Avgiftskutt på anleggsdiesel: Alt monner, men fortsatt dobbelt så dyrt

UTFORDRENDE: Prisene på anleggsdiesel er fortsatt dobbelt så høye som for to år siden. Høyere renter og generell kostnadsvekst i tillegg bidrar til en utfordrende situasjon, sier Ketil Forsmo, daglig leder i Forsmo Maskiner & Transport AS.

Anleggsdiesel har blitt ca. 50 øre billigere pr. liter. Et skritt i riktig retning, men likevel små dråper på tanken for en bransje som sliter med galopperende kostnadsvekst.

Av – Jonas Ellingsen

Daglig leder i Forsmo Maskiner & Transport AS i Mo i Rana mener det var på høy tid at det kom et avgiftskutt.
– Det gjør ikke den helt store forskjellen, men kutt er tross alt bedre enn at prisene bare fortsetter å øke, sier Ketil Forsmo til Nordnorsk Rapport. Han forteller at anleggsdiesel fortsatt er dobbelt så dyr som for to år siden.
– I 2021 kunne vi fylle til syv kroner literen. I forrige uke var prisen 13 kroner, og vi har sett høyere priser enn det. Det gjør noe med lønnsomheten i anleggsbransjen, som har lite å gå på fra før. Nasjonalt ligger marginen for bransjen på rundt to prosent, fastslår Forsmo.

Prissjokk i fjor
Den kraftige prisøkningen på drivstoff i fjor kom som et sjokk på bransjen, som har hatt moderat kostnadsvekst det siste tiåret.
– I juni i fjor så vi at kostnadene til diesel allerede var like høye som for hele 2021. For mindre maskinentreprenører som oss var dette med på å spise opp de små marginene som vi trengte for å komme oss etter pandemien, sier den daglige lederen.

Bedriften leverer tjenester gjennom rammeavtaler med kommunen – og gjennom kontrakter på ulike prosjekt. Ketil Forsmo forteller at rammeavtalene indeksreguleres, men ikke nok til å fange opp den reelle prisveksten. Mange av de inngåtte kontraktene er derimot låst i avtaleperioden. Her opplever mange maskinentreprenører at oppdragene de utfører er forhåndsdømt til å gi underskudd og røde tall i regnskapet.
– Når også renter, lønninger og stort sett alt forbruksmateriell stiger blir det utfordrende. Det eneste som ikke stiger er prisen på maskintimer. I 2018 regnet vi ut at timeprisen for en 16 tonns gravemaskin med fører burde ligge på 1300 kroner, for å gi et akseptabelt dekningsbidrag. Fem år senere er gjennomsnittsprisen 1000 kroner, forteller han.

Utfordrende
Forsmo Maskiner & Transport AS har for tiden 12 fast ansatte. Bedriften har omsatt for mellom 15 og 20 millioner de siste årene og har de tre siste årene hatt negativt årsresultat. Forsmo mener de store maskinentreprenørene er mindre utsatt enn de små, blant annet gjennom en mer effektiv utnyttelse av maskinparken hele året. De mindre entreprenørene parkerer deler av utstyret i de ulike sesongene, men renter og andre kostnader på maskinene fortsetter å løpe.
– Det er spennende tider i bransjen, og ennå har vi ikke sett den langsiktige effekten av høye renter, som åpenbart vil dempe aktiviteten i bygg- og anleggsmarkedet. Så ja, 50 øre i priskutt på diesel er kjærkomment, men gjør ikke den store forskjellen, sier Ketil Forsmo.

SYMBOLSK KUTT: Avgiftskuttene på drivstoff i 2023 er særlig rettet mot anleggsbransjen, men har trolig mer symbolsk enn praktisk betydning. Fastlåste kontrakter og manglende mulighet for prisjustering gir betydelige utfordringer for mange maskinentreprenører. Foto: Forsmo Maskiner & Transport AS.

Må skru opp prisene
– Nei priskuttet monner ikke i det hele tatt, sier Jan Arne Kristiansen, daglig leder hos Maskinentreprenør Kristian Kristiansen AS.
– Drivstoffprisene er doblet i løpet av to år. Vi har vært nødt til å sette opp prisene for å prøve å hente inn noe av kostnadsveksten, og da er spiralen i gang. Nå ser vi at LO går i spissen for å ta livet av bedriftene, gjennom lønnsøkninger som bransjen ikke har mulighet til å møte i disse tider. Vi er opptatt av gode vilkår for å sikre rekruttering til bransjen, og har i flere omganger vært rause under oppgjørene. Men akkurat nå burde man heller være opptatt av å ha arbeidsplasser å gå til, sier Kristiansen til Nordnorsk Rapport.

Regjeringen i front
Det var store forventninger til Regjeringens avgiftskutt på drivstoff. Den reelle effekten er stemplet som bagatellmessig av både NAF og Norske lastebileieres forening (NFL). Det koret vil ikke leder i Maskinetreprenørenes forening (MEF), Julie Brodtkorb, være med i.
– Vi kunne selvsagt ønsket oss enda større kutt. Men ingen var villig til å kutte mer enn Regjeringen.
Flertallet av de borgerlige partiene gjorde det motsatte av Regjeringen: De reverserte Regjeringens avgiftskutt og Høyre fremmet forslag som ville økt prisen på anleggsdiesel med 2 kroner per liter.

Viktig signal
MEF støtter kravene fra NAF og NLF om avgiftskutt på alle typer diesel. Men vi er nødt til å si fra når noen forsøker å bagatellisere et forslag som reduserer avgiftene på anleggsdiesel.Avgiftskuttet koster nær 1,5 milliarder kroner. Etter tiår etter tiår med stigende priser på drivstoff, mener MEF-lederen at kuttet er kjærkomment for medlemmene.
– Det skjer i et år med et stramt statsbudsjett. Vi har gitt ros til Regjeringen for dette kuttet fordi det sender et signal om at jobben våre folk gjør i norske lokalsamfunn er viktig, sier Brodtkorb.

——————————————————————————————————

Avgiftskutt på drivstoff

Stortingsvedtaket om å fjerne grunnavgiften på mineralolje fra 1. januar 2023 skal særlig komme bygg- og anleggsbransjen til gode.

Fjerning av grunnavgiften på mineralolje innebærer en lettelse på 1,95 milliarder kroner. Høyere CO2-avgift for ikke-veigående maskiner øker statens inntekter med 390 millioner kroner. Netto avgiftsreduksjon på drivstoff til ikke-veigående maskiner (jordbruks- og anleggsmaskiner og industri) blir dermed ca. 1,56 milliarder kroner.
I praksis betyr dette at anleggsdiesel blir ca. 50 øre billigere pr liter.

Veibruksavgift
I tillegg bidrar redusert veibruksavgift til en reduksjon i drivstoffavgiftene, også for transportnæringen og husholdningene. Veibruksavgiften på drivstoff reduseres med samlet 1,88 milliarder kroner. Høyere CO2-avgift i veitrafikken øker derimot statens inntekter med 1,26 milliarder kroner, slik at netto avgiftsreduksjon på drivstoff i veitrafikken blir drøyt 600 millioner kroner.

Biodrivstoff
Regjeringen øker omsetningskravet for biodrivstoff i veitrafikken fra 15,5 til 17 prosent. I tillegg innføres et nytt omsetningskrav for biodrivstoff til ikke-veigående maskiner, som settes til 10 prosent. Økt omsetning av biodrivstoff skal gi redusert utslipp av klimagasser.