Nyutviklet merdrenser skal erobre markedet

Salgsleder i Sandnessjøen-selskapet Watbots, Kim Andre Eide, holder rundt hjertebarnet sitt, den nyutviklede renseroboten som de håper skal bli å finne i flest mulig oppdrettsmerder langs kysten. Foto: Watbots

Sandnessjøen-firmaet Watbots har utviklet en robot som med hjelp av kunstig intelligens renser og overvåker nøtene i merdene helt automatisert. Etter en utviklingsperiode på fem år, blir roboten lansert i markedet i løpet av 2026, og allerede nå ligger det inne flere hundre forhåndsordrer.

Tekst: Alexander Berg jr.

Med hjelp av helt nyutviklet renseteknologi for merder, sikter Sandnessjøen-selskapet Watbots mot stjernene, som de sier selv.

– Vi sikter høyt og skal skape noe helt nytt, og derfor har vi også utsatt lansering tidligere for å verifisere at det vi produserer holder mål. Men nå er vi sikre på at det vi jobber med kan lanseres, sier salgsleder hos Watbots, Kim Andre Eide.

Planen er derfor å sette i produksjon 10 roboter i mai 2026, for så å øke til 30 senere på året. Dette er roboter som skal lanseres i det norske markedet, og målet deres ifølge Eide er å få roboten inn i flest mulig merder.

Unik teknologi
Ideen om renseroboten ble født i 2019, men ikke før i 2021 startet man opp med utvikling av roboten, som operer helt på egen hånd basert på en nyutviklet teknologi med magnetisme som driver roboten frem langs noten og renser den.
Roboten består at av to enheter, en på hver side av noten, og den jobber autonomt og kontinuerlig frem og tilbake. Dette i motsetning til tradisjonell rensing med ROV, som har renseintervaller på tre uker og som må styres manuelt av en operatør.

– I denne treukersperioden har man ikke full kontroll på hva som skjer på noten, og det skaper blant annet en risiko for at alger kan løsne fra noten og ta seg inn fiskens gjeller, forklarer Eide, og legger til:
– Det unike ved vår teknologi er at vi ikke trenger en propelldrevet farkost til rensing og inspeksjon, samt at magnetfunksjonen gir roboten en stabil fremdrift uten behov for kabeltilknytning.

Roboten baserer seg også på kunstig intelligens (KI), som blant annet benyttes til å gjenkjenne hull i noten, noe som tidligere ble gjort av en operatør i ROV-ens kontrollrom.
– Det er krevende for en person å sitte i flere timer og se etter hull i noten. KI har ikke denne svakheten, og vil bare bli dyktigere og dyktigere til å kjenne igjen hull dess lenger den holder på, forteller Eide.

Nærmer seg slutten av testperioden
Frem til markedslanseringen i september, skal det jobbes intenst med testing. To nye roboter skal bygges, og fra nyttår vil de ha tre roboter i testing. En av dem vil befinne seg på Vestlandet, fordi det av familiære årsaker er mest hensiktsmessig for Eide. Men fortsatt har de kontor og lager i Sandnessjøen.

– Roboten på Vestlandet har vært under testing siden mai, den har fungert utmerket, og vi har ikke hatt noe nedetid.

I testingen av roboten har Watbots ifølge Eide fått uvurderlig hjelp av et annet Sandnessjøen-selskap. LetSea jobber med forskning og utvikling av akvakultur og har hjulpet Watbots med underlagsmateriale, tilgang til ansatte som jobber på merdene og lån av båter.

På Helgeland befinner også de første kundene seg som har signalisert at de ønsker å kjøpe Watbots-roboten, og totalt er det forhåndsordrer på 640 roboter fra interesserte bedrifter.
– Og vi kjører i gang når vi får verifisert at det fungerer med flere roboter.

Vært en ledestjerne
– Jeg vet at Watbots ambisjoner er store. Det er en kompetent bedrift, og det er viktig at vi har en slik virksomhet på Helgeland.

Dette uttaler klyngeleder Frida Eriksdatter Tradin i Havbruksnettverk Nordland, som eies av Sentrum Næringshage i Sandnessjøen.
Hennes kollega i næringshagen, prosjektleder Christian Wiik Kynsveen, mener at Watbots har vært en ledestjerne for teknologiutvikling på kysten gjennom flere år, og et selskap som har vist at det er mulig å tiltrekke seg kompetanse og utvikle avansert teknologi i regionen.

Viktig kompetanseutvikling i regionen
Kompetanse er en kjerneverdi i det havbruksmiljøet som finnes langs Helgelandskysten, og som Watbots er en del av. Kompetanseutvikling står sentralt i arbeidet til næringshagen i Sandnessjøen. Kynsveen forteller at det skjer mye utvikling på Helgeland, blant annet ved at leverandører til oppdrettsnæringen, som Watbots, tilpasser seg de endringene som foregår i havbruksnæringen.

– Kompetanseutviklingen viser seg i alle miljøer på Helgeland med aktører som er fremst i landet på teknologiutvikling og løsninger for morgendagens havbruk. Enten det er havbruk til havs eller lengre inn mot land.

Jobber med konkurransedyktighet
I dette miljøet som Kynsveen beskriver har det vokst frem mange virksomheter som leverer ulike tjenester og produkter til oppdrettsnæringen. Han trekker blant annet frem Aspecto i Leirfjord, og Havida og AkvaPartner i Brønnøysund, og Momek og Hanseth Energi på Mo i Rana som eksempler på selskaper som er langt fremme når det gjelder teknologiutvikling.

Tradin forteller at de i dette miljøet også jobber med å gjøre virksomhetene mest mulig konkurransedyktige.

– Blant annet fokuserer vi på å gjøre de små, lokale bedriftene mer konkurransedyktige til å levere til de store oppdrettsselskapene, utdyper hun og legger til at samspillet mellom havbruksnæringen og de små bedriftene er viktig.
– Vi kartlegger hvilke kompetansebehov virksomhetene har. Det handler om kompetanseutvikling for hverandre, og på tvers av bedriftene, forklarer Tradin.

Tilrettelegger for bedriftsetableringer
Watbots er del av et miljø som ifølge næringssjef i Alstahaug kommune, Stig-Gøran Olsen, har lange tradisjoner i forbindelse med sjørelaterte virksomheter.

– Vi er en kystkommune og et naturlig knutepunkt med hensyn til det som skjer på havet. Og Watbots er en spennende virksomhet med hensyn til innovasjon og nytenkning, sier han og forteller at kunnskapsdeling er et viktig element i det som skjer på Helgelandskysten.

– Det er et spennende miljø her i Sandnessjøen, kompetansen mellom næringene glir over i hverandre. Som kommune handler vår rolle om tilrettelegging, skaffe lokasjoner og stimulere til klyngedannelse, utdyper han.