◼ Takk og lov at vi har to sterke byer i Nord-Norge som er såpass sterke at de gidder å krangle, og har noe å kjempe for. Det motsatte ville jo vært trist. Det handler om å finne et tenningsnivå som gir gode prestasjoner og ikke lammer deg når du skal ta beslutninger.
◼ Alt var jo egentlig enklere før. I alle fall hvis den nordnorske historien kunne starte med Universitetet i Tromsø, Hålogaland Teater, Oluf og Nordens Paris. Tidlig på 1970-tallet var Tromsø suveren. Bodø hadde egentlig bare Glimt og Burøy-lukt. Det hjalp ikke at bodøværingene sa at det «lukta pænga» fra sildoljefabrikken. Bodø luktet egentlig bare småby og små tanker, mens Tromsø kunne by på store visjoner, en strøm av statsråder og evig vekst.
◼ Rivaliseringen var nok der, men det var så stor avstand at verken Bodø eller Tromsø så ut til å bry seg særlig om hverandre.
Men det har endret seg. Til det bedre. I alle fall hvis man tror på konkurransens velsignelse. Hvis man tror at rivalisering gir energi. Hvis man kan tenke seg at selvtillit ikke er en svakhet. Tar man på seg disse brillene, er uenigheten, rivaliseringen, misunnelsen og kampen mellom de to viktigste nordnorske byene et friskt pust etter den historisk litt klamme omfavnelsen av Tromsø.
◼ Det er de siste 20 årene kampen mellom Tromsø og Bodø har spisset seg til. Bodø har utviklet en ny selvtillit. Eller er byen blitt kjepphøy? Tromsø fremstår av og til litt passiv aggressiv. Kampen utkjempes i det offentlige rom, der Nordlys og Avisa Nordland har tatt på seg viktige roller som talerør, med så sterke meninger at det gir en leser troen tilbake på at meningsbærende aviser faktisk finnes. Kampen utkjempes på bakrommet, blant politikere og andre beslutningstakere, om penger, prestisje – og om fremtiden. Om hegemoniet i Nord-Norge.
◼ Joda, det sløses nok en del energi som kunne vært anvendt på andre måter, og denne hanekampen setter definitivt andre i skyggen. Harstad, Narvik, Mo, Alta; byer og vekstsentra med kvaliteter som Nord-Norge trenger, blir dessverre litt usynlige når de to store gjør opp seg imellom. Men det er ingen krise for Nord-Norge at Tromsø og Bodø konkurrerer. Som unger flest må begge lære seg å tape på en god måte. Og de må lære seg at sandkassen blir et bedre sted å være om man av og til samarbeider.