Leder nr. 1 – 2026: Norsk Beredskap – hvor er helheten?

Når vi snakker om norsk beredskap, er det lett å tenke på kornlagre og Forsvaret, eller at en som innbygger bør ha liggende mat og vann i minimum en uke for å kunne klare seg i en krise. Beredskap er imidlertid langt mer enn kornlagre, forsvar og det vi gjør på personlig plan for å være forberedt.

Beredskap dreier seg om hvordan vi selv og samfunnet innretter oss og forbereder oss på krise. Det er på et overordnet plan politikere og byråkrater som må legge føringer. Slike føringer må være helhetlige. Det er de dessverre ikke.

Vi blir skremt når vi leser at forsvarsanlegg ikke får den strømmen de trenger. Vi blir også skremt når sjømat ikke er med i matsikkerhetsvurderinger. I en artikkel i denne utgaven av Nordnorsk Rapport kommer det frem at «Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig» fra regjeringen – et dokument på 58.000 ord, stort sett hopper bukk over sjømat i beredskapssammenheng. Sjømat er kun nevnt én gang i dokumentet, og det kun i en parentes.

I en annen artikkel også i denne utgaven av Nordnorsk Rapport, påpekes det at den havgående fiskeriflåten går utenlands for fylling av bunkers. Særnorske avgifter gjør dette til en god forretning der de sparer stort på å dra utaskjærs for bunkers selv om det betyr større CO₂ -utslipp som nettopp blir det motsatte av det avgiftene skal bidra til å redusere. Imidlertid er dette forhold som også svekker norsk beredskap. Det må til enhver tid finnes nok bunkers på lager i Norge slik at fiskeflåten og andre fartøy skal kunne operere selv i krisetider. Tilsynelatende lavere forbruk enn faktisk forbruk vil bidra til feilbeslutninger og lavt lagerhold.

I Norge var det frem til 2010 et krav om at alle boliger skulle ha pipe. Dette kravet har vært der i over hundre år. Det skulle blant annet sikre varme og muligheter for matlaging dersom strømmen blir borte. Nå snakkes det høyt i EUs korridorer om at vedovner skal bli forbudt og installere. Det MÅ ALDRI skje. Hva gjør en for å holde varmen i minus 20 dersom strøm forsvinner over lengre perioder over store områder?

Dagens verdens politiske situasjon burde sørget for at fokuset på sjømat som beredskapsressurs skulle vært større enn noen gang. Vi er dessverre ikke der.

Her er viktige punkter om hvordan fisk kan holde Norge gående hvis krisen treffer.

Norge produserer og eksporterer i dag vel 40 millioner måltider sjømat hver eneste dag. I dag spiser hver nordmann bare en brøkdel av det vi produserer.

• Selvforsyningsgrad: Tradisjonelt sier man at Norge har en selvforsyningsgrad på rundt 40–50 %. Regner vi med sjømat som i dag sendes ut av landet blir tallet langt over 100 %.
• Proteinsikkerhet: Sjømat kan i en krisesituasjon dekke hele befolkningens behov for proteiner og viktige fettsyrer (Omega-3) mange ganger behovet.

I tillegg bidrar næringen med mer enn bare mat. Fiskeflåten er til stede langs hele kysten og kan fungere som transportstøtte for sivil og militær beredskap. Med tusenvis av fartøy på havet er fiskere en viktig del av overvåkingen av norske farvann og undersjøisk infrastruktur (kabler og rørledninger). Fartøy og fiskere er en del av våre øyne og ører i overvåkning.

Sårbart

Selv om vi har mye fisk, er systemet rundt sårbart. Dette her bekymringene for beredskapen:

• Fôr-avhengighet: Spesielt for laksen er vi avhengige av å importere ingredienser til fôret (soya fra Brasil, oljer fra utlandet). Hvis forsyningslinjene brytes, vil oppdrettsfisken etter hvert gå tom for mat.
• Energi og Logistikk: Moderne fiskeri og havbruk krever drivstoff og strøm. Melkøya-eksempelet viser hvor energikrevende logistikken er. Det samme gjelder for flåten som skal fange fisken.
• Bearbeiding: Mye av fisken sendes i dag ubearbeidet ut (hel fisk). Ved en krise må vi ha kapasitet til å filetere og pakke maten lokalt for kunne distribuere den i Norge. Og videre gode alternativer som gjør at fisken kan lagres.

Sjømatnæringen selv etterlyser tydeligere planer fra myndighetene for hvordan fisken skal fordeles innad i Norge dersom grensene stenges. Dette må settes inn i en helhetlig beredskapssammenheng , og den MÅ IKKE undervurderes. Norsk sjømat er vår viktigste forsikring mot sult. I dag er det landbruket det er sterkest beredskapsmessig fokus på.

Ja takk, vi må ha begge deler…

 

Sjømat vs. Landbruk i krise

Faktor	Landbruk	Sjømat
Volum	Begrenset av areal	Enormt (eksportoverskudd)
Lagring	Korn kan lagres tørt i årevis	Må fryses eller foredles (krever energi), eventuelt tørkes
Avhengighet	Gjødsel og såkorn (import)	Fôr-ingredienser (import)