Oppdrett vinner: En fisk for fremtiden?

De hårete ambisjonene presentert i «Et hav av muligheter» legger til rette for en femdobling av dagens havbruksproduksjon innen 2050. Foto: Norges Sjømatråd / Johan Wildhagen

Nasjonen ble bygd på fisk fra havet. Skal fremtiden bygges på fisk på land?

Av Edd Meby

Olje, laks og hvitfisk. Det er tre av de største eksportartiklene Norge har, men mye tyder på at det er oppdrettslaksen og oppdrettstorsken som ligger best an til å vinne kampen om fremtiden.

Utvikling
Da de første pionerene startet med oppdrett av laks på 1970-tallet så de neppe for seg den eventyrlige suksessen denne delen av havbruksnæringen skulle få for mange små kystsamfunn. På 1980-tallet skjøt eksporten for alvor fart og skapte både utvikling, arbeidsplasser og lokale millionærer. Noen år tidligere hadde vi oppdaget olje i Nordsjøen – og sammen vokste disse to næringene i betydning for nasjonen.

Historien
Frem til da hadde de tradisjonelle fiskeriene vært Norges viktigste eksportartikkel. Fisken fra Nord-Norge bygde Bergen, liker vi i nord å påpeke. I dag er historien snudd på hodet. Oljen har ikke skapt den norske velferdsstaten, men den har gitt oss inntektene til å videreforedle og utvide den. Og oppdrettslaksen har for lengst erstattet villfisken som den viktigste eksportartikkelen. I dag er laks verdt ti ganger mer i eksportverdi enn torsk. I 2024 var tallene henholdsvis 120 milliarder og 12 milliarder.

Muligheter
Dette går hånd i hanske med Norges sjømatstrategi, som går ut på å være en av de viktigste leverandørene av sjømat som resten av verden både liker og trenger. De hårete ambisjonene presentert i «Et hav av muligheter» legger til rette for en femdobling av dagens havbruksproduksjon innen 2050. Hittil i år (pr. november 2025) har Norge eksportert sjømat for 165,4 milliarder kroner. Det er en økning på 5,2 milliarder kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. I hele rekordåret 2024 eksporterte Norge sjømat for 175,2 milliarder kroner.

Rekord
Dersom eksportverdien i desember blir på samme nivå som i fjor, vil totaleksporten av sjømat i 2025 passere 180 milliarder kroner – og dermed sette nok en rekord. Selv med to måneder med nedgang i eksportverdien sammenlignet med 2024, er det lite pessimisme å spore. Laks er fremdeles spydspissen i norsk sjømatnæring, og vokser sterkt i Asia-markedet. Tollmuren til USA ser ikke ut til å være avgjørende for norsk eksport, som ser ut til å kompensere med nye voksende markeder. Og det er ikke likegyldig hvem som liker fisk. Norges eksport til Kina har økt med over 100 prosent i 2025, og Kina har en befolkning på 1,4 milliarder mennesker. Det er viktigere at kineserne liker laks, enn at nordmenn gjør det.

Hva med torsken?
Så er spørsmålet; hva er torskens rolle i fremtiden? Torskekvotene er redusert kraftig de siste årene, og årets forhandlinger med Russland står i stampe. Prognosene kan tyde på at det fremdeles vil være lave kvoter helt frem til 2030. Skyhøye priser er riktignok bra for fiskerne, men for mottakene og landindustrien er situasjonen svært krevende. Norsk torsk er kvalitetsfisk og har høy status ute i verden, men hvor høye priser tåler forbrukerne i Europa før de finner andre hvitfiskalternativer? I november gikk norsk fryst torsk for første gang over 100 kroner pr. kilo.

Oppdrettstorsk
Noe av det mest interessante med eksporttallene fra Norges sjømatråd er å følge utviklingen for oppdrettstorsk. Oppdrettstorsken utgjorde i november 2025 hele 51 prosent av eksportverdien av fersk torsk. For fersk oppdrettstorsk økte eksportvolumet 60 prosent, til 1.686 tonn, mens eksportverdien økte 83 prosent, til 125 millioner kroner. Oppdrettstorsk og villfanget torsk har helt motsatt kurve. I 2024 falt volumet fersk villfanget torsk med 29 prosent og verdien med ca. 1,8 milliarder kroner. Oppdrettstorsk hadde vekst i volum på 37 prosent og verdien var vel 700 millioner kroner. Men oppdrettstorsk er ikke lenger et nisjeprodukt. Er villfanget torsk på vei til å bli det?

Innovasjon
Markedene dikterer utviklingen. Kundene som liker norsk fisk, ønsker den tilgjengelig hele året – ikke bare når det er sesongfiske i Norge. Denne stabile leveransen som markedene krever, tilsier at oppdrett vil vinne fremtiden – ikke minst på bakgrunn av de hårete målene Norge har som sjømatnasjon. Skal bransjen tilpasse seg disse markedskravene, ligger svaret i innovasjon. Mens de tradisjonelle fiskeriene alltid vil være preget av bestandsutvikling og uforutsigbarhet, jobber oppdrettsnæringen konsekvent for å nulle ut naturens luner. Økt temperatur i havet og endringer i havstrømmene kan komme til å påvirke fiskeriene.

Potensiale
Overgangen til lukkede oppdrett er bare i sin spede begynnelse.

– Det vil bli mer oppdrett på land, i lukkede merder og i havet. Vi forventer flere produsentland, en vekst i lakseproduksjonen og en teknologi som utvikler seg raskt, men samtidig vil etterspørselen etter laks øke, sier Sjømatrådets lakseanalytiker Paul T. Aandahl.

Nofima mener at Norge har et betydelig fortrinn for å lykkes med torskeoppdrett som ny næring, ikke minst på grunn av erfaringene fra lakseoppdrettsnæringen.
– Vi kan bygge videre på lange tradisjoner, løsninger og kompetanse, både innenfor forskning, forvaltning og næringen selv. Torskeoppdrett kan i framtiden bli en viktig og lønnsom næring som gir grunnlag for arbeidsplasser i distrikts- og kyst-Norge, er analysen til Nofima.