Samlet årlig besparelse blir på vel 4 milliarder kroner for Melkøya-eierne. Det er derfor ikke merkelig at Equinor kjemper så hardt de bare kan for elektrifisering. Foto: Helge Hansen / © Equinor.
Store verdier står på spill. I debatten om elektrifisering av Melkøya er det et spørsmål om en skal bruke strømressurser i Nord-Norge for å nå nasjonale mål, lokale mål i Hammerfest eller om de samme ressursene skal brukes til industriutvikling i hele Nord-Norge. Det er ikke mulig å tilfredsstille alle. Det har lokale politikere oppdaget.
Av Knut Ørjasæter
Kjempefest for Hammerfest
I Hammerfest er det sterke krefter som arbeider for elektrifisering av Melkøya. Mellom 13 og 14 milliarder kroner skal investeres dersom Equinor får gjennomslag for elektrifiseringsplanene. Mye vil bli brukt lokalt, anslagsvis 4 milliarder kroner. Det vil bety store ringvirkninger, mer jobb og økonomiske oppgangstider for alle i Hammerfest. Det bor i overkant av 10.000 mennesker i kommunen. Dette betyr at nær 400.000 kroner skal kjøpes lokalt i investeringsperioden per innbygger i kommunen.
For Equinor og partnerne i Snøhvit/Melkøya anleggene er det store penger å spare og en kraftig bedring av selskapets klimaregnskap. Investeringen på mellom 13 og 14 milliarder kroner vil bli nedbetalt på litt over 3 år.
For sentrale politikere vil elektrifisering bety at klimamål Norge har forpliktet seg til lettere kan oppnås. Norges årlige CO2-utslipp er på 49 millioner tonn, og dette skal ned til 23 millioner tonn i 2030. Elektrifisering av Melkøya vil bidra til å redusere norske totale utslipp med vel to prosent. Det gjør det enkelt for sentrale politikere å ta beslutninger som gir rask effekt. I etterkant av at Equinor leverte rettighetshavernes plan for elektrifisering av Melkøya, like før siste årsskifte, uttalte olje- og energiminister Terje Aasland følgende:
– Rettighetshaverne har også besluttet en omlegging av energiforsyningen på Melkøya fra dagens drift med gassturbiner til drift med kraft fra nettet. Konsesjonsbehandlingen av nødvendige nettforsterkninger for å gjennomføre prosjektet pågår. Omleggingen av kraftforsyningen vil redusere CO2-utslippene fra Melkøya med rundt 850 000 tonn årlig. Dette er et svært viktig tiltak for å redusere utslippene fra norsk olje- og gassproduksjon.
Ikke overraskende får han støtte fra ordfører Terje Wikstrøm (Ap) i Hammerfest.
-At vi skal si nei til planene på Melkøya som kan forlenge levetiden for hele anlegget, er i mitt hode ganske oppsiktsvekkende, uttalte ordføreren i slutten av januar i år til nettavisen E24.
Trussel for nordnorsk næringsutvikling
To problemer oppstår som opprører mange i Nord-Norge. Skal Melkøya elektrifiseres forsvinner det meste av overskuddskraften som Nord-Norge har i dag. Det reiser spørsmål om en aktør skal kunne karre til seg det meste av overskuddskraft tilgjengelig eller om dette er noe som bør fordeles etter andre kriterier. Det ligger mange prosjekter på bordet som krever mer miljøvennlig kraft fremover.
Dernest setter elektrifisering av Melkøya sterke begrensninger i hvem, hvor, og hvor mye kraft andre skal få. Ikke på grunn av hvor mye kraft som er tilgjengelig. Men hvem skal få eller ha kraftkabler som er i stand til å transportere kraften til de som trenger mer kraft.
Statnett har etter at Equinor leverte sin elektrifiseringsplan satt foten ned for alle som ønsker tilknytning i kraftnettet med en kapasitet på 1 MW eller mer. Bare i januar har Statnett sagt nei til sammenlagt over 40 søknader til alle nettselskapene nord for Ofoten for tilknytning på strømnettet. Statnett sitt nei betyr blant annet nei til nye oppdrettsanlegg og ny industri langs hele kysten. Det ikke er ledig kapasitet i strømnettet. De får ikke tilgang til mer elektrisk kraft. Det kan ikke kan gis ja til tilknytning før det produseres mer kraft, og nettet blir forsterket. Elektrifiseringen av Melkøya skal gjennomføres ved at Statnett bygger en 420 KV kraftlinje fra Skaidi og videre til Hammerfest-området. Det gir liten plass til andre tilknytningsprosjekter.
-Hvis avslaget blir stående, betyr det at vi ikke får elektrifisert fabrikken slik vi har planlagt. Det betyr at vi ikke når våre egne mål om de-karbonisering, uttalte administrerende direktør Håvard Jørgensen i fiskefor-produsenten BioMar til NRK i februar i år.
En rekke ordførere, også de fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, er bekymret for at en stor aktør stikker av med både det meste av kraftoverskudd og det som skal bygges av ny kapasitet i Nord-Norge. Bare ikke ordføreren i Hammerfest. Fylkespartiet til Arbeiderpartiet kom med et krav om en 420 KV-linje til Varangerbotn før de vil akseptere elektrifisering av Melkøya. Videre kom årsmøtet med følgende uttalelse:
– «Behandling av konsesjonssøknader og utbygging av nettkapasitet i Finnmark og inn til Finnmark må skje parallelt, og med prioritering av økt kapasitet til Øst-Finnmark. Det er behov for mer effektiv konsesjonsbehandling, samtidig som hensyn til natur og samenes urfolksrettigheter ivaretas».
Også Høyre er bekymret for utviklingen der Melkøya elektrifiseres på bekostning av kraftbehov og tilknytning for annet nordnorsk næringsliv.
Høyres Bård Ludvig Thorheim har sendt et spørsmål til olje- og energiminister Terje Aasland (Ap), der han spør om statsråden snarest vil «identifisere nye kraftprosjekter i Nord-Norge som kan konsesjonsbehandles i et eget hurtigspor og realiseres innen Melkøya etter planen er elektrifisert i 2028.»
Behandlingstiden for nye kraftprosjekter er svært lang. Det er nå i ferd med å utvikle seg politisk enighet blant de største partiene i Nord-Norge om at det må til raskere behandling av nye søknader for økt produksjon av elektrisk kraft. Skal man bruke kraftressurser i Nord-Norge for å nå nasjonale mål eller skal lokale interesser prioriteres?
Det er alternativer til elektrifisering under utvikling med karbonfangst og lagring, men det vil koste Equinor og partnerne mye mer enn de planene som nå ligger på bordet. En skal ikke være en veldig flink økonom for å forstå at dersom en aktør spiser opp det meste av tilgjengelig overskuddskraft, så vil prisene på strøm stige.