Norsk prispolitikk svekker pelagisk industri

Pelagia har de senere år investert stort i anlegget sitt på Burøya i Bodø. Foto: Pelagia

BODØ: Hva norsk pelagisk industri betaler for råstoffet er offentlige tall i Norge. Det svekker bransjen i et internasjonalt marked.

 

Av – Edd Meby

– Våre kunder vet hva vi betaler for råstoffet, og de vet å bruke disse tallene mot oss når de skal forhandle pris, sier daglig leder i Pelagia AS Egil Magne Haugstad, hvor Pelagia Bodø Sildoljefabrikk er en avdelingene. 
 

Skader industrien

Sjømat Norge, som blant annet organiserer den pelagiske industrien i Norge, har tatt ut søksmål mot Norge Sildesalgslag for å få kjent deres praksis med å offentliggjøre konkurransesensitiv informasjon som ulovlig.  
I første rettsrunde fikk monopolisten Norges Sildesalgslag i april 2021 medhold i Hordaland tingrett i at lagets praksis med å gjøre prissensitiv informasjon tilgjengelig på sine nettsider, er lovlig og kunne fortsette. Sjømat Norges hovedpoeng er at prissensitiv informasjon fra Sildelagets auksjoner er forretningshemmeligheter, og at de må behandles deretter. Sjømat Norge mener at gjeldende praksis fra Sildelagets side ikke har hjemmel i lov, og at den skader kjøperne i industrien. 
 

Offentlige priser

Norges Sildesalgslag mener at korrekt og lik informasjon til samme tid til alle relevante fiskere og kunder på Sildelagets auksjoner øker verdiskapningen av norsk fisk.
– Dommen fra Bergen Tingrett slår fast at Sildelaget, med utgangspunkt i Fiskesalgslagsloven og i sine forretningsregler, oppfyller de kravene myndighetene har tillagt salgslagene i norsk fiskerinæring og dermed må de avvise påstandene til Sjømat Norge, sa Paul Oma, daglig leder i sildelaget da dommen fra tingretten forelå i mai i fjor.
 

Svekker oss

Styret i Sjømat Norge har i ettertid anket dommen, og nå setter Haugstad sin lit til at Gulating lagmannsrett skal komme til en annen konklusjon enn tingretten etter at ankesaken kom opp tidligere i vår.
– Jeg håper vi klarer å få lagmannsretten til å forstå vår situasjon. Norge er det eneste land i verden som omsetter pelagisk råstoff på denne måten, og det svekker vår konkurranseevne når kundene våre vet hva vi har betalt. Industrien har overlevd med dette handikappet, men vi svekkes år for år.
 

Det lukter «pænga»

Norske pelagiske produkter konkurrerer i et internasjonalt marked, og selv om Haugstad føler at bransjen jobber i motvind, så blir det i alle fall overskudd av jobbingen, og inngangen til 2022 har gitt økte priser. Gode resultater har også gitt grunnlag for store investeringer i anlegget i Lovund og på Burøya i Bodø, både i maskinpark og bygningsmasse. Nytt renseanlegg har redusert «Burøylukta» kraftig, men fremdeles «lukta det pænga» i byen.
– Vi har ambisjoner om å være en stor og viktig arbeidsplass både på Lovund og i Bodø også i fremtiden. Både kvoter og politikk påvirker oss, og av de to så er det nok politikken som bekymrer oss mest hele tiden, sier Haugstad.

———————————————————————————————–

Fakta: Pelagia Holding AS

Driftsinntekter 2020: 8.8 mrd
Driftsresultat 2020: 408 mill
Driftsinntekter 2019: 7.0 mrd
Driftsresultat 2019: 650 mill

 

Fakta: Pelagisk industri

 

  • Pelagisk industri er bedrifter som tar i mot pelagisk fisk, det vil si fisk som går i stim.
  • I Norge er dette fiskeri innen fiskeslagene sild, makrell, tobis, øyepål, kolmule, lodde og brisling.
  • Mesteparten går til konsum (mat til forbrukere verden rundt), mens de mindre fiskeslagene som ikke er anvendes til direkte konsum, går til produksjon av fiskeolje og fiskemel.

———————————————————————————————–

Løft for sild etter korona

For første gang har Sjømatrådet laget en omfattende rapport for de pelagiske fiskeartene sild og makrell.

Rapporten skal gi eksportører og produsenter et innblikk i Norges viktigste markeder for makrell og sild. Fokus er på makrellmarkedene Japan, Vietnam, Sør-Korea og Kina, samt sildemarkedene Polen og Tyskland.

Koronakrisen har gitt den norske silda et løft i det europeiske markedet. I 2019 eksporterte Norge 354.000 tonn sild. Bare 4.000-6.000 tonn går til det norske markedet. Norge eksporterte 154.000 tonn sild til en verdi av 1,8 milliarder kroner i første halvår i år. Mens volumet har holdt seg stabilt, har prisen skutt i været. En verdiøkning på 30 prosent sammenliknet med samme periode i fjor kan ikke bare forklares gjennom en svak norsk krone, men viser en reell etterspørselsvekst.

Den kraftige økningen skjedde samtidig som koronapandemien medførte verdifall og redusert eksport for en rekke andre sjømatprodukter. En lignende opptur for den norske silda så vi også under finanskrisen i 2008 og 2009. Dermed kan det tyde på at sild selger godt når tidene er tøffe. Trolig skyldes det at sild er en relativt billig proteinkilde som er svært rik på næringsstoffer. I tillegg selges den både på boks, på glass og som vakuumpakket fisk, det vil si produkter med lang holdbarhet som er gode å ha i krisetider.