Nordnorsk Rapport har over flere år beskrevet kraftproblemet i nord som langt mer enn en teknisk flaskehals. Vår dekning av kraftmarkedet, kraftproduksjon og problemer i nordnorsk strømnett viser at problemene handler om markedsdesign, feil prissignaler, svært treg nettutbygging og politisk kamp om hvem som faktisk skal få bruke kraften som er tilgjengelig i landsdelen. Nordnorske politikere bør bestemme dette – ikke byråkrater i Oslo.
Feil prissignaler
Prisområdet NO4 dekker hele Nord-Norge. Men kraftsituasjonen internt i området er svært ulik. Sør i Nordland og Nord-Sverige har det vært betydelige kraftoverskudd. I Troms og Finnmark er det en stram balanse. Likevel har hele området fått samme lave prissignal. Det gir et misvisende bilde av virkeligheten: Forbrukere, datasentre og industri oppfatter Troms og Finnmark som et område med billig og rikelig kraft. Kraftprodusenter får samtidig svake signaler om at ny produksjon trengs.
NO4 bør deles
Denne ubalansen gjør diskusjonen om deling av NO4 svært aktuell. En oppdeling av prisområdet vil gi riktigere signaler om hvor kraft faktisk mangler, og hvor ny produksjon eller nytt forbruk bør lokaliseres. Samtidig vil en slik deling kunne gi høyere priser i Troms og Finnmark og dermed svekke noe av den næringsmessige fordelen landsdelen har hatt. Det er derfor ikke bare en teknisk markedsjustering, men et politisk fordelingsspørsmål.
Nordnorsk Rapport har en rekke ganger påpekt hvordan manglende overføringskapasitet i sentralnettet hemmer ny produksjon. Ett skrekkeksempel finner vi i Øst-Finnmark der vindkraftprosjekter har blitt stående og står fortsatt på vent fordi strømmen ikke kan transporteres videre til forbrukere og næringsliv. Det regionale og lokale nettet kan være bygget ut, men det hjelper lite dersom Statnetts overliggende nett ikke har kapasitet. Dette illustrerer et sentralt paradoks; Nord-Norge trenger mer kraftproduksjon, samtidig blir ny produksjon blokkert av det samme nettet som skal løse kraftmangelen.
Feilprioriteringens eksempel
Melkøya-debatten forsterker dette bildet. Elektrifisering av LNG-anlegget gir store nasjonale kutt i CO2-utslipp og store økonomiske fordeler for eierne av anlegget. Samtidig binder det opp betydelige mengder kraft og nettkapasitet i en landsdel hvor andre aktører allerede står i kø for å få tildelt kraft i strømnettet. Spørsmålet blir derfor ikke bare hvor mye kraft Nord-Norge har, men hvem skal få kraften og hvem som skal prioriteres når kraft og nettkapasitet blir knapphetsgoder.
Ingen plutselig krise
Nordnorsk Rapports dekning gjør det tydelig at kraftkrisen som nå er synlig nord for Saltfjellet ikke kom plutselig etter at Statnett stengte for nye krafttildelinger. Den har vært varslet gjennom økende køer, manglende overføringskapasitet, store industriplaner, elektrifisering av petroleum og et prisområde som ikke fullt ut reflekterer de lokale flaskehalsene. Når Statnett nå stanser nye reservasjoner nord for Svartisen, er det derfor ikke starten på krisen, men synlig resultat av problemer som har bygget seg opp over flere år.
Nord-Norge mangler ikke bare mer kraft. Landsdelen mangler et kraftsystem som belønner produksjon der den trengs, prioriterer forbruk med høy samfunnsverdi, og gjør det mulig å bygge ut nett raskt nok til å gjøre både elektrifisering og industriutvikling mulig. Skal Nord-Norge være mer enn en råvareleverandør, må kraftsystemet bygges for verdiskaping i nord. Det betyr raskere nettutbygging, mer lokal produksjon, bedre utnyttelse av eksisterende vannkraft, mer fleksibel tilknytning og tydeligere prioritering av hvem som skal få nettkapasitet når alt ikke kan realiseres samtidig.
Uten slike grep risikerer landsdelen å bli stående i et historisk paradoks: Nord-Norge har kraftressurser, industrimuligheter og strategisk betydning, men mangler infrastrukturen og styringen som gjør det mulig å bruke kraften til utvikling i nord. Her har politikerne mer enn nok å gripe fatt i. Og Nordnorsk Rapport mener at de som tar avgjørelsene bør sitte i Nord-Norge og ikke på et kontor i Oslo.
Oppdag mer fra Nordnorsk Rapport
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.