Havbruksstasjonen i Tromsø ble offisielt åpnet da snora ble klippet av Karin Eriksen, fylkesråd for næring, plan og miljø og statssekretær Kristina S. Hansen. Til venstre Grete Sollesnes Winther fra Nofima og Kathrine Tveiterås fra UiT Norges arktiske universitet som representerte eierne. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Nofima
Siden 2008 har Nofima i Tromsø bidratt med relevant forskning for norsk matindustri.
Av – Edd Meby
Nofima ble etablert 1. januar 2008, etter en sammenslåing av fire norske forskningsinstitutt. I dag er selskapet et av Nord-Europas største næringsrettede forskingsinstitutt innen fiskeri, havbruk og matnæring. Med rundt 400 ansatte er Nofima et viktig verktøy for utviklingen av norsk matproduksjon, spesielt for Nord-Norge i forhold til fiskeri og havbruk.
Forskerne hos Nofima leverer på en rekke forskjellige områder, fra avl og genetikk i havbruksnæringen, råvarekunnskap og emballasjeløsninger, til forbrukerinnsikt, kosthold og ringvirkninger for samfunnet. I januar publiserte Nofima en rapport som fortalte at førstehåndsverdien for fisk og skalldyr levert av den norske fiskeflåten i fjor var på 23,9 milliarder kroner, en økning på hele 60 % de siste 20 årene. Dette kom fram i en ny rapport levert av Nofima og Menon på oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).
Rapporten fortalte at det i 2021 ble landet 2,59 millioner tonn fisk og skalldyr fra fiskeflåten, en svak nedgang fra 2,62 millioner tonn året før. Men selv med en liten reduksjon i fangstmengden økte den samlede førstehåndsverdien med 1,1 milliarder kroner til 23,9 milliarder. I prosent er dette en økning på 4,5 prosent fra året før. Sysselsettingseffektene fra aktiviteten i fisket i 2021 var 18.800 sysselsatte. Av disse jobbet 10.700 direkte i fiskeriene, mens 8.100 jobbet i leverandørerindustrien til næringen.
– Selv med strukturering og færre fartøy, har fiskeriene fortsatt stor betydning for bosetting og næringsutvikling i mange kommuner, sa forsker Audun Iversen i Nofima.
Slike rapporter er med på å dokumentere disse kystnæringenes betydning for Nord-Norge, og samtidig bygge aldri så lite stolthet over de store verdier som skapes i mange små lokalsamfunn. Og det er en misjon som er underkommunisert i fortellingen om det moderne Nord-Norge. Nordnorsk selvforståelse og selvtillit får en vitamininnsprøytning når det faktisk dokumenteres gjennom forskning, av Nofima og andre, hva landsdelen bidrar med av verdiskaping.
Det var tidlig på 2000-tallet et sterkt politisk ønske om å effektivisere og styrke konkurransekraften til norske fagmiljøer innen næringsrettet forskning på fiskeri, havbruk og matproduksjon. Høsten 2003 tok Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet initiativ til en gjennomgang av forskningsinstituttene i sine sektorer.
Året etter la en nyopprettet styringsgruppe frem en innstilling om «Den blå-grønne matalliansen – samlet innsats og ny struktur», og i to stortingsmeldinger (2004-2005) ble det fremmet forslag om å styrke samarbeidet mellom marin forskning og landbruksforskning. I mai 2005 foreslo regjeringen å etablere Nofima AS, og Stortinget sluttet seg til forslaget. Nofima skulle bestå av de fire instituttene Akvaforsk, Fiskeriforskning, Matforsk og Norconserv. Omfattende arbeid med de ulike fusjonsprosjektene og organisasjonsstrukturen ble staket ut, og 1. januar 2008 var konsernet operativt. I 2011 besluttet Nofima å forenkle og effektivisere selskapsstrukturen i konsernet, og gikk over fra å være konsern til å bli Nofima AS.
Rundt 30 prosent av Nofimas forskning gjøres på oppdrag av næringsaktører. All vår forskning følger forskningsetiske retningslinjer, og vi legger vekt på å gjøre resultatene våre tilgjengelige. For å være en samfunnsnyttig kunnskapsleverandør er vi avhengige av god innsikt i matnæringenes problemstillinger, og derfor finner du ofte forskerne våre ute i bedriftene. Det har stor verdi for oss når næringsaktører bidrar som informasjonskilde og diskusjonspartner for å sikre at forskningen er relevant og nyttig.
————————————————————————–
Dokumenterer samfunnsregnskapet
Norske fiskerier gir betydelig verdiskaping. Det ble i 2021 skapt netto verdiskaping på 21,4 milliarder kroner fra fiskeriene. En fersk rapport fra Nofima viser at den direkte verdiskapingen er fordelt på cirka 250 kommuner. Fiskeribedriftene er i stor grad konsentrert i Nord-Norge og på Vestlandet, slik at de samlede ringvirkningene er størst i disse regionene. Samlet sysselsetting er størst i Troms og Finnmark (3.800), Møre og Romsdal (3.400), Vestland (3.200), og Nordland (3.000).
– Verdiskapingen i fiskeflåten var på 13,8 milliarder, mens 7,6 milliarder av verdiskapingen er ringvirkninger hos flåtens leverandører, sier prosjektleder Roy Robertsen i Nofima.
Den direkte verdiskapingen i fiskeriene fordeler seg med 46 prosent som arbeidsgodtgjørelse til fiskerne, 45 prosent som overskudd til kapitaleierne og 9 prosent i skatt til stat, fylker og kommuner. De samlede skatteeffektene i 2021 er på om lag 5,8 milliarder. Forskerne har beregnet at om lag 4,9 milliarder kroner av dette går inn som skattebetaling til staten, mens rundt 720 millioner kroner går til kommunene. Antall fartøy har ligget relativt stabilt på 6.000 de siste årene, men gikk i fjor ned til 5.600. Mye av flåten er fortsatt små fartøy under 11 meters lengde som utgjør 80 % av fiskeflåten.
————————————————————————–
Digital tørrfiskvraking
I dag sorteres kvaliteten på tørrfisk manuelt av profesjonelle fiskevrakere. Forsker Stein-Kato Lindberg i Nofima leder et toårig prosjekt der hovedmålet er å utvikle en rask og ikke-destruktiv metode for automatisk kvalitetssortering av tørrfisk. Bruk av spektroskopi, måling av lysabsorpsjons- eller lysspredningsegenskaper til et produkt, har vist seg å være nyttig i utvikling av teknologi for kvalitetsbestemmelse av næringsmidler. Gjennom de siste tiårene har metoden gått fra å påvise prinsipp og forskjeller i lab-skala, til å bli kommersielle verktøy som kan gi dokumentasjon av egenskaper i industriell hastighet.
– Så tradisjonelle tørrfiskvrakere er en utdøende rase?
– Når vi har våre resultater på plass, vil det være opp til næringen å bestemme. Denne metoden vil aldri kunne erstatte en erfaren vraker, men dersom måleprinsipp og metode er godt egnet til å kvalitetsbestemme tørrfisk for én eller flere egenskaper, er det opp til næringsaktørene å vurdere om dette er en metode de ønsker å bruke i framtidig produksjon. Det kan for eksempel brukes som et tilleggsverktøy i vrakingen av enkelte typer feil. Kost-nyttevurdering som gjennomføres i prosjektet vil også være et relevant moment å inkludere i en slik betraktning, sier Lindberg.
—————————————————————————-
FAKTA NOFIMA:
⦁ 393 ansatte, hvorav 164 har doktorgrad.
⦁ 677 millioner kroner i omsetning (2021)
⦁ 626 forskjellige prosjekter (2021)
⦁ Kunder fra 29 forskjellige land (2021)
⦁ Eiere: Fiskeri- og næringsdepartementet, 56,8 prosent.
⦁ Stiftelsen for landbrukets næringsmiddelforskning, 32,2 prosent.
⦁ Akvainvest Møre og Romsdal, 10 prosent.
⦁ Finansieres av: Nærings- og fiskeridepartementet, Norges forskningsråd, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, EU