Opprinnelig skulle den siste norskdrevne kullgruven, Gruve 7, stenges høsten 2023. Krigen i Ukraina fikk prisen på blant annet kull til å skyte i været. Både bedre kullpriser og internasjonale politiske spenninger sørget for at Store Norske i 2023 valgte å forlenge driften av Gruve 7 frem til sommeren 2025. Kullet brukes til industriell produksjon og til energi i Longyearbyen. Foto: Tommy Dahl Markussen/Store Norske
Kull har vært gull for Svalbard og for norsk myndighetsutøvelse og kontroll av øygruppen. Nå i sommer skal norsk kullutvinning gå over i historiebøkene. 100 års kullhistorie skal avsluttes. Bakgrunnen har vært svak lønnsomhet og et grønt skifte der kull regnes som en miljøversting. Politisk uro i verden og et mer aggressivt Russland må få norske myndigheter til å snu og la gruva leve. Gamle tungvektere i norsk gruvedrift er svært bekymret for økt konfliktnivå der kullutvinning kan rokke ved norsk myndighetsutøvelse.
Av Knut Ørjasæter
Tidligere sjef for Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS og Svalbardveteran, Robert Hermansen, gikk nylig offentlig ut med sin bekymring i et intervju med Klassekampen. Han poengterer at selv om norske myndigheter legger ned, kan andre land starte gruvedriften opp igjen. Det kan være en inngangsbillett for økte politiske spenninger i nordområdene, ettersom supermaktene nå viser økt interesse for nordområdene.
Sikkerhetsinspektør og Arbeiderpartipolitiker på Svalbard, Svein Jonny Albrigtsen, har lenge advart om det samme. Han er en Svalbardveteran med fartstid på øygruppen siden 1980-tallet. Også han frykter at stans i gruvedrift kan føre til at andre medlemsland av Svalbardtraktaten overtar der det er mulig å drive med gruvedrift.
Aktivitetsplikt
Det er Bergverksordningen som blant annet regulerer skattlegging, utvinning og rettigheter til ressurser på Svalbard, som gir andre aktører mulighet til å overta felt når norsk drift opphører og utmål tilbakeleveres. Det er krav om arbeidsplikt eller aktivitet for å beholde utmål. Store Norske sitter i dag på 335 utmål på Svalbard. Primært har utmålene vært reservert for framtidig kulldrift. 28 av disse utvinningsrettighetene skal nå tilbakeleveres. Skal utmålet holdes i hevd, må det gjennomføres minst 1500 dagsverk på området i løpet av en femårsperiode. Det kan søkes om dispensasjon hvis utmålene er reservert for eksisterende bergverksdrift.
Hermansen påpeker i intervjuet at det allerede er gjort interessante funn av både kull og andre mineraler på øygruppen. Det russiske gruveselskapet Trust Arktikugol har dessuten lenge signalisert at de ønsker å utvide sin drift. Kinesiske selskaper har forsøkt å kjøpe arealer med påviste mineralforekomster. Videre er det nok kull i Operafjellet til 15–20 års drift. Kullet har en kvalitet som stålindustrien i Europa betaler godt for. Kullet er en innsatsfaktor i stålproduksjon og ikke i forurensende energiproduksjon.
Opprinnelig skulle den siste norskdrevne kullgruven, Gruve 7, stenges høsten 2023. Krigen i Ukraina fikk prisen på blant annet kull til å skyte i været. Både bedre kullpriser og internasjonale politiske spenninger sørget for at Store Norske i 2023 valgte å forlenge driften av Gruve 7 frem til sommeren 2025.
I tillegg til salg av kull ut i markedet brukes kull fra Gruve 7 til drift av kullkraftverket som forsyner Longyearbyen med strøm. Mellom 50 og 60 ansatte fikk fortsette i jobb fremover etter forlengelsen. Historisk har gruvedriften har vært den viktigste arbeidsplassen i Longyearbyen.
Da forlengelsen ble offentliggjort uttalte Jan Morten Ertsaas, administrerende direktør i Store Norske følgende:
– Dette er en god løsning for alle parter. Vi får tatt ut tilgjengelige kullreserver i Gruve 7 og er sikret god lønnsomhet med lav markedsrisiko. Avtalen er med en kunde vi har hatt et langvarig profesjonelt samarbeid med. For vår del gir det oss noe lengre tid til en krevende og nødvendig omstilling av selskapet. Ikke minst er det gledelig for våre ansatte i Gruve 7, som får mer forutsigbarhet og kan stå lengre i jobb.
Fredning – ingen beskyttelse
Store Norske mener utmålene som skal tilbakeleveres som forretningsmessig lite interessante. De er utilgjengelige, de ligger i verneområder og er belagt med begrensninger.
– De inneholder heller ikke ressurser som vi tenker å drive med i framtiden, uttalte Ertsaas nylig til NRK.
Robert Hermansen mener det ikke er nok.
– Norge har fredet arealer for å hindre industriutbygging, poengterer Hermansen i intervjuet med Klassekampen. – Jeg tviler på at dette blir godkjent om land som har undertegnet Svalbardtraktaten ønsker å starte industri. De vil vise til kravet om likebehandling. Det vil trolig skape spenninger hvis et annet land går inn og starter opp igjen gruvedrift, og ikke minst vil det være et enormt prestisjetap for norske myndigheter, men de har loven på sin side. Resultatet kan bli en undergraving av norsk autoritet på Svalbard.
Han får også støtte for dette av Per Arne Totland, som har skrevet bøker om Svalbard og konfliktene som har preget øygruppa gjennom hundre år. Den sikkerhetspolitiske utviklingen har økt betydningen av å befeste og sikre norsk bosetting på Svalbard.
– Selv om sannsynligheten er liten for at et utenlandsk selskap får tillatelse til å starte gruvedrift etter å ha skaffet seg et utmål, representerer utmålene et kraftfullt verktøy for en fremmed stat som måtte ønske å utfordre norsk svalbardpolitikk og legge press på Norge, uttalte Totland i en kommentar i forbindelse med tilbakeleveringen av utmål. Han peker spesielt på Russland.