiskere med fiske som hovedyrke økte med 9 prosent fra 2021 til 2022.

Ved utgangen av 2022 var det registrert 432 kvinner med fiske som hovedyrke, mens det i 2021 var registrert 396 kvinner med fiske som hovedyrke. I 2020 var tallet 360 kvinnelige fiskere.

Det er blant de yngste kvinnene at ­økningen er størst. Ved utgangen av 2022 var det registrert 138 kvinnelige fiskere under 30 år, mens tilsvarende tall ved forrige årsskifte var 122, altså en økning på 13 prosent.

Uavhengig av kjønn var økningen i antall fiskere størst blant de aller yngste, de under 20 år, for i denne yngste aldersgruppen var økningen på 9,4 prosent. I denne aldersgruppen var det 309 kvinner i 2021 og 338 i 2022 som hadde fiske som hovedyrke.

Positiv utvikling
– I det siste har det vært mye fokus på å legge bedre til rette for kvinner i fiskerinæringen, og det er også noe Fiskeridirektoratet er opptatt av. Derfor er det særlig positivt at det er en økning i antall unge kvinnelige fiskere, sier Jon-Erik Henriksen, som er Fiskeridirektoratets direktør for forvaltningsdivisjonen.

Sisilie Skagen Johnsen tror økningen skyldes at både næringen og media har blitt flinkere til å fremheve og vise frem de kvinnelige fiskerne.
– Folk ser at det er mulig, selv med unger i barnehagen, og det bidrar nok til en generell holdningsendring, sier Sisilie.
Hun er glad for at det nå fokuseres mer på å rekruttere nye og unge fiskere til næringen.

Selv forsker og arbeider Jan Emblemsvåg med mindre kjernekraftreaktorer (Small Modular Reactors – SMR) som kan produsere 10 til 150 MW. Foto: NTNU

Det er stor enighet om at det er behov for mer elektrisk kraft for å klare å få ned klimautslipp og for å få til det grønne skiftet. Men hvor skal kraften komme fra? Vind? Solceller? Mer vannkraft? – Kjernekraft er en viktig del av løsningen, sier professor Jan Emblemsvåg ved NTNU.

Av Knut Ørjasæter

– En kraftpolitikk for fremtiden må være basert på realisme og ikke ønsketenking, uttaler professor Jan Emblemsvåg ved NTNU Ålesund. – Vi kommer ikke unna en diskusjon om kjernekraft. Veien frem er lang og kronglete. Det krever at en handler nå og at en ikke bare prater. Norge har med sine store thoriumressurser et unikt utgangspunkt. Thorium finner en både i Troms og Finnmark i tillegg til store forekomster i Telemark og andre steder i Sør-Norge. En finner noen av de største thoriumforekomstene i verden her til lands. Det gir Norge potensiale til både utvinning og å lede an i bygging av kraftverk som anvender thorium som energikilde. Det er i teorien nok thorium i Norge til å erstatte all norsk energiproduksjon i 2000 år.

Selv forsker og arbeider Jan Emblemsvåg med mindre kjernekraftreaktorer (Small Modular Reactors – SMR) som kan produsere 10 til 150 MW.
– Dette er reaktorer som kan brukes på skip, drive industrianlegg og mye mer. Basisteknologien er godt kjent, der en bruker en såkalt saltsmeltereaktor. Vi har reaktorer uten store avfallsproblemer, uten strålingsfare og uten fare for nedsmelting som skaper den store frykten hos folk flest. Det gjenstår likevel forskning, utprøving og testing før vi kan ha kjernekraftverk som er markedsklare og kommersielt regningssvarende. Kina er blant de som satser mest og som er kommet lengst. Der er det allerede bygget en thorium testreaktor som går nå, og som etter planene skal kommersialiseres opp til 370 MW innen 2030.

– Er det andre anvendelser enn i transportsektoren du ser for deg at en kan bruke kjernekraft basert på thorium?
– Slike kraftverk kan bli det som blir hovedkilden for å dekke veksten i kraftforbruk fremover. Jeg ser eksempelvis for meg at en kan elektrifisere Melkøya med et thoriumkraftverk. Hvor skal det ellers hentes 50 TWh frem mot 2040 på realistisk vis? Kan vindkraft bidra med 30 TWh som enkelte spår? Da må det i tilfelle iverksettes en massiv utbygging av ny vindkraft til store kostnader og massive protester. Det er også et problem at vindkraft har store svingninger i produksjonen. Noen ganger blåser det ikke når en trenger kraft. Et kjernekraftverk produserer hele tiden. Isar-II anlegget i Tyskland produserte alene nesten like mye som Danmarks 6100 vindkraftturbiner. I juni i år ba Stortinget regjeringen sette et mål for ny solenergi på 8 TWH innen 2030. Det er i mine øyne urealistisk ønsketenkning og stemmer dårlig overens med at Enova nylig har kuttet støtten til solcelleutbygging.

– Hvor langt frem i tid ligger et thorium kjernekraftverk?
– Det er mye som må utvikles før man har gode kommersielle og oppskalerte løsninger for thorium-baserte saltsmeltekraftverk. Det vil sikkert ta 10-15 år. Det kan høres lenge ut, men fakta er at med subsidiert utbygging av vindkraft, har man enda ikke en løsning med noe særlig effekt selv om subsidiene har vært omfattende. Det er 3 områder/forhold som må på plass før en har kjernekraft i større skala; 1. politisk vilje og beslutninger, 2. teknologiske løsninger der mye er på plass allerede og 3. harmonisering av reguleringer og standarder.

– En av de største flaskehalsene for kjernekraft er at det i dag ikke finnes overnasjonale standarder eller regelverk. Hvert land har egne prosedyrer og regelverk. For et lite land som Norge betyr det at en bør samarbeide med de store landene. Vi kan ikke lage egne standarder og regler for alt som er nødvendig. I stedet må vi få til ordninger der godkjenninger fra andre land, eksempelvis USA eller Storbritannia, kan bli akseptert som godkjenning i Norge. IAEA jobber nå med slik harmonisering mellom landene, og når det kommer på plass vil det bety svært mye for utrullingen av kjernekraft internasjonalt.

15 år siden sist
I Norge ble thoriumkraftverk diskutert i årene 2007-2009. Det skjedde i kjølvannet av at Thoriumutvalget den gangen la frem sin rapport. Utvalget var oppnevnt av regjeringen for å se på muligheter rundt thorium. Rapporten ble langt på vei lagt bort og har siden støvet ned i en skuff. Kostnadene ved å utvikle nye kraftverk var høye og kunnskapen liten. Prissjokket på elektrisk kraft de siste to årene har fått kjernekraft opp på bordet igjen som et alternativ for produksjon av miljøvennlig energi.

Thorium i Norge
Beregninger viser at Norge har thorium- og uranreserver på mellom 87 000 og 320 000 tonn. Oppløst i havvannet rundt kysten vår finnes det enorme mengder uran. Norge ligger derfor svært høyt på listen over land i verden med utvinnbart råstoff til kjernekraft.
I thoriumutvalgets rapport fra vel 15 år tilbake konkluderte en med at de norske thoriumressursene kan komme Norge til gode, både via eksport av råstoff og gjennom utvikling av teknologiske løsninger innen fremtidens energi. Thoriumutvalget uttalte i sluttkommentaren:
Den nåværende kunnskap om thoriumbasert energiproduksjon og geologi er utilstrekkelig til å kunne gi en endelig vurdering av verdien for Norge av et thoriumbasert system for energiproduksjon på lang sikt. Utvalget anbefaler at muligheten for thorium holdes åpen siden den representerer et interessant komplement til uran for å styrke kjernekraftens bærekraft.

– Det var for 15 år siden og vi er ikke kommet mye lengre i dag, slår Jan Emblemsvåg fast. – Vi kommer aldri å klare det grønne skifte uten kjernekraft. Det er lite tid å miste med veksten i kraftforbruk vi ser foran oss.

For øvrig er thorium oppkalt etter guden Tor med hammeren som var guden for naturkrefter i norrøn mytologi.

 

NYE LEVERANSER: I 2020, året etter egen installasjon, monterte El-Team solcelleanlegg både på ungdomsskolen og den videregående skolen på Stokmarknes. Foto: El-Team AS

El-Team på Sortland kledde taket på nybygget sitt med solcellepaneler våren 2019. Det ble et lønnsomt tiltak.

Av – Jonas Ellingsen

Det var Berggård Amundsens avdeling på Sortland som leverte anlegget med hele 209 takpaneler og 29 veggpaneler. Med en samlet effekt på hele 70kWp (kilowatt-peak) og en teoretisk produksjonskapasitet på 70.000 kilowattimer pr år, var det et av de største anleggene levert i Nord-Norge.
Mats Røkenes, daglig leder hos El-Team, Sortland, forteller at det har vært en spennende og lærerik tid med å høste erfaringer og optimalisere utbyttet fra anlegget. Han er på reise da vi ringer, men via mobillen ser han at anlegget hjemme på Sortland yter 46 kW, mens sola skinner fra en disig juni-himmel.

Selger minst mulig
El-Team var Sortlands første Pluss-kunde, som kan selge eventuell overskuddsstrøm tilbake til kraftselskapet. – På en dag som denne kan vi ha overskudd av strøm, men det er ikke spesielt god butikk. Vi betaler nettleie på strømmen som går til kraftselskapet, og selv om det bare er halv sats så blir det ikke mye igjen når strømprisen er lav. Målet er derfor å bruke mest mulig selv, forteller han.

Bedriften har så langt ikke investert i store batteripakker, men har et nødstrømsanlegg basert på UPS’er, som blant annet sikrer drift av servere og PC’er ved strømbrudd. Derimot krever 10 elbiler stadig påfyll, og nå skal det kjøpes inn fem til. – Bilparken fungerer som et stort batteri som kan motta og utnytte overskuddsstrøm. Utfordringen er å etablere rutiner som gjør at vi får utnyttet mest mulig av det vi produserer, sier Røkenes til Nordnorsk Rapport.

Utvikler eget system
Optimalisering av strømbruken skjer gjennom et eget system som El-Team har under løpende utvikling. Systemets algoritmer tilpasser seg døgnprisen på strøm, og holder også kontroll på maksimalt effektuttak, slik at man unngår unødvendig høye effekt-gebyr. Men i noen situasjoner kan det forsvares å bryte grensen. Systemet henter blant annet inn data fra Yr.no, og i forkant av en varslet kuldeperiode med høyere strømpriser, vil det være lønnsomt å øke forbruket for å magasinere varme i bygget mens strømmen er billig.
– Vi kombinerer dette systemet med fintuning av de andre systemene i bygget, så som varmestyring, solavskjerming og nattsenking. Det er virkelig artig og interessant å holde på med dette, og vi skaffer oss verdifull kunnskap som kommer både oss og kundene til gode. Med stadig dyrere strøm også i nord må vi bruke teknologien for å tilpasse oss en ny hverdag, mener Mats Røkenes.

Halvert forbruk
Den daglige lederen forteller at solcellepanelene totalt bidrar til å halvere strømforbruket i bygningen, selv om produksjonen i fire måneder fra november til februar er marginal. I tillegg har bedriften forbruk av strøm til tining av snø på utearealer, elektrisk bilpark, varmt vann til høytrykksspyling og andre ting.
– I starten hadde vi bare takpaneler. På grunn av feil med leveransen måtte vi vente en stund på veggpanelene som skulle monteres på fasaden i sør. Da de kom opp i april 2021, så vi en betydelig økning i effekten. Den lave solvinkelen i nord vår og høst tilsier at man også må ha vertikalt monterte paneler for å utnytte solenergien best mulig. Vi ser også at snø har stor og positiv effekt ved å reflektere lyset fra sola, sier daglig leder hos El-Team.

———————————————————————————————————

Må koble ut solcellepaneler

For mange og store Pluss-kunder har blitt et problem for flere nettselskaper i sør.

Glitre Nett og Norgesnett er blant selskapene som nå må melde pass til flere kunder. Deler av nettet har rett og slett ikke mer kapasitet. Årsaken er at mange har investert i store solcelleanlegg under strømkrisen.

Alle nettkunder har rett til å sende ut like mye strøm på nettet, som hovedsikringen tillater. Nettselskapene er på sin side pliktig til å forsterke nettet dersom ikke kapasiteten er tilstrekkelig, men det er investeringer som det vil ta tid å gjennomføre.

En av dem som har fått erfare problemet er Rebekka Undeland. Hun fikk installert 54 solcellepaneler på småbruket i Flatebygd på Sørlandet, som skulle kunne produsere 19,9 kW. Det endte med at elektriker måtte koble fra 38 paneler, slik at anlegget kun sender ut de 6,4 kW som nettselskapet tillater på strømnettet i området. Dermed fikk hun ferdigattest på bare 16 av 54 solcellepaneler. Resultatet er at hun kun kan søke Enova om 15.000 kroner i støtte – ikke 48.000 som forutsatt, melder Nettavisen.

———————————————————————————————————

Kutter støtten

Enova reduserer støtten til solcelleanlegg fra 1. oktober.

Da reduseres den gjennomsnittlige støttesatsen fra 27.500 kroner (for 10 kW installert effekt) til 20.000 kroner. Samtidig nedjusteres også støtten til elektrisk lettmotorsykkel, balansert ventilasjon og smart varmtvannsbereder.
Enova gir starthjelp til nye teknologier slik at de kan få fotfeste i markedet. – Responsen i markedet på økte støttesatser har vært god og da vil det ikke være nødvendig med like omfattende støtte, sier markedssjef Anna Barnwell i Enova. Markedet for solcelleanlegg på private bolighus har økt fra ca. 1.500 installerte anlegg per år de foregående årene til ca. 5.300 i fjor.

 

KLARE REGLER: Et forslag til endrede regler for oppdrett på land skal fastsettes 20. september, der høringsfristen utløp 30.august. Bildet er fra Fleinvær, der blant annet Naturvernforbundet har engasjert seg sterkt mot landbasert oppdrett og store naturinngrep.Foto: Kathryn James

I desember innførte nærings- og fiskeridepartementet en midlertidig stans for tildeling av nye oppdrettskonsesjoner på land. Nå åpnes det likevel for produksjon av settefisk og stamfisk i anlegg med minimum 95 prosent resirkulering.

Av – Jonas Ellingsen

Ifølge departementet er bakgrunnen for en midlertidig stans at det foreligger en rekke søknader om, og er gitt tillatelser til, konsepter med nær tilknytning til sjø. Dette utfordrer regelverkets klare skille mellom akvakultur i sjø, og akvakultur på land, og viser en teknologisk utvikling som ikke var forutsatt ved innføringen av dagens regelverk for akvakultur på land.

Kontrollert og bærekraftig
Nærings- og fiskeridepartementet har sendt et forslag ut på høring om endring av forskrift om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret, laksetildelingsforskriften kap 7., Akvakulturtillatelser på land. Formålet med forslaget til endring er å bidra til å sikre en bærekraftig utvikling av landbasert akvakultur.
– Regjeringen vil legge til rette for videre vekst i havbruksnæringen, både i produksjon og trygge arbeidsplasser. Dette skal vi gjøre på en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig måte, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran i en pressemelding datert 26. mai.

Den midlertidige stansen gjelder frem til departementet har fastsatt endringer i regelverket. Høringsfristen er satt til 30. august 2023. Departementet tar sikte på at nytt regelverk skal fastsettes 20. september.

Delvis gjenåpning
Nærings- og fiskeridepartementet gjenåpner allerede nå muligheten til å søke om nye tillatelser til akvakultur på land for produksjon av settefisk og stamfisk i resirkuleringsanlegg der minst 95 prosent av vannet i anlegget resirkuleres.

– Jeg mener det er riktig å åpne for søknader om enkelte former for landanlegg nå. For produksjon av settefisk og stamfisk i resirkuleringsanlegg med høy grad av resirkulering av vann, vil potensialet for påvirkning på omkringliggende sjø være svært begrenset. Slik produksjon vil derfor i liten grad utfordre regelverkets skille mellom land og sjø. I tillegg har dette vært et av de viktigste innspillene vi har fått, som vi nå har valgt å lytte til, sier fiskeri- og havministeren.

Naturvernforbundet
I februar 2022 sendte Naturvernforbundet inn en bekymringsmelding om misbruk av ordningen. De pekte på at kommunene ser ut til å gi frie tøyler for inngrep, der man ville få et enormt press for store naturinngrep i kystsonen om ikke staten innførte en tenkepause.
Forbundet er fornøyd med at departementet innførte en pause i muligheten til å søke om tillatelser til akvakultur på land, og håper deres liste med innspill blir tatt med i vurderingene.
– Flere steder har det blitt gjort monstrøse strandsoneinngrep for å plassere lakseoppdrett på land. Å gi aktører gratis landkonsesjoner har bært helt galt av sted, sier leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.

Kort om innholdet i forslaget:
⦁ Departementet foreslår at det inntas nye vilkår til anleggsplassering, samt funksjonskrav som begge må være oppfylt for at tillatelse til akvakultur på land kan tildeles.
⦁ I kombinasjon vil disse vilkårene etter departementets syn i betydelig grad redusere muligheten for påvirkning på sjø fra anlegg som gis tillatelse til akvakultur på land.
⦁ Departementet har gitt Veterinærinstituttet i oppdrag å utforme forslag til funksjonskrav.
⦁ Det nærmere innholdet i funksjonskravene vil sendes på høring før sommeren med samme høringsfrist som høringsnotatet.

– Energibransjen har vært under enorm omstilling og har vært det mer eller mindre siden jeg begynte for cirka 10 år siden. Vi må alle bidra til å tenke nytt. Vi som er så heldige å jobbe i kraftbransjen, sitter midt i smørøyet med alt som skjer i forbindelse med det grønne skiftet, sier konsernsjefen i Bodø Energi, Monica Hansen Fjellstad. Foto: Bodø Energi

Monica Hansen Fjellstad tiltrådte som konsernsjef i Bodø Energi i fjor sommer. Du lanserte slagordet MED NY KRAFT TIL UTVIKLING i forbindelse med tiltredelsen. Hva legger du i dette slagordet?

– Med slagordet «MED NY KRAFT TIL UTVIKLING» fokuserer vi på behovet for kontinuerlig fornyelse og fremgang, sier konsernsjef Monica Hansen Fjellstad. – Energibransjen har gjennomgått en betydelig transformasjon. Vi må fortsette å omfavne den dynamiske naturen i sektoren. Vi må alltid se etter muligheter og innovative løsninger som kan drive oss videre i retning av en bærekraftig fremtid.

– Energibransjen har vært under enorm omstilling og har vært det mer eller mindre siden jeg begynte for cirka 10 år siden. Vi må alle bidra til å tenke nytt. Vi som er så heldige å jobbe i kraftbransjen, sitter midt i smørøyet med alt som skjer i forbindelse med det grønne skiftet. Det er spennende. Nå er det en dynamisk og innovativ bransje der vi alle ser etter muligheter og nye løsninger, hver eneste dag. For meg personlig gir alle utfordringene vi møter ekstra energi.

– Hvordan var det å komme til kraftbransjen for 10 år siden?

– Da jeg begynte i Bodø Energi ble jeg fortalt at kraftbransjen ble sett på som en traust og mannsdominert bransje sammenliknet med andre bransjer. Nå har jeg vært i kraftbransjen i 10 år. På denne tiden har det skjedd mye nytt og spennende. Vi satte i gang en storstilt fjernvarmeutbygging i Bodø sentrum, etablerte Keiseren – som ble ferdigstilt i 2015 og var Nord-Norges første bioanlegg basert på returtrevirke. Nye energiløsninger som lading og sol har seilet opp som en del av energiløsningene. Skal vi lykkes med å nå klimamålene betyr det et massivt behov for mer fornybar kraft, ifølge Energikommisjonens rapport «Mer av Alt» og det raskere. Vi har det veldig travelt. Vi snakker ikke lenger om å øke takten. Vi må opp i et tempo vi ikke har sett før.

– Dette gjør at bransjen har betydelige utviklingsmuligheter. Den må jo dermed fremstå som en svært spennende bransje.

– Hva tiltrekker og gjør kraftbransjen spennende?

– Klimakriser og kraftkriser skaper også store muligheter for bransjen. Norge og Nord-Norge styrer mot en «kraftkrise» når vi kommer til slutten av dette tiåret. Vi har for lite produksjon og for lite overføringsnett. Slik «krise» skaper også mange muligheter og grobunn for innovasjon og nye løsninger. Mer fokus på fornybare energiløsninger og bærekraft er områder som er veldig relevante og som opptar den nye generasjonen, og krever en annen type innsikt/kompetanse enn det som har vært tradisjonelt, sier Hansen Fjellstad.

– Ikke alt går på skinner

En av de største utfordringene til Monica Hansen Fjellstad ligger i Frost Kraftentreprenør som Bodø Energi eier sammen med Troms Kraft. Entreprenørvirksomheten har etter restruktureringen 107 ansatte og er Nord-Norges største kraftentreprenør innen bygg og vedlikehold av linjenett. Selskapet har tapt over 60 millioner kroner i løpet av de siste 2 regnskapsårene. I fjor var omsetningen i Frost Kraftentreprenør i overkant av 300 millioner kroner. Over en fjerdedel av omsetningen har forsvunnet i løpet av to år.

Samtidig har selskapet slitt med skyhøyt sykefravær på over 10 prosent. Målet i Bodø Energi er mindre enn 4 prosent. Frost Kraftentreprenør gjennomførte en restrukturering med betydelig nedbemanning i 2023. Det for å tilpasse virksomheten til etterspørsel og konkurransevilkår i markedet.

– Nettselskapene skal bygge og oppgradere elektrisitetsnettet for milliarder av kroner. Frost Kraftentreprenør var klar for oppgavene som vi vet ligger foran oss. Men så har ordrene fra nettselskapene uteblitt eller blitt forsinket. Vi har rett og slett opplevd ordretørke. Både korona og krigen i Ukraina har ført til forsinkelser, og vi får vi ikke levert ønsket materiell i tide. Vi har derfor vært nødt til å skalere ned, og rigge selskapet for fremtiden. Dette har medført til oppsigelser først og fremst på administrativt personell. Nå har Frost tilpasset seg og er godt i gang med en god ordreportefølje av prosjekter innenfor det grønne skiftet. Pilene peker bare oppover nå, forteller hun.

Satser på nye løsninger

Bodø Energi satser på å finne løsninger til lokale prosjekter. Det omfatter blant annet ladestrøm til både tyngre kjøretøy og fartøy, samt utslippsfrie byggeplasser.

– Elektrifisering av privatbilsektoren er godt i gang i Norge. Det samme gjelder mindre varebiler og nyttekjøretøy, fortsetter Fjellstad. – Det er imidlertid mye som kan gjøres innen elektrifisering av transportsektoren, både på sjø og land, som står for betydelige klimagassutslipp. Skipsfart er den største utslippskilden i Bodø kommune. Vi satser derfor mye på utvikling av infrastruktur for lading, både for transport på land og på hav. Her har vi innledet strategiske samarbeid i felles eide selskaper med blant andre Bodø Havn, Tromsø havn, Troms Kraft med flere. På slutten av fjoråret ble Fjuel AS etablert. Selskapet har som formål å tilby løsninger for en kostnadseffektiv ladeinfrastruktur for tungtransport og andre tyngre brukere. Blant annet leverer selskapet land- og ladestrøm til maritim sektor og energiløsninger til aktører i energiknutepunkter. Selskapet eier drifter nå fem landstrømanlegg i Bodø havn. Vi ser en betydelig utvikling den siste tiden i dette markedet, hvor ladeløsninger til batterielektriske skip etterspørres av aktører.

– Vi ser også på mulige løsninger med batterier som kan avlaste strømnettet der det periodevis kan være kapasitetsbegrensninger, men også for å ta ned effekttopper i nettet. Det kan være muligheter med mindre lokale energiløsninger som sol eller vindkraft, bruk av batteripakker og smartere fordeling av strømforbruk, der forbruk justeres ned der det er mulig når nettet andre plasser er høyt belastet. Bodø Energi skal være som et kompass som gir retning og viser partnere mot en mer miljøvennlig vei.

– Hvilke forhold er det du gjerne skulle sett forandret som du ikke kan gjøre noe med?

– Vi møter nye utfordringer hele tiden. Det er mange utfordringer som ligger utenfor det vi kan gjøre noe med som jeg gjerne skulle sett forandring skjedde raskere. Det gjelder endringer i rammebetingelser, lovverk og konsesjonsbehandling som tar alt for lang tid.

– Er det andre store utfordringer bransjen vil møte i årene som kommer?

– Vi vil trenge folk med kompetanse innenfor bransjen fremover. Jeg er redd det er for få som utdannes med den kompetansen som vi trenger både blant fagarbeidere og ingeniører. For oss i energibransjen og i landsdelen har vi en jobb å gjøre med å motivere ungdommer til å velge en retning innenfor energi. Og det blir viktig å tiltrekke og beholde relevant kompetanse. Her tror jeg bransjen kan samarbeide bedre for å få frem dette budskapet, avslutter konsernsjefen i Bodø Energi.

– Jeg ønsker å gjøre en forskjell slik at store industrikonsern vil etablere seg i vår region. En kan se til den positive utviklingen som har vært i Nord-Sverige. På få år har en gått fra «bare skog» til å bli Sveriges økonomiske vekstmotor, sier konsernsjef Liina Veerme i Salten Kraftsamband. Foto: SKS

Det er få kvinner i toppen av norske kraftselskaper. I Nord-Norge finnes det to blant de 10 største kraftselskapene, Liina Veerme i Salten Kraftsamband og Monica Hansen Fjellstad i Bodø Energi. Vi har hatt en samtale med begge.

Av Knut Ørjasæter

Det er ventet at det samlede norske kraftforbruket skal opp fra dagens 135 Twh per år til mellom 185 og 190 TWh innen 2040. Det er en vekst på vel 50 TWh eller mellom 35 og 40 prosent.

– Det ligger an til en kraftig vekst i kraftforbruket fremover. Jeg er overbevist om at veksten i kraftforbruket blir raskere enn det mange analyser, politikere og andre beslutningstakere ser for seg, sier konsernsjef Liina Veerme i Salten Kraftsamband.

– Vi ser behov og ønsker til en rekke bedrifter som nærmest skriker etter mer kraft for ekspansjon og videreutvikling. Selv om det i dag er overskudd på kraft i Norge og i Nord-Norge, så er dette kraftoverskuddet lite og vil ikke vare lenge. Det er bekymringsfullt å se. Utbygging av nye kraftressurser tar lang tid og spesielt lang tid i Norge.

– Hva mener du med spesielt lang tid i Norge?

– Jeg har erfaring både fra Sverige og Finland. I den norske kraftbransjen skal alt utredes og en må vite alt 120 prosent før en er klar til oppstart med bygging og gjennomføring. Den forberedende prosessen tar ekstremt lang tid. I Sverige og Finland er retningen klar og 25-30 prosent på plass før en «kjør på» og starter gjennomføring. Resten kommer på plass underveis. Jeg ble svært overrasket over de store forskjellene som fantes mellom Norge på den ene siden og Sverige/Finland på den andre da jeg kom hit for 4 år siden.

– Hvorfor kraftbransjen?

– Jeg har alltid vært interessert i kraftbransjen. I unge år flyttet jeg fra Estland til Sverige for å få universitetsutdanning utenlands. En sommer fikk jeg sommerjobb på Sveriges største kraftvarmeverk som maskinist. Det var på begynnelsen av 2000-tallet. Jeg slo til. Siden ble det mer sommerjobb og karrierevei der det ene har tatt det andre. Nå har jeg over 20 års fartstid innen kraft. For 4 år siden kom jeg med familien til Fauske fra Sverige. Selv om Fauske er et lite sted i forhold til Västerås så trives familien og jeg godt. Her er alt lett tilgjengelig og vi slipper å stå i kø for å komme frem til det vi skal gjøre.

– Er kraftbransjen en bransje kvinner bør velge?

– Jeg er et levende eksempel på dette. Jeg håper jeg kan være et forbilde for andre kvinner. Dette er en bransje med mange spennende muligheter, oppgaver og utfordringer. Kraft favner over store fagområder. Jeg anbefaler så mange kvinner som mulig til å prøve seg.

– Hvilke utfordringer ser du for kraftbransjen og SKS fremover?

– Utvikling av ny kraftproduksjon. Våre utfordringer i SKS og kraftbransjen er sammenfallende. Jeg har allerede nevnt en kraftig vekst i forbruk. Det er ikke mulig å dekke det økte forbruket med de prosesser og det som ligger av planer for tilvekst av ny produksjon. Eksempelvis har vi i SKS har bare ett større vannkraftprosjekt under utvikling som skal være ferdigstilt i 2028. Det er på 145 GWh. Etter ferdigstillelse er det slutt på store nye vannkraftprosjekter for oss. Det blir selvsagt oppgraderinger på eksisterende anlegg, men det gir ikke store utslag i vår totale produksjon. Hvor skal ny kraft komme fra? Vindkraft både på land og som havvind har fått seg skudd for baugen. Landbasert vindkraft sliter etter Fosen-dommen og møter mye motstand. For havvind har kostnadene eksplodert.

– Er det andre forhold enn ubalanse mellom kraftproduksjon og forbruk som er utfordrende?

– Manglende stabilitet og forutsigbarhet i rammebetingelser er en stor utfordring, spesielt stadige endringer i skatte- og avgiftsregime. Det har nærmest vært årlige endringer i grunnrentebeskatningen og i eiendomsbeskatningen. Dette liker ikke de som skal investere eller låne penger til selskaper som skal produsere ny kraft. Vår bransje er svært kapitalintensiv og det er ikke smart å skremme bort utenlandske finansinstitusjoner og investorer. Jeg kan heller ikke se at de som har besluttet de siste endringene i skatteregimet har fått med seg forskjellene i prisene vi får for elektrisk kraft i vårt område og det som er prisområdene lengre syd i Norge.

– Jeg ønsker å gjøre en forskjell slik at store industrikonsern vil etablere seg i vår region. En kan se til den positive utviklingen som har vært i Nord-Sverige. På få år har en gått fra «bare skog» til å bli Sveriges økonomiske vekstmotor. Dette har medført kraftig befolkningsvekst, tilflytting fra inn- og utland, kompetanseheving og økte investeringer. Nord-Sverige har klart å tiltrekke de virkelig store og kraftkrevende industriaktørene. Og kraftprisen, den er høyere enn i Nord-Norge. De store gigantene forhandler om andre strømavtaler enn den vanlige områdeprisen. Helt avgjørende for etablering er følgende:

• • Industribedriftene krever et robust og stabilt strømnett.
  • De søker en attraktiv region nærliggende offentlig infrastruktur, utdanningsinstitusjoner og kompetansemiljøer, samt vertskommuner som spiller på lag.

Jeg vil at SKS skal være en fremoverlent og aktiv aktør som skal bidra for å oppnå dette. Det krever en oppgradering av strømnettet i tillegg til mer ny kraft.

 

Kontrakten til Svevia byr på både bydrift i Narvik og utfordrende fjelloverganger, flere store bruer og 13 tunneler. Foto: Svevia

Svevia AS fortsetter sitt oppdrag for Statens vegvesen fra 1. september 2023.

Av Edd Meby

Entreprenøren på Ofoten-kontrakten har ansvar for brøyting, sommerdrift og løpende vedlikehold av veiene i et område med en høy andel av tungtrafikk. Kontrakten byr på både bydrift i Narvik og utfordrende fjelloverganger, flere store bruer og 13 tunneler. Det er korte avstander mellom høyfjell og lavland, og høyfjellsproblematikk på værutsatte strekninger som E10 mot Riksgrensen. Kontrakten omfatter 314 kilometer veg, hvor 23 kilometer er gang- og sykkelveger. Den strekker seg fra ferjeleiene på E6 Skarberget og Rv 827 i Kjøpsvik nordover til Brandvoll på E6 i Bardu, i tillegg til E10 mellom Riksgrensen mot Sverige og Tjeldsundbrua. Vegene går gjennom kommunene Narvik, Gratangen, Lavangen, Bardu, Evenes og Tjeldsund.

Disse fire leverte tilbud:

Tilbyder                                       Tilbudssum
Svevia Norge AS                     477 411 880
Presis Vegdrift AS                  491 137 845
Veidekke Industri AS           500 637 761
Mesta AS                                    533 017 393

Skjerper miljøkrav
Statens vegvesen har den siste tiden skjerpet kravene til miljø og reduserte klimautslipp i alle kontrakter. Entreprenøren som får ansvaret for riksvegene i Ofoten må derfor ta i bruk kjøretøy og maskiner med lavere utslipp, og det skal rapporteres på drivstoff og energiforbruk. Det settes også strenge krav til avfallshåndtering, inkludert slam fra tunnel og strøsand fra veien. I 2022 ble det inngått sju nye driftskontrakter for riksveiene, med en samlet kontraktssum på 4,2 milliarder kroner.

I 2023 har Statens vegvesen invitert til anbudskonkurranser om drift av totalt 2300 kilometer riksvei fra Larvik i sør til Kirkenes i nord, til en anslått verdi av ca. 3 milliarder. De nye kontraktene gjelder fram til 2028. I tillegg er det gjensidig opsjon for forlengelse med inntil tre år. I tillegg til Ofoten-kontrakten er det to andre kontrakter ute i Nord-Norge i år, kontrakten for Øst-Finnmark, samt kontrakten for Tromsø-området og midtre Troms.

UTFORDRENDE: Prisene på anleggsdiesel er fortsatt dobbelt så høye som for to år siden. Høyere renter og generell kostnadsvekst i tillegg bidrar til en utfordrende situasjon, sier Ketil Forsmo, daglig leder i Forsmo Maskiner & Transport AS.

Anleggsdiesel har blitt ca. 50 øre billigere pr. liter. Et skritt i riktig retning, men likevel små dråper på tanken for en bransje som sliter med galopperende kostnadsvekst.

Av – Jonas Ellingsen

Daglig leder i Forsmo Maskiner & Transport AS i Mo i Rana mener det var på høy tid at det kom et avgiftskutt.
– Det gjør ikke den helt store forskjellen, men kutt er tross alt bedre enn at prisene bare fortsetter å øke, sier Ketil Forsmo til Nordnorsk Rapport. Han forteller at anleggsdiesel fortsatt er dobbelt så dyr som for to år siden.
– I 2021 kunne vi fylle til syv kroner literen. I forrige uke var prisen 13 kroner, og vi har sett høyere priser enn det. Det gjør noe med lønnsomheten i anleggsbransjen, som har lite å gå på fra før. Nasjonalt ligger marginen for bransjen på rundt to prosent, fastslår Forsmo.

Prissjokk i fjor
Den kraftige prisøkningen på drivstoff i fjor kom som et sjokk på bransjen, som har hatt moderat kostnadsvekst det siste tiåret.
– I juni i fjor så vi at kostnadene til diesel allerede var like høye som for hele 2021. For mindre maskinentreprenører som oss var dette med på å spise opp de små marginene som vi trengte for å komme oss etter pandemien, sier den daglige lederen.

Bedriften leverer tjenester gjennom rammeavtaler med kommunen – og gjennom kontrakter på ulike prosjekt. Ketil Forsmo forteller at rammeavtalene indeksreguleres, men ikke nok til å fange opp den reelle prisveksten. Mange av de inngåtte kontraktene er derimot låst i avtaleperioden. Her opplever mange maskinentreprenører at oppdragene de utfører er forhåndsdømt til å gi underskudd og røde tall i regnskapet.
– Når også renter, lønninger og stort sett alt forbruksmateriell stiger blir det utfordrende. Det eneste som ikke stiger er prisen på maskintimer. I 2018 regnet vi ut at timeprisen for en 16 tonns gravemaskin med fører burde ligge på 1300 kroner, for å gi et akseptabelt dekningsbidrag. Fem år senere er gjennomsnittsprisen 1000 kroner, forteller han.

Utfordrende
Forsmo Maskiner & Transport AS har for tiden 12 fast ansatte. Bedriften har omsatt for mellom 15 og 20 millioner de siste årene og har de tre siste årene hatt negativt årsresultat. Forsmo mener de store maskinentreprenørene er mindre utsatt enn de små, blant annet gjennom en mer effektiv utnyttelse av maskinparken hele året. De mindre entreprenørene parkerer deler av utstyret i de ulike sesongene, men renter og andre kostnader på maskinene fortsetter å løpe.
– Det er spennende tider i bransjen, og ennå har vi ikke sett den langsiktige effekten av høye renter, som åpenbart vil dempe aktiviteten i bygg- og anleggsmarkedet. Så ja, 50 øre i priskutt på diesel er kjærkomment, men gjør ikke den store forskjellen, sier Ketil Forsmo.

Må skru opp prisene
– Nei priskuttet monner ikke i det hele tatt, sier Jan Arne Kristiansen, daglig leder hos Maskinentreprenør Kristian Kristiansen AS.
– Drivstoffprisene er doblet i løpet av to år. Vi har vært nødt til å sette opp prisene for å prøve å hente inn noe av kostnadsveksten, og da er spiralen i gang. Nå ser vi at LO går i spissen for å ta livet av bedriftene, gjennom lønnsøkninger som bransjen ikke har mulighet til å møte i disse tider. Vi er opptatt av gode vilkår for å sikre rekruttering til bransjen, og har i flere omganger vært rause under oppgjørene. Men akkurat nå burde man heller være opptatt av å ha arbeidsplasser å gå til, sier Kristiansen til Nordnorsk Rapport.

Regjeringen i front
Det var store forventninger til Regjeringens avgiftskutt på drivstoff. Den reelle effekten er stemplet som bagatellmessig av både NAF og Norske lastebileieres forening (NFL). Det koret vil ikke leder i Maskinetreprenørenes forening (MEF), Julie Brodtkorb, være med i.
– Vi kunne selvsagt ønsket oss enda større kutt. Men ingen var villig til å kutte mer enn Regjeringen.
Flertallet av de borgerlige partiene gjorde det motsatte av Regjeringen: De reverserte Regjeringens avgiftskutt og Høyre fremmet forslag som ville økt prisen på anleggsdiesel med 2 kroner per liter.

Viktig signal
MEF støtter kravene fra NAF og NLF om avgiftskutt på alle typer diesel. Men vi er nødt til å si fra når noen forsøker å bagatellisere et forslag som reduserer avgiftene på anleggsdiesel.Avgiftskuttet koster nær 1,5 milliarder kroner. Etter tiår etter tiår med stigende priser på drivstoff, mener MEF-lederen at kuttet er kjærkomment for medlemmene.
– Det skjer i et år med et stramt statsbudsjett. Vi har gitt ros til Regjeringen for dette kuttet fordi det sender et signal om at jobben våre folk gjør i norske lokalsamfunn er viktig, sier Brodtkorb.

——————————————————————————————————

Avgiftskutt på drivstoff

Stortingsvedtaket om å fjerne grunnavgiften på mineralolje fra 1. januar 2023 skal særlig komme bygg- og anleggsbransjen til gode.

Fjerning av grunnavgiften på mineralolje innebærer en lettelse på 1,95 milliarder kroner. Høyere CO2-avgift for ikke-veigående maskiner øker statens inntekter med 390 millioner kroner. Netto avgiftsreduksjon på drivstoff til ikke-veigående maskiner (jordbruks- og anleggsmaskiner og industri) blir dermed ca. 1,56 milliarder kroner.
I praksis betyr dette at anleggsdiesel blir ca. 50 øre billigere pr liter.

Veibruksavgift
I tillegg bidrar redusert veibruksavgift til en reduksjon i drivstoffavgiftene, også for transportnæringen og husholdningene. Veibruksavgiften på drivstoff reduseres med samlet 1,88 milliarder kroner. Høyere CO2-avgift i veitrafikken øker derimot statens inntekter med 1,26 milliarder kroner, slik at netto avgiftsreduksjon på drivstoff i veitrafikken blir drøyt 600 millioner kroner.

Biodrivstoff
Regjeringen øker omsetningskravet for biodrivstoff i veitrafikken fra 15,5 til 17 prosent. I tillegg innføres et nytt omsetningskrav for biodrivstoff til ikke-veigående maskiner, som settes til 10 prosent. Økt omsetning av biodrivstoff skal gi redusert utslipp av klimagasser.

– Vår modell gjør det enklere enn noen gang å ta fagbrev eller svennebrev, forklarer daglig leder Stein Roger Sandnes i TENK-Lofoten. Foto: TENK-Lofoten

Mye praksis og noe teori. Og lønn under opplæring. Det er et opplegg som frister ungdom til å ta fagbrev.

Av Edd Meby

Opplæringsbedriften TENKLofoten har sin base på Leknes i Lofoten og har de siste årene laget en fleksibel vei til fagbrev. Gjennom den såkalte Lofotmodellen skreddersys opplæringen til den enkelte kandidat.
– I motsetning til andre modeller tar ikke vi kandidatene ut av arbeidsplassen for å gi dem teoretisk undervisning, men beholder dem i jobb. Hver eneste dag innføres teorien i det praktiske arbeidet. Det er dette som er kjernen i Lofotmodellen. Vår modell gjør det enklere enn noen gang å ta fagbrev eller svennebrev, forklarer daglig leder Sten Roger Sandnes i TENKLofoten.

Mangler viktig kompetanse
NHOs nyeste kompetansebarometer viser at byggenæringen mangler 10 prosent av den lærlingemassen næringen trenger. I fjor manglet NHO-bedriftene anslagsvis 38.200 nyansatte, herunder 11.400 nyansatte med fagskoleutdanning, 18.600 nyansatte med håndverksfag og 2.600 lærlinger. 360 av disse utgjorde et vedvarende lærlingeunderskudd i byggenæringen. NHOs kompetansebarometer viser at det spesielt er arbeidere med håndverksfag (75 prosent), teknisk fagskole (64 prosent) og ingeniør- og teknisk kompetanse (60 prosent) som mangler. I fjor oppgav nesten halvparten av medlemmene i Byggenæringens Landsforening at de hadde latt være å ta inn lærlinger fordi det var mangel på søkere.
– Næringen mangler viktig kompetanse, som kan bidra til å bygge det moderne og bærekraftige Norge, sier kompetansedirektør Kjetil Tvedt i Byggenæringens Landsforening.

Gode resultater
Lofotmodellen har vist seg å bli populær både for bedrifter og kandidater. Læringsverdien blir større og TENKLofoten har gode resultater å vise til i forhold til gjennomføring av fagprøve og svennebrev. Det er jevnlige oppfølgingsmøter med kandidatene der vi speiler opplæring og teori, og hjelper dem frem til eksamen.
– Våre elever har alltid levert godt på praktisk eksamen, men i tillegg presterer de svært godt på teorien, sier Sandnes.

Lofotmodellen brukes i dag på fagområder som helsefag, turisme og fiskeri. TENKLofoten har tilbud innenfor bygg og anlegg, fra tømrer til betongfagarbeidere, og fagene anleggsmaskin, stillasje, taktekker, rørlegger, glass, fjell og bergverk.

Tilpasset læring
I Lofotmodellen varierer varigheten på skolegang og praksis fra kandidat til kandidat, og avhenger av hva slags utdanning og erfaring hver kandidat har fra tidligere. TENKLofoten jobber tett opp mot bedrifter og de lokale videregående skolene.
TENK Lofoten samarbeider også aktivt med bedrifter og skoler for rekruttering til de yrkesfagene bedriftene i Lofoten trenger for å skape utvikling og vekst. Hovedkontoret er på Leknes, hvor det sitter seks konsulenter som bistår lærlinger og bedrifter med koordinering og kvalitetssikring av utdanningsløpet fram mot fagbrev.

Bruker Lofotmodellen
Lofotmodellen passer for de fleste, men for unge Odin Larsen fra Lofoten var det akkurat det han så etter.
– Jeg hadde ikke lyst til å gå så mye skole. Jeg ville bare komme meg ut i jobb og tjene penger, sier unggutten som til daglig er ansatt hos Lofot Entreprenør AS.

Monica Lorentzen i Lofot Entreprenør forteller at bedriften aktivt bruker Lofotmodellen for å rekruttere nye fagarbeidere, men den er også tilpasset andre av bedriftens ansatte.
– Samtidig passer Lofotmodellen for ansatte hos oss som har familie og ikke kan ta fri fra jobben for å videreutdanne seg. Med denne modellen kan de stå i full jobb og samtidig ta fagbrevet.

Problemet vil øke
Norge vil ha for få med yrkesfaglig bakgrunn fra videregående i årene som kommer. Det viser SSBs siste rapport om sysselsetting og arbeidsstyrke fram mot 2040. Etterspørselen vokser klart sterkere enn arbeidsstyrken for arbeidskraft med videregående fagutdanning rettet inn mot industri, bygg og anlegg og håndverk, helsefagarbeidere og sykepleiere. 
– Det er allerede nå en mangel på faglærte innenfor disse yrkesgruppene. Hvis ikke det blir satt i gang tiltak, vil med stor sannsynlighet denne mangelen forsterke seg framover, sier seniorforsker Nils Martin Stølen som har vært med på å skrive rapporten.