TUNNELSJEFEN: Konsernsjef i LNS, Frode Nilsen (her sammen med Øystein Rushfeldt t.v.), har for tiden mellom 50 til 60 personer som jobber med tunneldrivingen i Nussir. Selskapet har også opsjon på gruvedriften. Foto: Privat
I slutten av april besluttet styret i det kanadiske gruveselskapet Blue Moon Metals at de vil igangsette produksjon i Nussir-gruven i Repparfjorden. Det vil i så fall vil kunne bli et viktig bidrag til elektrifiseringen av samfunnet.
Tekst: Alexander Berg jr.
Dypt nede i Nussirgruven i Repparfjorden har entreprenørselskapet Leonhard Nilsen & Sønner AS (LNS) jobbet seg fremover i undersøkelsestunnelen som skulle danne grunnlaget for en produksjonsbeslutning. Nå har styret i eierselskapet Blue Moon Metals konkludert, det er grunnlag for å starte opp produksjon, planlagt til slutten av 2027.

Da Nordnorsk Rapport snakket med daglig leder i Nussir ASA, Øystein Rushfeldt, i begynnelsen av april hadde han store forhåpninger til resultatet av boringen, og den tilhørende mulighetsstudien. Nå i begynnelsen av mai kan han fortelle om en euforisk stemning både i Nussir ASA og lokalsamfunnet, som har sett frem til en positiv produksjonsbeslutning.

Øystein Rushfeldt forteller videre at LNS vil fortsette sitt arbeid frem til de inn i sommeren har nådd to kilometer innover. Dette for at Nussir ASA skal få en best mulig oversikt over forekomstene. Og skal man tro pressemeldingen fra Blue Moon ligger det mye mineraler i fjellet. De mener leteresultatene så langt viser et betydelig potensial og lang levetid for gruven.
Drivverdighet i et generasjonsperspektiv
Nå som det er konkludert med produksjonsstart, er det snakk om oppstart i overgangen mellom 2027 og 2028. Og når innkjøringen er gjennomført vil det kunne dreie seg om en årlig omsetning på rundt 1,5 milliarder, avhengig av kobberprisen. Og det med en tidshorisont som strekker seg langt fremover.
– Sannsynligvis vil gruven kunne være drivverdig i et generasjonsperspektiv, og kanskje enda lengre enn det. Det som ligger i myndighetenes tillatelse og selskapets detaljerte planer er foreløpig 10 til 15 år, og de aller fleste gruveprosjekter har generelt horisonter på 5 til 15 år. Men så er det ikke uvanlig å forlenge driften med 5 til 10 år etter hvert som man jobber seg videre innover, forklarer Rushfeldt.
Stort vekstpotensial
De kobberressursene som foreløpig er planlagt for produksjon, er bare en mindre del av de reservene som man antar totalt finnes innover i fjellet. Blue Moon skriver på sine nettsider at geologiske data antyder et mulig letemål på titalls millioner tonn malm, mens det foreløpig er planlagt for utvinning av 25 millioner tonn malm. I tillegg til Nussir-feltet sitter Blue Moon også på rettighetene til Ulveryggen-forekomsten. Her ligger det latente verdier fra
gruvedrift på 70-tallet. Men der vil de nok bli liggende en stund.– Slik det er nå har vi ingen planer for det feltet. Vi har mer enn nok med Nussir, som er vår sentrale forekomst, sier Rushfeldt.

Betydelig og langsiktig kontrakt
Frode Nilsen forteller at de så langt ikke har støtt på vesentlige utfordringer i boring, men det har noen steder vært litt dårligere fjell enn forventet.
– Og noen steder har det også vært uventet vanninntrenging, som vi løser ved å sprøyte inn betong under høyt trykk, forklarer han.
Nilsen forteller videre at i tillegg til selve tunneldrivingen har LNS også opsjon på gruvedriften.
– Men det skal det forhandles om.
Til NRK uttalte LNS’ kommunikasjonsdirektør, Eda Lyngra, tidligere i år at Nussir-kontrakten er en betydelig og langsiktig avtale for selskapet. Hun beskriver videre at dette prosjektet er en av de satsingene som selskapet ser på som en del av grunnmuren i driften sin.
For tiden har selskapet ifølge Frode Nilsen 50 til 60 personer som arbeider på Nussir-prosjektet, noe som er et vanlig antall for den fasen prosjektet er i nå.
Kobber avgjørende for elektrifiseringen
Tunneldrivingen til LNS førte frem til en beslutning om å sette i gang gruvedrift. Det er en avgjørelse som går rett inn i det grønne skiftet. Ifølge Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) sin rapport «Mineraler for det grønne skiftet», er kobber et helt avgjørende metall i elektrifiseringen av verden. «Alt som skal elektrifiseres trenger kobber, og kobber er et helt uunnværlig metall i det grønne skiftet», sier de i rapporten.
De skriver videre at behovet for kobber har økt eksponentielt gjennom historien, og at 75 % av det kobberet som utvinnes benyttes for transport av strøm i en eller annen sammenheng. Samtidig vil også kobberet ifølge NGU være en viktig del i velstandsøkningen: «Det er et stort behov for å finne og utvikle nye kobberforekomster for å sikre velstandsutviklingen og overgangen til et grønnere samfunn», fremhever de i rapporten, og de trekker frem Norge som en historisk viktig kobberprodusent, og Nussir og Ulveryggen som betydningsfulle forekomster i så måte.
Dette perspektivet deles fullt ut av Øystein Rushfeldt, som fremhever at vi ikke kan foreta omleggingen til elektrisk kraft uten betydelige mengder kobber.
– De klimaambisjonene vi har satt oss innebærer at vi raskt trenger betydelige mengder med kobber. Men det tar 20 år å starte opp en gruve i verden i dag, forklarer Rushfeldt.
Og han forteller at de allerede har holdt på i 20 år med undersøkelser. Det har ført til økt kunnskap om hva som ligger gjemt under bakken i Nussir. Denne informasjonen har også tiltrukket seg kapital, som de nå blant annet bruker til boring av undersøkelsestunnelen. Totalt vil kostnaden for denne tunnelen ifølge Rushfeldt ligge i 100-millioners klassen, og samlet til nå er det investert ca. en halv milliard i prosjektet siden starten.
På spørsmål om hvorfor det ikke holder med å gjøre undersøkelser på overflaten, svarer han at man gjør mer detaljerte undersøkelser i en tunnel nært malmen enn oppe på bakken.
Også andre metaller
Kobber er den absolutt største metallforekomsten i Nussir, men også andre metaller anses for å være drivverdige, og da først og fremst gull og sølv. I den nevnte børsmeldingen antydes det 0,12 gram gull og 12,3 gram sølv per tonn malm.
Rushfeldt forteller at da sølvprisene var på topp tidligere i år, kunne de ha drevet hele virksomheten kun basert på sølvinnholdet i forekomsten.
I tillegg til disse metallene finnes det også forekomster av platina og palladium. Platina er ifølge Nilsen et vanlig biprodukt i denne typen prosjekter.
Anerkjenner negative miljøkonsekvenser
Det har vært et betydelig engasjement fra både miljøorganisasjoner og reindriftsnæringen mot gruvedriften i Nussir. Under tittelen «Fakta om Nussirs kobbergruve ved Repparfjorden» skriver Naturvernforbundet på sine nettsider blant annet følgende: «Utslippet vil påvirke fjordens gode bestander av torsk, sei, sild, hyse, kveite og flyndre. Dette er høstbare bestander av stor betydning for den lokale flåten og for husholds- og fritidsfiske.»
I en rapport skrevet for sametinget av konsulentselskapet ProTect konkluderer man blant annet med at innskrenkede beiteområder som følge av gruve- og anleggsdriften kan få negative konsekvenser for reinens overlevelsesmuligheter. «Konsekvensene for dyrevelferden er særdeles negativ. Den sårbare del av reinflokken på denne tiden, som er fjorårskalver og eldre bukker vil dø av matmangel», skriver de i rapporten.
I et spørsmål- og svar-dokument (S&S-dokument) presenterte Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 svar på den kritikken som har kommet. I dokumentet anerkjennes det at det kan være negative konsekvenser både for miljøet og reindriften, men man mener likevel at disse er håndterbare. Blant annet skriver departementet at det er «lite sannsynlig at deponeringen vil medføre vesentlige skader på det marine naturmangfoldet og fiskebestander i fjorden utenfor deponiområdet».
Når det gjelder reindriften, medgir de at det ikke er mulig å fastslå eksakt hvordan reinen vil kunne påvirkes, men «departementet har basert seg på faglige innspill som viser at reinen normalt vil unnvike fremmedobjekter, støy og annen menneskelig aktivitet», fremholder de i rapporten.
På den andre siden fremholder rapporten at det også vil kunne være positive effekter for reindriften. Blant annet ved at inngjerding av gamle og nye dagbrudd vil redusere skader på både mennesker og rein.
Brukergruppe for miljøovervåkning
Rushfeldt forteller at alle gruver har slike diskusjoner gående, og at det er noe som generelt følger av gruvedrift. Han utdyper at det er meget strenge vilkår for blant annet sjødeponering.
– Vi vil få to overskuddsmineraler av gruvedriften, stein fra tunneldrivingen og en fin fraksjon av sand fra prosessen. Den siste skal deponeres i Repparfjorden, men dersom konsekvensene avviker fra de som er satt i vilkårene, vil man måtte kunne stoppe driften, forklarer han.
Det er også ifølge Rushfeldt på gang en brukergruppe bestående av blant annet miljøorganisasjoner og representanter for lokalbefolkningen. Denne gruppen skal sørge for transparens og overvåke prosjektet.
Når det gjelder reindriftsnæringen, forteller Rushfeldt at de har hatt sin egen brukergruppe, og at det har vært arbeidet en god del med reindriften over tid. Men de har nå foreløpig satt seg på sidelinjen.
Leteboring i Sulitjelma
Blue Moon Minerals er også engasjert i Nye Sulitjelma Gruver (NSG) for å undersøke drivverdigheten av den gamle gruven der.
– Sulitjelma er i en mye tidligere fase, og den jobben vi har gående der er ikke så stor som i Nussir. I Sulitjelma vil det være snakk om kobber og sink. Det som skal skje fremover der i noen år er leteboring, forteller Rushfeldt.
FAKTA: Blue Moon i Norge
• Blue Moon Metals (BMM) jobber primært med mineralprosjekter i Nussir i Finnmark og NSG i Sulitjelma, hvor Nussir er det absolutt største, og som man antar vil bli en av landets største kobbergruver.
• Begge prosjektene er såkalte «brownfield»-prosjekter, som betyr at de utnytter eksisterende infrastruktur som veier og strømforsyning. Arbeidet er strategisk viktig for det grønne skiftet fordi kobber er uunnværlig for elektrifiseringen av samfunnet.
• Blue Moon eier 100 % av forekomstene og har inngått et tett samarbeid med den norske entreprenøren LNS (Leonhard Nilsen & Sønner) om den tekniske gjennomføringen. LNS har også en større eierposisjon i BMM.
FAKTA: Leonard Nilsen & Sønner (LNS)
• Selskapet har spesialisert seg på komplekse infrastrukturprosjekter som tunneler, gruvedrift og masseflytting, og er i dag blant annet engasjert i den nye lufthavnen i Bodø. De var også entreprenør på den nye flyplassen i Mo i Rana.
• På Svalbard har selskapet bygget det globale frøhvelvet, og har rundt 120 personer fast ansatt der på andre, løpende prosjekter.
• I Narvik har LNS ansvaret for å transportere malm, laste båter samt rengjøre transportsystemer og annet vedlikehold for LKAB.
• Totalt har selskapet rundt 900 ansatte.
Oppdag mer fra Nordnorsk Rapport
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.

