Driver fryselager med solenergi

VERTIKALTEKNOLOGIEN: Hvert panel er ikke mer enn drøyt 20 centimeter høye og når ikke mer enn til litt opp på leggen til daglig leder Alf Arntzen i Tromsøterminalen Eiendom AS. Foto: Enøk Total AS

På taket til Nord-Norges ledende fryselager, Tromsøterminalen AS, er verdens største anlegg med vertikale solcellepaneler installert. Særlig om sommeren når fryselageret trenger mye tilført energi går anlegget for fullt, og på årsbasis kan panelene levere nesten 250.000 kWh.

Tekst: Alexander Berg jr.

Som følge av økte energipriser og strengere miljøkrav ønsket Tromsøterminalen Eiendom AS å ta et mer aktivt valg mot det grønne skiftet, og installasjonen av 6.400 vertikale solcellepaneler var en mulighet som ville gi dem en grønnere profil.

Det er en markant aktør innen fryselagring i Nord-Norge som nå har fått fylt store deler av taket sitt med solcellepaneler. Siden starten i 1995 har Tromsøterminalen, som er leietager hos Tromsøterminalen Eiendom, vært en av Nord-Norges ledende fryselagre. Og med en økende etterspørsel etter kjøle- og tørrlagring i Nord-Norge ble det i 2020 åpnet et nytt logistikksenter. Det har bidratt til at Tromsøterminalen i dag er det største fryselageret i Tromsø, med en kapasitet på over 20.000 tonn.

Daglig leder for Tromsøterminalen Eiendom, Alf Arntzen, forteller at beslutningen hadde modnet over tid, og det store arealet på taket var et naturlig sted for en slik installasjon. At de kunne hente 1,9 millioner kroner i støtte fra Sparebank 1 Nord-Norge sitt ”Samfunnsløftet” var et viktig bidrag.

– Bankens tilskudd på investering i solcelleanlegg var avgjørende for satsningen, og i tillegg investerte vi rundt 3,5 millioner av egne midler, sier Arntzen.

Anlegget, som hadde en total investeringsramme på 5,5 millioner, sto ferdig i fjor, og det er spesielt om sommeren at behovet for energien fra solcellepanelene er størst, fordi da trenger fryseanlegget mest tilført energi. Og dette sammenfaller godt med den nordnorske sommeren som leverer solenergi døgnet rundt. I mørketiden er det ikke overraskende nærmest null energiproduksjon fra anlegget. Totalt kan anlegget teoretisk levere 245.000 kWh på årsbasis.

– Det er for tidlig å konkludere med hva den faktiske produksjonen er, siden den er veldig avhengig av solforholdene, men det ser ut til å ligge veldig nær den teoretiske produksjonen, utdyper Arntzen og forteller at på sommeren dekkes nesten hele energibehovet av solcelleanlegget.

Et kult og viktig prosjekt
Tromsøterminalen Eiendom tok opprinnelig kontakt med Ishavskraft for å løse utfordringene med økte energipriser og strengere miljøkrav. Strømleverandøren gikk deretter ut i markedet på leting etter partnere som kunne bidra til å oppfylle Tromsøterminalens behov. Det fant de hos Mandal-bedriften ENØK Total, som er en totalleverandør av løsninger innen energieffektivisering.

– Dette var først og fremst et kult prosjekt med vertikale solcellepaneler, som er veldig bra med hensyn på snø fordi anlegget produserer energi selv om det ligger 10 cm. snø på taket, forklarer daglig leder i selskapet, Erlend Jahnsen, og legger til at snø på taket bidrar til at man også får en indirekte effekt av solen fordi snøen reflekterer lys inn mot panelene.

De vertikale panelene er levert av Oslo-selskapet Over Easy Solar AS, og daglig leder Trygve Mongstad forteller at dette var et meget viktig prosjekt for dem.

– Det er nå verdens største vertikale solcelleanlegg på tak, og så vidt jeg vet er det også det største solcelleanlegget i Tromsø uansett type, sier han.

På sine nettsider skriver Ishavskraft at installasjonen av de 6.400 solcellepanelene markerer et viktig skritt mot en mer bærekraftig fremtid for energikrevende virksomheter i Nord-Norge.

Spesielt egnet i Nord-Norge
Trygve Mongstad i Over Easy Solar forteller at vertikale solcelleanlegg er særlig godt egnet i Nord-Norge. Det er blant annet fordi de produserer opptil 40 prosent mer energi (per installert effekt) enn tradisjonelle solcellepaneler.

– Og på grunn av vind og naturlig smelting er vertikale solcelleanlegg ofte nærmest snøfrie på tross av store snømengder på bakken. Men dersom værforholdene skulle gi mye snø på takene, vil det vertikale solcelleanlegget gi mye mindre risiko for skader på takmembran og isolasjon, fordi vekten av snøen ikke ligger og presser på panelene og innfestingen av disse. Av samme grunn vil det heller ikke være noen risiko for at store snølaster knuser paneler, utdyper han.

Sterk vind, som det ofte er mye av i Nord-Norge, medfører også liten risiko for panelene, fordi den vertikale plasseringen og lav høyde gjør panelene mindre utsatt for vindens krefter.

Størst energiproduksjon når prisene er høyest
Noe av det mest spesielle ved dette anlegget, er at det produserer strøm fra begge sider av panelene. Dette i motsetning til de tradisjonelle som kun produserer fra én side. Det er fordi panelene er utstyrt med tosidige solceller, noe som gjør at de kan stå vertikalt og nyttiggjøre seg lys- og solinnfallet fra begge sider.

– Dette er for så vidt en teknologi som har eksistert en stund, men som ble aktuell for oss for fem år siden. Vi fikk støtte fra forskningsrådet, samt at vi fikk inn investorer, forteller Mongstad, som er daglig leder og gründer av selskapet.

I tillegg til den dobbeltsidige energiproduksjonen er fordelen at panelene produserer mest energi når strømprisene er som høyest morgen og kveld.

– Det er fordi når solen står lavt på himmelen kommer solstrålene rett på panelene, som er optimalt for energiproduksjonen. Den samme effekten får vi også tidlig på året når solen står lavt og strømprisen typisk er høyere, forklarer Mongstad.

Men i mørketiden kommer det ingen kilowattimer fra panelene, da er imidlertid også behovet for energi mindre enn om sommeren.

Veldig gode erfaringer
Tromsøterminalens solcelleanlegg har vært i drift rundt ett år, og i følge Arntzen er erfaringene meget gode.

– Vi har generelt hatt få utfordringer, og anlegget ser ut til å være tilnærmet vedlikeholdsfritt og robust. Panelene er plassert i nord-sør retning slik at det meste av snøen blåser vekk. Og fordi det både er en norsk leverandør og installatør, har det vært lett å kommunisere underveis. Vi har også hatt god oppfølging i ettertid med driften av anlegget.

Så langt er imidlertid anlegget på taket til Tromsøterminalen det eneste ENØK Total har prosjektert og montert i Nord-Norge, men Jahnsen forteller at de er i dialog med flere som vurderer slike anlegg.

– Og det er viktig å være klar over at solceller ikke er svaret alene når det gjelder energisparing. Best effekt får man når installasjonen sees i sammenheng med enøktiltak innvendig.

Jahnsen legger til at selv om anlegget til Tromsøterminalen Eiendom ikke er tilstrekkelig for å dekke hele årsbehovet av energi, vil dekningsgraden kunne bli bedre etter hvert som man gjør tiltak innvendig.

– Om sommeren vil vi kunne dekke det meste, men fortsatt hente litt fra strømnettet. Vi må gjøre flere tiltak inne før vi er helt i mål.

Den store x-faktoren
Trygve Mongstad forteller at det er vanskelig å regne ut til hvilken strømpris et solcelleanlegg vil være lønnsomt. Det er delvis fordi prisingen av hvert solcelleprosjekt avhenger av flere faktorer, blant annet byggets størrelse, hvor lett eller vanskelig det er å komme opp på taket, og ikke minst hvilken installatør man bruker fordi her er det stor variasjon i både priser og kvalitet på arbeidet.

Den store x-faktoren er likevel strømprisen, som i 2025 lå på 10 øre/kWh for Nord-Norge, mens den så langt i år ligger på rundt 50 øre (eks mva).

– Det er vanskelig å skulle spå om den fremtidige strømprisen, men prisen vil ifølge NVE ligge på 50 til 60 øre per kWh i spotpris i Nord-Norge, og hvis vi legger på avgifter og nettleie, kommer totalkostnaden fort opp i én til halvannen krone per kWh. Dersom man antar at strømprisen vil kunne komme over dette nivået i gjennomsnitt de neste 30 årene, er det verdt å vurdere solcelleanlegg, sier Mongstad.

Erlend Jahnsen legger til at fordi strømprisen er et stort usikkerhetsmoment, vil et solcelleanlegg være gunstig fordi eieren får kontroll på deler av egen strømforsyning og slikt sett skaper større forutsigbarhet.

Man ser også en tendens til at panelene og annet utstyr blir billigere, noe som også vil kunne føre til at det er mulig å regne hjem en installasjon basert på en lavere strømpris.

Støtteordninger viktig
Ifølge et oppslag på NRK.no tidligere i sommer, snakkes det nå om full krise i solcellebransjen som følge av både Norgespris og strømstøtte. Det installeres nesten ikke anlegg lenger fordi det nærmest blir umulig å få gevinst på installasjonen. Men fordi de samme støtteordningene ikke gjelder næringsbygg, blir regnestykkene annerledes i dette markedet. Likevel påvirkes næringsbygg av støtteordningene for privatbygg.

– Sett fra et energifaglig ståsted er ordningene ødeleggende. De tar bort motivasjonen for å gå over til andre energibærere enn vannkraft siden de finansielle rammebetingelsene for et skifte ikke er der. Så da Norgespris kom gikk energibransjen i Norge inn i en depresjon, sier daglig leder Trygve Mongstad i Over Easy Solar, som har levert panelene til Tromsøterminalen Eiendom.

– Og selv om ordningene ikke gjelder for næringsbygg, smitter likevel det negative sentimentet fra privatmarkedet over i næringsmarkedet og påvirker etterspørselen, legger han til.

Det som bidro til at dette prosjektet ble en realitet var det nevnte bidraget fra Sparebank 1 Nord-Norge, men også en nøktern vurdering av de fremtidige strømprisene hadde betydning for beslutningen.

– Med de strømprisene vi har hatt de siste årene var regnestykket heller dårlig, men vi har vurdert det slik at det ikke vil vare evig, sier Alf Arntzen.

Han forteller at med en estimert strømpris på 80 øre per kWh inklusive nettleie ville det ta 16 år å få lønnsomhet i anlegget, mens en kWh-pris på 1,2 kroner vil lønnsomhet ifølge Arntzen inntreffe etter 12 år.

– Nå ser vi at stadig høyere priser bidrar til at anlegget kan bli raskere lønnsomt, men det er for tidlig å si når det skjer, utdyper han og legger til at dersom energiprisene fortsetter å stige, vil et slikt anlegg kunne bli interessant på flere næringsbygg i landsdelen.

Ishavskraft skriver på sine nettsider at støtteordninger kan være avgjørende for at slike anlegg som Tromsøterminalen sitt vil kunne realiseres.

«For mange bedrifter er det nettopp kombinasjonen av finansiering og riktige samarbeidspartnere som gjør ideer om grønn energi til virkelighet», fremhever de.

Fikk ikke støtte fra Enova
Enova har flere støtteordninger rettet mot energitiltak i næringsbygg, og Tromsøterminalen søkte selv om støtte fra etaten, men kravene som ble stilt passet ikke til deres type forbruk.

– Enova ser på det totale energiforbruket på bygget og skiller ikke mellom ordinær drift som oppvarming og lys og produksjon. Men siden halvparten av strømforbruket vårt går til produksjon, klarte vi ikke å innfri kravet til innsparing som Enova stiller. I vårt tilfelle ville vi klart kravet med god margin dersom man kun så på produksjon, og ikke inkluderte øvrig drift i regnestykket, sier Arntzen.