FAKKEN VINDPARK: Godt bortgjemt på Vannøya – lengst nord i Nord-Troms, der «ingen» behøver å se den! Foto: Troms Kraft
Skal naturvern være det eneste premisset i diskusjonen om fremtidens energikilder? Da kan vi nok vinke farvel til elektrifiseringen av det norske samfunnet.
I utgave nr. 3 – 2022 av Nordnorsk Rapport beskriver vi konflikten mellom reindriftsinteresser og utbygging av sentralnettet i Øst-Finnmark. I mer enn 20 år har Varanger Kraft jobbet med å bedre forsyningssikkerheten i denne delen av fylket, men nå har Sametinget sagt nei til planene. Etter en dom i Høyesterett i 2021 står reindriftsamene sterkt juridisk i slike tilfeller.
Inngrep i naturen og trusler mot tradisjonelle næringer er ikke bagateller. Det er ikke noe pussig i at fiskerinæringen er på vakt når det skal deles ut konsesjoner for havvind. Tvert imot. Det er heller ikke rart at ingen vil ha vindmøller som nærmeste nabo, eller at synet av kraftledninger og store master får det til å gå kaldt nedover ryggen på de som er glad i norsk urørt natur.
Utbyggingen av norsk vannkraft har nesten stoppet opp, og mange vassdrag er fredet. Protestene mot Alta-utbyggingen satte på mange måter standarden for motstand mot slike prosjekter, det er ingen grunn til å tro at det ville blitt mindre støy om noen foreslo store vannkraftprosjekter i dag. Til tross for at Senterpartiet og Arbeiderpartiet åpner for å vurdere vernede vassdrag på nytt.
Dette blir ekstra utfordrende når Statkraft anslår at Norge, som alltid har hatt overskudd av kraft, i løpet av 5 år kan ha skuslet dette bort.
Samtidig øker vårt behov for strøm. Det øker enormt. NVE sine prognoser viser at vi i 2040 vil forbruke 174 TWh. I 2021 brukte vi 138. NVE legger likevel opp til at produksjonen vil øke fra 159 TWh i 2021 til 186 i 2040. Det er ingen grunn til å tvile på tallene. Fremtiden krever en gigantisk elektrifisering for å berge kloden. Det store spørsmålet er hvor økt produksjon av ny energi skal komme fra. Spesielt hvis kraftproduksjon skal være usynlig og ikke medføre inngrep i natur.
Denne debatten vil sette store krav til våre politikere. Løsningene på disse store spørsmålene ligger neppe i nisjepartier som MDG eller Rødt, som av og til argumenterer som om de lever i en alternativ virkelighet. Som vanlig vil det være styringspartiene Høyre og Arbeiderpartiet som må tenke helhetlig, se de store linjene – og meisle ut fremtidens energipolitikk. Det er i sentrum av norsk politikk de vanskelige og nødvendige kompromissene ligger, og vi forventer at spesielt disse to partiene tar sitt ansvar.
Morgendagens energiutfordringer krever kompetente politikere som tør å stå i stormen, og de må også være i stand til å ta upopulære beslutninger. Det er etter vår oppfatning vanskelig å se for seg løsninger på fremtidens energibehov der vern av natur er det eneste eller viktigste premiss. Selv naturvernere ønsker å ta seg en varm dusj.