Sjømat er ikke en del av vår matberedskap

– Målet er jo at sjømat skal få spille en større rolle i norsk beredskap, sier prosjektleder i Nofima, Magnar Pedersen

«Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig» fra regjeringen er et dokument på 58.000 ord – og der er sjømat nevnt én gang – i en parentes.

Av Edd Meby

Magnar Pedersen, prosjektleder, og Bård Thomas Østvang, divisjonsdirektør i Nofima skrev nylig i en kronikk i Nordlys, og spurte retorisk: «Er det fornuftig at sjømaten får marginal oppmerksomhet som kilde til landets matberedskap?»
– Jeg vet ikke hvorfor sjømat har hatt en så liten rolle i beredskapstenkingen. Kanskje kan det ha noe å si at så mye av sjømaten går til eksport? Selve diskusjonen om beredskap har jo heller ikke vært så aktuell før de 4-5 siste årene, sier Pedersen til Nordnorsk Rapport.

Forskningsprosjekt
Nofima leder nå et forskningsprosjekt der man sammen med Forsvarets forskningsinstitutt, Transportøkonomisk institutt og Havforskningsinstituttet skal kartlegge sjømatens rolle i den norske beredskapen. Prosjektet skal være ferdig i mars 2027.
– Målet er jo at sjømat skal få spille en større rolle i norsk beredskap. Da vil nok enkelte bedrifter få konkrete oppgaver i beredskapsplanene, spesielt de som kan foredle sjømat, som er en flaskehals i dag, sier Pedersen.
– Hva vil det bety for Nord-Norge?
– Hva det vil si for sjømatnæringen å bli involvert i beredskapen blir bare synsing, men det vil nok være bra for den generelle statusen til sjømat. Ut over det vil det neppe bety noe i hverdagen for sjømatnæringen i Nord-Norge.

Til utlandet
Norge er en av verdens største sjømatprodusenter og verdens største sjømateksportør. I 2025 eksporterte vi 2,8 millioner tonn sjømat. Selv spiste vi bare mellom tre og fem prosent av alt vi produserte.
I følge Menon Economics sin 2023-rapport «Sjømatens betydning for matberedskap i Norge» kan norsk sjømatproduksjon dekke opptil 70 prosent av befolkningens energibehov. Med annen matproduksjon lagt til, gir dette en teoretisk matdekningsgrad på rundt 110 prosent. Likevel er sjømatnæringen nesten fraværende i landets beredskapsplaner.
– I en krisesituasjon kan vi omdirigere større volumer til det norske markedet. Det gir et viktig handlingsrom, har Martine Werring-Westly, direktør for industri i Sjømat Norge uttalt i et intervju.

Landbruk
Den politiske debatten om matvareberedskap i Norge dreier seg i stor grad om landbrukssektoren, men det produseres samtidig mye sjømat. Hvilken rolle kan fisken som høstes fra havet og som produseres i de mange oppdrettsmerdene langs kysten spille for matvareforsyningen i en krise?
– Menon-rapporten var god analyse, men inneholdt ingen overraskelser. Etter min mening er det ingen tvil om at hvis vi tar sjømat inn i beredskapen, så blir vi tryggere i en krise. Når noe skjer, så har vi mer å gå på – ikke bare landbruksprodukter. Da bør vi løpet av kort tid kunne ta sjømat i bruk i beredskapen. Den samlede norske bilparken veier 4,4 millioner tonn, mens samlet norsk eksport av sjømat er 2,8 millioner tonn. Det sier litt om hvor mye sjømat vi produserer, sier Magnar Pedersen.

Samarbeid
Forskningsprosjektet mellom Nofima, Forsvarets forskningsinstitutt, Havforskningsinstituttet og Transportøkonomisk institutt skal være avsluttet i 2027. Det skal levere dokumentasjon av sjømatens rolle og betydning i matsystemene og for matsikkerhet. Delmål for prosjektet:
• Dokumentere matsystemene generelt og sjømatsektorens rolle spesielt.
• Gjennomføre sårbarhetsanalyser for sjømatsystemene.
• Kartlegge sjømatnæringens transport- og logistikksystemer, organisering og sårbarhet ved forstyrrelser.
• Analysere robusthet ved krisescenarioer.
• Gi anbefalinger for å inkludere sjømat i Norges matvareberedskap.

Anbefalinger
Dagens analyser av selvforsyning av mat spriker og er preget av store kunnskapshull. Krig og pandemi har vist en rekke sårbarheter i de globale forsyningskjedene. Dette er også fremhevet i Totalberedskapsmeldingen, som har et klart mål å øke den nasjonale selvforsyningsgraden innen mat- og fôrproduksjon.

– Forventningen til vårt arbeid er at vi skal gjøre en god beskrivelse av sjømatens potensial, og så skal vi komme med scenarier og anbefalinger. Deretter er det politikerne som bestemmer. Vi bør se bredt på beredskap, for eksempel mot Sverige og Finland, som kan komme til å trenge vår sjømat i en krise, sier Pedersen.