Nord-Norge elektrifiserer oppdrettsanleggene

HYBRIDLØSNING: Batteribanker er viktige elementer i de fleste strømløsningene på oppdrettsanleggene. De er der for enten å jevne ut belastningstoppene i nettet eller reserveløsningen dersom landstrømmen skulle koble ut. Foto: Fjord Maritim

Stadig flere oppdrettsanlegg er knyttet til landstrøm. Det har bidratt til reduksjon i CO2-utslipp, bedret arbeidsmiljø for dem som jobber på forplattformene og reduserte energikostnader.

Tekst: Alexander Berg jr.

Elektrifisering av oppdrettsnæringen skjer langs hele kysten. Helt siden 2014 har Enova hatt støtteordninger gående som bidrag til finansiering av landstrøm til oppdrettsanlegg. Dette har resultert i at nærmere 200 anlegg er elektrifisert, enten med kun strømtilknytning fra land eller en hybridløsning med en batteribank på fôrflåtene. 79 av disse anleggene ligger i Nord-Norge, og tre av dem finnes hos Ballangen Sjøfarm.

– Det var både miljømessige og kostnadsmessige årsaker til at vi gikk over til landstrøm kombinert med en batteribank. Vi sparer rundt 200.000 til 250.000 liter diesel årlig ved full produksjon på de tre anleggene. Og så langt er erfaringene gode. Det har blitt stille på flåtene og arbeidsmiljøet for dem som jobber der ute har blitt bedre, sier daglig leder, Erik Sommerli.

 

Totalt har Ballangen Sjøfarm fem lokaliteter, og på de to siste har de en batteriløsning som lades av et aggregat, men de gjør vurderinger om også disse to skal knyttes til landstrøm. Lange kabelstrekk gjør imidlertid at de må vurdere kostnadene.

Sommerli forteller at investeringskostnadene varierer sterkt mellom de tre anleggene med landstrøm, og det er fordi det er ulik avstand til nettilknytningen på land.

– Det lengste strekket er på rundt to kilometer.

Ballangen Sjøfarm har fått støtte fra Enova til investeringene, som også omfatter bygging av batteribanker på forflåtene. Batteriene er først og fremst der for å ta toppbelastningene under foringen og hotelldrift av flåtene når det ikke fores. Men også for å redusere belastningene i strømnettet.

Hybride løsninger viktig
Det er selskapet Fjord Maritime i Bergen som har levert batteriløsningen ”Fjord Hybrid” til Ballangen Sjøfarm. Totalt har selskapet globalt levert rundt 230 energistyringssystemer til oppdrettsanlegg. 40 av disse er nå koblet i kombinasjon med landstrøm, hvorav 23 av disse ligger i Nord-Norge.

Salgsleder Torstein Nygård forteller at det er to utfordringer ved landstrøm, og som gjør at en batteripakke vil være et viktig element i energiløsningen. Det ene er begrenset kapasitet i strømnettet som gjør at forbrukstoppene som oppstår under foring blir utfordrende for nettet å håndtere. Det andre er at strømleveransen ikke alltid er like stabil med hensyn på spenning og frekvens, og ofte fører det til at strømforsyningen på foringsflåten faller ut.
– Vi har konstruert et energisystem som balanserer ut og stabiliserer strømforsyningen, og som også kobler inn for å ta belastningstoppene, forklarer Nygård.

Systemet er også dimensjonert for umiddelbart å ta over belastningen dersom et utfall av landstrøm oppstår. Dette forhindrer produksjonsstans og at man unngår eksempelvis tap av foring.

Men selv med en batteriløsning på plass, vil det ikke alltid være tilstrekkelig for å håndtere avbrudd. Og fordi foringsplattformene ifølge Nygård er et høyteknologisk senter med komponenter som er sårbare mot strømbrudd, er det avgjørende at alternativ strøm blir koblet inn så raskt som mulig.

– I de tilfellene hvor både landstrømmen faller ut og batteribanken nærmer seg utladet, har kundene generatorer som backup. Energistyringssystemet vil da automatisk starte opp generatorene for å produsere nødvendig energi, beskriver Nygård.

Han legger til at det blir mer og mer kunnskap og interesse i markedet for den typen løsninger de leverer med landstrøm, batteripakke og aggregat.

– Og alle løsninger som jevner ut toppene i strømnettet og sikrer at produksjonen kan opprettholdes, er bra.

Reduserte utslipp, kostnadsgevinster og bedret arbeidsmiljø
Støtteordningene som Enova har hatt gående siden 2014 har redusert klimautslippene på landsbasis med 64.657.767 kilo CO2-ekvivalenter (CO2e). 31.420.314 kilo av dette har kommet i Nord-Norge, som betyr at landsdelen har stått for nesten halvparten av reduksjonen i CO2e på landsbasis når det gjelder rene landstrømtilknytninger eller hybridløsninger.

Tilkobling til landstrøm er ifølge Enova også en kostnadsbesparende løsning. «Strøm produsert med diesel vil koste 3-4 kroner per kWh faktisk tilgjengelig strøm, og kostnadsbesparelsene for energikjøp er dermed betydelige når man går fra dieselgenerert strøm til landstrøm», skriver de på sine nettsider. For tiden er gjennomsnittlig kWh-pris på 35 øre i Nord-Norge, mens prisen på nettleien ligger rundt 70 øre/kWh (Kilde: Nordpool/Noranett, forbruk 20.000 kWh)

Fjerningen av dieselaggregater som følge av tilknytningen til landstrøm og batterier, har ifølge seniorrådgiver hos Enova, Marit Sandbakk, også forbedret arbeidsmiljøet for dem som jobber ute på forplattformene.

– De som jobber der ute slipper nå å bli utsatt for utslipp fra aggregatene, og ikke minst støy. I tillegg har vi fått bedre energieffektivitet fordi virkningsgraden på aggregatene var dårlig. Så totalt sett kan ikke vi se at det er noen nedsider ved bruk av landstrøm og hybridløsninger, sier hun.

Sandbakk forteller videre at det som har vært en begrensende faktor for fremføring av landstrøm for flere prosjekter, er dårlig nettkapasitet frem til noen lokaliteter lengst ute på kysten. Dette var også en medvirkende årsak til at tilbudet til slutt ble avviklet. Det er andre løsninger som må til enn direkte landstrøm.

– I tillegg til manglende nettkapasitet var det utfordringer med å få avtaler med grunneiere om fremføring av kabel.

Enova har nå i noen runder støttet en del prosjekter med lokal fornybar energiproduksjon ved forflåtene. Der det er vanskelig å få tilgang til kraft fra land, kan egen energiproduksjon være en del av løsningen.

Høye kostnader en begrensende faktor
For knappe ti år siden gjorde Hammerfest-firmaet Gagama Elektro fire installasjoner for oppdrettsselskapet Cermaq, og da hadde de ansvaret for hele prosjekteringen og gjennomføringen. I tiden etter har de stått for tilkoblingen av ytterlige to anlegg, men foreløpig har det stoppet opp med landstrøm.
– Lang vei for nettilknytning gjør at det blir høye kostnader, og med slike avstander som det da er snakk om krever det også mye utstyr, særlig med hensyn på å legge sjøkabel. Det er noe vi ikke ønsker å investere i siden det vil være et begrenset antall anlegg som mangler landstrøm. Men rene tilkoblingsjobber er greit, sier installatør og prosjektleder hos Gagama, Harald Johnsen.
Han forklarer at flere av oppdrettsanleggene, som følge av de høye kostnadene for landtilknytning, har gått for hybridløsninger med en stor batteripakke som lades opp av dieselaggregat når foringen pågår og strømbehovet er stort. Ved hybridløsninger stopper generatorene når strømforbruket er lavt. Da brukes strøm fra batteripakken. Dette sparer miljøet for utslipp.
– Vi har bistått med å koble opp en slik pakke, og de som får det installert ser at det er god økonomi i en hybridløsning, forteller Johnsen.

———————————————————————————————————–

Landstrøm og konsesjonskrav

Ifølge energilovforskriften er alle anlegg med spenning over 1.000 volt konsesjonspliktig. Det betyr at det må søkes NVE om nettilknytning. Slike anlegg skal også konsekvensutredes. Basert på utredningen, gjør NVE alltid en vurdering før de eventuelt gir konsesjon.

Selskaper som benytter landstrømanlegg på mer enn 1.000 V uten gyldig tillatelse, vil komme i konflikt med energilovens § 3-1. Miljøtilsynet vil fra sak til sak og alvorlighetsgrad vurdere passende reaksjon.

I Nord-Norge har NVE, med hjemmel i energiloven, gitt konsesjon til fem landstrømanlegg.

For tiden er det ingen anlegg i landsdelen som har søkt om konsesjon.
Kilder: NVE, seniorrådgiver Inger Anette Sandvand Dahlen