– Det er heller ikke lett å få tak i folk med kompetanse og erfaring. I tillegg må en ha folk som takler kulde og mørketid. Vi fikk etter hvert bygd opp en arbeidstokk som i hovedsak besto av grønlendere. Disse var meget dyktige. De er imidlertid en mangelvare dersom det skal satses på gruvedrift i et større omfang, sier Frode Nilsen. Foto: LNS
Skulle Trump lykkes med å overta Grønland, eller klare å sikre seg en gunstig mineralavtale på øya, vil utfordringene stå i kø. Vi har snakket med Frode Nilsen i Leonhard Nilsen & Sønner AS (LNS) som er en av de med mest og lengst erfaring i oppstart og drift av gruver og tunge virksomheter i arktiske strøk – med lang fartstid også på Grønland.
Av Knut Ørjasæter
LNS-konsernet er et av de selskapene i verden med mest, bredest og lengst erfaring i gruvedrift og utbygging i ugjestmilde, arktiske strøk. Selskapet har vært med på gruvedrift på Svalbard, har bygd ut og drevet gruver på Grønland og flere prosjekt i Antarktis, inkludert bygging av den indiske forskningsstasjonen Bharati og levering av tjenester til forskningsprosjektet Troll i Dronning Mauds land. Ingen andre entreprenørselskap kan vise til samme erfaring og like mange referanseprosjekter utført under krevende forhold, i polare og arktiske strøk. På Grønland bygde LNS opp og drev en rubingruve i nærmere 10 år.
– Ser vi bort fra det politiske, hva blir den største utfordringen til Trump om han skal hente ut mineraler fra Grønland?
– Kort oppsummert er det 3 store utfordringer, sier Frode Nilsen. – For det første er det logistikk. Dernest er det klima og mørketid. Til slutt er det store utfordringer med å skaffe nok kvalifisert personell.
– Mineralforekomstene ligger ikke tilgjengelig i befolkede områder med lite snø og is. Rubingruven vi drev er et illustrerende eksempel. Området var med is og frost året rundt. Nærmeste hus lå over 40 kilometer unna. Det var ingen strøm. Det var ingen kai. Det var ingen bygninger. Det var ingen veier eller infrastruktur. Alt må bygges opp fra bunnen av med alt du trenger.
Senere, når ting er på plass og en skal starte drift, er det en krevende logistikk for å kunne drive. Ryker eksempelvis en vital del i en maskin kan det ta 3 uker før delen er på plass ved gruven. Dette gjelder bare dersom delen/maskinen er tilgjengelig fra lager. Først skal den ut fra lager i Europa, så skal den til Danmark og derfra til Grønland. Det kan være store og tunge deler eller maskiner. Må delen eller maskinen produseres tar det enda mye lengre tid. Det kan stoppe gruvedriften i flere måneder. Oppbygging og drift er derfor svært kostbart.
– Det er heller ikke lett å få tak i folk med kompetanse og erfaring. I tillegg må en ha folk som takler kulde og mørketid. Vi fikk etter hvert bygd opp en arbeidstokk som i hovedsak besto av grønlendere. Disse var meget dyktige. De er imidlertid en mangelvare dersom det skal satses på gruvedrift i et større omfang.
Det bor i overkant av 55.000 mennesker på Grønland hvorav vel 50.000 er grønlendere. Resten er i hovedsak dansker. Flertallet av befolkningen bor i områder uten is og frost året rundt.
Ingen quick fix
Et annet forhold er tidsaspektet. Selv om Trump skulle få til en avtale, så blir det neppe drift av en gruve kontrollert av amerikanerne i hans presidenttid.
– Det er ikke slik at ressursene blir tilgjengelig rett etter oppstart, fortsetter Frode Nilsen.
– Kartlegging, tillatelser, finansiering og planlegging tar lang tid. Fra en beslutning blir tatt, til oppstart, kan det ta 10-15 år før en gruve er i drift og leverer. Det er hvis myndighetene legger til rette for utvikling gjennom rask saksbehandling for gruvedrift. Vanskelige og komplekse geologiske forhold bidrar til den lange plan- og utbyggingstiden. Skal Trump se amerikansk gruvedrift på plass på Grønland vil han i beste fall være 90 år gammel.
En geologisk undersøkelse gjort av EU i 2023 viste at 25 av 34 kritiske mineraler fantes på Grønland. Dette er mineraler det er knapphet på, og/eller de som i dag leverer mineralene er i en monopol- eller oligopol-situasjon.
Tilgangen til mineralene er blitt storpolitikk og en viktig del av geopolitisk sikkerhetspolitikk. Det er ventet at etterspørselen etter mineraler og sjeldne jordarter vil tredobles innen 2040. Ett illustrerende eksempel: Det amerikanske forsvarsdepartementet har investert over 30 millioner dollar i forundersøkelser til en grafittgruve i Alaska. Det er per i dag ingen aktive grafittgruver i USA. Kina kontrollerer 77 prosent av markedet. Gruven i Alaska skal etter planene sikre nasjonal produksjon av råstoffet.
Dette er mineralene og metallene som gjør Grønland interessant for Trump og andre:
• Jernmalm: Grønland har betydelige jernmalmforekomster, spesielt i sørvestregionen.
• Sink: Sink finnes i flere områder, inkludert Maarmorilik-gruven i sørvest.
• Bly: Bly blir ofte funnet nær sinkforekomster.
• Kobber: Kobberforekomster finnes flere steder på Grønland, og har potensial for storskala gruvedrift.
• Nikkel: Nikkelforekomster er funnet i sørvest og øst på Grønland.
• Gull: Gullforekomster finnes en rekke steder.
• Sølv: Sølv er ofte funnet sammen med gull og blyforekomster.
• Platinum: Grønland har flere forekomster av platina, palladium og rhodium.
Andre mineraler:
• Sjeldne jordarter (REE): Grønland har betydelige forekomster av REE, som er kritiske for moderne teknologier.
• Uran: Uranforekomster finnes på forskjellige steder, utnyttelse er kontroversielt.
• Diamanter: Diamantforekomster er blitt oppdaget på Grønland, med potensial for kommersiell gruvedrift.
• Kryolitt: Grønland var historisk en verdensledende kryolittkilde, et mineral som ble brukt i aluminiumsproduksjon.
• Grafitt: Grønland har betydelige grafittforekomster.
• Talk/talkum: Er funnet i flere områder.
• Fluorspar: Fluorsparforekomster er identifisert på Grønland, med potensial for gruvedrift.
Det er per i dag ikke større gruver i drift på Grønland annet enn “The White Mountain Anorthosite Mine” som produserer aluminiumoksyd vest på øya. Et prosjekt som det australske gruveselskapet Energy Transition Minerals har under utvikling har endt med konflikt mellom selskapet og myndigheter. Selskapet har kommet med et erstatningskrav over 20 milliarder norske kroner mot den grønlandske regjeringen (Naalakkersuisut) og den danske regjering. Konflikten dreier seg i hovedsak om at selskapet ikke får tillatelse til å utvinne uran etter at grønlandske selvstyre-myndigheter i 2021 vedtok å forby utvinning av uran på Grønland. Til sammenlikning får Grønland overført i overkant av 4 milliarder danske kroner årlig fra Danmark. Vinner gruveselskapet frem vil det svekke Grønland økonomisk i lang tid fremover.
Måtte gi opp
Rubingruven LNS var involvert i gikk konkurs i 2024 etter nær 10 års drift. Eierne investerte cirka 1,5 milliarder kroner i prosjektet.
– Hva var viktigste årsak til at dere til slutt ga opp virksomheten på Grønland?
– Vi klarte å produsere rubiner og edelstener. Volumene var også tilfredsstillende. Vi undervurderte imidlertid mulighetene med å få rubinene inn i markedet. Vi fikk ikke solgt det vi produserte. Markedet er svært konservativt og vi som en ny leverandør slapp ikke inn i varmen. Kvaliteten varierte også mye. I dag ligger det et betydelig varelager av rubiner vi produserte i et hvelv i Thailand. Verdien er beregnet til flere hundre millioner kroner. Det er strid om eierrettighetene til edelstenen.
I 2023 signerte LNS en intensjonsavtale med Australske Ironbark Zink Ltd. for utbygging, gruvedrift og logistikktjenester tilknyttet sink- og blygruven i Citronen Fjord, som ligger nord på Grønland. Gruvedriften skulle etter planen startet i fjor.
– Hva er status?
– Ironbark Zink Ltd. har overdratt lisensen til Almeera Ventures Ltd. Hvilke planer som dette selskapet har, er vi ikke kjent med. Dette er uansett et prosjekt som vil ta tid før en eventuell realisering.