STARTEN: Marianne Sivertsen Næss var en populær ordfører i Hammerfest. Hun fikk særlig skryt for måten hun loste kommunen gjennom pandemien på. Foto: NFD / David Berg Tvetene
Marianne Sivertsen Næss (51) har gjort lynkarriere på Stortinget, og er på kort tid blitt en av regjeringens sentrale politikere. Det overrasker mest henne selv.
Av Bjørn Moholdt
– Jeg har aldri vært opptatt av karriere, sier hammerfestingen.
Det som for utenforstående kan virke som underspill vil være gjenkjennende for de som kjenner henne. Ærlig og oppriktig, personlig med masse empati.
– Folk skal vite hvem de har med å gjøre, understreker hun.
Hennes personlige historie er med og underbygger det.
Diplom for tombola
På overflaten er hun mild og imøtekommende, familiekjær og opptatt av stedet der hun kommer fra. Samtidig – under rektorfasaden – ligger det et engasjement som bobler til overflaten, særlig i saker som ligger hjertet – og hjemtraktene – nært.
– Tør du å være rebellen fra nord som taler sentralmakta midt imot? spurte en reporter henne for en tid siden.
– Jeg vil ikke nøle når jeg mener det er riktig.
Hennes historie forklarer trolig hvorfor. Marianne Sivertsen Næss kom til verden en marsdag i 1974, og ganske tidlig engasjerte hun seg både i idrett og lokal frivillighet. Som tombola til inntekt for Redd Barna. For sistnevnte vanket det sågar diplom for innsatsen.
Etter å ha vært innom flere idretter opp gjennom årene fokuserte Sivertsen Næss på fotballen, noe hennes fremtidige mann også var opptatt av og spesielt god til, noe som kanskje var tungen på vektskålen?
Som mange andre på hennes alder fislet imidlertid sportskarrieren hen i ungdomstidens distraksjoner. Hun hadde så mye annet fore.
Skjellsettende opplevelse
Noen år senere, i et intervju i lokalavisen Finnmark Dagblad, avsløres en side ved henne som i likhet med andre folkekjære folkevalgte taler til den vordende politikernes fordel.
– Jeg kan være vimsete, var det oppriktige svaret til 22-åringen. Da var hun med en venninne på vei ut på en fire måneders turné jorda rundt.
– Men jeg får til det jeg vil! konkluderte hun samtidig overfor avisen, som sendte henne avgårde med kamera og notatblokk.
En selvforståelse som har fulgt henne helt frem til disse dager, og som trolig også beredte grunnen for det folkeopplysnings-arbeidet hun oppviser idag.
Verdensturnéen – blant annet til USA, Fiji, Australia og Thailand – har ifølge Sivertsen Næss «prega hele livet mitt».
Det er imidlertid en annen skjellsettende opplevelse i familien Sivertsen Næss som har vært toneangivende for hennes samfunnsengasjement. Mot slutten av 2003 tapte Mariannes fire år gamle datter kampen mot en svært aggressiv kreftsykdom. I perioden som fulgte utviste Sivertsen Næss en åpenhet som langt på vei har kommet til å definere henne som politiker.
Liker folk
På en egen hjemmeside knyttet til datterens kamp for livet delte hun opp- og nedturer, men også andre sider ved en sykdom som ikke bare rammer den det gjelder, men en hel kjede av mennesker og institusjoner.
– Det er en sorg som aldri blir borte. Ved ulike anledninger blusser det opp. Da er jeg uten filter, uten beskyttelse og hud. Sånn er det bare, sa hun i et intervju for ti år siden.
En no-nonsense direkthet som Støre og Arbeiderpartiet utvilsomt har bitt seg merke i, og som først førte henne inn i lokalpolitikken og ordførerstolen i Hammerfest, deretter Stortinget og nå som statsråd.
Denne åpenheten har fulgt henne siden, ikke minst gjennom sosiale medier. Det kan være små drypp, som en familietur med mann og tre døtre til hytta, daglige oppdateringer som ordfører under pandemien, eller under et utenlandsoppdrag som fiskeri- og havminister.
Kjernen i det hun gjør er troen på mennesker, og stor arbeidskapasitet. Ifølge eget utsagn var hun aldri politikeren i venninnegjengen.
– Men jeg går «all in» i alt jeg gjør. Så liker jeg folk, er nysgjerrig, og sier ja til nye utfordringer, konkluderer hun.
At hun en dag sitter øverst ved kongens bord vil trolig bare overraske henne.
Kilder: Nordlys, Aftenposten, iFinnmark