Solceller på taket på Hovedstasjonen på Isfjord Radio. Foto: Store Norske

Energiomstillingen fra fossil til fornybar energi er i full gang på Isfjord Radio. Så langt har installeringen av en batteribank og et termisk lager redusert dieselforbruket betydelig. Med solcellepanelene i drift forventes det en 70 prosent reduksjon i bruken av fossilt brensel.

– Vi er godt i gang med etableringen av Isfjord Radio som pilot for utslippsfrie hybride energianlegg for off-grid samfunn i Arktis. Målet på sikt er å nærme oss en hundre prosent fornybar løsning, sier Heidi Theresa Ose, daglig leder i Store Norske Energi.

Isfjord Radio ble bygget som en radiostasjon i 1933, opprinnelig som en kommunikasjonslenke mellom Svalbard og fastlandet. I dag er det en reiselivsdestinasjon som fortsatt har viktige tekniske funksjoner for kommunikasjon, forskning og undervisning. Stasjonen ligger avsides til på Kapp Linné ved utløpet av Isfjorden, 50 km i luftlinje fra Longyearbyen.

I år har det blitt etablert solcelleanlegg på tak og på bakken. Den bakkemonterte solcelleparken, som på 78° nord kan skryte av å være verdens nordligste, vil sammen med energilagrene totalt sett bidra til at CO2-utslippene på Isfjord Radio reduseres med 70 prosent. Før energiomstillingen begynte, ble det brukt nærmere 200 000 liter diesel ved Isfjord Radio årlig.

– Arbeidet på Isfjord Radio har vært krevende. Fundamentene måtte støpes i permafrost, og arbeidet har ellers blitt utført under utfordrende arktiske forhold med snødrift, vind-, snø- og isbelastning. I tillegg skulle dette gjennomføres med minst mulig forstyrrelser for dyrelivet og turisme. Dette innebar blant annet at alle støyende arbeider, som boring, måtte være fullført innen 15. mai på grunn av nærheten til fuglereservatet på Kapp Linné. Vi kan trygt si at omstillingen av Isfjord Radio har betydelig styrket vår kompetanse på utvikling av energisystemer i Arktis, sier Ose.

 

Isfjord Radio er et såkalt «off grid»-anlegg og er derfor helt avhengig av egen lokal energiproduksjon og -distribusjon.

– Isfjord Radio er et frittstående energisystem i miniatyr, der vi nå tester ut hybride løsninger mellom fornybar energiproduksjon, energilager og dieselaggregater som senere kan implementeres i mange av de rundt 1 500 arktiske samfunnene som ikke er tilkoblet et sentralt energinett, og som for det meste bruker kull eller diesel som energikilde. I tillegg til vårt felles ansvar for å redusere klimagassutslippene, er forsyningssikkerhet, trygg energiproduksjon og spesielt høye kostnader for fossil energi i Arktis viktige hensyn og drivkrefter bak denne energiomleggingen, sier Rune Midtgaard, administrerende direktør i Store Norske.

Store Norske samarbeider med Universitetet på Svalbard (UNIS) og Svalbard Energi (SEAS) i prosjektet. De ser stor verdi i å utvikle det hybride energisystemet.

– Kompetansehevingen som gjøres på Isfjord Radio kommer hele Svalbard-samfunnet til gode. På mange måter er Isfjord Radio en miniatyrversjon av Longyearbyen, og vi kan overføre mye av erfaringen derfra til energiomstillingen vi står overfor i Longyearbyen, sier Guttorm Nygård, daglig leder i SEAS.

UNIS har vært en viktig partner, og en rekke master- og ph.d.-studenter samt FOU-prosjekter har blitt gjennomført på Isfjord Radio. Direktør Jøran Moen er fornøyd med samarbeidet og ser frem til neste steg, som er å ta i bruk vindkraft.

– Vindkraft blir en del av løsningen når Arktis skal gjennomføre energiomleggingen. Vi ser behovet for mer kunnskap om produksjonsmønstre, hvordan vindmøller tåler det krevende arktiske klimaet, og ikke minst hvilke tiltak som fungerer for å minimere konsekvensene for naturen og dyrelivet. Å få vindkraft på Isfjord Radio er viktig for å øke kompetansen innen dette feltet, sier Jøran Moen.

Av Katrin Haram/Store Norske

VIKTIG ROLLE: – Vår kompetanse vil være viktig i årene som kommer, når metallene i stadig større grad må hentes fra polare strøk, mener Frode Nilsen, konsernsjef i Leonard Nilsen og Sønner (LNS). Foto: LNS

LNS-direktør Frode Nilsen mener selskapets unike kompetanse innen arktisk gruvedrift er gull verdt for gjennomføring av grønt skifte.

Av – Jonas Ellingsen

– Metaller er avgjørende for et grønt skifte og mer elektrifisering, men i den vestlige verden møter vi store utfordringer med å skaffe nok av dem. Det skyldes både geopolitiske endringer og minkende ressurser i de etablerte gruvene. Når blikkene nå rettes mot nye ressurser i Arktis er vi i LNS klare til å bistå med vår erfaring og kompetanse. Vi kan levere til det grønne skiftet, sier Frode Nilsen til Nordnorsk Rapport.

Unik erfaring
Få entreprenørselskap kan vise til samme erfaring og like mange referanseprosjekterutført under krevende forhold i polare og arktiske strøk som Leonhard Nilsen og Sønner (LNS). LNS’s portefølje omfatter blant annet gruvedrift og en rekke byggeprosjekt på Svalbard, pågående gruveprosjekt på Grønland og flere prosjekt i Antarktis, inkludert bygging av forskningsstasjonen Bharati og levering av tjenester til forskningsprosjektet Troll i Dronning Mauds land.

Kvalifisert
I fjor inngikk LNS intensjonsavtale med Australske Ironbark Zink Ltd for utbygging, gruvedriften og logistikktjenester tilknyttet sink- og blygruven i Citronen Fjord på Nord-Grønland. Selve gruvedriften skal starte i 2024, der LNS skal både drive dagbrudds- og underjordsdrift. Forekomst er i verdensklasse og har et gjennomsnittlig innhold av 4,7% sink og 0,5% bly.

– En fjær i hatten for oss, uttalte Nilsen i fjor, og beskrev oppdraget som den trolig mest kompliserte gruvedriften som noen gang er utført.
Han la ikke skjul på at valget ble avgjort av LNS sine erfaringer med prosjekter i Arktis og Antarktis, samt det selskapet har gjort ved sine gruveprosjekter.

Grønne utfordringer
Det internasjonale energibyrået IEA har gjentatte ganger slått fast at verdens eksisterende gruver og planlagte gruveprosjekter ikke vil klare å levere nok metaller til de mest ambisiøse klimamålene. Frode Nilsen deler helt klart denne oppfatningen og tror også at målet om å kutte Co2-nivået med 50 prosent er helt urealistisk.

– Det er mange gode intensjoner og tanker i sving akkurat nå, og jeg er enig i at det haster med å komme i gang, selv om ikke alle veier er ferdig bygd. Men vi nærmer oss et sannhetens øyeblikk for hva som er mulig å få til, og noen vil bli skuffet. Blant annet har mange politikere ikke tatt innover seg hvor store kostnader et stort skifte vil medføre, sier han.

Sårbar situasjon
– En annen sak er ressursene som må til. Det trengs enorme mengder kobber, lithium, kobolt, nikkel og andre metaller for å gjennomføre et skifte som skissert. De metallene har vi ikke i dag. I tillegg til begrensede forekomster opplever vi en verden som går fra å være global til regional, der vi avstår fra handel med en rekke land som tidligere har forsynt oss med metaller, deriblant Russland og Kina. Sanksjoner mot brudd på menneskerettigheter, barnearbeid og andre forhold er naturligvis riktige og viktige. Men det setter oss samtidig i en vanskelig og sårbar situasjon med tanke på disse ressursene, sier Frode Nilsen.

Må ta et valg
Han synes det er bekymringsfullt at målsettingene er så høye og framdriften allerede så stor, samtidig som Norge ikke er i nærheten av å ha nok energi for å klare overgangen fra fossilt til elektrisk.

– Min ærlige mening er at vi må tenke nytt og tørre ta et valg, ellers har vi ikke en sjanse i havet. Da blir svaret atomkraft, slik jeg ser det. Vindkraft kan være en nyttig teknologi enkelte steder og i begrenset omfang, men i en større sammenheng er det et blindspor. Vindkraft er for arealkrevende og konfliktfylt til å bli en bærende kraftkilde. Det leverer også ustabil energi og gir ingen tilførsel under kalde og vindstille perioder, når vi trenger energien mest, påpeker han.

Nødvendig skifte
Tross en kritisk holdning til deler av det grønne toget: Frode Nilsen er snar til å presisere at et skifte er nødvendig. Hans eget selskap har gjort store endringer de senere år, og flere vil komme.
– Grønne vegkontrakter og andre offentlige virkemidler har helt klart satt i gang gode prosesser og nye tenkemåter, og gjør at vi blant annet flytter masser på andre måter enn tidligere. Vi har ikke hatt vondt av nye krav, og det var nok flere lavthengende frukter som kunne høstes for bransjens del. Elektriske anleggsmaskiner er derimot mye dyrere enn fossildrevne, så vi er ikke så fornøyde med at Enova nå reduserer støtten til anskaffelse. Det er også statens oppgave å etablere ladestruktur, slik at vi får utnyttet en elektrisk maskinpark med tanke på klima og miljø. Vi er like langt dersom maskiner må lades av et dieselaggregat på anleggsplassen. Mange spøker med dette, men jeg har faktisk selv bilder som viser at det skjer, sier han.

Dypvannsmineraler
Mangel på mineraler som nå også forsterkes av et nytt verdensbilde, gjør at Regjeringen setter opp farten for å få igang leteboring på store havdyp på norsk sokkkel. LNS har erfaringer fra prøveboring på havbunnen og Frode Nilsen tror denne type gruvedrift vil vise seg å bli vanskelig, svært dyr og arealkrevende.
– Det kan jo hende at man finner områder med store gehalter som kan utvinnes på et begrenset areal, men det innebærer i så fall at man må bore og utvinne i dybden. En slik drift er utfordrende nok i et åpent dagbrudd, der arbeidet med å få opp massene øker med dybden. På havbunnen blir dette naturligvis enda mer utfordrende, sier Nilsen.

Myndighetene avgjør
Han mener de mest attraktive ressursene befinner seg i arktiske og polare områder.

– Her mener jeg at LNS har svært mye å bidra med. Vi har en unik kompetanse og erfaring fra disse krevende områdene, og kan være en viktig bidragsyter for å skaffe metallene vi trenger til grønn omstilling. Det krever igjen at myndighetene legger til rette for utvikling gjennom raskere saksbehandling innen gruvedrift. Det er ikke slik at ressursene blir tilgjengelig rett etter oppstart. Det går gjerne 10-15 år før en gruve leverer. Sånn sett har vi ikke mye tid å miste hvis ikke omstillingen skal stoppe opp, mener direktøren i Leonhard Nilsen og Sønner.

———————————————————————————————————-

– God og lønnsom drift

Leonhard Nilsen og Sønner (LNS) har gode ordrebøker for tiden, men adm. dir. Frode Nilsen følger prisveksten med en viss bekymring.

Av – Jonas Ellingsen

Denne høsten avslutter LNS kontrakten for over- og underjordisk drift ved Rana Gruver. Arbeidene med å bygge ny E6 over Kvænangsfjellet avsluttes i 2024.
Inn kommer kontrakter for flyplassene på Mo i Rana og i Bodø. LNS er underleverandør til begge milliardprosjektene, og var i gang på Mo 1. September. Selskapet har også akkurat startet arbeidet med en tunnelparsell på Sotra. Prosjektene er med på å sikre ordrereservene for LNS de neste to-tre årene.

– God følelse
Entreprenørselskapet Leonhard Nilsen og Sønner (LNS) med hovedkontor i Risøyhamn ble etablert i 1961 av Malvin Nilsen og hans far Leonhard Nilsen. Siden etableringen har selskapet vokst fra å være en tradisjonell, nordnorsk familiebedrift til å bli et stort konsern som består av 13 selskaper. Konsernet har i dag rundt 800 ansatte, der ca. 540 arbeider i entreprenørvirksomheten.

– Vi har bra aktivitet og god drift for tiden, men er naturligvis alltid på utkikk etter nye prosjekter. Dynamikken i denne bransjen er jo slik, noen prosjekter avsluttes og nye kommer til. Det er en kontinuerlig prosess. Vi jobber nå med flere prosjekter der vi har en god følelse og en viss optimisme for at vi vil bli den foretrukne entreprenør, sier Frode Nilsen til Nordnorsk Rapport.

– Bekymret for prisvekst
LNS driver virksomhet med en fot innen anlegg og den andre innen gruvedrift. I perioden rundt 2016/2017 bidro lave priser på jernmalm til at konsernet slet tungt og måtte gjennom en tøff omstilling. Nilsen forteller at dagens drift har god lønnsomhet og at kostnadsveksten i all hovedsak tas inn gjennom indeksregulering av kontraktene. LNS har i dag ingen fastpriskontrakter, som dessverre har rammet så mange mindre entreprenører hardt.
– Vi følger likevel prisveksten med en viss uro. Problemet nå er at prosjektene blir så dyre at de ikke blir bygd. I fjor ble flere prosjekt satt på vent av den grunn. Noen prosjekt kom riktignok tilbake nå i valgkampen, men utviklingen gir grunn til bekymring hvis den blir langvarig, sier Frode Nilsen.

Tap på rubiner
I 2022 valgte LNS ta et stort regnskapsmessig tap på det usolgte lageret av rubiner og safirer fra gruvedriften på Grønland. Det er LNS Greenland A/S som frem til utgangen av 2022 har stått for driften av rubingruven i Aappaluttoq for søsterselskapet Greenland Ruby A/S. Fra 19. august ble rubingruven stengt grunnet lave salgstall.

I følge Frode Nilsen har det vært store vanskeligheter med å få innpass i markedet for edelstener. – Vi har undervurdert utfordringene med tilgang i et svært spesialisert og konservativt marked, der kjøperne har sine faste leverandører. Dette setter sitt preg på regnskapet, som ellers var preget av god og lønnsom drift, sier han.

Den oppgraderte Tromsø Lufthavn vil etter hvert være rigget for 2,7 millioner passasjerer.  Foto: Jeroen Komen/https://commons.wikimedia.org

En investering på over 1 milliard legger grunnlag for fortsatt vekst på Tromsø lufthavn.

Av – Edd Meby

• 11.000 kvadratmeter ny terminal.
• Nytt bagasjesystem.
• Tre nye broer til oppstillingsplasser.
• Ny flexi-løsning på utenlandsterminalen.

Dette er det man får igjen for investeringen som gjøres på Tromsø lufthavn Langnes. Deler av prosjektet er allerede tatt i bruk, og resten skal være ferdig til mai 2024. På det tidspunkt vil flyplassen være klar for fremtidig vekst.

Trangt om plassen

Endelig kan man kanskje si. Den «gamle» flyplassen var i sin tid bygd for 1,5 millioner passasjerer i året, men klarte likevel å svelge unna 2,3 millioner, som var passasjertallet over Langnes i 2019, før pandemien. Den nye vil være rigget for 2,7 millioner passasjerer. Prognoser er ikke presis vitenskap, men ambisjonen er at dette målet skal være nådd i 2027.

Trafikken på norske flyplasser er på full fart tilbake til nivået før pandemien. Tromsø hadde i 2022 2,2 millioner passasjerer, noe som gjør flyplassen til Nord-Norges største flyplass og nummer fem i Norge. Til sammenligning har Bodø lufthavn bare én utenlandsrute.

Næringslivet flyr mindre

Men selv om totaltallene er på vei opp, viser trendene en endring i folk sine reisevaner.

– Vi ser at forretningstrafikken går noe ned, mens ferie og fritid øker, og hos oss er det spesielt utenlandstrafikken som øker, sier lufthavnsjef Ivar Helsing Schrøen.

Næringslivet endret seg under pandemien, med mer bruk av hjemmekontor og digitale møter. Det har endret næringslivets bruk av fly, mest sannsynlig for alltid. Lavere etterspørsel gjør at det nå er færre morgenfly enn før.

Flere utenlandsruter

Det segmentet som øker er utenlandstrafikken, der Tromsø lufthavn de senere år har fått en helt ny rolle. I juli åpnet Norwegian sin rute fra Tromsø til København, og det kommer mer.

– For ti år siden hadde vi charterturer til syden på sommeren, og Hurtigruten sin London-rute. Det var det vi hadde av utenlandstrafikk. Nå har vi 13 direkteruter fra Europa og vi tror det vil bli enda flere ruter i fremtiden. Den neste ruten som lanseres nå er Tromsø-Rovaniemi og vi ser at det er stor interesse fra europeiske storbyer som vil fly hit. Det som startet som nordlysturisme har utviklet seg til vinterturisme, med mange typer opplevelser, sier Helsing Schrøen.

Flexi-løsning

På denne bakgrunn vil det være en enda viktigere milepæl når den nye utenlandsterminalen etter planen åpner i desember 2023. Frem til da vil utenlandspassasjerene fremdeles bruke terminal C, men fra da av kommer det en ny terminal – med en ny løsning, som gjør hverdagen lettere for de ansatte på Langnes:

– Det er en flexi-løsning der terminalen brukes både til passasjerer som reiser innenlands og utenlands. Vi ser at flere selskaper som flyr på Europa krever en slik løsning. Et fly fra Helsinki lander her, og går deretter som innenlandsfly Tromsø-Bergen. Dette blir mer og mer vanlig og da er det en stor fordel å ha en terminal som kan ta seg av begge deler.

På vei opp

Totalt reiste 10,4 millioner passasjerer til, fra eller via Avinors lufthavner i første kvartal 2023, en økning på 41 prosent sammenliknet med første kvartal 2022. Det er likevel 15 prosent lavere enn i første kvartal 2019. Utviklingen i Tromsø viser de samme trekk; trafikken øker sakte, men sikkert, opp mot nivået før pandemien.

– Trafikktallene i 2023 er som forventet. Innenlandstrafikken flater ut, men utenlandstrafikken kompenserer mye, og vi tror på fortsatt vekst i årene som kommer, sier lufthavnsjef Ivar Helsing Schrøen.

 

---

UTENLANDSRUTENE:

De fire siste nye rutene fra Tromsø er Tromsø-København med Norwegian fra 26. oktober, Tromsø-Amsterdam med Transavia fra 1. desember, Tromsø-Berlin med Eurowings fra 2. desember og Tromsø-Hamburg også med Eurowings fra 10. desember.

Fra før av har Tromsø ruter til London (Norwegian fra Gatwick og Wizz Air fra London Luton), København (SAS), Helsingfors (Finnair), Zürich (Edelweiss), Frankfurt (Lufthansa), Dusseldorf (Eurowings), Gdansk (Wizz Air), Wien (Austrian Airlines), München (Lufthansa) og Paris CDG (Air France.) Kilde: flysmart24

 

---

 

FAKTA: TROMSØ LUFTHAVN

1964: Flyplassen ble åpnet 14. september av kronprins Harald.

1977: Det opprinnelige terminalbygget erstattet av ny terminal.

1998: Den nåværende terminalen ble bygget.

2023: Deler av ny terminal åpnet 14. april.

2024: Ferdig utenlandsterminal åpner i mai

 

 

Isfri fjord og nærheten til Barentshavet er styrken til Båtsfjord havn. Foto: Båtsfjord havn

«Fiskerihovedstaden» ser etter nye forretningsområder for fremtiden.

Av – Edd Meby

Historisk har en isfri fjord og nærheten til Barentshavet vært styrken til Båtsfjord. Det har gjort havna til et naturlig sted å levere fisk, og gitt grunnlaget for en landindustri ingen andre kan oppvise maken til.

– Dette er en posisjon vi selvsagt ønsker å beholde, men vi er i en tid hvor det også er viktig å se på nye muligheter, sier havnesjef Morten Albertsen.

 

Effektiv merkelapp
Det sies at begrepet «fiskerihovedstaden» ble lansert av en journalist for flere år siden, men Båtsfjord-samfunnet har tatt det til seg og bruker det aktivt i markedsføringen av bygda og havna.

– Bakgrunnen for at Båtsfjord kalles «fiskerihovedstaden» er ikke nødvendigvis fordi det landes flest kilo fisk her, men fordi den største delen av råstoffet som landes i Båtsfjord, også produseres i Båtsfjord. Denne produksjonen skjer ikke i sesonger, men strekker seg ut over hele året, forteller Albertsen.

– Vi er stolt og ydmyk over begrepet, men for oss er det ikke noe prestisje i å kalle seg for fiskerihovedstaden. Vi bruker det når vi skal promotere Båtsfjord og havna, men for vår del så skulle vi gjerne ønske at alle små fiskerisamfunn langs kysten kunne være fiskerihovedstader.

Store tall
Men havnesjefen har solide tall å legge på bordet for Båtsfjord Havn KF. I 2022 ble det landet ca. 100.000 tonn sjømat over kaiene i Båtsfjord havn. 80 % av all levende snøkrabbe levert i Norge ble levert i Båtsfjord, og lokalt ble det i 2022 produsert ca. 70 millioner fiskemåltider. Totalt var det over 10.000 anløp, der 4.500 er skip og båter over 15 meter. Albertsen er ikke like fornøyd med 17 millioner i omsetning og et merforbruk på 6 millioner i 2022, men tallene har sin forklaring.

– Krigen i Ukraina har påvirket økonomien vår negativt, ikke direkte i form av manglende anløp, men indirekte i form av forsinkelser og økte finanskostnader. Blant annet betalte vi 2,5 millioner mer enn budsjettert i renter, på grunn av den geopolitiske situasjonen og unormalt høye renteøkningen. Kaiprosjektene ble forsinket, på grunn av faktorer som dårlig tilgjengelighet på stål og betong. Denne forsinkelsen gjorde at den ene kaien ikke ble ferdigstilt i tide, og det ble derfor vanskelig for oss å nå våre inntektsmål. I tillegg ble de nye skipene i Kystruten forsinket og inntektene ble lavere på grunn av reduserte anløp fra Kystruten.

Store investeringer
Det er de senere år gjort store investeringer i Båtsfjord havn, noe som ytterligere har styrket posisjonen som en de viktigste havnene i Nord-Norge. Kystverket har brukt 170 millioner kroner på å utdype flere steder i havna, slik at stort sett alle kommunale kaier har en dybde på minimum 9,3 meter. Den nye dampskipskaia ble ferdig gjenoppbygd i 2022. Et prosjekt hvor en seksjon på 198 meter ble byttet ut, slik at kaia nå er totalt 350 meter, med mulighet til å utvide med ytterligere 200 meter. Prislappen på prosjektet endte på 66 millioner. I løpet av 2023 ferdigstilles også den nye servicekaia, der det investeres 95 millioner til å bytte ut 300 meter kaifront.

Fikk erstatning
Men alt har ikke gått på skinner. Båtsfjord Havn KF måtte nylig låne rundt 165 millioner kroner og selv sette i gang med å fikse to kaier, som ble ødelagt i forbindelse med utdypingsprosjektet i havna. Selskapet saksøkte staten og entreprenøren, og vant i 2022 frem i tingretten. Retten kom til at de to aktørene opptrådte uaktsomt under arbeider i havna, og dermed forårsaket ødeleggelse av to kaier. Saken ble anket, men ble løst etter en rettsmekling i lagmannsretten. Båtsfjord Havn KF krevde 110 millioner kroner i erstatning, men endte opp med 37,5 millioner.

– Det var en tøff periode for et lite selskap med små ressurser og det er greit å legge den saken bak seg, men dette har gått hardt ut over økonomien og inntektene våre. De vil trolig ikke normalisere seg før i 2024, sier Albertsen.

Regjeringen bestemmer
I løpet av 2023 avsluttes de siste prosjektene i Båtsfjord havn, og det er tid for å se fremover. Da er det strategisk viktig å gjøre seg mindre avhengig av usikre faktorer som regulering av fiskeriene, Kystruten og russiske anløp, som i dag gir svært viktige inntekter, og er et viktig tilbud for havna. Båtsfjord er en av tre norske havner som norske myndigheter lar ta imot russiske båter, noe det også er kommet kritikk mot. Det mener Albertsen er litt urettferdig:

– De russiske fartøyene er en betydelig del av vår virksomhet, og en trafikk som gir store ringvirkninger til lokalsamfunnet i Båtsfjord. Som havn er vi opptatt av å gi god service til alle kunder, og fokuserer mye på å behandle alle kunder likt, men vi forholder oss selvsagt til norsk lov og pålegg som vi får fra sentrale myndigheter.

Flere ben å stå på
Når Albertsen skal se inn i fremtiden er det flere nye prosjekter han gjerne vil ta tak i, prosjekter som kan gi Båtsfjord havn KF flere ben å stå på. For mulighetene er der. Blant annet fordi Båtsfjord har flere unike og gode muligheter som areal, nærheten til Barentshavet og muligheter for produksjon av grønn energi. Det er god plass for de som vil investere i ny virksomhet. Han peker på landbasert oppdrett som kan være en slik mulighet. Han ser også muligheter for den lokale vindmølleparken, som hittil bare har bygd ut en tredjedel av sin konsesjon. Han mener havna i fremtiden bør utforske disse mulighetene, og plassere seg som en samarbeidsaktør for leverandører som vil satse på produksjon av grønn energi.

– Vi ser muligheter i all virksomhet som genererer trafikk gjennom havna, sier han.

– Hvilken rolle kan dere spille i det grønne skiftet?

– Politikerne ønsker mer godstransport fra hjul til kjøl, men da må havnene være tilpasset med god infrastruktur, som igjen krever store investeringer. Vi har tilskuddsordninger, men min mening er at disse ikke er tilstrekkelig fylt med penger. Dagens pott er på om lag 36 millioner. For dette får du omtrent 40 meter betongkai.

Strøm er en flaskehals
Havnesjefen peker på at tilgjengeligheten på energi i Øst-Finnmark er en stor utfordring for alt som skal skje i det grønne skiftet. Flaskehalsen i dag er overføringskapasiteten ut av Øst-Finnmark, hvor man i dag er avhengig av en 420 kV linje fra Varangerbotn til Skaidi. Videre utbygging av energiproduksjon kan ikke skje før denne linjen etableres.

– Man kan snakke så mye man vil om det grønne skiftet, men vi har ikke strøm nok. Kapasiteten er allerede brukt og reservert. Her i Båtsfjord har vi arealer og vi har nærheten til Barentshavet. Vi er klare for det grønne skiftet, men da må vi ha mer energikapasitet, sier han.

– En annen flaskehals som begrenser våre muligheter er flytilbudet. Store båter velger oss bort når de skal bytte mannskap, fordi det er for få og for dyre flyseter inn og ut av Båtsfjord. Derfor går båtene heller til Tromsø, som for øvrig er vår største konkurrent – og vi mister inntekter. Dette er heller ikke bra for miljøet og muligheten for å bygge bærekraftige kystsamfunn.

 

---

 

FAKTA: Båtsfjord havn

Kommunale kaier:

820 meter kaifront – fastkai (betong)
440 meter kaifront – flytekai (betong)
Småbåthavn med 110 – 130 båtplasser

Private kaier:

790 meter kaifront
Kommunalt havneareal:
113.000 m2 eiendomsareal der 2270 m2 er bebygd.

Aktører i og rundt Båtsfjord havn:

Lerøy Norway Seafood, AS Båtsfjordbruket og Båtsfjord Sentralfryselager AS, samt mekanisk verksted, elektriker, rørlegger, notbøteri og agenter.

Havna leverer tjenester som reparasjoner, bunkring, mat, overnatting, transport, lagringsplass, emballasje, bøteri, lossesentral og dykker.

 

Årlig produseres det fra fabrikken i Finnfjord ut 100 000 tonn ferrosilisium. Foto: Finnfjord AS

Omsetningen økte kraftig for smelteverket Finnfjord AS i fjor, men fremdeles er det et urolig marked.

Av Edd Meby

Nå er ikke det en ny situasjon for hjørnesteinsbedriften i Finnfjord utenfor Finnsnes. Helt siden 2019 har verden vært preget av uventede hendelser som påvirker all type virksomhet, spesielt for en utpreget eksportbedrift som er eksponert for brå svingninger i de internasjonale konjunkturene og det politiske landskapet.

Normal usikkerhet
For administrerende direktør i Finnfjord AS, Geir Henning Wintervoll, er usikkerheten i markedet nærmest blitt den nye hverdagen. Pandemien medførte først en nedgang i stålproduksjonen, slik at prisene på ferrosilisium først stupte, men når verden åpnet opp igjen eksploderte prisene. Da markedet var i ferd med å normalisere seg, kom Russlands angrep på Ukraina. Russlands råvarer forsvant ut av markedet og ga en ny prisøkning for Finnfjord AS og andre aktører.

– Covid og krigen i Ukraina påvirker selvsagt markedet for stål, og dermed også oss. Prisene har økt og kostnadene har økt, men vi har hittil vært i stand til å ta vare på marginene våre, og dermed klart oss ganske greit, sier han.
Finnfjord konkurrerer i et knallhardt internasjonalt marked, på samme banehalvdel som store aktører i Kina og Russland.

– Markedet endrer seg raskt. Akkurat nå ser vi at Kazakhstan seiler opp som en konkurrent. Vår fordel er at vi kjenner bransjen gjennom 50 år, vi er gode på teknologi og vi har en effektiv og dyktig arbeidsstokk, sier Wintervoll.

Stål og betong
Det er ferrosilisium (FeSi), et viktig råmateriale i stålindustrien, som er selve grunnlaget for Finnfjord AS. FeSi øker styrken, hardheten og korrosjonsmotstanden i stålet, og du finner derfor produkter hvor ferrosilisium inngår overalt i hverdagen. Årlig produseres det fra fabrikken i Finnfjord ut 100 000 tonn av dette materialet. Bedriften produserer også silika, som i utgangspunktet er et avfallsstoff fra produksjonen av ferrosilisium, men en ressurs og et viktig produkt. Silika benyttes som tilsats i betong der det blant annet øker styrke og levetid. I 2012 ble det installert et energigjenvinningsanlegg ved Finnfjord AS, en dampturbin som i dag kan produsere 340 GWh elektrisk kraft. Denne produksjonen er av sånne dimensjoner at den utgjør et halvt Alta-kraftverk eller kraftbehovet til ca. 22 000 husstander. Gjenvinningen bidrar til å gjøre Finnfjord AS til en av verdens mest miljøvennlige produsenter av ferrosilisium og gjør selskapets ambisjon om å bli verdens første CO2-frie ferrosilisiumprodusent enda mer oppnåelig. 

Enorm vekst
Finnfjord AS er en solid virksomhet og har prestert gode økonomiske resultater de senere år:

• I 2019 var driftsinntektene på 867 millioner og driftsresultatet 71 millioner.
• I 2020 var driftsinntektene på 915 millioner og driftsresultatet 143 millioner.
• I 2021 var driftsinntektene på 1.5 milliarder og driftsresultatet økte til 257 millioner.

Resultatet for 2021 var da det beste noensinne i bedriftens historie, og 2022 tegner også bra.

– Vi har ikke regnskapet klart ennå (pr. mai 2023,  red. anm.), men passerer 2 milliarder i driftsinntekter, så det ble et toppår omsetningsmessig, sier Wintervoll, som innrømmer at det ikke er lett å budsjettere for 2023 i et marked som fremdeles er preget av uro.

– Vi ser at prisene går ned, og at våre marginer følger etter.

Eget kontor i Madrid
Finnfjord AS overtok i 2022 alt salg og distribusjon via sitt eget salgskontor, Finnfjord International, som er lokalisert i Madrid.

– Vi har fra 2003 hatt en god partner på dette området, men valgte i fjor å overta denne delen av virksomheten selv, og ser allerede effekten av å være tettere på kundene våre. De seks ansatte på kontoret vårt i Madrid gjør oss mer effektive både i forhold til kostnader og logistikk, sier Wintervoll, som også kan glede seg over kvalitetsstempelet fra selskapet EcoVadis som sertifiserer bedrifter over hele verden på bærekraftig praksis. Over 100.000 bedrifter er vurdert og Finnfjord er i topp 4% av disse.

– Vi blir målt på miljø, arbeids- og menneskerettigheter, etikk og bærekraftig handel. Dette var første gang vi ble sertifisert av EcoVadis, og det inspirerer oss til å bli enda bedre.

Algesmarte løsninger

Rekordoverskuddet i 2021 ble fordelt mellom utbytte til aksjonærene og styrking av egenkapitalen, noe som i årene fremover skal sette Finnfjord AS i stand til å realisere nyskapende prosjekter som omgjøring av CO2 til algebiomasse og et nytt renseanlegg for svovel og NOx-skrubbing.

Algeprosjektet «AlgOpti» fikk i 2021 93,3 millioner kroner for å utvikle laksefôr ved hjelp av CO2 og etablere metoder for å dyrke fram nyttige alger i store tanker. Deltakere i samarbeidsprosjektet er foruten Finnfjord AS, UiT Norges arktiske universitet, Nofima AS, Ewos Innovation, Sintef og Flakstadvåg Laks AS. Dette dreier seg om å dyrke alger i store tanker som er plassert på smelteverket. Algene spiser CO2 fra industrirøyken og produserer samtidig viktig fiskefôr. Dette er CO2 som ellers ville sluppet ut i atmosfæren.

– Dette kan bli et nytt industrieventyr og er et fantastisk artig prosjekt for oss. Vi produserer nå i en tank på 300.000 liter, men dette skal skaleres opp og en gang etter 2025 går vi kommersielt med dette produktet, forteller Wintervoll.

Aktør i lokalsamfunnet
Med sine 150 årsverk og store økonomi er Finnfjord AS selvsagt en viktig næringsaktør i Senja kommune.

– Ligger det an til at dere skal ansette flere?

– Hvis vi lykkes med våre prosjekter så kan det bli flere ansatte, svarer Geir Henning Wintervoll, som også er klar på at bedriften vet at den har en rolle å spille ut over det å tjene penger og videreutvikle seg.

– Vi er en samfunnsaktør, og vi forsøker å bidra så godt vi kan. Vi benytter oss selvsagt av en rekke lokale leverandører, så lenge de er konkurransedyktige, og vi er en sponsor på flere områder. Vi vet at det forventes at vi skal være en del av utviklingen av lokalsamfunnet rundt oss, og vi ønsker selv å være en positiv drivkraft.

 

---

Historien om Finnfjord AS

1960: Selskapet KS/AS Fesil Nord stiftes. Grunnlaget for produksjonen av ferrosilisum er byggingen av Innset-kraftverkene ved Altevann i Bardu.
1962: Driften av smelteverket starter opp med to reduksjonsovner.
1982: KS/AS Fesil Nord går konkurs.
1983: Finnfjord Smelteverk AS overtar produksjonsenhetene og starter driften igjen.
2014: UiT inngår et samarbeid med Finnfjord AS om å bruke alger til å få ned CO2-utslippet fra bedriften. Dette blir et viktig ledd i Finnfjords visjon om å bli verdens første CO2-frie smelteverk.
2018: Finnfjord AS er blant verdens største og mest energieffektive smelteverk for produksjon av ferrosilisium.
2022: Finnfjord åpner salgskontor i Madrid, og etablerer «Finnfjord International» – et selskap som blant annet skal stå for salget av ferrosilisium produsert på Finnfjord.

———————————————————————————————————-

Finnfjord AS
Bransje: Smelteverk
Produserer: Ferrosilisium og silika for stålindustrien, og kraft
Driftsinntekter 2022: I overkant av 2 milliarder
Adresse: Finnfjord i Senja kommune
Adm. dir: Geir Henning Wintervoll
Styreleder: Geir Helge Wintervoll
Aksjonær: Winco AS eier 100% av aksjene. Winco eies av Geir Helge Wintervoll 50,33 %, Geir Henning Wintervoll 33,33 og Vibeke Wintervoll med 16,33 %

FISKELYKKE: Sisilie Skagen Johnsen poserer fornøyd med årets første kaffetorsk. Hun fisker alene med garn ut fra Stamsund, der hun bor med samboer og til sammen fem barn. – Jeg er vant til at folk spør hvor ungene er, ikke hvor mye fisk jeg har fått, forteller hun. Foto: Privat

Ikke alle hadde troen da trebarnsmoren Sisilie Skagen Johnsen (29) satset som fisker med egen båt. Men den tøffe Andenes-jenta har innfridd og vel så det.

Av – Jonas Ellingsen

– Etter et år aleina har æ har fått bevist at fesken ikje bryr sæ om kjønn når han går i garnan. Og ikkje minst at man kan utrette mykje godt i barnehagetia, skrev Sisilie på sin egen Facebook-side i februar.

Hun hadde da akkurat blir tildelt rekrutteringskvote – og kunne også se tilbake på en bestått ildprøve under skreisesongen. Her fisket hun alene med garn ut fra Stamsund, der hun bor sammen med samboer og barn. Selv med erfaring fra fiskebåt var det en ny utfordring å mestre hele operasjonen selv.
– Jeg hadde aldri kjørt båt helt alene, dratt garn eller lagt til kai. Klarer jeg virkelig dette, tenkte jeg. Men tvilen viste seg å være ubegrunnet.
Sisilie kunne notere seg for 40 tonn fisk, hvorav 20 av dem skrei, på sin første skreisesong på egen båt.

Tidlig start
For Sisilie Skagen Johnsen er ikke sjø eller fiskeriene fremmede elementer. Hun vokste opp på kaikanten på Andenes og skar tunger da hun var seks år gammel. Ikke minst har faren og fiskeren Bjørn Skagen tatt med begge døtrene i fiskermiljøet siden de var små.

For fire år siden kjøpte hun egen båt. Samtidig startet prosessen med kursing og klargjøring til det nye yrket, parallelt med familie og en jobb i helsesektoren.
I 2018 ble Sisilie og søsteren Mathilde intervjuet av Vesterålen Online, der de var i full gang med å ta skreikvoten på to fartøy. Sisilie var da fiske- og fangstlærling med faren som veileder. Hun hadde allerede bestemt seg for fiskeryrket, og mente det var en fordel å få papirene i orden. – Håpet er å få rekrutteringskvote, og da er fagbrev et av kravene, sa hun.

Rekrutteringskvote
I februar var hun altså en av de seks heldige som vant i Fiskeridirektoratets “kvote-lotto” og ble tildelt rekrutteringskvote. Kvoten gir rett til å fiske om lag 29 tonn torsk – en rettighet man vanligvis betaler dyrt for.
For Sisilie var dette som å trekke gulloddet. Kvoten gir ti tonn mer torsk å fiske på enn i åpen gruppe, og gir dermed et større driftsgrunnlag. – Man slipper også kappløpet med å fiske opp kvoten, slik reglene er i åpen gruppe, og kan spare den til senere, forteller hun.

Praktiske utfordringer
Sisilie har bevist at det er mulig å få til et lønnsomt fiskeri innenfor barnehagens åpningstid. Men utfordringer har det ikke manglet på. Blant annet begrenser en spesifikk lovbestemmelse om røkterplikt fiskeres mulighet til være hjemme med sykt barn. Loven sier at fiskere må hente opp fangsten sin hver dag, og det er forbudt å la andre røkte bruket. Brudd kan straffes med bøter på flere tusen kroner. – Det har ført til at jeg har vært nødt til å ta med barn ut på jobb, og det er ingen ideell situasjon. Det er utfordrende å skulle ta vare på barn samtidig som man utøver et av verdens hardeste og farligste yrker.

– Finn løsninger
Hun forteller at landingsforskriften også byr på praktiske problemer for småbarnsforeldre. Reglene tilsier at fiskeren skal melde inn fangst, komme i land og kontrolleres. Deretter må man ligge i ro ved kai og vente på sluttseddelen. Det hjelper ikke at man må rekke å hente barna i barnehagen som snart stenger. Å forlate kaia vil være et regelbrudd.

– De ulike departementene bør samarbeide for å finne løsninger som sikrer likestilling i fiskeriene, mener Sisilie. Hun er medlem i organisasjonen Hun Fisker, som jobber nettopp med å fremme likestilling i næringen. I midten av juni var hun blant medlemmene som besøkte Stortinget for å snakke om utfordringene ved å være forelder og kvinne i fiskeryrket.

———————————————————————————————————

Flere kvinnelige fiskere

Antall kvinnelige fiskere med fiske som hovedyrke økte med 9 prosent fra 2021 til 2022.

Ved utgangen av 2022 var det registrert 432 kvinner med fiske som hovedyrke, mens det i 2021 var registrert 396 kvinner med fiske som hovedyrke. I 2020 var tallet 360 kvinnelige fiskere.

Det er blant de yngste kvinnene at ­økningen er størst. Ved utgangen av 2022 var det registrert 138 kvinnelige fiskere under 30 år, mens tilsvarende tall ved forrige årsskifte var 122, altså en økning på 13 prosent.

Uavhengig av kjønn var økningen i antall fiskere størst blant de aller yngste, de under 20 år, for i denne yngste aldersgruppen var økningen på 9,4 prosent. I denne aldersgruppen var det 309 kvinner i 2021 og 338 i 2022 som hadde fiske som hovedyrke.

Positiv utvikling
– I det siste har det vært mye fokus på å legge bedre til rette for kvinner i fiskerinæringen, og det er også noe Fiskeridirektoratet er opptatt av. Derfor er det særlig positivt at det er en økning i antall unge kvinnelige fiskere, sier Jon-Erik Henriksen, som er Fiskeridirektoratets direktør for forvaltningsdivisjonen.

Sisilie Skagen Johnsen tror økningen skyldes at både næringen og media har blitt flinkere til å fremheve og vise frem de kvinnelige fiskerne.
– Folk ser at det er mulig, selv med unger i barnehagen, og det bidrar nok til en generell holdningsendring, sier Sisilie.
Hun er glad for at det nå fokuseres mer på å rekruttere nye og unge fiskere til næringen.

Selv forsker og arbeider Jan Emblemsvåg med mindre kjernekraftreaktorer (Small Modular Reactors – SMR) som kan produsere 10 til 150 MW. Foto: NTNU

Det er stor enighet om at det er behov for mer elektrisk kraft for å klare å få ned klimautslipp og for å få til det grønne skiftet. Men hvor skal kraften komme fra? Vind? Solceller? Mer vannkraft? – Kjernekraft er en viktig del av løsningen, sier professor Jan Emblemsvåg ved NTNU.

Av Knut Ørjasæter

– En kraftpolitikk for fremtiden må være basert på realisme og ikke ønsketenking, uttaler professor Jan Emblemsvåg ved NTNU Ålesund. – Vi kommer ikke unna en diskusjon om kjernekraft. Veien frem er lang og kronglete. Det krever at en handler nå og at en ikke bare prater. Norge har med sine store thoriumressurser et unikt utgangspunkt. Thorium finner en både i Troms og Finnmark i tillegg til store forekomster i Telemark og andre steder i Sør-Norge. En finner noen av de største thoriumforekomstene i verden her til lands. Det gir Norge potensiale til både utvinning og å lede an i bygging av kraftverk som anvender thorium som energikilde. Det er i teorien nok thorium i Norge til å erstatte all norsk energiproduksjon i 2000 år.

Selv forsker og arbeider Jan Emblemsvåg med mindre kjernekraftreaktorer (Small Modular Reactors – SMR) som kan produsere 10 til 150 MW.
– Dette er reaktorer som kan brukes på skip, drive industrianlegg og mye mer. Basisteknologien er godt kjent, der en bruker en såkalt saltsmeltereaktor. Vi har reaktorer uten store avfallsproblemer, uten strålingsfare og uten fare for nedsmelting som skaper den store frykten hos folk flest. Det gjenstår likevel forskning, utprøving og testing før vi kan ha kjernekraftverk som er markedsklare og kommersielt regningssvarende. Kina er blant de som satser mest og som er kommet lengst. Der er det allerede bygget en thorium testreaktor som går nå, og som etter planene skal kommersialiseres opp til 370 MW innen 2030.

– Er det andre anvendelser enn i transportsektoren du ser for deg at en kan bruke kjernekraft basert på thorium?
– Slike kraftverk kan bli det som blir hovedkilden for å dekke veksten i kraftforbruk fremover. Jeg ser eksempelvis for meg at en kan elektrifisere Melkøya med et thoriumkraftverk. Hvor skal det ellers hentes 50 TWh frem mot 2040 på realistisk vis? Kan vindkraft bidra med 30 TWh som enkelte spår? Da må det i tilfelle iverksettes en massiv utbygging av ny vindkraft til store kostnader og massive protester. Det er også et problem at vindkraft har store svingninger i produksjonen. Noen ganger blåser det ikke når en trenger kraft. Et kjernekraftverk produserer hele tiden. Isar-II anlegget i Tyskland produserte alene nesten like mye som Danmarks 6100 vindkraftturbiner. I juni i år ba Stortinget regjeringen sette et mål for ny solenergi på 8 TWH innen 2030. Det er i mine øyne urealistisk ønsketenkning og stemmer dårlig overens med at Enova nylig har kuttet støtten til solcelleutbygging.

– Hvor langt frem i tid ligger et thorium kjernekraftverk?
– Det er mye som må utvikles før man har gode kommersielle og oppskalerte løsninger for thorium-baserte saltsmeltekraftverk. Det vil sikkert ta 10-15 år. Det kan høres lenge ut, men fakta er at med subsidiert utbygging av vindkraft, har man enda ikke en løsning med noe særlig effekt selv om subsidiene har vært omfattende. Det er 3 områder/forhold som må på plass før en har kjernekraft i større skala; 1. politisk vilje og beslutninger, 2. teknologiske løsninger der mye er på plass allerede og 3. harmonisering av reguleringer og standarder.

– En av de største flaskehalsene for kjernekraft er at det i dag ikke finnes overnasjonale standarder eller regelverk. Hvert land har egne prosedyrer og regelverk. For et lite land som Norge betyr det at en bør samarbeide med de store landene. Vi kan ikke lage egne standarder og regler for alt som er nødvendig. I stedet må vi få til ordninger der godkjenninger fra andre land, eksempelvis USA eller Storbritannia, kan bli akseptert som godkjenning i Norge. IAEA jobber nå med slik harmonisering mellom landene, og når det kommer på plass vil det bety svært mye for utrullingen av kjernekraft internasjonalt.

15 år siden sist
I Norge ble thoriumkraftverk diskutert i årene 2007-2009. Det skjedde i kjølvannet av at Thoriumutvalget den gangen la frem sin rapport. Utvalget var oppnevnt av regjeringen for å se på muligheter rundt thorium. Rapporten ble langt på vei lagt bort og har siden støvet ned i en skuff. Kostnadene ved å utvikle nye kraftverk var høye og kunnskapen liten. Prissjokket på elektrisk kraft de siste to årene har fått kjernekraft opp på bordet igjen som et alternativ for produksjon av miljøvennlig energi.

Thorium i Norge
Beregninger viser at Norge har thorium- og uranreserver på mellom 87 000 og 320 000 tonn. Oppløst i havvannet rundt kysten vår finnes det enorme mengder uran. Norge ligger derfor svært høyt på listen over land i verden med utvinnbart råstoff til kjernekraft.
I thoriumutvalgets rapport fra vel 15 år tilbake konkluderte en med at de norske thoriumressursene kan komme Norge til gode, både via eksport av råstoff og gjennom utvikling av teknologiske løsninger innen fremtidens energi. Thoriumutvalget uttalte i sluttkommentaren:
Den nåværende kunnskap om thoriumbasert energiproduksjon og geologi er utilstrekkelig til å kunne gi en endelig vurdering av verdien for Norge av et thoriumbasert system for energiproduksjon på lang sikt. Utvalget anbefaler at muligheten for thorium holdes åpen siden den representerer et interessant komplement til uran for å styrke kjernekraftens bærekraft.

– Det var for 15 år siden og vi er ikke kommet mye lengre i dag, slår Jan Emblemsvåg fast. – Vi kommer aldri å klare det grønne skifte uten kjernekraft. Det er lite tid å miste med veksten i kraftforbruk vi ser foran oss.

For øvrig er thorium oppkalt etter guden Tor med hammeren som var guden for naturkrefter i norrøn mytologi.

 

NYE LEVERANSER: I 2020, året etter egen installasjon, monterte El-Team solcelleanlegg både på ungdomsskolen og den videregående skolen på Stokmarknes. Foto: El-Team AS

El-Team på Sortland kledde taket på nybygget sitt med solcellepaneler våren 2019. Det ble et lønnsomt tiltak.

Av – Jonas Ellingsen

Det var Berggård Amundsens avdeling på Sortland som leverte anlegget med hele 209 takpaneler og 29 veggpaneler. Med en samlet effekt på hele 70kWp (kilowatt-peak) og en teoretisk produksjonskapasitet på 70.000 kilowattimer pr år, var det et av de største anleggene levert i Nord-Norge.
Mats Røkenes, daglig leder hos El-Team, Sortland, forteller at det har vært en spennende og lærerik tid med å høste erfaringer og optimalisere utbyttet fra anlegget. Han er på reise da vi ringer, men via mobillen ser han at anlegget hjemme på Sortland yter 46 kW, mens sola skinner fra en disig juni-himmel.

Selger minst mulig
El-Team var Sortlands første Pluss-kunde, som kan selge eventuell overskuddsstrøm tilbake til kraftselskapet. – På en dag som denne kan vi ha overskudd av strøm, men det er ikke spesielt god butikk. Vi betaler nettleie på strømmen som går til kraftselskapet, og selv om det bare er halv sats så blir det ikke mye igjen når strømprisen er lav. Målet er derfor å bruke mest mulig selv, forteller han.

Bedriften har så langt ikke investert i store batteripakker, men har et nødstrømsanlegg basert på UPS’er, som blant annet sikrer drift av servere og PC’er ved strømbrudd. Derimot krever 10 elbiler stadig påfyll, og nå skal det kjøpes inn fem til. – Bilparken fungerer som et stort batteri som kan motta og utnytte overskuddsstrøm. Utfordringen er å etablere rutiner som gjør at vi får utnyttet mest mulig av det vi produserer, sier Røkenes til Nordnorsk Rapport.

Utvikler eget system
Optimalisering av strømbruken skjer gjennom et eget system som El-Team har under løpende utvikling. Systemets algoritmer tilpasser seg døgnprisen på strøm, og holder også kontroll på maksimalt effektuttak, slik at man unngår unødvendig høye effekt-gebyr. Men i noen situasjoner kan det forsvares å bryte grensen. Systemet henter blant annet inn data fra Yr.no, og i forkant av en varslet kuldeperiode med høyere strømpriser, vil det være lønnsomt å øke forbruket for å magasinere varme i bygget mens strømmen er billig.
– Vi kombinerer dette systemet med fintuning av de andre systemene i bygget, så som varmestyring, solavskjerming og nattsenking. Det er virkelig artig og interessant å holde på med dette, og vi skaffer oss verdifull kunnskap som kommer både oss og kundene til gode. Med stadig dyrere strøm også i nord må vi bruke teknologien for å tilpasse oss en ny hverdag, mener Mats Røkenes.

Halvert forbruk
Den daglige lederen forteller at solcellepanelene totalt bidrar til å halvere strømforbruket i bygningen, selv om produksjonen i fire måneder fra november til februar er marginal. I tillegg har bedriften forbruk av strøm til tining av snø på utearealer, elektrisk bilpark, varmt vann til høytrykksspyling og andre ting.
– I starten hadde vi bare takpaneler. På grunn av feil med leveransen måtte vi vente en stund på veggpanelene som skulle monteres på fasaden i sør. Da de kom opp i april 2021, så vi en betydelig økning i effekten. Den lave solvinkelen i nord vår og høst tilsier at man også må ha vertikalt monterte paneler for å utnytte solenergien best mulig. Vi ser også at snø har stor og positiv effekt ved å reflektere lyset fra sola, sier daglig leder hos El-Team.

———————————————————————————————————

Må koble ut solcellepaneler

For mange og store Pluss-kunder har blitt et problem for flere nettselskaper i sør.

Glitre Nett og Norgesnett er blant selskapene som nå må melde pass til flere kunder. Deler av nettet har rett og slett ikke mer kapasitet. Årsaken er at mange har investert i store solcelleanlegg under strømkrisen.

Alle nettkunder har rett til å sende ut like mye strøm på nettet, som hovedsikringen tillater. Nettselskapene er på sin side pliktig til å forsterke nettet dersom ikke kapasiteten er tilstrekkelig, men det er investeringer som det vil ta tid å gjennomføre.

En av dem som har fått erfare problemet er Rebekka Undeland. Hun fikk installert 54 solcellepaneler på småbruket i Flatebygd på Sørlandet, som skulle kunne produsere 19,9 kW. Det endte med at elektriker måtte koble fra 38 paneler, slik at anlegget kun sender ut de 6,4 kW som nettselskapet tillater på strømnettet i området. Dermed fikk hun ferdigattest på bare 16 av 54 solcellepaneler. Resultatet er at hun kun kan søke Enova om 15.000 kroner i støtte – ikke 48.000 som forutsatt, melder Nettavisen.

———————————————————————————————————

Kutter støtten

Enova reduserer støtten til solcelleanlegg fra 1. oktober.

Da reduseres den gjennomsnittlige støttesatsen fra 27.500 kroner (for 10 kW installert effekt) til 20.000 kroner. Samtidig nedjusteres også støtten til elektrisk lettmotorsykkel, balansert ventilasjon og smart varmtvannsbereder.
Enova gir starthjelp til nye teknologier slik at de kan få fotfeste i markedet. – Responsen i markedet på økte støttesatser har vært god og da vil det ikke være nødvendig med like omfattende støtte, sier markedssjef Anna Barnwell i Enova. Markedet for solcelleanlegg på private bolighus har økt fra ca. 1.500 installerte anlegg per år de foregående årene til ca. 5.300 i fjor.