Æventyret om «feskaka» fra Lofoten

Årlig går det 5.000 tonn fiskekaker ut av denne fabrikken på Leknes i Lofoten. Foto: Knut Bry/Tinagent

Det begynte med et forlis og endte opp som en suksessreise.

Av Edd Meby

Lofotprodukt AS på Leknes i Lofoten fyller 30 år i 2024. Forgjengeren til Lofotprodukt het Lofot-Delikatesser AS og gikk konkurs på en fredag høsten 1994. Allerede i løpet av påfølgende helg hadde forretningsmannen Sverre Christoffersen fått med seg andre lokale investorer som reiste 950.000 kroner i ny aksjekapital. Mandag var den nye bedriften Lofotprodukt AS i gang. Egenkapital, avtale med huseier, banker og godkjenning fra
Myndigheter – alt var på plass.
– Noe sånt ville ikke vært mulig i dag. Men det var mulig takket være pragmatiske holdninger fra både huseier, banken som hadde pant i boet, vår nye bankforbindelse og ikke minst myndighetene som skulle godkjenne matproduksjonen, sier dagens administrerende direktør Sigvald Rist.

Fra håndarbeid til hightec
Lofotprodukter AS er noe så uvanlig som en 30 års historie om et moderne nordnorsk industrieventyr innen matproduksjon. Det første året ble det solgt fiskekaker og sjømat for drøyt 10 millioner kroner, slett ikke verst fra åtte ansatte i en liten fiskebutikk i Stamsund og ei gammel brygge på Tangstad. Den gang var alt håndarbeid. 30 år senere seinere skaper de rundt 180 medarbeiderne en omsetning på nesten 700 millioner kroner, og den hvite fabrikken på Storeidøya er stappfull av høyteknologisk utstyr. Fra å være en lokal produsent med en omsetning på knappe 35 millioner kroner i 2001, er produktene i dag å finne i butikkhyller og kjøledisker i alle landets kommuner.

Visjonære aksjonærer
Sigvald Rist er særlig imponert over aksjonærene som reiste startkapitalen, fiskekjøper Thorbjørn Sandnes fra Napp, Jack U. Rist fra Ballstad, Bernh. Wedding AS fra Stokmarknes og Vestvågøy kommune. De som tok risikoen og stilte med penger for at bedriften skulle komme i gang.
– Dette var i høyeste grad risikokapital, men de stolte på regnskapsmannen Sverre Christoffersen og satset. Det samme gjorde Vestvågøy kommune, og ingen av aksjonærene tapte penger på at de tok sjansen. Tvert imot, sier Rist.
– Hva har Sverre Christoffersens betydd for utviklingen i selskapet?
– Som økonom var han svært viktig, spesielt i forhold til eierskap og kapital. For meg personlig var han en mentor som lærte meg mye. Vi utfylte hverandre veldig godt.

Mange advarsler
Den første tiden handlet det om å vinne marked og øke salget – for å overleve. Kundene var butikker i Lofoten og Vesterålen.
– Sigvald var bare 25 år da vi startet ny bedrift høsten 1994. Jeg var sikker på at han ville være rett mann til å lede. Vi trengte ikke bare en dyktig leder, men også en leder som var
god på salg, sa styreleder Sverre Christoffersen dengang.
Men det manglet ikke på advarsler fra omverdenen, forteller Rist.
– Mange hevdet det ikke lot seg gjøre å drive med foredling og distribusjon av ferdig og gryteklar sjømat fra Lofoten. Det ga oss ekstra pågangsmot. Vi kom fra et konkursbo, vi
skjemtes, men ville vise at god mat rett fra havet er salgbart.

Farris og fiskekaker
Og det var det. I 2001 var omsetningen nesten firedoblet og Lofotprodukt hadde vokst ut av brygga på Tangstad. Turen gikk til Meierigården på Leknes hvor Tine året før hadde lagt ned meieriproduksjonen. Med 3.500 kvadratmeter produksjonslokale ble det armslag for videre vekst. Bedre plass og nye maskiner i Meierigården ga rom for et løft i produksjonen. Omsetningen økte, men kostnadene klarte å holde følge – og vel så det. Bunnlinja i regnskapet lyste forsiktig rødt i 2001 og illrødt i 2002. 2,6 millioner kroner i minus tok på. For å utnytte den nye produksjonskapasiteten, tok ledelsen og styret en vågal beslutning. Design skulle være virkemiddelet for å øke salget. På denne tiden var den nye Farris-flasken den store «snakkisen» i designmiljø i Norge. Høsten 2001 ble flasken tildelt Hedersprisen for god design av Norsk Designråd. Effekten av den bevisste satsingen på design hadde gitt Farris salgsvekst i utelivsmarkedet, på restauranter og barer. Det var da ideen dukket opp; kunne Lofotprodukt klare å oppnå samme effekt med sine produkter?
– Vi ringte til Strømme Throndsen Design som hadde utviklet Farris-flasken og avtalte et møte. Så fylte vi opp kofferten med fiskekaker, og satte kursen mot Oslo, forteller Rist.

Det som endret alt
Merkevaren «Lofoten» kom ikke rekende på ei fjøl. Bedriften hadde helt fra start hatt fokus på kvalitet, og på at kvalitet skal markedsføres og selges som kvalitet. Men overgangen fra «Lofot-Delikatesser» til «Lofoten» ble en gamechanger. På denne tiden tjente ikke Lofotprodukt penger. At styret like fullt godkjente en investering i nytt design på over én million kroner sier sitt om viljen til å satse. Særlig når vi vet at selskapet året før hadde bygd en fabrikk til 25 millioner kroner.
– Satsingen på design har vært den viktigste enkeltfaktoren bak Lofotprodukts suksess, mener Sigvald Rist.

1. februar 2003 ble merkevaren lansert med nytt navn, logo og emballasjedesign, og nye emballasjeløsninger. Og morsomme tv-reklamer som vant priser. «Lofoten» opplevde en eventyrlig salgsvekst. I 2007 passerte omsetningen 100 millioner kroner, en økning på hele 60 millioner kroner på fire år.

 

Historien om Lofotprodukt AS er historien om bestemors fiskekaker. Foto: Knut Bry/Tinagent

Godt eierskap
Etter hvert ble salgsøkningen så stor at Lofotprodukt måtte investere i en helt ny fabrikk. Den åpnet i februar 2011, og denne gangen var det et nybygg som erstattet det ombygde meieriet fra 2001. Eierskapet var også annerledes. De opprinnelige aksjonærene var gradvis erstattet, først da Vestvågøy kommune solgte seg ut.
– Vi har alltid hatt gode eiere. De som bidro i starten gjorde det på et tidspunkt da det var nedgangstider i fiskeriene, torskekvotene var historisk lave og oppdrettsnæringen slet. Likevel så investorene gjennom «blodtåka» og trodde det var mulig å tjene penger på å foredle fisken vår. Det var slett ingen selvfølge, sier Sigvald Rist i dag.

I 2000 kom Tine inn i selskapet. Tine bidro med viktig distribusjon og kapital til den viktige investeringen da Lofotprodukt flyttet inn det gamle Meieriet i bytte mot at Tine fikk aksjer i selskapet. Da Lofotprodukt i 2009 hadde behov for nye lokaler kom Witzøe-familiens investeringsselskap Kverva inn på eiersiden. Først med en mindre post, som senere har utviklet seg til at Insula – Kvervas selskap for sjømatkonsum, i dag er hovedeier i Lofotprodukt med 95 prosent av aksjene.

Gir gass
Nyfabrikken på Storeidøya var godt i gang da bedriften feiret sitt 20-årsjubileum i 2014, med jubileumsbok og mye festivitas. Men hverdagen kom fort.
– Allerede søndag morgen etter jubileumsfesten, ringte en av lederne i Kverva til meg og sa «gi gass!». Og sånn har det også vært de ti siste årene, sier Sigvald Rist.

Fabrikken ble utvidet, fra 6.000 til 12.000 kvadratmeter.
I 1994 startet bedriften med åtte ansatte. I 2014 var det rundt 100 og i 2024 er det 180 ansatte fra 24 forskjellige nasjoner.
I jubileumsåret 2014 var omsetningen 350 millioner kroner. I dag er den nesten fordoblet.
I 2024 produserer Lofotprodukt ca. 5.000 av 8.000 tonn fiskekaker i det norske markedet. Fabrikken i Storeidøya er også Norges største produsent av røkt laks og ørret. Totalt selger selskapet rundt 215 millioner måltider i året.

Smak og behag – og vitenskap
Produktutvikling har alltid vært en sentral del av virksomheten, både med nye typer råstoff og oppfinnsomme nye produkter. Rist forteller historien om fiskeburgeren Lofoten Helsprø:
– Vi bruker mye tid på å analysere og forstå forbrukerinnsikt. Hva er det folk spiser? Hva liker de? Hvem spiser fiskekaker og hvem gjør det ikke? Vi fant at vi kunne øke salget til småbarnsfamilier, og at internasjonale trender viste at barn likte panert kylling og kjøtt. Da mente vi at de også kunne like en panert fiskeburger. Den skulle være crunchy og ha mye smak i overflaten. Deretter kom fagfolkene våre inn og testet ulike smaker, og landet på en kombinasjon fiskefileter, av chili og ost. Så må farsen henge sammen, og den må stekes sånn og sånn, før vi blindtester og har smakspanel. Det kan ta to år å utvikle et nytt produkt.

Fremdeles underdog
I tillegg til sine egne produkter, lager Lofotprodukt også fiskekaker for kjedenes egne merker. Nye tider og nye produkter – men i bunn ligger hundre år med tradisjoner.
– Fiskekaken er den eneste maten jeg vet om som er en norsk oppfinnelse. Norske kvinner har laget fiskekaker siden jernalderen, og våre produkter er basert på disse gamle oppskriftene. Det er vi stolte av.
– Hvordan skal dere fortsette den positive utviklingen?
– Vi er så vidt begynt! Det er mye ugjort. Folk vil spise mer sjømat og da er det bruk for oss.
– Er dere fremdeles underdog i bransjen?
– Absolutt, de fleste matvarene vi spiser i Norge, produseres og selges av langt større aktører enn oss. Vi er en utfordrer og det gir god motivasjon. Vi er «lett på foten», har flat organisasjonsstruktur og tar raske beslutninger.

Stolthet og identitet
Og etter 30 år i bedriften kan Sigvald Rist fremdeles glede seg over de små ting; som å treffe en lofoting som fant «Lofoten» i butikken da han var på ferie i Moss.
– I all beskjedenhet tror jeg «Lofoten» er med på å skape stolthet og identitet.
– Hva tenker du om samfunnsrollen dere kan spille?
– Private arbeidsplasser er hjørnesteinen i et lokalsamfunn. Arbeid betyr unger i barnehagen og kunder i butikken. Det er skatt til kommunen og medlemmer i idrettslaget, folk på dugnad og et boligmarked som fungerer. Vi er en bedrift blant mange, som på denne måten bidrar til lokalsamfunnet.