Finansminister Trygve Slagsvold Vedum Foto: NTB Kommunikasjon/Statsministerens kontor
Nordnorsk Rapport er ingen lobbyist for laksenæringa. Men for hele kysten. Og selvsagt Nord-Norge. Vi har sett det før. Og vi ser det igjen. Det tas fra oss med begge hendene. Og gis tilbake med en langfinger.
◼ Vi vet at grunnrentebeskatningen av oppdrettsnæringen som er lovet å komme i 2023 er et varsel. Varselet til fiskerinæringen og skogbruksnæringen i Norge er at hvis en næring legger beslag på grunn og fellesskapets verdier og i tillegg tjener penger, er premisset lagt for beskatning. Tidligere Stortingsrepresentant Helga Pedersen (AP) og ordfører i Vardø, Ørjan Jensen (MDG) er blant flere politikere som har tatt til ordet for nettopp grunnrenteskatt av fiske.
◼ Samfunnsøkonomene og konsulentene i Oslo vil legge til rette for sin egen eksistens, og foreslår at man skattlegger all stedbunden aktivitet hardt, og da helst arbeidplasser i distriktene, som ikke kan flyttes. For det er ikke grunnrenteskatt på konsulenttjenester, finanstjenester, frisører, hovedkontorer eller eiendomsspekulasjon. Som de har mye av der nede i Østlandets hovedstad.
◼ I Tromsø og resten av landsdelen har man blitt kastet et bein til. Finansdepartementet har nemlig satt i gang en arbeidsgruppe som skal utrede en etablering av enhet for statlig kapitalforvalting i Tromsø – et «Statens pensjonsfond Arktis». Planen er å bygge et kapitalforvaltingsmiljø i nord, som skal investere bortimot 50 milliarder kroner utenom børs, som skal gi «uante muligheter for mindre byer, plasser og bedrifter». Det spås opp mot 40 arbeidsplasser i Tromsø. Det tiltrekkes med dette kompetanse som skal bygge et forvaltningmiljø, og investorer fra hele Norden må komme til «ishavsbyen» istedenfor Oslo.
◼ Ringvirkningene som spås i nord er store, ifølge både finansminister Trygve Slagsvold Vedum og Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen. «– Nå starter arbeidet med å utrede hvordan vi kan styrke statens tilstedeværelse og bygge sterke kapitalforvaltningsmiljøer i nord. Dette arbeidet er en del av regjeringens prioriterte satsing på Nord-Norge og arbeidet med å bygge sterke miljøer og aktivitet i hele landet. En slik etablering vil kunne være en styrke for Nord-Norge og for kapitalforvaltningen», sier Vedum i en pressemelding.
◼ For ikke lenge siden var næringsminister Jan Christian Vestre på konferansen Agenda Nord-Norge. Med seg hadde han et 120 sider langt strategidokument, «Veikart grønt industriløft» med tilhørende 60 milliarder kroner i risikokapital fra staten. Her skal mulighetene være mange for de næringlivsaktører som kjenner sin besøkelsestid og følger med. Og nordnorske aktører oppfordres til å være så årvåkne og kreative som mulig. For veikartet skal forplikte regjeringen til å redusere risikoen med investeringer i nyvinninger som kan gjøre norsk næringsliv ledende i det grønne skiftet. «Veikart grønt industriløft» innehar virkemidler, ambisjoner, forpliktelse og en klar strategi. Her kan man måle regjeringens arbeid opp mot lovnadene. Kritikken har ikke latt vente på seg, men det snakkes også om sosialdemokratisk samfunnsbygging i praksis.
◼ Samfunnsbyggingen skal altså foregå på bekostning av permitterte og tapte arbeidplasser hos både oppdrettsaktører og leverandører i f.eks. Lebesby, Kvænangen, Skjervøy, Senja, Hadsel, Meløy, Hitra, Osterøy og flere andre kystkommuner. Grunnen som oppgis for permitteringene: Grunnrentebeskatning samt flere titalls prosjekter langs kysten lagt på is og medfølgende stopp i investeringer. Ringvirkningene lokalt blir enorme.
◼ Vi tror ikke regjeringens intensjoner og ambisjoner var å sette by mot land, nord mot sør opp mot hverandre, med de omkalfatringene i Nord-Norges likviditet og pengestrømmer via Oslo som det planlegges for. Men vi tror de må stikke i jorda den langfingeren som de har gitt oss tilbake for de to hendene de har karret til seg med, og revurdere det hele. Nord-Norge har plenty med erfaringer om grønngyldne løfter som renner ut i sanden. Samferdelsbudsjettene er et av bevisene for det. Vi stoler ikke på Oslo.