– For mye motstand

Av Edd Meby

 

Han er ordfører i en vesterålskommune med store forekomster av jernmalm, titan og vanadium, og han har i halvannet år jobbet for å legge til rette for å utnytte disse ressursene.

– For oss handler det selvsagt om å skape lokale arbeidsplasser og inntekter til kommunen. Da ønsker jeg å være en offensiv ordfører, sier Pedersen.

 

Selskapet Ree Mining har i dag letetillatelser på de statlige mineralene i området og mener det kan ligge verdier for rundt 5 milliarder dollar – det vil si rundt 55 milliarder norske kroner – i fjellene i kommunen. 3. juli 2024 ble selskapet Selvåg Mineral AS opprettet. Selskapet har antydet at en prøveboring vil koste 1-20 millioner kroner. 

– Pr. i dag skal forekomstene i Bø være de 11. største i Norge. Det kan være gode nyheter for oss i Bø, men er også i tråd med nasjonal politikk om å utvinne våre mineraler, mener ordføreren.

 

Det har vært en sterk økning i etterspørselen etter de råvarene som trengs i infrastruktur, batterier, magneter og andre produkter som er helt avgjørende for det grønne skiftet. Etterspørselen øker og det vil være behov for å utvinne store mengder mineraler framover. Vi er langt inne i det grønne skiftet allerede, og verden vil i fremtiden trenge enda flere mineraler når det skal produseres enorme mengder av el-biler, vindmøller, batterier og solcellepanel. I 2017 laget Norges geologiske undersøkelse (NGU) rapporten «Mineraler for det grønne skiftet» for NHO. Den konkluderte med at Norge har mineraler med en bearbeidelsesverdi på 8000 milliarder kroner. Kvarts og grafitt er blant mineralene det er bruk for. 

 

Dette er mineraler det finnes mye av i Nord-Norge. I et globalt marked sitter Nord-Norge på enorme ressurser. Vi har mineraler det er stor etterspørsel etter.  NGU-rapporten hadde en enkel oversikt over mineralressursene i Nord-Norge:

 

TROMS: Nikkel, PGE, grafitt, gull, kalsiumkarbonat og dolomitt.

 

FINNMARK: Jern, kobber, kvarts, gull, nikkel, PGE, nefelinsyenitt og skifer.

 

NORDLAND: Kobber, sink, gull, nikkel, bly, beryllium, kalsiumkarbonat, dolomitt, kvarts, grafitt, talk, marmor og kleberstein.

 

I sum omsatte bedrifter med uttak av mineraler i Nord-Norge for om lag 2,2 milliarder kroner i 2016. Samlet verdiskaping fra uttak av industrimineraler, metalliske malmer, byggeråstoffer og naturstein var 912 millioner kroner. Totalt sysselsatte næringen 783 personer, der utvinning av industrimineraler bidro mest med 318 personer. 

 

For mye motstand

Men mineralutvinning tar tid og er kapitalkrevende. Og det betyr inngrep i naturen, som resulterer i motstand og lange beslutningsprosesser. Det registrerer også Sture Pedersen.

– Jeg synes det er for mye motstand mot mineralutvinning, og det er utfordrende å få forklart hva dette dreier seg om. Motstanderne legger vekt på de verst tenkelige scenarier, og får det til å høres ut som om vi skal sprenge ned fjellene for å drive gruvedrift. Det er jo ikke tilfelle. Fjellene skal stå, og det eneste man vil se er en tunnellåpning.

 

Fylkestingene i Nordland, Troms og Finnmark vedtok Mineralstrategi for Nord-Norge i 2019. Der tok man til orde for at mineralnæringen får tilgang på statlig risikokapital og finansieringskilder som har kompetanse om mineralnæring og som bidrar med langsiktig kapital. «Det er av avgjørende betydning med regionalt og nasjonalt eierskap i mineralnæringen. Staten utarbeider en tilsvarende modell for mineralnæringen slik den er for petroleumsnæringen, der staten tar mye av kostnadene ved letingen og høster overskuddet ved produksjon», het det da.

 

Nord-Norge har potensiale til å bli en viktig leverandør av mineraler og kan utvikle verdensledende teknologi og industri basert på de mineralråvarene som den grønne framtiden er avhengig av. Og i Bø kommune har man ikke tenkt å sitte rolig og vente.

– Vi må være på offensiven og legge til rette for nye næringer. Vi skal nå lage en ny arealplan, og der er det etter min mening viktig at vi setter av arealer til mineralutvinning. Vi ønsker å rigge oss for denne fremtiden, sier Sture Pedersen.