BLÅ BOOST: Forskning viser at dagslysets bølgelengder i det blå fargespekteret bidrar til å holde oss våkne og fokuserte. Det kan vi utnytte for bedre belysning og god effektivitet på arbeidsplassen. Foto: Tim Van der Kuip / Unsplash
Betydningen av godt og riktig lys på arbeidsplassen er stor – både som stimuli til effektivitet og som viktig helsefaktor.
Av – Jonas Ellingsen
Ny forskning avdekker stadig mer om hvordan lyset påvirker yteevne, søvn og helse. Det handler både om tilstrekkelig mengde lys, riktig type lys – og når på døgnet vi bruker lyset. Ekspertene er enige om at belysning på kontoret påvirker resultatet av arbeidet vi gjør. Og at individuelle behov og alder spiller en stor rolle: En 60-åring trenger blant annet 5-6 ganger så mye lys som en 20-åring.
Negative følger
Dårlig belysning på kontoret er ikke bra for kroppen, og konsekvensene er mange:
- Det gjør oss slitne fordi kroppen kompenserer for dårlige lysforhold.
- Vi sitter feil, fordi vi tilegner oss usunne arbeidsstillinger for å se bra.
- Det gir såre øyne, hodepine og belastninger i nakke, skuldre og rygg.
På den andre siden vil godt planlagte belysningsløsninger med tilpasset fargetemperatur og intensitet ha stor betydning for produktivitet, trivsel og helse.
Blå start på dagen
Lys er et av de viktigste stimuliene som omgir oss. Etter en gåtur ute i solen øker aktivitetsnivået og man kjenner seg mer våken og energisk.
På en arbeidsplass vil dagslys fra vinduer og lyskilder som imiterer dagslyset øke konsentrasjon, kreativitet og kapasitet, samtidig som tretthet og hodepine reduseres. Forskning viser at dagslysets bølgelengder i det blå spekteret får kroppen i gang om morgenen og gir ekstra energi når vi må konsentrere oss og være våkne.
Riktig lys til rett tid
Blått lys kan derimot forstyrre døgnrytmen og bidra til søvnproblemer hvis vi utsettes for det sent på kvelden. Stadig flere erfarer at jobbing foran PC på kveldstid medfører at de blir liggende våkne om natta. Det gir som regel lite effektivitet på jobb neste dag.
Programmer og briller som filtrerer bort det blå lyset fra dataskjermen er derfor brukt av mange IT-arbeidere i dag. Om kvelden kan varmhvitt og gyldent lys gjøre det enklere for oss å slappe av og hvile. Riktig lys til riktig tidspunkt er derfor avgjørende for hvordan vi føler oss og presterer.
Human Centric Lighting
Konseptet Human Centric Lighting (HCL) så dagens lys for ti år siden. Organisasjonen arbeider for mer forskning og kunnskapsformidling om hvordan lys påvirker menneskets biologi og døgnrytme. Vi er biologisk «programmert» til å våkne ved soloppgang og sovne ved solnedgang, og det er i stor grad lyset som styrer vår indre klokke. Konseptet kan kort oppsummeres med at kunstig belysning innendørs skal gjenskape det naturlige dagslysets døgnrytme utendørs. Menneskets prestasjon og døgnrytme kan forbedres av belysning som er tilpasset solens gang, dens intensitet og lysfarge. HCL-konseptene er allerede tatt i bruk bruk i skoler, helseinstitusjoner, kontorer og industribygg.
LED
LED-teknologien har gitt helt nye muligheter, blant annet for programmering av lys som endrer fargetemperatur og intensitet gjennom døgnet. Her skjer det stadig utvikling, og løsningene blir stadig gunstigere i pris. Design av den ideelle kontorbelysning er imidlertid ikke kun en teknisk og økonomisk utfordring, men åpenbart et valg som også må baseres på kunnskap om mennesket biologi og ny forskning. Her står fagfolkene klare til å bidra.
———————————————————————————————————–
Arbeidstilsynet retningslinjer
Arbeidstilsynet har helt klare anbefalinger og retningslinjer for belysning på arbeidsplassen.
Arbeidstilsynet forklarer generelt god belysning med at arbeidsfeltet og områdene rundt har mest mulig lik lyshetsgrad. Her framheves god allmennbelysning, eventuelt også supplert med punktbelysning.
Et annet viktig moment i anbefalingene fra Arbeidstilsynet er å unngå reflekser og blending. Blending er det største og vanligste belysningsproblemet på mange arbeidsplasser, og deles gjerne inn i 4 hovedtyper:
⦁ Direkte blending fra vindu og lysarmatur.
⦁ Refleksblending via blanke flater som dataskjermflater, arbeidsbord, vinduer, plakater, bilder og vegger.
⦁ Kontrastblending hvor forskjellen mellom mørke og lyse flater og er svært stor.
⦁ Overgangsblending, hvor øyet blir utsatt for plutselige forandringer i belysning.
Utfyllende informasjon om temaet og bestemmelsene finner du her:
www.arbeidstilsynet.no/tema/utforming-av-arbeidsplassen/belysning