Les denne lederen fra mai-utgaven av Nordnorsk Rapport, nr. 2 – 2024. (Bildet.)
I september er det tre år siden Norges Bank startet sitt rentehevingsløp fordi det ikke lengre var behov for pandemiens nullrente, og det gjaldt å komme seg tilbake til normale tilstander. Hvorvidt dette ville vært nok til å balansere økonomien og bremse en gryende inflasjon, får vi aldri vite, da en annen og mye sterkere makroøkonomisk impuls inntok arenaen: Putins angrep på Ukraina.
Angrepet startet en kjedereaksjon: Gasstrømmen fra Russland til sentraleuropa ble kuttet og sendte energiprisene i været. Samtidig ble eksporten fra en av verdens største korn- og matoljeeksportører kraftig redusert, hvilket sendte matvareprisene i samme retning som energiprisene. Prisene på energi og mat er to av de viktigste faktorene i det som kalles konsumprisindeksen (KPI), kjernen i hvordan Norges Bank måler inflasjon. Går KPI opp, går inflasjonen opp. Så setter Norges Bank opp renten for at forbrukerne skal ha mindre å rutte med, bruke mindre og dermed presse prisene ned igjen.
Resultatet ser vi nå; banker, dagligvarekjeder og energiselskaper leverer rekordresultater, mens vanlige folk har blitt fattigere. Rentehevingen struper ned markedet for nyboliger, og drar deler av byggenæringen med seg, særlig på sørøstlandet. Situasjonen oppleves dramatisk for mange også her i nord, men tallene fra Næringslivets økonomibarometer/NHO viser at bedrifter i Finnmark og Troms topper listene over de fylkesvis største optimistene i Norge, med Nordland på sjetteplass.
Nord-Norge har også prosentvis større andel offentlig virksomhet i næringsmiksen enn tilfellet er lengre sør. Reduksjonen i boligbygging merkes derfor mindre i nord fordi andelen offentlige byggeprosjekter er større og går som planlagt. Nå kommer det flere.
Putins angrep på Ukraina trigget ikke bare inflasjon og energikrise, det tvang også politikere over hele Europa til å innse at drømmen om fredelig sameksistens med vår store nabo i øst ikke kan tuftes på papiravtaler og ensidig nedrustning. Et mer balansert styrkeforhold må også til. «Nordområdene er Norges viktigste strategiske interesseområde, og blir militært enda viktigere for Russland og for våre allierte. Ivaretakelse av norske interesser og bidrag til mest mulig stabilitet i våre nærområder vil kreve mer av Norge, politisk og militært,» sier forslaget til ny Langtidsplan for forsvaret (LTP). Og denne gangen følges ordene opp med bevilgninger som monner.
Den nye planen gir Forsvaret ytterligere 600 milliarder kroner de neste 12 årene, så totalsummen for investeringer og drift går opp til 1624 milliarder kroner. Titalls milliarder av dette skal brukes i Nord-Norge, delvis på å oppgradere anlegg Forsvaret ikke har hatt råd til prioritere å vedlikeholde, delvis på å bygge ny kapasitet for opprustningen som er underveis. I begge tilfeller byr dette på gyldne muligheter for bygg- og anleggsbransjen i nord, og de første kontraktene er allerede lyst ut. Dette er den første bølgen.
I neste bølge skal tusenvis av unge mennesker, både profesjonelle soldater og vernepliktige, flytte inn i og rundt de kommende anleggene. Bølgen bringer ungdom og skatteinntekter inn i regioner som sliter med aldrende befolkning og fraflytting. De militære skaper marked for hele spekteret av kommersiell virksomhet gjennom sin blotte tilstedeværelse. Det er ikke bare militært at Forsvaret nå kommer landsdelen til unnsetning, men som et verdifullt tilskudd til hele samfunnet! Vi ønsker dere hjertelig velkommen!