Investeringene på norsk sokkel i 2024 blir de høyeste på flere år, takket være utbyggingsrushet etter korona-skatteletten. Bilde: Energidepartementet
Statistisk Sentralbyrå (SSB) estimerer at det vil investeres nesten 243,6 milliarder kroner til utvinning og rørtransport av olje og gass på norsk sokkel i 2024.
Av Bjørn Tore Bjørsvik
Dette er rundt 28,3 milliarder kroner mer enn det som faktisk ble brukt på sokkelen i 2023; 215,3 milliarder. Av totalsummen for 2023 ble 24,3 milliarder brukt på leting og konseptstudier, 3,9 milliarder til landvirksomhet, 4,5 milliarder til nedstengning og 2,8 milliarder kroner til rørtransport.
Hele 94,5 milliarder gikk til feltutbygging: 31,7 milliarder til varer, 40,8 milliarder til tjenester og 21,99 milliarder til boring av produksjonsbrønner for felt under utbygging.
Under posten «felt i drift» har SSB notert seg at det ble brukt 85,1 milliarder kroner, fordelt på 8,4 milliarder til varer, 25,7 milliarder til tjenester og 51 milliarder til produksjonsboring.
Koronaskatt gir taktskifte
Dette er første gang siden 2020 at det brukes mer på feltutbygging enn på felt i drift, en trend som antas å vedvare også inneværende år.
Trenden skyldes det rushet av PUD-er (Plan for Utvikling og Drift) som Solberg-regjeringen trigget med sine korona-skatteletter for petroleumsnæringen, skatteletter som kritiseres for å ha utløst feltutbygginger som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme, men som skattelettelsene gjorde bedriftsøkonomisk lønnsomme.
Nordnorske leveranser – på stedet hvil?
Hvordan nordnorske leverandørers bidrag til nordnorske felt ser ut for 2023 vet vi ikke før Kunnskapsparken Bodø og Arctic Energy Partners kommer med sin årlige «Levert» -rapport i september. Når den kommer, vil tallene forhåpentligvis vise en oppgang og kanskje nærme seg seks milliarder kroners-streken, men etter 13 år med «Levert»-rapporter står fremdeles leveranserekorden fra 2014 på 5,86 milliarder kroner øverst på pallen. For 2022 var tallet 5,1 milliarder kroner.
For 2023 forventer «Levert»-gjengen at leveransene til nordnorsk leverandørindustri vil falle tilbake til et mer normalt nivå på rett i overkant av 4 milliarder.
Håp i hengende snøre
Etterhvert som Johan Castberg-skipet kommer i produksjon mot slutten av året, og arbeidene på Snøhvit Future fase 2 kommer skikkelig i gang, vil vi sannsynligvis få en ny økning i leveranser fra nordnorske bedrifter. Men, den som håpet på at korona-rushet skulle gi massive økninger i nevnte bedrifters omsetning, kommer til å bli skuffet: Bortsett fra Snøhvit Future, er alle de nye utbyggingene i Nord-Norge havbunnsutbygginger, og dette segmentet av leverandørindustrien har ikke aktivitet av betydning nord for Trondheim.
Det er likevel garantert at basene i Sandnessjøen og Hammerfest går travle tider i møte. For å sitere «Levert» 2022: «Basene,…, fungerer som et knutepunkt for mye av den aktiviteten som skjer i leverandørindustrien. Antall lete- og produksjonsboringer har stor innvirkning på aktivitet og sysselsetting ved basene, og gir langt høyere aktivitet enn ordinær drift av felt og installasjoner gjør. Store svingninger i aktivitetsnivået har vært utfordrende for å tilpasse sysselsettingen ved basene, men også i øvrig leverandørindustri.»