◼ I forrige utgave omtalte vi den nye rapporten til Norsk Vann, som varsler om et investeringsbehov på 320 milliarder for vedlikehold og oppgradering av vann og avløpsnettet (VA) i Norge.
◼ Boligeiere i Nordland, Troms og Finnmark kan forvente en tilnærmet tredobling av avgiftene i løpet av ti år. Fra dagens nivå på vel 9.000 kroner til mellom 26.000 og 28.000 kroner. Det er ingen tvil om at store deler av ledningsnettet er modent for utskifting, men en fjerdedel av denne avgiften skal dekke renseanlegg for avløp for å oppfylle eksisterende og nye miljøkrav.
Rapporten stiller et åpent spørsmål ved hvem som skal ta regningen, er det innbyggere og bedrifter i kommunene – eller skal Staten trå til og ta etterslepet og oppgraderingen av VA som et nasjonalt løft? Så langt er signalene fra regjeringen at kommunene må håndtere dette selv.
◼ I Nordlys kunne vi nylig lese om småbarnsfamilien utenfor Tromsø som vil få nærmere 30.000 kroner i økte utgifter når bompenger etter alt å dømme innføres neste høst. Det blir en sviende ekstraskatt for de som pendler til byen, og som ellers må inn til sentrum for å handle eller levere barna til fritidsaktiviteter. Med tillegg av piggdekkaviften for familiens to biler blir ekstraregningen på 33.600 kroner. Noe som tilsvarer en vanlig nettolønn pr år.
Bompengene er en del av finansieringen av Byvekstavtalen, der et av målene er er at halvparten av alle reiser i Tromsø skal skje med miljøvennlige transportformer innen 2030. El-biler betaler halv avgift i det nye regimet.
◼ Et sted må det stoppe opp. I Norges største fergefylke, Nordland, setter fylkeskommunen det grønne skiftet på vent og nekter å betale regningen på mellom en og halvannen milliard kroner for å bytte ut diesel med strøm. Fylkeskommunen har de siste år gjennomført både rutekutt og økt billlettprisene kraftig for å få fergebudsjettet i balanse.
◼ I følge fylkesråd for samferdsel, Bent Joacim Bentzen (Sp), er den økonomisk kompensasjon som følger med pålegget ikke i nærheten av å dekke alle kostnadene knyttet til denne overgangen. Løsningen blir derfor å sette elektrifiseringen på vent og spare opp penger.
Og som Bentzen korrekt påpeker; når det ikke følger penger med påleggene, er det befolkningen som ender opp med regningen til slutt. I form av rutekutt, nedlagte skoleklasser eller andre sviende kutt i velferdstilbudene.