Tikkende avløps-bombe

Av Edd Meby

 

Det nye EU-direktivet kan bli en kostnadsbombe for norske kommuner. Kommunenes Sentralforbund (KS) jobber nå hardt for å dempe sjokket.

– Dette kan ha store konsekvenser for økonomien til nordnorske kommuner, og KS jobber nå hardt for å påvirke prosessen. For dette kommer til å bli innført, sier regiondirektør i KS Nord-Norge, Bente Larssen.  

 

Larssen kjenner nordnorske kommuner godt, og har lang erfaring som kommunedirektør fra flere kommuner i Finnmark. Hun har vært leder i kommunedirektørutvalget til KS i perioden og utvalgsmedlem i Generalistkommuneutvalget. Larssen ser at nordnorske kystkommuner, som allerede sliter med økonomien og har et stort etterslep på vedlikehold av vann og avløp, vil komme i en svært vanskelig situasjon når de nye EU-kravene skal innfris.

 

Revisjonen av avløpsdirektivet, som ble innført i EU fra 1.januar 2025, innebærer et utvidet virkeområde, det vil si at flere tettsteder og renseanlegg omfattes – og strengere rensekrav. Reglene strammes inn, kravene settes høyere og de vil ramme flere kommuner. Utgangspunktet i VA-sektoren er selvkostprinsippet og et kommunalt finansieringsansvar. Slik direktivet er utformet vil det medføre betydelige investeringsbehov og økte kostnader for kommunene som må dekkes inn gjennom avløpsgebyrene. Norske myndigheter jobber nå med å implementere direktivet i norsk lov.

 

De foreslåtte endringene innebærer behov for betydelige investeringer i infrastruktur for kommunal avløpssektor. Utvidelsen av virkeområdet inkluderer tettbebyggelser helt ned til 1000 pe (personekvivalenter), og opphevelse av unntaksmuligheten for rensekrav utover primærrensing for anlegg mellom 10 000 og 100 000 pe med utslipp til sjø.

Dagens avløpsdirektiv omfatter om lag 170 tettbebyggelser med 340 avløpsanlegg, og dekker anslagsvis 70 % av Norges befolkning. Med den foreslåtte utvidelsen av virkeområdet i forslag til revidert direktiv, kan om lag 230 nye tettbebyggelser med om lag 500 avløpsanlegg bli omfattet av direktivet. 

 

I Norge gjelder selvkostprinsippet innenfor vann og avløp. Det vil si at forbrukernes gebyrer skal betale for investeringene som gjøres. Med de enorme kostnadene som ligger i det nye EU-direktivet, vil det være forbrukerne som i praksis må ta regningen. Før implementering av nytt avløpsdirektiv er det beregnet at et gjennomsnittlig gebyr for norske husholdninger vil om lag dobles i 2040 – fra dagens nivå på 9500 kroner inkl. mva. til mer enn 19000 kroner.

– Vi må også se på selvkostprinsippet. Jeg tror ikke disse investeringene i avløp kan gjennomføres uten at staten hjelper kommunene. Det kan for eksempel være rentekompensasjon eller økt nedbetalingstid på lån, mener Larssen.

 

KS mener imidlertid allerede å kunne se at revidert direktiv vil ramme norske kommuner og innbyggere hardt, og at norsk lovgivning står i fare for å gjøre virkningen hardere enn nødvendig. Norge definerer nemlig tettbebyggelse enda strengere enn EU. I tillegg minner KS om at det mangler kompetanse, kapital og kapasitet til å gjennomføre de investeringene som skal til. Dette er ikke noe kommunene kan løse alene. For å sikre et bedre kunnskapsgrunnlag skal KS i 2025 få produsert en FoU (Forskning og utvikling) kalt «Nytt avløpsdirektiv: Definisjon av tettbebyggelse – Utredning og tolkning i forhold til norsk lov og revidert direktiv». FoU-en skal etter planen være ferdig til sommeren.

 

Bente Larssen legger ikke skjul på viktigheten av FoU-en, som vil være en viktig del av argumentasjonen fra KS inn mot regjeringen.

– Vi tar dette jevnlig opp i våre møter med regjeringen, og vi ønsker å påvirke SSB sin definisjon av tettsted, fordi det er der vi legger listen for krav til rensing. Kravene til en stor kommune bør ikke automatisk gjelde for en liten kommune.

– Små kommuner har ikke mulighet til å gå inn og «sponse» innbyggerne. Mange av disse kommunene sliter fra før, med sårbar økonomi og etterslep på vedlikehold av vann og avløp, sier Larssen.