Må investere 3 milliarder

Av Edd Meby

 

Planen var at Tromsø kommune skulle investere 1,9 milliarder kroner i vann og avløp i perioden 2021-2032. Det nye avløpsdirektivet fra EU snur imidlertid virkeligheten på hodet, og vil påføre norske kystkommuner – ikke bare Tromsø – enorme kostnader de neste årene.

 

Folk i Tromsø kan belage seg på mye graving i gatene de neste årene, når distribusjonsnettet for vann skal opprustes. Hovednettet i byen er 35-50 år gammelt. Ved utgangen av handlingsperioden, altså i 2032, har alderen økt til 45-60 år. Selv om rørsystemet er beskyttet mot korrosjon og blir godt vedlikeholdt, vurderer kommunen hele tiden forventet restlevetid og hvilke vannledninger som må byttes ut. Selv om kommunen er i stand til å levere nok vann med god margin også i fremtiden, er den i årene frem mot 2040 nødt til å tredoble innsatsen for å redusere vanntapet. 

 

 

Likevel er det avløp som er den største utfordringen. Det reviderte direktivet for avløp trådde i kraft i EU 1. januar 2025. EUs medlemsland har inntil 31 måneder på seg til å tilpasse sin nasjonale lovgivning for å ta hensyn til de nye reglene, og Norge og andre EØS-land skal også innføre det nye regimet.

– Dette er en gamechanger. Vi mener den rensingen vi gjør i dag er tilstrekkelig, men er nødt til å forholde oss til direktivet, sier seksjonsleder for vann og avløp i Tromsø kommune, Geir Helø.

 

Han forteller at Tromsø kommune allerede har startet arbeidet med å lage en ny strategi for vann og avløp, og vil i løpet av mai måned presentere denne for administrasjonen. Deretter skal strategien forankres politisk gjennom en ny kommunedelplan for vann og avløp, som etter planen skal være ferdig i 2027. Men Helø og hans medarbeidere vet allerede mye om utfordringene de står foran.

– EU forutsetter at det nye direktivet skal være implementert innen 2036, men vi jobber mot 2040. Det er mye som skal på plass.

 

Tromsø kommune deler arbeidet inn i fire faser:

1. Oppgradere gammelt ledningsnett. Et arbeid det nå settes fart på.

2. Fem primærrenseanlegg skal bygges om.

3. Sjøledninger skal føres frem til et nytt sekundæranlegg.

4. Et nytt sekundærrenseanlegg skal bygges. Anlegget skal plasseres på Nordspissen på Tromsøya.

 

Prislappen for dette firedelte kinderegget er anslått til 3 milliarder kroner. Legger man til de opprinnelige 1,9 milliardene, ender Tromsø opp på anslagsvis på 4,9 milliarder.

 

Norsk Vanns rapport fra 2021 om det kommunale investeringsbehovet i vann og avløp viser at de kommunale vann- og avløpsgebyrene vil måtte øke mye, uavhengig av nye krav gjennom direktiver fra EU. Rapporten konkluderte med at det er behov for å investere 81 milliarder kroner i ledningsnett for vann, og 114 milliarder kroner i ledningsnett for avløp frem mot 2040. I tillegg må det investeres 65 milliarder kroner i eksisterende og nye vannbehandlingsanlegg, og 72 milliarder kroner i anlegg for avløpsrensing og slambehandling for å oppfylle rensekrav og sikre natur og miljø. Før implementering av nytt avløpsdirektiv er det beregnet at et gjennomsnittlig gebyr for norske husholdninger vil nesten dobles fra dagens nivå på 9.500 kroner inkl. mva. til mer enn 19.000 kroner i 2040.

 

Norske kommuner drifter vann og avløp etter selvkostprinsippet, det vil si at gebyrene ikke skal skal overstige kommunens «nødvendige kostnader» på vann- og avløpssektoren. Dette betyr at alle gebyrinntekter kun kan benyttes til å finansiere produksjon av vann- og avløpstjenester. Helø ber innbyggerne i Tromsø om å forberede seg på en kraftig økning.

– Det gjennomsnittlige avløpsgebyret i Tromsø er i dag rundt 5000 kroner pr. husstand. Jeg tror at vi om noen år kan gange det med tre eller fire.