– Vi klarte å øke de fleste avtalene våre med 15%

– Til tross for at vi er en av de klubbene som har det laveste kostnadsbudsjettet i Eliteserien, så ser vi at det er krevende å hente inn store nok inntekter gjennom tradisjonelt markedsarbeid som sponsorer og samarbeidspartnere. Man må ha sportslig suksess i Norge og til dels Europa for å virkelig heve økonomien, sier sier daglig leder i TIL, Øyvind Alapnes. Foto: Tromsø Idrettslag / til.no

Tromsø IL har fått en god åpning på sesongen og kan være i ferd med å friskmelde økonomien.

Av – Edd Meby

– Samtidig som flere bedrifter opplever utfordrende tider, ser vi en stor positivitet til norsk fotball om dagen. Foran denne sesongen har vi klart å øke de fleste sponsoravtalene våre med 15%, men også fått inn flere samarbeidspartnere. Vi opplever at byens befolkning og næringslivet liker det vi holder på med om dagen og vil investere i oss, sier daglig leder Øyvind Alapnes til Nordnorsk Rapport.

Meget god start
TIL har, kanskje overraskende for noen, åpnet 2023-sesongen meget bra, med to seire, to uavgjorte og åtte av 12 poeng på de fire første kampene. Det er mer enn godkjent for en klubb som de senere år har slitt med å etablere seg som en selvsagt eliteserieklubb. Også utenfor banen er det medvind over Romssa Arena, som hjemmebanen nå heter. Ikke bare banket TIL seriemester Molde i serieåpningen, men det er nesten like gledelig at det kom 3723 tilskuere. Det er 1600 mer enn serieåpningen i 2022, og så gode tilskuertall har ikke TIL hatt siden 2016. Alapnes kan også glede seg over at kommunestyret i Tromsø i slutten av mars, med en god del innvendinger, valgte å betale TIL 30 millioner kroner for 49 prosent av aksjene i Alfheim stadion II AS. Den nyheten kom rett etter at klubben solgte stadionnavnet for 12,5 millioner kroner.

– Økonomien til klubben forbedres stadig, men det er definitivt krevende å drive fotballklubb på øverste nivå i Norge uten å samtidig delta i en av de europeiske cupene.

– Hva er årsakene til de økonomiske utfordringene dere har?

– Til tross for at vi er en av de klubbene som har det laveste kostnadsbudsjettet i Eliteserien, så ser vi at det er krevende å hente inn store nok inntekter gjennom tradisjonelt markedsarbeid som sponsorer og samarbeidspartnere. Man må ha sportslig suksess i Norge og til dels Europa for å virkelig heve økonomien.

En fotballklubb har egenskaper som tradisjonelle bedrifter mangler. Den blir sett på som en sosial institusjon i lokalsamfunnet. Klubben er en viktig identitetsmarkør for mange innbyggere. Foto: Gry Berntzen / til.no

Må være kreative
Med TILs sportslige resultater de senere år sier det seg selv at dette gir utfordringer i den daglige driften.

– Alle selskap må forholde seg til sine inntekter og utgifter. For oss gjør dette at vi må tilpasse den sportslige og administrative satsingen. Likevel er det viktig å fremheve at klubben har forbedret sin økonomi de siste årene og at vi i år har styrket klubben både administrativt og sportslig, sier Alapnes, som har vært daglig leder i TIL siden 2021.

– Hva er det mest slitsomme for en fotballklubb med lite penger?

– Det begrenser handlingsrommet, men samtidig er det ikke slik at vi går rundt og tenker «krise» hele tiden. Utfordrende økonomi har også gjort oss kreative og medført at vi har lagt stolthet i å få til mye uten å bruke penger. Økonomien begrenser alle fotballklubber, ja alle organisasjoner. Det handler igjen om handlingsrommet. Hva man kan tillate seg å gjøre. Hva man ikke kan gjøre. For oss betyr et begrenset økonomisk handlingsrom at vi ikke kan utvikle klubben så raskt som vi ønsker. Samtidig leder det også til at vi er kreative og får til løsninger som er smarte.

Identitetsmarkør
Som sin nordnorske rival i Bodø, har også TIL, til tross for tidvis ellevill økonomistyring, sluppet unna konkurs. Bernt Arne Bertheussen, professor i strategi og økonomi ved UiT Handelshøgskolen mener det er gode grunner til at disse to klubbene aldri ble slått konkurs for 12-15 år siden:


«En fotballklubb har egenskaper som tradisjonelle bedrifter mangler. Den blir sett på som en sosial institusjon i lokalsamfunnet. Klubben er en viktig identitetsmarkør for mange innbyggere. TIL er et uttrykk for at det også kan være mulig for oss her i nord å lykkes på en nasjonal arena til tross for et barskt klima, lange avstander, beskjedent folketall og mangel på kapital. TILs suksess som klubb, blir speilet i vår suksess som enkeltindivider. TIL er derfor mer enn et kommersielt aksjeselskap. TIL er en for viktig institusjon i Troms og Finnmark til at vi kan tillate klubben å gå under. Det er de spesielle sosiale egenskapene til TIL som utløser ekstra betalingsvilje blant velstående aktører i klubbens omgivelser», skrev han i en kronikk i Nordlys i vinter.

Tromsø våkner
Det kan se ut som om Bertheussens teori i 2023 fylles med innhold. På TIL-kontoret opplever de at byen Tromsø har våknet og fattet interesse for klubben igjen. Forbedrede sportslige resultater kombinert med en organisasjon som også har klart å bemerke seg utenfor fotballbanen har nådd fram til mange, spesielt unge mennesker. Takket være den nye tv-avtalen og økte markedsinntekter er inntektsbildet forbedret i år i forhold til i fjor. Og når poengene ruller inn, forsterkes de gode opplevelsene, og det brer seg en selvtillit og trygghet som smitter. Øyvind Alapnes får bruk for all sin organisasjonserfaring som styreleder i NFF Troms og komitéarbeid i forbundet når han som daglig leder skal ha ansvaret for å forvalte økonomien i TIL.

– Det er jobben min og det er ingen tvil om at det er utfordrende å drive en fotballklubb. Vi skal tilfredsstille høye forventninger uten å ha en økonomi til å klare det. Det kan bli noen søvnløse netter, men samtidig er det morsomt å se at vi har lykkes med flere grep for å styrke økonomien. Salg av stadionnavn, økte markedsinntekter, salg av aksjer. Mye positivt har skjedd.

– Hvis dere hadde mer penger, hvordan ville dere bruke dem? Talentutvikling, anlegg, spillerkjøp, infrastruktur for spillere, flere ansatte….?

– Ja til alt. Alle disse områdene er prioritert allerede i år og vi kommer til å fortsette med dette om vi får muligheten til det. Vi må bygge en sterkere klubb som presterer på banen, samt engasjerer både supportere og samarbeidspartnere.

Underskudd og lån
Bodø/Glimt har vært gjennom en økonomisk hestekur siden 2010, og har de senere år også fått en sportslig suksess, og nå kan det altså se ut som om også Tromsø IL er inne i et sunnere spor. Regnskapet for 2022 viste riktignok røde tall, men underskuddet ble betydelig mindre enn fryktet, som var en minus på 15-16 millioner kroner, og endte til slutt på 8,4 millioner. I forbindelse med investeringen i nytt kunstgress sommeren 2022, bidro TILs trofaste sponsor Trond Mohn med å avskrive flere millioner i gjeld, og det anslås at Mohn opp gjennom årene har lagt omkring 150 millioner kroner i TIL-kassen – uten at det har resultert i overskudd.

TIL måtte også i fjor høst låne penger av ordfører Gunnar Wilhelmsens selskap Triko AS for å redde klubbens likviditet. Lånet gjorde at TIL kunne vente med å selge spillere og på den måten fikk tilført klubben mye større verdier. Det er disse spillersalgene som gjør at TILs budsjett for 2023-sesongen ser sunnere ut og legger opp til et overskudd på 9 millioner kroner.

– Man må se regnskapene for 2022 og 2023 samlet for å få et totalt bilde. Vi valgte å vente med spillersalg i 2022 for å få opp prisen. Dette lykkes vi med. Dermed ble det et underskudd i 2022 som igjen pareres i 2023. I år har vi økt inntektene, er mer offensive både sportslig og administrativt, og jeg tror alle opplever en mer synlig klubb som engasjerer flere enn på lenge, mener Øyvind Alapnes.

Bygge og prestere
– Hvilken økonomisk «filosofi» har så TIL utviklet etter alle årene med underskudd?

– Godt spørsmål. Økonomisk filosofi innen fotball skiller seg fra det meste annet jeg har jobbet med. Etter samtaler med svært mange klubber, bare med et par særdeles få unntak, forteller at de fleste jobber hardt med å finansiere opp et minimum for å spille i Eliteserien, svarer Alapnes.

– Og Tromsø IL er på det absolutte minimum i forhold til hva som kreves for å ha et lag på øverste nivå, men likevel er det utfordrende å finansiere det. Vi havner fort på et sted hvor vi må ha evnen til å bygge organisasjon over tid, men likevel må prestere bra i et kortsiktig perspektiv. Det gjør at vi hele tiden balanserer på en hårfin økonomisk linje som er krevende for alle som jobber med det.

– Hvilke investeringer er det dere ikke kan gjøre akkurat nå?

– Det kan være alt fra å øke bemanningen til et nivå som gjør at vi kan betjene alt som forventes av oss som klubb, til å utvide støtteapparatet rundt A-laget, eller å investere i fasiliteter. Det vil alltid være områder man vil investere i, men jeg føler likevel at vi har en positiv utvikling hvor vi allerede i år står sterkere som klubb – på alle områder.

Mest fastlønn
Spillerlønn ar en av de store kostnadsdriverne i fotballindustrien. Lønnssystemet i TIL er stor grad basert på fastlønn. Det kan være bonuser på antall spilte kamper og lojalitet, men ikke mye på prestasjon. Hvor i budsjettene kan klubben så kutte kostnader når det er nødvendig?

– Det siste vi vil er å redusere bemanning, men som for de fleste andre selskap må vi vurdere dette om nødvendig. De siste årene har vi heldigvis sluppet unna dette. Vi ønsker heller ikke å redusere ambisjonsnivået til klubben, men det må også vurderes om man ikke klarer å finansiere opp det som kreves for å være i Eliteserien, mener Alapnes.

– Hva mener du er veien inn i et roligere økonomisk farvann for TIL?

– Jeg tror det vi holder på med nå er medisinen. Øke markedsinntektene, men mest av alt øke verdien til spillertroppen gjennom godt utviklingsarbeid og forynging, som igjen leder til økte inntekter på spillersalg. Vi opplever at de fleste i Tromsø forstår modellen vi jobber etter. En bærekraftig sportslig modell som kan gi resultater i mange år.