Nord-Norge har naturlige forutsetninger for å utnytte havvind, men er vi allerede i ferd med å bli akterutseilt? Foto: Statkraft
Nord-Norge har hav. Nord-Norge har vind. Er havvind-toget likevel i ferd med å gå fra oss?
Av – Edd Meby
Områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø2 er åpnet for produksjon.
Regjeringen har det travelt og vil behandle konsesjonssøknader raskere.
Ambisjoner er å tildele områder for 30.000 MW havvindproduksjon i Norge innen 2040. Det er beregnet opp til 50.000 nye arbeidsplasser – alt etter hvor optimistisk man er.
De økonomiske ringvirkningene anslås til et sted mellom 25 og 60 milliarder.
Danmark, Belgia, Nederland og Tyskland skal investere for 1.500 milliarder i havvind i Nordsjøen.
I Nord-Norge er det flau bris i havvindsaken. Toget er i ferd med å gå fra oss. Det finnes i dag ingen nordnorsk strategi for å komme på offensiven, sier en sentral kilde med erfaring fra rikspolitikken til Nordnorsk Rapport.
Potensiell arealkonflikt med fiskerinæringen
Det er flere årsaker til at Nord-Norge ikke sitter rundt bordet når fremtidens havvindmuligheter diskuteres, noen åpenbare og andre ikke så synlige.
Den potensielle arealkonflikten med fiskerinæringen er selvsagt en viktig grunn. Fiskernes organisasjoner maner naturlig nok til forsiktighet, slik at man ikke risikerer å skade en etablert og fornybar næring i forsøket på å bygge opp en ny og fornybar næring.
Et annet argument for å tildele de første konsesjonene i sør er infrastruktur. Kablene som knytter det norske strømnettet til Europa ligger der. I tillegg er det mer kraftkrevende industri i sør enn nord, og dermed større behov for energi fra havvind.
Fordel blir borte
Nord-Norge har i stor grad vært mindre rammet av økningen i strømprisene, fordi vi har nok energi og fordi overføringsnettet sørover er en flaskehals.
Men dette vil ikke vare. Jo raskere elektrifiseringen av det norske samfunnet går, jo mer energi vil vi trenge. Da vil det nordnorske kraftoverskuddet som gir lavere priser, forsvinne – og Nord-Norge er nødt til å finne alternative energikilder, mener vår kilde.
Og finner ikke Nord-Norge ny grønn energi, for eksempel havvind, vindmøller på land eller andre alternativer, så vil næringslivet slite. Det kan bety at investeringer gjøres der det er lettere tilgang på grønn energi, i sør i stedet for i nord.
Krever mer energi
Batterifabrikken Freyr i Mo i Rana er et eksempel på slik ny strømkrevende industri. Det anslås at fabrikken pr år vil bruke like mye strøm som en norsk mellomstor by som Drammen. Etableringen vil snu opp ned på Rana-samfunnet, med store muligheter for vekst og tilflytting.
Billig strøm har alltid vært et konkurransefortrinn for norsk industri. Men etableringen av et stort vindmølleanlegg på Sjonfjellet møter sterk lokal motstand. Andre peker på at Nordland er et stort kraftfylke og har store mengder overskuddskraft som Freyr kan bruke. Uansett; noen frykter at Freyr vil ta sine investeringer ut av Rana om de ikke får tilgang på den energien som kreves.
Ingen vi se den…
Norge står med begge beina i en etisk debatt om utviklingen av grønn energi. Vi har historisk erfaring med å temme vannkraften, ofte til høylytte protester som motsetter seg slike naturinngrep. Nå når fremtidens nye energikilder skal utvikles og utvinnes får vi en ny diskusjon om hvordan dette skal kunne skje uten å ramme natur eller andre næringer.
Hvis fremtiden er grønn, hvor skal energien hentes fra? Hvis olje skal fases ut, hvis vannkraft er kontroversielt, vindmøller fører til demonstrasjoner og havvind truer våre fiskerier – hvor skal man da hente energi for å dekke et behov som synes umettelig? Solceller? I alle fall ikke i et nordnorsk klima. Satt på spissen; alle vil ha grønn energi, men ingen vil ha den som nabo.
Trenger samhandling
Det er en åpenbar ironi i at grønn industri som trenger grønn energi får smekk på fingrene i den offentlige debatten. Spørsmålet er ikke om vi vil ha det grønne skiftet, men hvilke kompromisser mellom natur og ny energi som er spiselige for Norge som nasjon, for eksempel i et nordnorsk perspektiv:
Nordnorske politikere må samhandle med næringslivet, kartlegge fremtidig behov for energi i landsdelen og gå i dialog med fiskerinæringen. Det er åpenbart fiskeområder som ikke skal belastes med havvindprosjekter, men det finnes andre lokaliteter i Nord-Norge. Et slikt samspill må være strategien videre dersom Nord-Norge skal få sin del av utviklingen innenfor havvind, mener vår kilde.