Kraftkvinnene i Nord-Norge – Monica Hansen Fjellstad: – Utfordringer gir energi

– Energibransjen har vært under enorm omstilling og har vært det mer eller mindre siden jeg begynte for cirka 10 år siden. Vi må alle bidra til å tenke nytt. Vi som er så heldige å jobbe i kraftbransjen, sitter midt i smørøyet med alt som skjer i forbindelse med det grønne skiftet, sier konsernsjefen i Bodø Energi, Monica Hansen Fjellstad. Foto: Bodø Energi

Monica Hansen Fjellstad tiltrådte som konsernsjef i Bodø Energi i fjor sommer. Du lanserte slagordet MED NY KRAFT TIL UTVIKLING i forbindelse med tiltredelsen. Hva legger du i dette slagordet?

– Med slagordet «MED NY KRAFT TIL UTVIKLING» fokuserer vi på behovet for kontinuerlig fornyelse og fremgang, sier konsernsjef Monica Hansen Fjellstad. – Energibransjen har gjennomgått en betydelig transformasjon. Vi må fortsette å omfavne den dynamiske naturen i sektoren. Vi må alltid se etter muligheter og innovative løsninger som kan drive oss videre i retning av en bærekraftig fremtid.

– Energibransjen har vært under enorm omstilling og har vært det mer eller mindre siden jeg begynte for cirka 10 år siden. Vi må alle bidra til å tenke nytt. Vi som er så heldige å jobbe i kraftbransjen, sitter midt i smørøyet med alt som skjer i forbindelse med det grønne skiftet. Det er spennende. Nå er det en dynamisk og innovativ bransje der vi alle ser etter muligheter og nye løsninger, hver eneste dag. For meg personlig gir alle utfordringene vi møter ekstra energi.

– Hvordan var det å komme til kraftbransjen for 10 år siden?

– Da jeg begynte i Bodø Energi ble jeg fortalt at kraftbransjen ble sett på som en traust og mannsdominert bransje sammenliknet med andre bransjer. Nå har jeg vært i kraftbransjen i 10 år. På denne tiden har det skjedd mye nytt og spennende. Vi satte i gang en storstilt fjernvarmeutbygging i Bodø sentrum, etablerte Keiseren – som ble ferdigstilt i 2015 og var Nord-Norges første bioanlegg basert på returtrevirke. Nye energiløsninger som lading og sol har seilet opp som en del av energiløsningene. Skal vi lykkes med å nå klimamålene betyr det et massivt behov for mer fornybar kraft, ifølge Energikommisjonens rapport «Mer av Alt» og det raskere. Vi har det veldig travelt. Vi snakker ikke lenger om å øke takten. Vi må opp i et tempo vi ikke har sett før.

– Dette gjør at bransjen har betydelige utviklingsmuligheter. Den må jo dermed fremstå som en svært spennende bransje.

– Hva tiltrekker og gjør kraftbransjen spennende?

– Klimakriser og kraftkriser skaper også store muligheter for bransjen. Norge og Nord-Norge styrer mot en «kraftkrise» når vi kommer til slutten av dette tiåret. Vi har for lite produksjon og for lite overføringsnett. Slik «krise» skaper også mange muligheter og grobunn for innovasjon og nye løsninger. Mer fokus på fornybare energiløsninger og bærekraft er områder som er veldig relevante og som opptar den nye generasjonen, og krever en annen type innsikt/kompetanse enn det som har vært tradisjonelt, sier Hansen Fjellstad.

– Ikke alt går på skinner

En av de største utfordringene til Monica Hansen Fjellstad ligger i Frost Kraftentreprenør som Bodø Energi eier sammen med Troms Kraft. Entreprenørvirksomheten har etter restruktureringen 107 ansatte og er Nord-Norges største kraftentreprenør innen bygg og vedlikehold av linjenett. Selskapet har tapt over 60 millioner kroner i løpet av de siste 2 regnskapsårene. I fjor var omsetningen i Frost Kraftentreprenør i overkant av 300 millioner kroner. Over en fjerdedel av omsetningen har forsvunnet i løpet av to år.

Samtidig har selskapet slitt med skyhøyt sykefravær på over 10 prosent. Målet i Bodø Energi er mindre enn 4 prosent. Frost Kraftentreprenør gjennomførte en restrukturering med betydelig nedbemanning i 2023. Det for å tilpasse virksomheten til etterspørsel og konkurransevilkår i markedet.

– Nettselskapene skal bygge og oppgradere elektrisitetsnettet for milliarder av kroner. Frost Kraftentreprenør var klar for oppgavene som vi vet ligger foran oss. Men så har ordrene fra nettselskapene uteblitt eller blitt forsinket. Vi har rett og slett opplevd ordretørke. Både korona og krigen i Ukraina har ført til forsinkelser, og vi får vi ikke levert ønsket materiell i tide. Vi har derfor vært nødt til å skalere ned, og rigge selskapet for fremtiden. Dette har medført til oppsigelser først og fremst på administrativt personell. Nå har Frost tilpasset seg og er godt i gang med en god ordreportefølje av prosjekter innenfor det grønne skiftet. Pilene peker bare oppover nå, forteller hun.

Satser på nye løsninger

Bodø Energi satser på å finne løsninger til lokale prosjekter. Det omfatter blant annet ladestrøm til både tyngre kjøretøy og fartøy, samt utslippsfrie byggeplasser.

– Elektrifisering av privatbilsektoren er godt i gang i Norge. Det samme gjelder mindre varebiler og nyttekjøretøy, fortsetter Fjellstad. – Det er imidlertid mye som kan gjøres innen elektrifisering av transportsektoren, både på sjø og land, som står for betydelige klimagassutslipp. Skipsfart er den største utslippskilden i Bodø kommune. Vi satser derfor mye på utvikling av infrastruktur for lading, både for transport på land og på hav. Her har vi innledet strategiske samarbeid i felles eide selskaper med blant andre Bodø Havn, Tromsø havn, Troms Kraft med flere. På slutten av fjoråret ble Fjuel AS etablert. Selskapet har som formål å tilby løsninger for en kostnadseffektiv ladeinfrastruktur for tungtransport og andre tyngre brukere. Blant annet leverer selskapet land- og ladestrøm til maritim sektor og energiløsninger til aktører i energiknutepunkter. Selskapet eier drifter nå fem landstrømanlegg i Bodø havn. Vi ser en betydelig utvikling den siste tiden i dette markedet, hvor ladeløsninger til batterielektriske skip etterspørres av aktører.

– Vi ser også på mulige løsninger med batterier som kan avlaste strømnettet der det periodevis kan være kapasitetsbegrensninger, men også for å ta ned effekttopper i nettet. Det kan være muligheter med mindre lokale energiløsninger som sol eller vindkraft, bruk av batteripakker og smartere fordeling av strømforbruk, der forbruk justeres ned der det er mulig når nettet andre plasser er høyt belastet. Bodø Energi skal være som et kompass som gir retning og viser partnere mot en mer miljøvennlig vei.

– Hvilke forhold er det du gjerne skulle sett forandret som du ikke kan gjøre noe med?

– Vi møter nye utfordringer hele tiden. Det er mange utfordringer som ligger utenfor det vi kan gjøre noe med som jeg gjerne skulle sett forandring skjedde raskere. Det gjelder endringer i rammebetingelser, lovverk og konsesjonsbehandling som tar alt for lang tid.

– Er det andre store utfordringer bransjen vil møte i årene som kommer?

– Vi vil trenge folk med kompetanse innenfor bransjen fremover. Jeg er redd det er for få som utdannes med den kompetansen som vi trenger både blant fagarbeidere og ingeniører. For oss i energibransjen og i landsdelen har vi en jobb å gjøre med å motivere ungdommer til å velge en retning innenfor energi. Og det blir viktig å tiltrekke og beholde relevant kompetanse. Her tror jeg bransjen kan samarbeide bedre for å få frem dette budskapet, avslutter konsernsjefen i Bodø Energi.

Kraftkvinnene i Nord-Norge – Liina Veerme: Kraftig forbruksvekst og manglende forutsigbarhet er skremmende

– Jeg ønsker å gjøre en forskjell slik at store industrikonsern vil etablere seg i vår region. En kan se til den positive utviklingen som har vært i Nord-Sverige. På få år har en gått fra «bare skog» til å bli Sveriges økonomiske vekstmotor, sier konsernsjef Liina Veerme i Salten Kraftsamband. Foto: SKS

Det er få kvinner i toppen av norske kraftselskaper. I Nord-Norge finnes det to blant de 10 største kraftselskapene, Liina Veerme i Salten Kraftsamband og Monica Hansen Fjellstad i Bodø Energi. Vi har hatt en samtale med begge.

Av Knut Ørjasæter

Det er ventet at det samlede norske kraftforbruket skal opp fra dagens 135 Twh per år til mellom 185 og 190 TWh innen 2040. Det er en vekst på vel 50 TWh eller mellom 35 og 40 prosent.

– Det ligger an til en kraftig vekst i kraftforbruket fremover. Jeg er overbevist om at veksten i kraftforbruket blir raskere enn det mange analyser, politikere og andre beslutningstakere ser for seg, sier konsernsjef Liina Veerme i Salten Kraftsamband.

– Vi ser behov og ønsker til en rekke bedrifter som nærmest skriker etter mer kraft for ekspansjon og videreutvikling. Selv om det i dag er overskudd på kraft i Norge og i Nord-Norge, så er dette kraftoverskuddet lite og vil ikke vare lenge. Det er bekymringsfullt å se. Utbygging av nye kraftressurser tar lang tid og spesielt lang tid i Norge.

– Hva mener du med spesielt lang tid i Norge?

– Jeg har erfaring både fra Sverige og Finland. I den norske kraftbransjen skal alt utredes og en må vite alt 120 prosent før en er klar til oppstart med bygging og gjennomføring. Den forberedende prosessen tar ekstremt lang tid. I Sverige og Finland er retningen klar og 25-30 prosent på plass før en «kjør på» og starter gjennomføring. Resten kommer på plass underveis. Jeg ble svært overrasket over de store forskjellene som fantes mellom Norge på den ene siden og Sverige/Finland på den andre da jeg kom hit for 4 år siden.

– Hvorfor kraftbransjen?

– Jeg har alltid vært interessert i kraftbransjen. I unge år flyttet jeg fra Estland til Sverige for å få universitetsutdanning utenlands. En sommer fikk jeg sommerjobb på Sveriges største kraftvarmeverk som maskinist. Det var på begynnelsen av 2000-tallet. Jeg slo til. Siden ble det mer sommerjobb og karrierevei der det ene har tatt det andre. Nå har jeg over 20 års fartstid innen kraft. For 4 år siden kom jeg med familien til Fauske fra Sverige. Selv om Fauske er et lite sted i forhold til Västerås så trives familien og jeg godt. Her er alt lett tilgjengelig og vi slipper å stå i kø for å komme frem til det vi skal gjøre.

– Er kraftbransjen en bransje kvinner bør velge?

– Jeg er et levende eksempel på dette. Jeg håper jeg kan være et forbilde for andre kvinner. Dette er en bransje med mange spennende muligheter, oppgaver og utfordringer. Kraft favner over store fagområder. Jeg anbefaler så mange kvinner som mulig til å prøve seg.

– Hvilke utfordringer ser du for kraftbransjen og SKS fremover?

– Utvikling av ny kraftproduksjon. Våre utfordringer i SKS og kraftbransjen er sammenfallende. Jeg har allerede nevnt en kraftig vekst i forbruk. Det er ikke mulig å dekke det økte forbruket med de prosesser og det som ligger av planer for tilvekst av ny produksjon. Eksempelvis har vi i SKS har bare ett større vannkraftprosjekt under utvikling som skal være ferdigstilt i 2028. Det er på 145 GWh. Etter ferdigstillelse er det slutt på store nye vannkraftprosjekter for oss. Det blir selvsagt oppgraderinger på eksisterende anlegg, men det gir ikke store utslag i vår totale produksjon. Hvor skal ny kraft komme fra? Vindkraft både på land og som havvind har fått seg skudd for baugen. Landbasert vindkraft sliter etter Fosen-dommen og møter mye motstand. For havvind har kostnadene eksplodert.

– Er det andre forhold enn ubalanse mellom kraftproduksjon og forbruk som er utfordrende?

– Manglende stabilitet og forutsigbarhet i rammebetingelser er en stor utfordring, spesielt stadige endringer i skatte- og avgiftsregime. Det har nærmest vært årlige endringer i grunnrentebeskatningen og i eiendomsbeskatningen. Dette liker ikke de som skal investere eller låne penger til selskaper som skal produsere ny kraft. Vår bransje er svært kapitalintensiv og det er ikke smart å skremme bort utenlandske finansinstitusjoner og investorer. Jeg kan heller ikke se at de som har besluttet de siste endringene i skatteregimet har fått med seg forskjellene i prisene vi får for elektrisk kraft i vårt område og det som er prisområdene lengre syd i Norge.

– Jeg ønsker å gjøre en forskjell slik at store industrikonsern vil etablere seg i vår region. En kan se til den positive utviklingen som har vært i Nord-Sverige. På få år har en gått fra «bare skog» til å bli Sveriges økonomiske vekstmotor. Dette har medført kraftig befolkningsvekst, tilflytting fra inn- og utland, kompetanseheving og økte investeringer. Nord-Sverige har klart å tiltrekke de virkelig store og kraftkrevende industriaktørene. Og kraftprisen, den er høyere enn i Nord-Norge. De store gigantene forhandler om andre strømavtaler enn den vanlige områdeprisen. Helt avgjørende for etablering er følgende:

    • Industribedriftene krever et robust og stabilt strømnett.
    • De søker en attraktiv region nærliggende offentlig infrastruktur, utdanningsinstitusjoner og kompetansemiljøer, samt vertskommuner som spiller på lag.

Jeg vil at SKS skal være en fremoverlent og aktiv aktør som skal bidra for å oppnå dette. Det krever en oppgradering av strømnettet i tillegg til mer ny kraft.

 

Svevia fikk kontrakt i Ofoten

Kontrakten til Svevia byr på både bydrift i Narvik og utfordrende fjelloverganger, flere store bruer og 13 tunneler. Foto: Svevia

Svevia AS fortsetter sitt oppdrag for Statens vegvesen fra 1. september 2023.

Av Edd Meby

Entreprenøren på Ofoten-kontrakten har ansvar for brøyting, sommerdrift og løpende vedlikehold av veiene i et område med en høy andel av tungtrafikk. Kontrakten byr på både bydrift i Narvik og utfordrende fjelloverganger, flere store bruer og 13 tunneler. Det er korte avstander mellom høyfjell og lavland, og høyfjellsproblematikk på værutsatte strekninger som E10 mot Riksgrensen. Kontrakten omfatter 314 kilometer veg, hvor 23 kilometer er gang- og sykkelveger. Den strekker seg fra ferjeleiene på E6 Skarberget og Rv 827 i Kjøpsvik nordover til Brandvoll på E6 i Bardu, i tillegg til E10 mellom Riksgrensen mot Sverige og Tjeldsundbrua. Vegene går gjennom kommunene Narvik, Gratangen, Lavangen, Bardu, Evenes og Tjeldsund.

Disse fire leverte tilbud:


Tilbyder                                       Tilbudssum
Svevia Norge AS                     477 411 880
Presis Vegdrift AS                  491 137 845
Veidekke Industri AS           500 637 761
Mesta AS                                    533 017 393

Skjerper miljøkrav
Statens vegvesen har den siste tiden skjerpet kravene til miljø og reduserte klimautslipp i alle kontrakter. Entreprenøren som får ansvaret for riksvegene i Ofoten må derfor ta i bruk kjøretøy og maskiner med lavere utslipp, og det skal rapporteres på drivstoff og energiforbruk. Det settes også strenge krav til avfallshåndtering, inkludert slam fra tunnel og strøsand fra veien. I 2022 ble det inngått sju nye driftskontrakter for riksveiene, med en samlet kontraktssum på 4,2 milliarder kroner.

I 2023 har Statens vegvesen invitert til anbudskonkurranser om drift av totalt 2300 kilometer riksvei fra Larvik i sør til Kirkenes i nord, til en anslått verdi av ca. 3 milliarder. De nye kontraktene gjelder fram til 2028. I tillegg er det gjensidig opsjon for forlengelse med inntil tre år. I tillegg til Ofoten-kontrakten er det to andre kontrakter ute i Nord-Norge i år, kontrakten for Øst-Finnmark, samt kontrakten for Tromsø-området og midtre Troms.

Avgiftskutt på anleggsdiesel: Alt monner, men fortsatt dobbelt så dyrt

UTFORDRENDE: Prisene på anleggsdiesel er fortsatt dobbelt så høye som for to år siden. Høyere renter og generell kostnadsvekst i tillegg bidrar til en utfordrende situasjon, sier Ketil Forsmo, daglig leder i Forsmo Maskiner & Transport AS.

Anleggsdiesel har blitt ca. 50 øre billigere pr. liter. Et skritt i riktig retning, men likevel små dråper på tanken for en bransje som sliter med galopperende kostnadsvekst.

Av – Jonas Ellingsen

Daglig leder i Forsmo Maskiner & Transport AS i Mo i Rana mener det var på høy tid at det kom et avgiftskutt.
– Det gjør ikke den helt store forskjellen, men kutt er tross alt bedre enn at prisene bare fortsetter å øke, sier Ketil Forsmo til Nordnorsk Rapport. Han forteller at anleggsdiesel fortsatt er dobbelt så dyr som for to år siden.
– I 2021 kunne vi fylle til syv kroner literen. I forrige uke var prisen 13 kroner, og vi har sett høyere priser enn det. Det gjør noe med lønnsomheten i anleggsbransjen, som har lite å gå på fra før. Nasjonalt ligger marginen for bransjen på rundt to prosent, fastslår Forsmo.

Prissjokk i fjor
Den kraftige prisøkningen på drivstoff i fjor kom som et sjokk på bransjen, som har hatt moderat kostnadsvekst det siste tiåret.
– I juni i fjor så vi at kostnadene til diesel allerede var like høye som for hele 2021. For mindre maskinentreprenører som oss var dette med på å spise opp de små marginene som vi trengte for å komme oss etter pandemien, sier den daglige lederen.

Bedriften leverer tjenester gjennom rammeavtaler med kommunen – og gjennom kontrakter på ulike prosjekt. Ketil Forsmo forteller at rammeavtalene indeksreguleres, men ikke nok til å fange opp den reelle prisveksten. Mange av de inngåtte kontraktene er derimot låst i avtaleperioden. Her opplever mange maskinentreprenører at oppdragene de utfører er forhåndsdømt til å gi underskudd og røde tall i regnskapet.
– Når også renter, lønninger og stort sett alt forbruksmateriell stiger blir det utfordrende. Det eneste som ikke stiger er prisen på maskintimer. I 2018 regnet vi ut at timeprisen for en 16 tonns gravemaskin med fører burde ligge på 1300 kroner, for å gi et akseptabelt dekningsbidrag. Fem år senere er gjennomsnittsprisen 1000 kroner, forteller han.

Utfordrende
Forsmo Maskiner & Transport AS har for tiden 12 fast ansatte. Bedriften har omsatt for mellom 15 og 20 millioner de siste årene og har de tre siste årene hatt negativt årsresultat. Forsmo mener de store maskinentreprenørene er mindre utsatt enn de små, blant annet gjennom en mer effektiv utnyttelse av maskinparken hele året. De mindre entreprenørene parkerer deler av utstyret i de ulike sesongene, men renter og andre kostnader på maskinene fortsetter å løpe.
– Det er spennende tider i bransjen, og ennå har vi ikke sett den langsiktige effekten av høye renter, som åpenbart vil dempe aktiviteten i bygg- og anleggsmarkedet. Så ja, 50 øre i priskutt på diesel er kjærkomment, men gjør ikke den store forskjellen, sier Ketil Forsmo.

SYMBOLSK KUTT: Avgiftskuttene på drivstoff i 2023 er særlig rettet mot anleggsbransjen, men har trolig mer symbolsk enn praktisk betydning. Fastlåste kontrakter og manglende mulighet for prisjustering gir betydelige utfordringer for mange maskinentreprenører. Foto: Forsmo Maskiner & Transport AS.

Må skru opp prisene
– Nei priskuttet monner ikke i det hele tatt, sier Jan Arne Kristiansen, daglig leder hos Maskinentreprenør Kristian Kristiansen AS.
– Drivstoffprisene er doblet i løpet av to år. Vi har vært nødt til å sette opp prisene for å prøve å hente inn noe av kostnadsveksten, og da er spiralen i gang. Nå ser vi at LO går i spissen for å ta livet av bedriftene, gjennom lønnsøkninger som bransjen ikke har mulighet til å møte i disse tider. Vi er opptatt av gode vilkår for å sikre rekruttering til bransjen, og har i flere omganger vært rause under oppgjørene. Men akkurat nå burde man heller være opptatt av å ha arbeidsplasser å gå til, sier Kristiansen til Nordnorsk Rapport.

Regjeringen i front
Det var store forventninger til Regjeringens avgiftskutt på drivstoff. Den reelle effekten er stemplet som bagatellmessig av både NAF og Norske lastebileieres forening (NFL). Det koret vil ikke leder i Maskinetreprenørenes forening (MEF), Julie Brodtkorb, være med i.
– Vi kunne selvsagt ønsket oss enda større kutt. Men ingen var villig til å kutte mer enn Regjeringen.
Flertallet av de borgerlige partiene gjorde det motsatte av Regjeringen: De reverserte Regjeringens avgiftskutt og Høyre fremmet forslag som ville økt prisen på anleggsdiesel med 2 kroner per liter.

Viktig signal
MEF støtter kravene fra NAF og NLF om avgiftskutt på alle typer diesel. Men vi er nødt til å si fra når noen forsøker å bagatellisere et forslag som reduserer avgiftene på anleggsdiesel.Avgiftskuttet koster nær 1,5 milliarder kroner. Etter tiår etter tiår med stigende priser på drivstoff, mener MEF-lederen at kuttet er kjærkomment for medlemmene.
– Det skjer i et år med et stramt statsbudsjett. Vi har gitt ros til Regjeringen for dette kuttet fordi det sender et signal om at jobben våre folk gjør i norske lokalsamfunn er viktig, sier Brodtkorb.

——————————————————————————————————

Avgiftskutt på drivstoff

Stortingsvedtaket om å fjerne grunnavgiften på mineralolje fra 1. januar 2023 skal særlig komme bygg- og anleggsbransjen til gode.

Fjerning av grunnavgiften på mineralolje innebærer en lettelse på 1,95 milliarder kroner. Høyere CO2-avgift for ikke-veigående maskiner øker statens inntekter med 390 millioner kroner. Netto avgiftsreduksjon på drivstoff til ikke-veigående maskiner (jordbruks- og anleggsmaskiner og industri) blir dermed ca. 1,56 milliarder kroner.
I praksis betyr dette at anleggsdiesel blir ca. 50 øre billigere pr liter.

Veibruksavgift
I tillegg bidrar redusert veibruksavgift til en reduksjon i drivstoffavgiftene, også for transportnæringen og husholdningene. Veibruksavgiften på drivstoff reduseres med samlet 1,88 milliarder kroner. Høyere CO2-avgift i veitrafikken øker derimot statens inntekter med 1,26 milliarder kroner, slik at netto avgiftsreduksjon på drivstoff i veitrafikken blir drøyt 600 millioner kroner.

Biodrivstoff
Regjeringen øker omsetningskravet for biodrivstoff i veitrafikken fra 15,5 til 17 prosent. I tillegg innføres et nytt omsetningskrav for biodrivstoff til ikke-veigående maskiner, som settes til 10 prosent. Økt omsetning av biodrivstoff skal gi redusert utslipp av klimagasser.

Praksis + teori + lønn = fagbrev

– Vår modell gjør det enklere enn noen gang å ta fagbrev eller svennebrev, forklarer daglig leder Stein Roger Sandnes i TENK-Lofoten. Foto: TENK-Lofoten

Mye praksis og noe teori. Og lønn under opplæring. Det er et opplegg som frister ungdom til å ta fagbrev.

Av Edd Meby

Opplæringsbedriften TENKLofoten har sin base på Leknes i Lofoten og har de siste årene laget en fleksibel vei til fagbrev. Gjennom den såkalte Lofotmodellen skreddersys opplæringen til den enkelte kandidat.
– I motsetning til andre modeller tar ikke vi kandidatene ut av arbeidsplassen for å gi dem teoretisk undervisning, men beholder dem i jobb. Hver eneste dag innføres teorien i det praktiske arbeidet. Det er dette som er kjernen i Lofotmodellen. Vår modell gjør det enklere enn noen gang å ta fagbrev eller svennebrev, forklarer daglig leder Sten Roger Sandnes i TENKLofoten.

Mangler viktig kompetanse
NHOs nyeste kompetansebarometer viser at byggenæringen mangler 10 prosent av den lærlingemassen næringen trenger. I fjor manglet NHO-bedriftene anslagsvis 38.200 nyansatte, herunder 11.400 nyansatte med fagskoleutdanning, 18.600 nyansatte med håndverksfag og 2.600 lærlinger. 360 av disse utgjorde et vedvarende lærlingeunderskudd i byggenæringen. NHOs kompetansebarometer viser at det spesielt er arbeidere med håndverksfag (75 prosent), teknisk fagskole (64 prosent) og ingeniør- og teknisk kompetanse (60 prosent) som mangler. I fjor oppgav nesten halvparten av medlemmene i Byggenæringens Landsforening at de hadde latt være å ta inn lærlinger fordi det var mangel på søkere.
– Næringen mangler viktig kompetanse, som kan bidra til å bygge det moderne og bærekraftige Norge, sier kompetansedirektør Kjetil Tvedt i Byggenæringens Landsforening.

Gode resultater
Lofotmodellen har vist seg å bli populær både for bedrifter og kandidater. Læringsverdien blir større og TENKLofoten har gode resultater å vise til i forhold til gjennomføring av fagprøve og svennebrev. Det er jevnlige oppfølgingsmøter med kandidatene der vi speiler opplæring og teori, og hjelper dem frem til eksamen.
– Våre elever har alltid levert godt på praktisk eksamen, men i tillegg presterer de svært godt på teorien, sier Sandnes.

Lofotmodellen brukes i dag på fagområder som helsefag, turisme og fiskeri. TENKLofoten har tilbud innenfor bygg og anlegg, fra tømrer til betongfagarbeidere, og fagene anleggsmaskin, stillasje, taktekker, rørlegger, glass, fjell og bergverk.

Tilpasset læring
I Lofotmodellen varierer varigheten på skolegang og praksis fra kandidat til kandidat, og avhenger av hva slags utdanning og erfaring hver kandidat har fra tidligere. TENKLofoten jobber tett opp mot bedrifter og de lokale videregående skolene.
TENK Lofoten samarbeider også aktivt med bedrifter og skoler for rekruttering til de yrkesfagene bedriftene i Lofoten trenger for å skape utvikling og vekst. Hovedkontoret er på Leknes, hvor det sitter seks konsulenter som bistår lærlinger og bedrifter med koordinering og kvalitetssikring av utdanningsløpet fram mot fagbrev.

Bruker Lofotmodellen
Lofotmodellen passer for de fleste, men for unge Odin Larsen fra Lofoten var det akkurat det han så etter.
– Jeg hadde ikke lyst til å gå så mye skole. Jeg ville bare komme meg ut i jobb og tjene penger, sier unggutten som til daglig er ansatt hos Lofot Entreprenør AS.

Lofotmodellen passer for de fleste, men for unge Odin Larsen fra Lofoten var det akkurat det han så etter. Foto: TENKLofoten

Monica Lorentzen i Lofot Entreprenør forteller at bedriften aktivt bruker Lofotmodellen for å rekruttere nye fagarbeidere, men den er også tilpasset andre av bedriftens ansatte.
– Samtidig passer Lofotmodellen for ansatte hos oss som har familie og ikke kan ta fri fra jobben for å videreutdanne seg. Med denne modellen kan de stå i full jobb og samtidig ta fagbrevet.

Problemet vil øke
Norge vil ha for få med yrkesfaglig bakgrunn fra videregående i årene som kommer. Det viser SSBs siste rapport om sysselsetting og arbeidsstyrke fram mot 2040. Etterspørselen vokser klart sterkere enn arbeidsstyrken for arbeidskraft med videregående fagutdanning rettet inn mot industri, bygg og anlegg og håndverk, helsefagarbeidere og sykepleiere. 
– Det er allerede nå en mangel på faglærte innenfor disse yrkesgruppene. Hvis ikke det blir satt i gang tiltak, vil med stor sannsynlighet denne mangelen forsterke seg framover, sier seniorforsker Nils Martin Stølen som har vært med på å skrive rapporten.

Stor interesse for ny anleggslinje i Troms

– Dette har vi jobbet lenge for, så vi synes det er fantastisk å endelig ha tilbudet på plass fra høsten av, sier Jorunn Nyheim, distriktssjef i Troms i Maskinentreprenørenes Forbund. Foto: Nordnorsk Bygg og Anleggsmesse / www.nnba.no

Det nyopprettede studietilbudet i anleggsmaskin ser ut til å være populært.

Av – Edd Meby

Ved søknadsfristens utløp var det kommet inn 25 søkere til de 15 elevplassene ved Bardufoss videregående skole. Det betyr at et lenge etterlengtet tilbud allerede er en suksess, og det gleder Jorunn Nyheim som er distriktssjef i Troms i Maskinentreprenørenes Forbund. Hun er strålende fornøyd med at det nye tilbudet blir opprettet.

– Dette har vi jobbet lenge for, så vi synes det er fantastisk å endelig ha tilbudet på plass fra høsten av.

– Hva betyr dette for bedriftene du representerer?

– Det betyr ekstremt mye, først og fremst bedre tilgang på kvalifiserte fagfolk, men det betyr samtidig at en flaskehals i rekrutteringsarbeidet er fjernet. Fraværet av utdanningstilbud har gjort det vanskeligere å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, sier Nyheim.

I Troms har det hittil ikke vært en eneste videregående skole med tilbud om anleggsteknikk. Ungdom i Troms som ønsker å utdanne seg innen faget har vært nødt til å dra enten til Fauske eller Kirkenes, noe som har resultert i få lærlinger fra fylket. Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) har de senere årene lagt ned mye innsats for å få på plass en fagutdanning i Troms. MEF hevder at Troms har hatt landets dårligste tilbud av utdanning innen anleggsteknikk. De lange avstandene til skolested har gjort det vanskelig å få elever, selv om Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB) har forsøkt å rekruttere på skolebesøk og yrkesmesser. Med en linje i Bardufoss er disse argumentene fjernet.

Jorunn Nyheim legger vekt på at tilbudet på Bardufoss er viktig for ungdom fra Troms, som nå får denne utdanningen nærmere, og et godt supplement til eksisterende linjer i Fauske og Kirkenes.

– Plassert midt i fylket er Bardufoss en ypperlig beliggenhet for en slik linje. Det er en fremoverlent videregående skole som har mange lokale bedrifter innen bygg og anlegg. Maskinentreprenørenes Forbund har et tett og godt samarbeid med skolen om tilbudet, og vil bidra på ulike måter i utdanningsløpet.

– Hva får ungdom som velger denne linjen?

– De får være med å bygge landsdelen. De er nærmest garantert å få seg jobb, og de jobbene de får er varierte og spennende.

Bardufoss videregående skole har latt seg inspirere av blant andre Åfjord videregående skole i Trøndelag fylke, og har utarbeidet et konkret kostnadseffektivt løsningsforslag ved å leie maskiner fra bransjen. Dermed unngår skolen den betydelige kostnaden ved anleggsteknikk med anskaffelse av maskiner som krever vedlikehold og sertifiseringer. I løpet av skoleåret vil elevene ha seks uker med opplæring på maskiner på skolen, pluss åtte uker i lokale bedrifter, mens de resterende 24 ukene tilbringes i ordinær skole.

I løpet av våren planlegges utdanningsløpet i detalj, og i august kommer elevene i det første kullet.

– Utgangspunktet for denne linjen er jo bransjen sitt behov for fagfolk. For en ungdom som ønsker denne utdannelsen er det langt å flytte til Fauske eller Kirkenes, og dermed har det oppstått en mangel på lærlinger med lokal tilhørighet til Troms. I tre-fire år har vi hatt dialog med næringen for å finne en modell som passer for oss når vi lager en ny linje, sier Jan Kristian Vestjord, avdelingsleder ved Bardufoss videregående skole.

Han har all grunn til å være fornøyd med interessen for det nye tilbudet ved skolen.

– Da søknadsfristen gikk ut i mars hadde vi fått rundt 25 søkere. Tatt i betraktning at tilbudet ble lansert i januar og vi hadde svært kort tid på oss til å markedsføre det, så vil jeg si at det har vært stor interesse for de 15 plassene vi har å tilby, sier Vestjord, som roser samarbeidet med næringslivet:

– Denne utdanningen legger til rette for et tett og forpliktende samarbeid med bransjen, og det er virkelig artig å jobbe i et prosjekt med så stor entusiasme hos aktørene.

Med biler bygger man byen

– Arbeidsglede er en lek. Da er det naturlig at jobb også er en lek, og at jeg trives i livet, sier Erik Drechsler. Foto: Edd Meby

Først bygde han et nordnorsk bilkonsern. Så bygde han Svolvær.

– Arbeidsglede er lek. Da er det naturlig at jobb også er en lek, og at jeg trives i livet, sier svolværingen Erik Drechsler, og utdyper: – Selv vi voksne leker, se bare på bilene og båtene våre, og jeg har ennå den lekegleden i meg, den lekegleden som jeg fant her i Svolvær de somrene for lenge siden. Businessen er også en slags lek, og jeg har fremdeles stor arbeidsglede. Det er jeg oppdratt til. Man har plikter, og dem skal man utføre. Leken stimulerer kreativiteten, og jeg er kreativ.

Svein Erik Drechsler kommer fra solid kjøpmannsslekt. Hans oldefar Ole Johan Kaarbøe drev på slutten av 1800-tallet O.J. Kaarbøs Skipsekspedisjon i Svolvær, og ble en motor i utviklingen av det ambisiøse lille tettstedet. Oldefaren var den fremsynte forretningsmannen som engasjerte seg i alt som foregikk, bygde dampskipskai og dermed ga Hurtigruten en god grunn for å velge Svolvær – ikke datidens «hovedstad» Kabelvåg – som anløpssted.

(Svein) Erik Drechsler gikk selv inn i bilbransjen, og utdannet seg på 1960-tallet til bilingeniør i England. Kortversjonen av et langt liv i bilbransjen er at han jobbet i Oslo noen år, deretter hos Jakhelln i Bodø og etablerte seg som forhandler av Volvo i Svolvær på 1980-tallet. Han startet selskapet Auto Marin i Svolvær i 1984, holdt på å gå konkurs i 1989 før han fikk fotfeste med Nordic Last og Buss AS – og utviklet det til noe så sjeldent som et selskap med nordnorsk eierskap og over 300 millioner i omsetning og 130 ansatte i ni avdelinger rundt om i Nord-Norge, alt sammen styrt fra et hovedkontor i Svolvær.

Han startet med to tomme hender, og i 1989 var det nesten tomt igjen. Krisetider og nye utfordringer. Hadde det ikke vært for Volvo så hadde det ikke gått så bra. Og i 1994 fikk han hjerteinfarkt. – Jeg var langt nede. Skjønte plutselig at jeg ikke var 37 år.

Og som ikke det var nok, forlangte Volvo at alle forhandlere skulle kvitte seg med personbildriften. I det hele tatt; livet lekte ikke for Erik Drechsler. Redningen ble sønnen Thor, som sa opp selgerjobben sin i et bilfirma i Oslo og kom hjem for å stå faren bi. – Det var veldig viktig. Han gjorde en god jobb.
– Reddet han deg, den gangen?
– Kanskje. Han overtok i alle fall personbildriften etter ønske fra Volvo og har gjort det godt siden.

Faren fortsatte med busser og lastebiler i Nordic Last og Buss, men sønnen tok seg av personbilene, og det viste seg å bli en lykkelig løsning for begge. Bil i Nord har de siste årene hatt en svært offensiv oppkjøpsfilosofi og har i dag passert 1,5 milliarder i omsetning.

Men i 2015 hadde Erik Drechsler fått nok av lastebiler og busser. For en ukjent sum solgte han bedriften, som da hadde 14 avdelinger og 200 ansatte rundt om i Nord-Norge til selskapet Trucknor AS. Selv om han fortsatte som rådgiver i bedriften i to år hadde han for lengst flyttet fokus. Allerede i 1993 opprettet han eiendomsselskapet Cetho Eiendom AS, som er 100 prosent eid av Drechsler-familien gjennom Cetho Holding AS. Cetho Eiendom er i dag et av Nord-Norges største eiendomskonsern med over 200.000 kvadratmeter tomteareal og 65.000 kvadratmeter utleieareal, samt en betydelig prosjektportefølje.

Selskapet eier, forvalter og utvikler næringseiendom med sentral beliggenhet i Nord-Norge. Cetho har hovedkontor i Svolvær, samt administrasjon lokalisert i Tromsø, og eier og forvalter eiendom fra Bodø i sør til Storslett i nord.

Og slik blir historien om Erik Drechsler også historien om det moderne Svolvær, og byens utvikling fra en grå og sedat nordnorsk kystby til en frisk turistperle med urbane ambisjoner. Oldefaren O.J. Kaarbø var en samfunnsbygger i sin samtid, og det var først da Erik Drechsler koblet sin kremmerånd og patriotisme med de pengene han hadde tjent på å selge biler, at han ble en samfunnsbygger i sin oldefars ånd. De siste 30 årene har han brukt til å sette sitt stempel på Svolvær, og det er et stempel som vil stå seg i ettertiden.

I Cetho fikk Erik Drechsler utløp for sine betydelige reserver av energi og kreativitet. Med nese for forretning og en stor dose patriotisme som drivkraft, kastet han seg inn i store og små prosjekter, med en vilje og gjennomføringsevne som tidvis gjorde at noen kunne føle seg tråkket på tærne.

Han har garantert pådratt seg noen fiender, men også venner. Olaf Thon er en av dem. Drechsler engasjerte seg på 90-tallet sterkt for at Svolvær skulle få sitt kulturhus, og eide tomten der det i dag står. Blant de mange ideene som dukket opp var forslaget om å bygge kulturhus og hotell under samme tak. Drechsler satt i den første kulturhuskomiteen og jobbet i 11 år med planene – og var pådriver da beslutningen om å bygge kulturhus og hotell ble gjort i 2005. Denne symbiosen skulle komme til å tjene Drechsler som hadde tomta, og Olaf Thon som altså hadde en hotellkjede. Men lett var det ikke.
– Jeg brukte tre år på å få til en samtale med Thon. En dag var jeg på vei med flytoget fra Oslo til Gardermoen, og så ringte han. Jeg snudde og dro tilbake til byen igjen. Vi fikk kjemi med det samme og fikk til kulturhuset. Jeg ville egentlig være med på eiersiden, men ga meg da det ble umulig. Men da folkene hans begynte å prute på prisen jeg og han var enige om, skar Thon gjennom og ga beskjed.
– Har dere kontakt ennå?
– Ja da, vi ringer hverandre. Snakker business, utvikling og om det er noe nytt.

Cetho Eiendom driver i dag med eiendom over store deler av Nord-Norge, og gjør det godt. Men la det ikke herske tvil; det er i Svolvær Erik Drechsler har hjertet.
– Jeg er patriot, forklarer han enkelt.
– Født og oppvokst i Telemark, men sommerferiene ble tilbrakt i Svolvær.
Da foreldrene ble skilt, tok moren med seg gutten og flyttet hjem.
– Jeg var 13 år på den tiden, og følte alltid en enorm nærhet til naturen og menneskene her. Jeg fikk livskamerater her, sier han.

Leken, slåsskampene og kameratskapet gjorde at båndene til Svolvær ble sterke. Med Cetho som verktøy har Drechsler både endret og tatt vare på byen, ved å forvalte og bygge ut sentrale eiendommer. Fotavtrykket er betydelig. I et kompakt sentrum med noen få tusen innbyggere, blir det veldig synlig når én motivert person bestemmer seg for å drive aktiv byutvikling.
Han har sett muligheter der ingen andre så dem, bygd sentrumsnære leiligheter med panoramautsikt, omskapt slitne forretningsgårder til urbane stoltheter, og sørget for at det var butikker på gateplan i hele byen.

Patriotismen gir seg mange utslag. Erik Drechsler er han som gir gaver til kirken, utstyr til alpinbakken og samler inn penger til nye uniformer til skolemusikken. Han er en raus giver, men han formelig vrir seg i stolen når temaet bringes på bane.

Under 75-årsjubileet til Svolvær kirke ble han bedt om å motta en blomst som takk for det pianoet han hadde gitt i gave. Uviljen var til å ta og føle på da han måtte reise seg fra kirkebenken og gå frem for å få buketten.
Han hevder at han er sjenert, men over en god kopp te har han ingen problemer med å innrømme at han tidvis kan være en håndfull – og det nordnorske uttrykket snarsint ligger snublende nært.
– Jeg har jo temperament, jeg har det.
– Og det har sine positive og mindre positive utslag. Temperamentet utgjør mye av min drivkraft. Jeg kan også være veldig sårende, og det er jo trist, også for meg. Men de fleste liker at jeg er direkte. Når noe sies direkte, så kommer man raskere til kjernen i problemet, og man får tatt de nødvendige beslutninger. Man er oppriktig når man er direkte, men jeg harselerer gjerne over mine svake sider, og har mye sjølironi, smiler han.

80 år gammel er han blitt, men det ser da vitterlig ut som om han har den samme gløden og temperamentet som alltid, enten han fyrer seg opp på Hurtigruta, skattetrykket eller den manglende brøytingen av torget i Svolvær. Men når du først har ham foran deg, så er han et raust intervjuobjekt – åpen og direkte, med meninger om det meste. Bortsett fra penger, som han bruker fem minutter på å forklare at han ikke vil snakke om, mannen som ifølge ligningen for 2021 hadde 346 millioner i formue og 15 millioner i lønn.

– Jeg har vært opptatt av å skape noe, å forsørge familien min og forsvare de investeringene jeg har gjort. Det er det det dreier seg om, ikke å bli rik. Jeg har et ganske beskjedent forbruk.
– Vi andre må sjekke kontoen med jevne mellomrom. Det slipper vel du?
– Jajaja!! Jeg får jo kontoutskriften hver måned.
– Du kan kanskje flytte til Sveits som de andre norske rikingene?
– Jeg har noen som driver og regner på det, ja. Jeg må jo tappe selskapet for penger for å betale skatten min, og forsvare huset, båten og veteranbilen jeg kjøpte for 40 år siden. Kanskje må jeg skaffe meg en adresse i Sveits…
– Hva synes du om det?
– Det vil i så fall være et nederlag. Jeg vil jo ikke reise fra Svolvær. Jeg er en sosial jævel, og må ha andre å snakke med. Må ha aktivitet. Jeg er litt «ADHD», så jeg sovner faktisk hvis jeg ikke er i aktivitet, og er helt avhengig av å ha gode folk rundt meg. Skal man skape noe, så må man ha diskusjonspartnere, noen å bygge sammen med.

Hverdagen hans er ikke like stappfull av ambisjoner og nye planer som før. Telefonen ringer ikke like ofte, og det ryktes at han sjekker e-post bare en sjelden gang. Han har bedre tid enn noensinne, og kan, om han skulle ønske det, dra til leiligheten i Torrevieja i seks måneder av året, ikke to uker som før. Der nede pusler han i hagen, har kamerater, godt selskap og god vin. Men Drechsler hadde ikke vært Drechsler om han ikke også hadde investert «i noe eiendom» i området, slik at han har litt å pusle med når dagene blir for lange. Og det blir de ofte, for en utålmodig sjel.

– Jo, jeg har litt trøbbel med å få dagene til å gå. Men nå kan jeg nyte en kopp kaffe på senga for å starte dagen, før jeg spiser frokost og går en tur med hunden. Det er jo noe å ta med seg.

Jeg vet at han har en forkjærlighet for Hamsun, boknafisk og rødvin. At han liker gladjazz og båten sin. Men ingenting av dette kan erstatte jobb. Abstinens er ordet jeg tenker på når han begynner å snakke om jobb. Nå til dags er han jo «bare» er styreleder i Cetho.
– De har gitt meg et lite kontor i et hjørne, men jeg er jo en gammel mann. De hører nok på meg, men legger ikke like stor vekt på det jeg sier. Sånn er det. Selskapet bygger fremtiden. Jeg er fortiden, vet du.

Men fortiden vandrer likefullt hver dag rundt i Svolvær og ser. Ikke så mye på det han har bygd, men etter nye muligheter. Han klarer bare ikke å la være.
– Livsverket ditt….?
– Det tenker jeg ikke på i det hele tatt! Jeg bruker ikke tid på å se bakover. Det viktige er at jeg har vært med på å skape noe i denne byen, og det har gitt meg enorm glede.

Erik Drechsler liker ikke å se i bakspeilet. Han har alltid vært mest opptatt av fremtid og utvikling, og det er vanskelig å venne seg av med det, uansett hvor gammel han blir.
– Jeg har jo aldri gitt meg! Og kommer ikke til å gi meg på tørre møkka! Jobb har vært min greie hele livet.

 

Plast og metall får nytt liv

BEDRIFTSPROFILEN: De så behovet for gode løsninger for slutthåndtering av kabler i nord, og kom fram til at «da kan vi like godt gjøre det selv». Resultatet er Revixit, som ikke bare håndterer avfallet, men jobber mot å skape nye produkter av plasten og metallet – slik at verdiene skal bli igjen i Nord-Norge.

– Bedriften vår er bygd opp på de to målene: At vi skal ha en bærekraftig bedrift og skape nye produkter av det som kommer inn, forteller daglig leder i Revixit Tove Albrigtsen.

– Plasten og metallet skal vi klare å skape noen nye pro dukter av her lokalt.

Bærekraft og sirkulærøkonomi
Navnet Revixit betyr «om igjen», og viser til bedriftens miljøbevisste filosofi om at ting skal brukes om igjen; at det går inn i et kretsløp.

– Så har vi installert solcellepanel her, med mål om å bli en nullutslippsbedrift. Vi fikk det installert nå i mai, og er spent på å se hvor mye elektrisitet det blir. Det er 100 paneler som er satt opp på bygningsmassen, men det er klart: Vi befinner oss jo i Nord-Norge, hvor det er mørkt halve året, ler hun.

 

Revixit sluttbehandler kabler og forsker på nye produkter de kan lage av plasten og metallet. Foto: Daniel Berg, Nordfra.no

Så behovet for gode løsninger
Revixit er en ung bedrift som ble starta i 2021 og inngår i Linjeproff-konsernet. Linjeproff arbeider med bygging, vedlikehold og sanering av tele- og fibernettverk, blant annet for Telenor, og operer i hele Nord-Norge.

– De så at det manglet gode løsninger da de tok ned kobberkabelnettet, og kom fram til at «da kan vi like godt gjøre det selv», forteller Albrigtsen om starten på det som nå er blitt Revixit.

Eneste nordnorske sluttbehandlingsanlegg for kabel
– Riktignok tar vanlige avfallsmottak imot kabel, men den blir så sendt sørover eller til utlandet. Vi, derimot, sluttbehandler her i lokalene våre utenfor Harstad. Vi er stolte av å kunne tilby nordnorske bedrifter en mulighet å levere lokalt det de måtte ha av kabel og metall, hvor de kan være sikre på at det faktisk blir gjenbrukt, sier Albrigtsen. I sluttbehandlingen separeres materialene kabelen består av, men ambisjonene til Revixit stopper ikke der.

– Det avfallet vi samler inn ønsker vi ikke bare å sluttbehandle, men å bearbeide til nye produkter her i Nord Norge. Ved å gjøre det lokalt blir det bærekraftig siden de kan levere til oss, og det blir en sirkulær økonomi fordi vi lager noe nytt av det gamle. Vi skal skape nye arbeidsplasser av plast og metall som per i dag går til forbrenning eller sendes ut av landet. Tanken er at verdiene skal bli igjen i Nord-Norge.

Så behovet for gode løsninger, og startet opp med sluttbehandling av kabler i Nord-Norge. Foto: Daniel Berg, Nordfra.no

Forskning og innovasjon på avfallsprodukter som kabel, metall, plast og kretskort
Revixit samarbeider allerede med bedrifter nasjonalt og internasjonalt om utvikling og innovasjon.

– Norner hjelper oss med plastbiten. De ser hvordan plasten er sammensatt, om det er mye miljøgifter i den og om det er noe vi må tilsette for å kunne lage nye produkter av det. De er også med på å utvikle ideer for nye produkter vi kan lage, forteller Albrigtsen.

– Future Materials hjelper oss å finne samarbeidspartnere. I tillegg er vi inkubatorbedrift i KUPA. Akkurat nå ser vi på en ny måte å sluttbehandle kretskort, om man kan utnytte flere av metallene. Dette gjør vi i samarbeid med teknologiselskap i Litauen og i England. Vi har også et veldig ferskt samarbeid i Slovenia, fortsetter hun.

Forskningen de har på gang har de fått støtte fra Norges Forskningsråd til å gjøre.

– Vi er nå på del 4 i «Prosjekt Plast» og er glade for å se prosjektet komme til liv. Vi er takknemlige for støtten, for det er klart det koster mye å drive med slik forskning. Målet vårt er at forskningen skal føre til at plasten og metallet som er utvunnet av kabelen blir til nye produkter og være med å bidra til det grønne skiftet.

Avfall er ikke bare avfall
Flere og flere begynner nå å få øynene opp for ansvaret og mulighetene som ligger i gamle kabler og metaller.

– Det har lenge vært slik at «avfall er bare avfall» for bedrifter flest. Men nå begynner det å bli krav til at de skal tenke videre, sier Albrigtsen. Bedriftene har et ansvar for at deres eget avfall utgir minst mulig co2, så hvorfor ikke benytte nordnorske løsninger når man har det rett utfor stuedøra?

 


FAKTA:

Base: 2 mil sør for Harstad, Rødskjær industripark

Forretningsidé: Slutthåndtering av kabler og metall, samt produksjon av nye produkter fra det resirkulerte materialet. Forskning og innovasjon på nye sluttbehandlingsmetoder.

Ansatte: 5

Åpningstider: 8-20

Levering: Mulig å levere direkte til anlegget med bil eller på kaia med båt. Har også løsninger for små og store bedrifter når det gjelder innhentning.

 

www.revixit.no

14 vaner som kjennetegner en suksessrik aksjeinvestor

En suksessrik aksjehandler utmerker seg med grundig analyse, risikostyring, tålmodighet, og disiplin, samt evnen til å tilpasse seg markedets svingninger og lære av tidligere erfaringer for å maksimere avkastningen. Har du disse vanene, kan du komme langt som aksjetrader.

1. Setter klare mål: En suksessrik aksjeinvestor vil ha klare mål for sin investeringsstrategi og forventet avkastning.

2. Gjør grundig forskning: Investoren vil sette av tid til å gjøre grundig forskning om selskapene vedkommende vurderer å investere i.

3. Forstår risiko: En suksessrik aksjeinvestor vil ha god forståelse av risikoen som er involvert i å investere i aksjer.

4. Har tålmodighet: Aksjeinvesteringer kan ta tid å vokse, og suksessrike investorer har tålmodighet og en langsiktig plan.

5. Diversifiserer porteføljen: En suksessrik aksjeinvestor vil spre risikoen ved å investere i forskjellige selskaper og bransjer.

6. Holder seg oppdatert: Investoren vil holde seg oppdatert på markedstrender og selskapets utvikling.

7. Tenker langsiktig: Suksessrike aksjeinvestorer tenker langsiktig og vil ikke bli påvirket av kortsiktige svingninger i markedet.

8. Kjøper lavt og selger høyt: En suksessrik aksjeinvestor vil kjøpe aksjer til en lav pris og selge dem når de har økt i verdi.

9. Har selvdisiplin: En suksessrik aksjeinvestor vil ha selvdisiplin til å holde seg til sin investeringsstrategi og unngå impulsive investeringsbeslutninger.

10. Lytter til eksperter: Investoren vil lytte til råd fra eksperter og bruke deres kunnskap som informasjon om investeringsbeslutninger.

11. Følger markedstrender: Suksessrike aksjeinvestorer vil følge med på markedstrender og bruke informasjonen i sine investeringsbeslutninger.

12. Har en exit-strategi: En suksessrik aksjeinvestor vil ha en exit-strategi på plass hvis en investering ikke går som planlagt.

13. Holder øye med kostnadene: Investoren vil holde øye med kostnadene for å sikre at investeringene er lønnsomme.

14. Tar ansvar for egne investeringsbeslutninger: Suksessrike aksjeinvestorer tar ansvar for egne investeringsbeslutninger og er villige til å ta risikoer basert på sin egen forskning og analyse.