SOSIALT: Å kjøpe fisk på kaia er også en sosial begivenhet og bidrar til et levende samfunn. Foto: Facebookgruppa “Kaisalg av fisk på Ballstad”
I Nord-Norge svømmer fisken rett utenfor stueveggen, men muligheten for å kjøpe fersk fangst på kaia blir stadig mindre.
Av – Jonas Ellingsen
Mens Bergen kan skilte med et fisketorg til glede for både innbyggere og turister, er situasjonen den motsatte i Nord-Norge. Det er langt mellom fiskebutikkene, og den gamle tradisjonen med å selge fisk fra kai er nesten borte. Det er f. eks. nokså stille i Torghuken der Domus i Tromsø var før og Kystens Hus er nå, der byens innbyggere kunne raske med seg en flyndre eller blodfersk villingsei på tur hjem. På kjøpet traff man gjerne kjenninger, utvekslet siste nytt om løst og fast – og fikk kanskje en ramsalt historie på kjøpet.
Denne tradisjonen er langt på vei historie. Selv om fisken praktisk talt svømmer forbi i fjæresteinene, er ferskfanget fisk på middagsbordet i ferd med å bli en eksklusiv vare for folk i nord.
Blodfersk
I Lofot-torskens hjemby Svolvær er kystfiskeren Roy Arvid Dahl en av de svært få som fortsatt selger fisk fra kai. Uskadd linefisk lar han svømme levende i kar, slik at den er virkelig er blodfersk når den tas i land og en kunde kjøper den. På grunn av dårlig vær og landligge har han ennå ikke vært ute på havet og prøvd lykken etter skreien.
– Det er en god del ekstraarbeid og styr med å selge fra kai. Sånn sett er det mer rasjonelt og økonomisk å levere alt på bruket. Men jeg synes det er hyggelig å treffe folk på denne måten, så jeg blir å ligge noen dager ved kai i vinter også, sier Dahl til Nordnorsk Rapport.
Dabbet av
Mange vil si at turistmagneten Lofoten har et ekstra ansvar for å holde tradisjonene i hevd. Men selv om forholdene legges til rette er det ikke noen garanti for at fiskerne legger seg til ved kaia. For fem år siden tok en gruppe i Ballstad initiativet til kaisalg i sommerhalvåret, og i perioder var det stor stas og promotering på Facebook, der også fersk sjøkreps ble omsatt i tillegg til sei, hyse, kveite og torsk.
– Dette var veldig populært i sommersesongen og spesielt blant turistene. Noen få båter prøvde ut ordningen, men dessverre dabbet interessen fra fiskerne av etter et par år. Tilbakemeldingen fra fiskerne var at det ble for tidkrevende, spesielt med tanke på byråkratiet rundt ordningen og rapporteringskrav fra myndighetene, sier Ørjan Sandnes, en av ildsjelene i Ballstad.
Flere krav
Det er ikke lite som skal være på plass før kaisalget kan starte.
En fisker som vil selge fangst til privatpersoner må være registrert hos Råfisklaget før han kan melde seg på ordningen. Det må søkes hvert år.
Både yrkesfiskere og fritidsfiskere som skal drive kaisalg må registrere seg i Fiskeridirektoratets kjøperregister når tillatelsen fra Råfisklaget er gitt. Alle med dispensasjon for kaisalg, inkludert fritidsfiskere som har tillatt omsetning under kr 50.000,- inkl. mva. pr. år, må i tillegg være registrert i Enhets- og Foretaksregisteret.
Kaisalg skal foregå direkte fra båt ved kai til privat forbruker. Det er ikke tillatt å selge til storhusholdninger som hoteller, restauranter, institusjoner o.l. Tillatelsen omfatter salg av fersk, ubearbeidet fisk og fiskeprodukter. Det er ikke tillatt for fisker å selge filet, saltfisk eller røykt fisk eller andre bearbeidede produkter med hjemmel i denne tillatelsen.
– Det er faktisk ikke lov å skjære opp fisken i skiver, eller å dele opp en større kveite for en kunde, i følge Mattilsynets regler. Da skal man man ha et skille mellom rene og urene soner, som ikke er praktisk mulig på den båten jeg har, forteller Roy Arvid Dahl.
Før og etter Vipps
Innehaver av tillatelsen skal ved omsetning daglig innrapportere sluttseddel til Norges Råfisklag. Råfisklaget vil på grunnlag av innsendte sluttsedler belaste fisker for lagsavgift og andre avgifter ut fra de faktisk oppnådde priser, som ikke må være under lagets minstepriser. Avgiftene som belastes fremkommer på fiskers faktura for kaisalg. Fisker er naturligvis selv ansvarlig for innbetaling av skattetrekk og andre offentlige avgifter.
En kystfisker som ønsker å være anonym sier til Nordnorsk Rapport at han sluttet med kaisalg for flere år siden, og innrømmer at det delvis har å gjøre med at all omsetning havnet “på seddel”.
– Etter at Vipps kom ble det nesten slutt på kontanter. Noen skattefrie kroner var en grei kompensasjon for å fiske på natta og stå og selge på dagen, men nå som alt blir registrert er motivasjonen borte. Det er mye enklere å levere hele fangsten på mottaket, sier han.
Bortskjemt
Han legger til at siden fritidsbåter nå er allemannseie, er den fiskesultne delen av kystens befolkning stort sett forsynt av en fritidsfisker i familien eller nabolaget.
– Vi er også godt vant med lave priser på fisken. Helst skal den være gratis. Dette forklarer også hvorfor det er umulig å få en fiskebutikk i Nord-Norge til å gå rundt. Sør i landet ser vi mer kaisag, men også andre priser. Betalingsviljen er mye større, sier han.
Fiskeren medgir at det i noen få tilfeller ble solgt betydelige volum svart over kai, og at regler og økt kontroll sånn sett har sin berettigelse. – Men for de aller fleste fiskere har dette vært en liten bi-inntekt, noe det ble sett mellom fingrene med. Nå er det andre tider, og snart er også de unge tungeskjærerne som selger på døra eller kaia borte. All omsetning skal skje gjennom mottaket. Det er synd, fordi en kultur og tradisjon blir borte. Kaia som møteplass og sosial arena bidrar til et levende samfunn, og har også stor verdi for reiselivet, slår han fast.